Jeg klarte det ikke!

Å nei!
Oh no!
Au revoir! (Det der måtte jeg bare skrive fordi jeg ikke kom på hva å nei var på fransk)

Jeg ble altså IKKE Norges morsomste mammablogger! Og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle nederlaget. Man kan jo bli sykemeldt av mindre.

Som dere sikkert har skjønt, har all min tid gått med på å prøve å vinne denne kåringa over alle kåringer. Jeg har stemt. Jeg har tryglet og bedt om stemmer. Jeg har brukt tusenvis av kroner på annonsekampanjer og på reklame. Jeg har brodert små fiffige flyers som jeg har festet på diverse frontruter. Jeg har tvunget ungene barbeinte rundt i nabolaget med "Vote for this motherblogger"-lapper festet rundt halsen. Samtidig som de hostet og viste alle tegn på tæring.

Men hjalp det? Nei, da!

Aner dere for eksempel hvor mye det koster å få en Pias verden-logo på denne håndballbanen?

Jeg må innse at ungdommen har kommet for å bli, også i den enorme mammabloggsfæren. Og jeg, mammabloggernes svar på Leif Juster, slikker mine verkende sår og tar et kamferdrops. Så får jeg sakte men sikkert bygge meg opp igjen etter denne knusende opplevelsen.

Fordelen nå er at jeg ikke har det enorme presset om å blogge megamorsomt hengende over meg, og vi kan alle se fram mot noen dager med seriøse og kjedelige innlegg. Tror jeg skal blogge om bildevegger. Og lyskilder i nytt hus. Word!

Men sånn seriøst. Først: gratulerer til Litloo med seier. Hun er faktisk morsom.
Og så: takk for nominasjoner, for stemmer, og ikke minst positive ord og support. Det høres vel patetisk ut at man bryr seg om sånt, men jeg gjør det. Den slags oppmerksomhet blir en form for anerkjennelse for den "jobben" man faktisk legger ned i bloggen sin. Så takk:)

Ha en oppløftende kveld med eller uten nederlag!

Ferieplaner?

Da jeg var ung og sprek, reiste jeg mye. (Og her må voksen-Pia gripe inn og si til alle kidsa der ute: Reis! Opplev verden! Erfar! Lær!)

Jeg tenker på hvor mye jeg synes var helt ok i de dager. Det var liksom litt stas å bare gjøre sitt fornødne i et eller annet hull i bakken. Hadde man i tillegg diarè, som man jo ofte hadde, og klarte å spraye ned alt bortsett fra det lille hullet i bakken - ja, det var liksom toppen av lykke.

Å ha sine sju plagg og sitt håndkle stramt rullet sammen i en slaskete ryggsekk, å bære et svett, tynt magebelte under klærne, å være dekket av loppebitt på beina og å ha en knall rosaflassende nese var også helt toppers.

Å bli robba, tilbudt narko og å kjempe seg inn på overfylte tog og busser var ikke fullt så stas, men det hørte liksom med.

Når jeg nå sitter og drømmer om reiser og ferier, er det mer komfort jeg er ute etter. Reine senger. Eget bad. Basseng. Sier ikke nei til all inclusive. Helst transport kun for meg og mine.

Nå har vi planlagt sommertur, og jeg gleder meg allerede.

Til sommeren reiser vi hit.

Har du noen reiseplaner?

Ha en komfortabel kveld med eller uten reiseplaner!

Tenåring

Det er ikke lett å unngå svulstig språk og klissete klisjeer når man skal hylle noen man elsker.

I dag er jeg mamma til en tenåring. Han ble akkurat født og nå er han tretten.
Han er en gutt jeg beundrer, respekterer og er stolt av. Noen ganger så stolt at jeg nesten begynner å gråte. Det er også en gutt som klarer å provosere meg, terge meg og irritere meg. Men når vi legger sammen, havner vi langt inne på plussida. Heldigvis.

Ha en super dag med eller uten feiring!
Dette skrev jeg i fjor og dette skrev jeg for to år siden.

Ute?

Noen ganger er vi ute.

Måker snø eller leker eller noe sånt.

Disse bildene er ikke fra i dag, for i dag har vi bare vært inne.

Er dere ute hver helg eller daffer dere mest inne?

Ha ei fin helg med eller uten frisk luft!

Ergonomi? Eller linselus?

