Nettløs. Og dyr.

Jeg fatter ikke hvordan folk klarte seg uten nett i gamle dager. Hva skal man lissom finne på når man ikke har nett? Lese? Se på tv? Være sammen med kidsa? Være ute?

Nei, jeg håper virkelig vi får fiksa tilgangen der ute i skogen. Det er umenneskelig å være uten.

Men vi har rådyr i hagen, da. Det er jo litt stas.

Ha en dyrekjær kveld med eller uten internettabstinens!

Published with Blogger-droid v1.6.6

Pauseinnslag

Ikke at dette er så fryktelig enestående eller fantastisk av en toåring.
Men jeg synes det er så fryktelig søtt.
Og så har hun bedre koordinasjon enn mora.

Ha en hermende dag med eller uten dans!

 Vi er på plass ute i skogen. Nettløse. Men det må vi få fiksa...

Vi flytter!

Nyhuset er jo ikke ferdig ennå.
Men vi har solgt vår nåværende bolig. Og nå må vi ut herfra.

Ergo: Vi har noen måneder hvor vi må bo et eller annet annet sted.

Det er jo kjempemorsomt å flytte og rydde og pakke ut og inn og opp og ned, og jeg merker at jeg kommer til å bli drittlei av pakking etterhvert.

Men alt går.

Nå flytter vi midlertidig inn i et hus i en skog.
Vi får se på det som et eventyr, og tenke at dette blir stas. Spennende.

Og jeg får la dataen stå i fred noen dager.

Ha en ny dag, med eller uten flytting!

Bloggskadde barn. Og kjeks

Når vi mottar en skarve kjekspakke fra dette utrolig fantastiske konseptet som kalles Likenshare, merker jeg at ungene har blitt litt vel preget av moras blogging.

"Nå kan jo vi smile mens vi spiser kjeks, og så tar du bilder!"

"Vi kan slikke oss rundt munnen samtidig som vi roper YESSS!" (nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skulle ha fotografert det yesset)

"Vi kan kaste oss over kjeksen og så slåss vi og så spruter vi ketsjup sånn at det liksom er blod og den som vinner slåsskampen får all kjeksen!"

Nå hadde jeg ikke tenkt til å blogge om den skarve kjekspakka. Etterhvert blir det grenser for hva jeg liksom skal synes er så stas. Men jeg fikk nå ta noen bilder.

Og jeg aner ikke hvordan kjeksen smakte, den ble glupsk fortært av fire uthungrede barn.

(Hvis dere nå tar akkurat det som et kvalitetsstempel til fordel for Sætres Safari kjeks, vil jeg bare få minne dere om at mine barn ville ha slukt det meste av kjeks. De spiser til og med sånne riskaker som smaker papp. Og de synes det er nydelig.)

Og jeg venter spent på neste gratisprodukt fra Likenshare. Hva kan de trå til med neste gang, mon tro? Ei lyspære, kanskje? Eller en pakke potetmos?

Og når vi nå er inne på safari. Dagens quiz blir som følger: Hva betyr egentlig safari?

Ha en fantasifull dag med eller uten karamellfyll!

Selvkritikk? Og grubling.

Jeg liker jo å himle med øya over veldig mye. Men mest himler jeg over meg sjøl. Som for eksempel i går da jeg ironiserte over amerikanske mødre som melder kidsa på skjønnhetskonkurranser. For hvis jeg tenker etter, har jeg vel bittelitt av den samme motivasjonen sjøl - jeg legger ut bilder av ungene mine nettopp fordi jeg er stolte av dem.

Jeg regner med at også skjønnhetsmødrene er stolte av ungene sine. Men de drar det litt lenger enn det de fleste av oss gjør...

Akkurat det der med å legge ut bilder av ungene er noe jeg stadig grubler over. Blogginga har gjort meg mer og mer bevisst på dette med nettvett. Jeg synes jeg er god på nettvett. Men jeg bryter med ekspertisens råd når det gjelder dette med bilder. For å legge ut bilder av barn er noe man ikke bør gjøre. Mener noen.