I dag klarte jeg nesten ikke å bestemme meg for hva jeg skulle blogge om. Jeg har jo så innmari mange fengende og spenstige emner jeg vil ta opp, problemstillinger jeg vil løfte fram og tanker jeg vil reflektere rundt.

I dag sto valget mellom "Hvordan bør man egentlig sitte når man gjør lekser, sånn ergonomisk, lissom?" eller "Linselus. Et barns stadige fremtreden foran kameraet".

Men jeg klarte ikke helt å bestemme meg.

Du som blogger: Synes du det er lett å finne på noe å blogge om?

Og du som leser: Synes du alt er like fengende å lese om?

Ha en givende kveld med eller uten idèer!

I avisen.

I dag holdt jeg på å kjøpe VG. Men jeg hadde hendene fulle, og det fikk holde med det jeg allerede hadde plukka med meg. Det betyr at jeg faktisk går glipp av historien om ei jente som tar solarium en time per dag! Ja, hun er besatt av sol!! Og det er visst noe som heter tanoreksi! Hææ?! Hva gir du meg?! Dessuten kunne de friste med noen bilder av en alligator som møter en katt! Eller en pus, som VG skriver. Jøye meg!!

Jeg tenkte at jeg kunne lese om disse spennende sakene og mye mer inne på VGs nettsider, men der skriver de jo om noe helt annet.

Jeg lurer på hva jeg egentlig har gått glipp av ved å ikke kjøpe VG i dag? En rørende liten historie om en tobarnsfamilie fra Hobøl som har tatt til seg et ekorn med cerebral parese? Noe nytt om Anders? Ti gode tips om hvordan man kan tilberede blomkål?

Nei, jeg innser at det ville blitt for mye for meg. Får holde meg til den mer lette og trivielle blogglesinga.

Jeg hadde gjort meg som journalist.

Egen forside kan alle lage her.

Har du lest noen aviser i dag? Noen gladsaker, eller kun elendighet?

Ha en informativ kveld, med eller uten nyheter!

Amming? Fortsatt?!

Å amme en liten tass er liksom greit, men når ungen nærmer seg to, er det ikke så stas lenger. Ikke at jeg ammer en toåring, da! Herreguuud, lissom!!

(Okei, da, jeg ammer fortsatt. Og aner ikke hvordan jeg skal slutte)

Hvis noen får høre at jeg fortsatt ammer, kommer de gjerne med en interessant opplysning om at de har sett noen programmer på TVNorge som handler om mødre som ammer sine skolebarn og det som verre er. Og så sier de noe skikkelig artig som for eksempel  "Skal du amme til ho blir konfirmant?" mens de humrer godt.

Ha ha ha, ler jeg da. Not.

Jeg, for eksempel, kommer ikke med saklige utsagn som "Skal han bruke bleier fram til han gifter seg?" til de som har fireåringer som fortsatt bruker bleier. Jeg ler ikke hånlig "Skal hun bable seg gjennom grunnskolen?" til de som har toåringer som kun kan si "mææ" og "babb".

Nei, fra nå av skal jeg skjule det faktum at jeg ammer. Sånn at jeg ikke blir sett rart på. (Og så har jeg tre andre som også ble amma et par år hver, og vips ble de normale barn, så jeg er egentlig ganske avslappa. Og er det noe jeg har erfart som mamma, er at det meste er normalt - man har et godt slingringsmonn begge veier både når det gjelder soving, amming, prating, motorikk, bleiebruk. Og mye mer.)

Det er visse emner jeg ikke vil illustrere ved å bruke private bilder.

Derfor låner jeg et bilde av Katie M Berggren.

Hvor lenge ammet du?

Ha en herlig kveld med eller uten bryst!

Om plastilinabruk. Og harde klumper.

Vi har holdt oss plastilinafrie i åresvis. Men til jul kom det en ny dose. (Fra en eller annen som jeg ikke har fått takka, nettopp fordi at i julegavekaoset opplever man at det blir så mye at man faktisk mister oversikten over hvem som får hva. Fra hvem. Flaut, ja. Men sant.)

Og mens jeg skriver dette, kommer jeg på at jeg heller ikke vet hvem som fikk plastilinaen, men jeg har automatisk gått ut fra at det var til familiens yngste. Var dette faktisk en gave til meg fra for eksempel søstera mi, får jeg takke henne her og nå og si "Ha ha, veldig morsomt du!". Eller skulle det vise seg at dette var en gave fra farmora mi til meg får jeg si "Tusen takk! Kjempeflott! Innertier, som vanlig!".

Men nå sporer jeg av... Back to the plastilina:

Plastilina fenger faktisk mange. Ikke bare toåringer. Guttene har vært veldig hjelpsomme og ivrige når plastilinaen har blitt dratt frem.

Og så har jeg erfart noe interessant. Etter tre gangers bruk legges fortsatt plastilinaen tilbake i sine respektive bokser! De røde, blå, lilla og gule klumpene er fortsatt røde, blå, lilla og gule! Okei, den gule har en del rødspett i seg, men klumpene er forbausende monokrome.

Min tidligere erfaring er at plastilina utrolig fort blir omdannet til en regnbueaktig megaklump med grå innslag. Klumpen slenges på gulvet. Og etter noen dagers gulvligging blir den mangefargede klumpen steinhard. Og ubrukelig.

Er det kjønn, alder eller hva som spiller inn her? Eller har jeg nok en gang fortrengt?  Har plastilina faktisk mange måneders levetid hvis man behandler den varsomt?

Ha en fargerik kveld med eller uten modellering!

Hairstyling. Og restavfall.

Vi renner ikke akkurat ned dørene hos frisøren. Altså, vi har mer enn nok av hår å ta av (bortsett fra mannen, stakkars, som nå har en slags omvendt Brazilian på toppen av hodet). Men når har man egentlig tid til å dra til frisøren? Og, ikke minst, aner du hva det vil koste med litt lett føn og klipp for en fire - fem stykker?

Heldigvis har vi en handy mann i familien. En gang iblant drar han fram utstyret og setter i gang. Han tryller fram de lekreste frisyrer på kun kort tid.

Her skjønner jeg ikke hva som har skjedd med bildet - speilet på badet ble liksom sånn stripete og det ser nesten ikke ut som om det har blitt vaska! Må være blitzen.

Nå som vi endelig har fått søppelkasse utenfor huset, er vi i full gang med avfallsortering, og da lurer jeg veldig på: Håret går vel i restavfall? Eller?

Drar dere til frisør med barna eller satser dere mer på fancy hjemmeklipp?

Her ble det mange spørsmål, men sånn er det jo ofte på en søndagskveld.

Ha en undrende kveld med eller uten hår!

Stemmesanking?

Jeg føler at jeg ikke når ut til kidsa. De unge bloggleserne. Det er liksom damer pluss/minus førti jeg klarer å trekke. Veldig mye pluss. Og de er ikke de store stemmesankerne. De poster ikke "Stem på denne syyykt morsomme bloggen!" og "Her er det mye heftig shit!" og sånt på Facebook.

Jeg innser at de norske bloggleserne allerede har sine favoritter - who am I, lissom, som skal prøve å få dem til å gå fra å digge de unge, kule motherbloggersa til å like meg. Grandmotherbloggersen. (For all del - jeg er IKKE noen grandmother, altså! Men kunne sikkert glætt vært mora til noen av de unge motherbloggersa. Sånn i teorien)

Okei, jeg måtte tenke nytt. Og kreativt. Klarte jeg ikke å nå den norske ungdommen, måtte jeg prøve utenfor Norge. Og da trengte jeg litt hjelp. Jeg er ganske god i engelsk. Men jeg mestrer liksom ikke helt den kule, fete sjargongen. Sånn på engelsk.

Derfor brukte jeg google translator, som alltid er en solid og stødig venn i nøden. Jeg skrev et kult brev på norsk. Og oversatte det til engelsk. Som jeg nå har maila til all ungdom i engelsktalende land. (Som jeg seffern har samla på ei mailliste. Daah!)
Wish me luck!

Men seriøst - må jeg gå så langt at jeg må poste noe på min private facebookside? Må jeg fortelle om dette på jobb? Vet ikke om jeg takler det. Hva gjør dere andre nominerte?
Jeg fikk mannen til å dele linken til avstemminga på sin facebookside. Han delte Bonka Rakkas link. Og ba folk om å gå inn og stemme på Trine....

Ellers har jeg en sønn som sa "Eh, mamma. Det her er vel ikke akkurat kjempeviktig? Du har jo vunnet før. Det gjør jo ikke noe om du ikke vinner?". Og det er en klok sønn.

Ha en fet dag med eller uten stemmer!

På plass!

Kaffemaskinen er på plass. Akkurat der den skulle være. Jeg bestemte meg for en Dolce Gusto. Den sto der så fristende og flott på Rema rett ved medisterpølsene. Trodde egentlig at jeg kjøpte en annen maskin enn det jeg gjorde. Men samma det. En Dolce Gusto er en Dolce Gusto.

Det der med å ta sensuelle, delikate interiørbilder funker liksom ikke helt for meg. Jeg prøver. Virkelig.

Fordeler ved denne vidundermaskinen:

1)Man tryller kjapt fram de lekreste kaffedrikker. Selv en åtteåring kan opptre som barista. Og det gjør han mer enn gjerne. Han har pusha kaffe siden jul og mannen går rundt med koffeinoppspilte øyne.
2) Man kan lage kakao på maskinen! Eller chococino, som vi sier. Eller du kan velge Nesquickkapsler.

Ulempe: Blir jo jæskli dyr kakao, spør du meg. Gutta har vært gira og kjørt på med den ene sjokodrikken etter den andre. Nå får vi snart innføre hverdag. Kakaostopp. Havrelefser og alt sånt.

Men jo, da, absolutt stas med kaffemaskin. Så får vi se hvor lenge stasen vil vare.

Har du også anskaffa deg en kaffemaskin? Og synes du den er vidunderlig?

Ha en gira dag med eller uten koffein!

Før. Og nå

Nå som vi har en toåring som ikke akkurat sover så fryktelig godt eller lenge, tenker vi tilbake på de tider da vi i tillegg til en toåring også hadde en baby. Og en fireåring. Det må jo ha vært et reint helvete.

Men jeg husker liksom ikke at det var det. Jeg mener at det gikk rimelig greit. Det gikk i ett. Det var et eller annet, hele tida. Men man venner seg jo til sånt.

Og så glemmer man så fort. Okei, minnene dukker jo fram når jeg møter svettende mødre og fedre i barnehagen som henter et brølende barn og et spyende barn mens de bærer hylende baby i bæresele. Og dette er FØR de har vært i butikken og handla. (Sånt lærer man etterhvert - du drar ikke i butikken med mange barn rett etter barnehage og før middag. Kamikaze.) Men en del glemmer man. Og det er vel like så greit.

Nå begynner gutta å bli helt normale mennesker, som ofte noen ganger sitter helt i ro med en ipad eller ei bok. De klarer seg selv. De trenger ikke å løftes, pusses eller tørkes. Helt skjønt.

Til slutt må jeg benytte anledningen til å si til alle dere som jeg spiller wordfeud med (eller mot): Skulle dere oppleve at det en gang i blant kommer et helt elendig ord som sa eller tå eller noe lignende som kun gir fire poeng, så kan det være at dere spiller mot en av gutta. Dere trodde vel ikke at selveste JEG lissom legger ord som bare gir fire poeng og sånn?! Hellooo!

Ha en avslappet kveld med eller uten nettspill!

Ukeplan. Og Marco

Jeg liker ikke sånn voldsom oppmerksomhet. Da blir jeg brydd. Det er ikke det at jeg ikke blir glad eller takknemlig. Men jeg vet ikke helt åssen man skal takle det. Jeg vil føyse ting bort. Jeg liker ofte å holde meg i bakgrunnen. 

Våre supre hoppebilder, tatt av dama som kan trylle med kameraet, har blitt poppis hos Ukeplan-Siri. Såpass poppis at hoppebildene våre figurerer på flere ukeplaner. Og jeg har sett meg selv hoppende i bakgrunnen både i ukeblader og på TV. Og akkurat den type oppmerksomhet synes jeg faktisk er stas. At vi synes, liksom, uten at vi gnis utover alt og alle.

Vi henger visst blant annet i en kjøkkenbutikk i Oslo. Der har vi fått dekknavn. Jeg er da Mette, og jeg er gift med selveste Joe. Passende navn på en fra Surnadal, synes jeg. Og så har vi kidsa. Alva gikk greit. Hun fikk aksept, slik som hun alltid ville fått.

Men så har vi gutta. Felix, Mikkel og Marco. Der ble det heftig diskusjon blant brødrene. Alle tre vil nemlig hete Marco, men hvor mange Marcoer (eller Marcos) kan en familie egentlig ha? Marco har skapt splid og konflikt blant brødrene. Men sånt er vi jo vant til.

Har du lagt merke til denne snasne ukeplanen rundt omkring?
eller, et helt annet spørsmål:
Er du flink til å takle mye oppmerksomhet?

Ha en oppmerksom kveld med eller uten eksponering!

Julegaver, lubne lår og vennskap.

Hjelpes meg!

Det gikk opp for meg at jeg ikke har blogga om en eneste julegave! Jeg legger meg så flat som en med min kroppsfigur kan legge seg flat, og kjører på med, ja nettopp, et interessant julegaveinnlegg.


Denne dukka med sine lubne lår, bustete blondehår og sjarmerende smil måtte jo bare bli toåringens. De to har blitt gode venner, og toåringen både koser og kysser dukka. Okei, noen ganger kastes dukka ned trappa, og en gang har hun blitt knivstukket. Men det er jo sånt venner gjør.

Har du fått vist fram mange av julegavene dine? Lagt ut noen snasne bilder på facebook?

Ha en lubben kveld med eller uten venner!

Morsom?

Da jeg fikk vite at jeg var nominert i Foreldremanualens kåring om å bli Norges morsomste mammablogger, ble jeg helt i ekstase, kastet fra meg wordfeudbrettet og begynte å skrive vitser. Hver time, presis kvart over, har jeg postet påminnelser, både på min egen facebookside og bloggens facebookside, og bedt folk om å stemme. Koste hva det koste vil. Klarte knapt å konsentrere meg på jobb i dag.

Og nå, istedet for å bake min vanlige mandagsmandelbunn, sitter jeg altså her og skriver. Ja, det er rart hva sånne konkurranser kan få oss helt normale mennesker til å gjøre.

Jeg føler vel litt at kampen står mellom oss treige gæmliser og de unge kule motherbloggersa.
Men jeg ønsker alle lykke til, og dere kan stemme her.

Et morsomt innlegg krever morsomme bilder. Og hva er vel mer morsomt enn bilder av en kvinne med artig utseende.  På det ene bildet ser det jo faktisk ut som om jeg har klippet bort deler av ansiktet og limt inn noe helt annet. Det har jeg ikke gjort.

Det siste bildet synes jeg faktisk er riktig så flott.

Ha en morsom kveld med eller uten avstemming!

Home fashion.

Jeg har jo skrevet at jeg enn så lenge ikke har merket noen stor forskjell på det å ha gutter eller jenter. Men nå er det en greie som vi legger merke til. En interesse vesla har som vi ikke kan huske at guttene hadde. Det gjelder klesskift. Klær. Eller outfits, som jeg i god bloggånd bør skrive.

Toåringen skifter klær. Flere ganger daglig. Hun velger klær selv. Og hun kler på seg helt selv. Nåde den som diskret prøver å snu et plagg slik at det lett kan påsettes korrekt.

Hun setter sammen de lekreste outfits - tydelig at denne jenta har arvet sin mors vidunderlige og ikke minst smakfulle sans for utradisjonelle fargekombinasjoner.

Dagens outfit er en del kjoler. Lag på lag. På lag. En litt for liten tajts i størrelse ett år. Et par fornuftige ullsokker. Og en genser i størrelse tolv år litt uvørent dandert rundt livet.

Er ditt barn opptatt av klesskift?

Ha en skiftende dag med eller uten klær!

Triviell blogging vs kvalitetsblogging?

• Hvem setter agendaen i bloggsfæren?
• Hvem skal bestemme hva vi skal blogge om?
• Hvem skal bedømme hva som er god blogging eller ei? (Mine tanker om god blogging finner du blant annet her)
• Er en politisk, samfunnsengasjert blogg det samme som en kvalitetsblogg?
• Kan en hvit interiørblogg være en god blogg? Hva med en tulleblogg? Fagblogg?
• Setter vi vanlige bloggere oss sjøl så høyt at vi virkelig tror at det er vi som er veivisere her i samfunnet?

Bloggsfæren er enorm! Den er variert! (Jepp, må bare rope ut akkurat det)
Å forvente at alle skal blogge likt, er vel rimelig meningsløst. Vi kan himle over innholdet i en del blogger. Og gjett om jeg gjør det. Jeg kan himle over makeup og outfits, hvite sinkbaljer fulle av sarte englebarn eller av politisk svada.

Jeg kan synes at akkurat min sjanger er den beste formen for blogging, men jeg kan absolutt verken mene eller forvente at alle skal blogge akkurat som meg.

Hvor artig hadde det vært - at mer enn tre hundre tusen bloggere satt hyperaktive og hissige og hamret løs på tastaturet om det ene nasjonalbudsjettet etter det andre? Eller at tre hundre tusen bloggere viste sine outfits og sine mer eller mindre definerte magemuskler?

Ofte er det viktigere sysler enn blogging som tar tid.

Jeg setter virkelig pris på mangfoldet innen blogging. Vil jeg lese et dikt, vet jeg hvor jeg finner det. Er jeg i Se og Hør-modus, kan jeg snike meg inn i en eller annen blogg og lese om familiens gleder og sorger. Vil jeg utfordres, informeres eller underholdes, vet jeg at det går an. Vil jeg ha et tips om hvordan jeg skal henge opp bildene på veggen, hva vi skal servere til middag eller hvor jeg kan få kjøpt ålreite vintersko, så vet jeg at en eller annen blogg kan hjelpe meg.

Vi kan synes at det er altfor mye reality på TV, altfor mye rosablogging og altfor mye Cecilia Samartin hos bokhandleren. Men ser du deg litt rundt, oppdager du at det finnes mangfold og variasjon. Det gjelder å velge ut det som passer for deg.

Synes du det er vanskelig å finne gode blogger? Leser du kun en type blogg, eller har du flere favoritter?

Ha en triviell dag med eller uten engasjement!

Dette blogginnlegget ble til etter at jeg leste dette hos Frøken Makeløs. Jeg ble faktisk litt stressa og følte at dette måtte jeg skrive om. Og jeg må med hånden på hjertet si at i mitt tilfelle er det tid det skorter på. Ikke engasjement. Ikke skrivevilje. Men tid. Jeg pleier aldri å bruke begrepet tidsklemme sånn ellers, for jeg mener at familielivet klarer man å få til. Men andre ting må vike. Som skriving. Så dette innlegget har blitt til litt etter litt.  Jeg burde vært såpass at jeg førte dere videre til andre blogger - sjekk Camulens innlegg her, og følg hennes linkinger igjen, så har du en del å lese:)

Bokhyllesortering. Et idiotprosjekt?

Vi har haugevis av bokkasser. Som nå endelig skal tømmes. Og da kunne jeg ikke dy meg. Jeg har sett flere eksempler på at bøker sorteres etter farger. Dette skal gi et ryddig visuelt inntrykk. Og jeg er villig til å gå langt hvis resultatet blir noe ryddig. Blir det visuelt i tillegg, er jo det flott.

Derfor begynte jeg så kjekt å sette på plass noen bøker. Og det begynte ganske greit. Men så oppdager jeg at mange bøker som så visselig hører sammen, faktisk IKKE hører sammen sånn fargemessig. De to første bindene av "Historien om Europa", for eksempel, var begge blå og passet flott sammen. Men så kommer treern. Som er svart! Og må dermed henvises til den svarte seksjonen, klemt mellom klassikere som "Fange hos Satan" og annen høylitterær spenning.

Og hva med sånne spraglete? Hva med flerfargede? Hvor går egentlig skillet mellom brune og beige bøker?

Og hva med barnebøker som jeg tidligere har hatt for seg selv i de nederste hyllene? Er det egentlig heldig at Ludde skal skvises mellom Harry Hole og Napoleon?

Mens jeg sorterer, går det opp et lite lys. For å få til ei ryddig visuell bokhylle må du handle bøker etter farge!! Drit i selve boka!

Når mannen kommer hjem og ser bokprosjektet mitt, begynner han å le. En ganske hånlig og rå latter, hvis jeg skal tolke den. Og det gjør jeg jo.

"Dette gjør du ikke seriøst?! Du gjør det kun fordi du skal blogge om det?"

"Njææi...  jeg synes det blir kult, jeg..." prøver jeg meg med.

"Særlig! Dette er jo ikke praktisk i det hele tatt!"

Og han har faktisk litt rett, for en gangs skyld...

Ha en visuell kveld med eller uten bokhyller.

Wordfeudbesettelse

Agna, åa, løsta, koil, ygga, migens, tjæra, ybb, tub, nupp.....

Jeg holder på å klikke av de wordfeudgreiene. Man belønnes med skarve seks poeng hvis man kommer med et godt og gjennomtenkt norsk ord som kelner eller kantor eller krigssti. Mens nonsensord drar inn enorme summer. Nittisju poeng for tjæra?! Toogseksti for åa?! Og godt over hundre for nabb?!! Nei, vet du hva!

Men jeg klikker, spiller og kaster ut bokstaver i hytt og pine, i håp om å treffe gullåren og oppnå en sånn knallpoengsum som vil få andre wordfeudere til å bøye seg i støvet av beundring. Men enn så lenge skriver jeg se mens jeg dekker på bordet, jeg bokstaverer type mens jeg rører i grøten og jeg slenger ut en aldri så liten cp før kveldstellet. Og blir fornøyd hver gang jeg klarer mer enn femten poeng.

Hva med deg? På wordfeudkjøret?

Ha en besatt kveld med eller uten bokstavspill!

Kvinneblogging. Og barn i sofa.

Det er jo litt kritikk av oss enkle kvinnebloggere. Som ikke blogger om samfunnsrelaterte problemstillinger, men er mer opptatt av lampeskjermer, bleieutslett og kakeoppskrifter.

Men helloo!! Vi blogger jo om det som fenger!

I dag, for eksempel, hadde jeg valget mellom å blogge om
A) den utrolige nyheten om at primærvalget i USA faktisk kan bli en mormonerduell!! (Hovedoppslag i dagens Aftenposten)

eller

B) Skrive om det totalt uinteressante temaet "Barn i sofa, uten sokker, men med tomflasker."

Og ingen er vel i tvil om hva som vil fenge mest?

Barn, kombinert med interiør, er en innertier. Får du også flettet inn litt om tomflasker, har du faktisk det ultimate blogginnlegg. Du trenger ikke engang å skrive noe. Det holder lenge med et par bilder. Og et hjerte. Men det har jeg glemt hvordan man setter inn.

Har du skrevet eller lest noe interessant i dag?

Ha en interessant dag med eller uten pant!

En vellykket bursdagsgave. Og klikking

Min kjære fylte år. Og hva gir man egentlig til en som har alt en mann kan drømme om - en ganske så bedårende kone, vakre barn, snasent hus, opptil flere par ullsokker og et kjøleskap fylt av surkål? Jo, han får en facebookkonto! Det måtte være midt i blinken, tenkte jeg, og gjøv løs. Så fikk han utdelt brukernavn og passord, og vi satt oss ned sammen for å se på herligheten.

"Eh...må du sitte sammen med meg?" (Reservert mann)

"Ja, det er jo jeg som kan dette her!" (Eplekjekk kvinne)
......

"Klikk på en venn! " (Belærende kvinne)

"Kan jeg ikke først få se litt hva dette er?" (Spørrende mann)

"Jo, men klikk etter venner.....Klikk da! Du kan jo klikke når du først sitter der......Klikk der!" (Utålmodig kvinne)

"Jeg har aldri sett en facebookside før. Jeg har lyst til å se litt først." (oppgitt mann)

"Ja, men du kan jo bare klikke!! Du må få venner! Det er jo det som er poenget! ....... (oppgitt kvinne)

Klikk på han der, for eksempel! ........Klikk! ......................

Klikk, da!!!" (Hissig kvinne)

Og mannen sendte meg et blikk slik som bare menn kan sende henne som har vært hans hustru gjennom en årrekke, og nei, jeg tenker ikke på et saftig, vellystig blikk, men det helt motsatte.

Så jeg lot ham sitte i fred. Og nå har han skifta passord. Men vi er fortsatt venner! På facebook.

Han ble litt gladere for sarte roser enn for fjesboktilgang.

Er dere ivrige facebookbrukere?

Ha en engasjert dag med eller uten innvirkning!

Stekepanner i bruk.

Stekepannene fra OBH ble gitt til tolvåringen til jul. Da fikk jeg unna et par gaver til ham.

Så kommer mora mi og sier til ham at "Husk å få med deg stekepannene når du flytter hjemmefra!". Eh, det var ikke helt sånn jeg hadde tenkt det. Akkurat som iPaden som jeg så kjærlig ga til hele familien til jul - det er jo meninga at det skal være mest MITT!

Uansett, stekepannene har vært i bruk. Stekepannene funker fint. Stekepannene er faste og fine i formen. Stekepannene ser kule ut. Og den oransje rommer mye mat. Jeg vet liksom ikke hva mer man kan skrive om stekepanner.

Ismaskinen derimot....Okei, for å være positiv, så får jeg si at tiåringen ble veldig glad for å få den. Han har gleda seg veldig til å diske opp med hjemmelaga is.

Men er det er nyttig dings? En praktisk greie? Noe som kommer til å bli brukt gang på gang?

Eh, nei. Jeg kjøper heller noen liter Hennig-Olsen på Kiwi, for å si det sånn. Litt kjappere og litt billigere.

Ha en matglad dag med eller uten is!

Søskenkjærlighet? Jo, da!

Det er jo ikke bare elendighet mellom søsknene. Okei, mellom et par av dem er det en del elendighet. Men den yngste har det som plommen i egget. Ingen har noe imot henne.

Hun får service, hun får stimulering, hun får kos, hun får egentlig det meste. Og gutta blir sjokkerte hvis jeg en gang sier nei til henne, eller, enda verre, lar henne ligge på gulvet og skrike fordi hun ikke får en marsipangris til frokost.

Å være to år, kunne rope ut "Nurre!", og umiddelbart har du en der som snurrer deg rundt og opp og ned - det må da være lykke? Å sitte skvist i en nettingkurv fra Ikea og blåse vilt i ei fløyte, mens du blir mer og mer svimmel. Fantastisk.

Og jeg ser fram til den dagen nettingkurven ryker midt i et høyt svev.

Næææt.

Mye heftig lek hjemme hos dere?

Ha en leken dag med eller uten kurv!

Søskenkjærlighet. Og skittentøy

I nyhuset har gutta fått sin egen avdeling med gutterommene vegg i vegg. Og et eget bad. Og du verden så vellykka det har vært! Okei, litt dunking i vegger, låsing av dodører, stjeling av hårvoks, krangling over egentlig alt mulig og bittelitt uvennskap har det jo vært. En del brøling. Kast av liten sokk. Angiveri. Sladring. Og sutring. Men sånt gjør jo bare et hjem enda mer hjemmekoselig.

Litt sånn optimistisk hang jeg opp dette på guttas bad. I de tider da jeg trodde at skittentøyslenging ville bli det største problemet. Bildet har jeg kjøpt her.

Ha en vennlig kveld med eller uten søskenkjærlighet!

Nyttårsforsett? Og organisering av bilder

I fjor begynte jeg å organisere bildene mine litt bedre enn det jeg tidligere hadde gjort. Og det er jeg både glad for og stolt av. Å personmerke bildene viste seg å være et sjakktrekk når jeg i desember satt og skulle fikse bildekalendere til besteforeldre. Ved å søke på ungenes navn fikk jeg kjapt fram alle bilder jeg hadde tatt av de fire sammen i løpet av året. Tidligere har jeg bladd og bladd, klikket og lett. Nå poppet bildene bare fram.

1) Jeg velger hvilke personer maskinen skal finne.

2) Og vips har du samtlige bilder med disse fire personene samlet.

Så et tips fra meg når du nå er i gang med 2012-bildene dine - merk dem! Hvordan det kan gjøres på en lettvint måte, kan du lese om i dette innlegget.

Skal du starte prøve deg på et nytt og bedre år, rent sånn billedmessig?
Ha en organisert kveld med eller uten nyttårsforsetter!

Should it stay or should it go?

Nei, nå får dere gi dere!

Siden begynnelsen av august har det flommet over med juletips, juleidyll, julesnakk, juletrender, julepynt, julepapir, julecupcakes og ribbefett. Så kommer endelig jula. Og så, SCHMOKK (lyd av jul som kastes ut), skal jula plutselig bort!

Jeg har så vidt fått rydda jula INN! Mener dere at den allerede skal UT?!

Dette ble et riktig så flott stilleben, om jeg selv får si det. Se bort fra litt skeive lys. Og så fikk en av sønnene virkelig satt sitt preg på veggen da han friskt og freidig blåste ut de røde lysene.

Nei, her må vi klore oss fast i gamle tradisjoner, og ikke glemme at jula varer helt til påske, femtende dags Knut kaster jula ut og hva nå sånt heter. Vårt tre drysser ikke. Våre julelys er ikke nedbrente. Vår adventsstjerne har ennå ikke tatt fyr. Våre tørre småkaker er ikke oppspist. Og vi har to klementiner igjen.

Ergo, jula får bli.

Litt til.

Eller så er det vel egentlig at vi ikke har hatt tid til å rydde bort noen jul. Til hælga, kanskje?

Har dere bryskt og hjerterått slengt jula ut?

Ha en pyntet kveld med eller uten julestemning!