Nå har jeg ikke helt panikk fordi jeg har slengt kidsa ut til dere villdyr som leser bloggen min. Jeg har reflektert over nettvett her og her. Og jeg mener fortsatt det samme.

Med sunn fornuft, respekt og gjennomtenking av det man legger ut, burde det gå greit.

Et bilde som dette, der ingen navn nevnes, synes jeg er helt uproblematisk.

Hva med deg? Er du bevisst på dette med nettvett? Er du noen ganger usikker på om du deler litt for mye?

Ha en reflektert dag med eller uten grubling!

Strike a pose!

 Hadde vi bodd i USA, hadde jeg nok vært ivrig med på sånne skjønnhetskonkurranser for barn.

Strengt tatt er det vel ungene man sender på sånne konkurranser, men det aner meg at mødrene er de som synes sånt er mest stas.

 Vi burde spandert litt ekstra på hairextensions.

Og spraytanning.

Og blinkende tannfasetter.

Og blondekjoler.

Kanskje noen englevinger ville gjort seg? Gull og glitter? Kanskje en liten lasso?

Men movesa og posinga -

de sitter som et skudd!

Blir du oppgitt over program som Little Miss Perfect?

Ha en poserende dag med eller uten positivitet!
Og til de av dere som lurer på dagens outfit: Ulldress fra Ugly Childrens Clothing, lue fra Guttelus. Og noen sko. 

Spekefjøler. Busted!

Jeg leser at så mange er lykkelige fordi loppesesongen er i gang. Jeg er også ganske fornøyd med loppesesongstart. For da kan vi få kvittet oss med en del saker og ting. Vi har tømt ei hytte og vi driver og tømmer et hus. Ergo: noe må kastes. Og noe kan gis til loppemarked.

En av mine sønner oppdaget at vi var på god vei til å gi bort ei spekefjøl. Fjøla burde jo blitt kastet - den er i kategorien "Verre-enn-de-verste-lopper". Men av en eller annen grunn hadde fjøla sneket seg med i loppemarkedesken.

Problemet var at fjøla var tydelig merket. Med sånn svipenn var det skrevet "Til Pappa God Jul Fra Villeroy"
(Ok, ikke akkurat Villeroy. Det er bare et dekknavn jeg bruker nå i bloggen. Ingen i vår familie heter Villeroy)

(Mener ikke å henge ut de av dere som har kalt ungene deres for Villeroy. Det er deres barn, og dere bestemmer)

(Men har ikke helt sansen for navn som Villeroy. Eller Boch)

(Herregud, kom til poenget!)

Dette er et knippe spekefjøler vi ikke har tenkt til å kvitte oss med. Da aner dere hvordan fjøler-vi-gjerne-kaster ser ut.

Jeg rev til meg den lite delikate spekefjøla, og var selvfølgelig like rystet som han. Hvordan i all verden hadde den flotte spekefjøla havnet i gi-bort-esken? Det må jo ha skjedd en fatal glipp.

Villeroys vidunderlige fjøl ble fraktet hjem, og nå venter jeg bare på en passende anledning til å få slengt fjøla inn i en peis. Måtte stunden snart komme.

Og til de av dere som synes jeg er kynisk som skal kvitte meg med Villeroys fjøl - hvor mange fjøler trenger egentlig en norsk familie? Vi har flere fjøler enn vi har godt av, det skal være sikkert og visst.

Ha en kynisk kveld med eller uten treverk!

Ut med kua! Og inn med Sprett!

Dere savner nok veldig den Litago-kua. Hver gang dere er ute i butikken med kidsa, river dere dere i håret mens dere roper "Hvor er hun?! Selveste Litago?"

Vel, fortvil ikke. Den joviale gladkua Litago finnes fortsatt der ute.
Men Litago-yoghurten eksisterer ikke lenger.

Tines barneprodukter har gjennomgått en god, gammaldags makeover, og står nå fram under navnet Sprett. Fortsatt yoghurt. Men også drikker.

Fra Tine fikk vi noen herlige Sprett-produkter og åtteåringen har i ekstase fortalt at vi har mottatt et års forbruk av yoghurt. Det var nok nærmere to dagers forbruk. For dette gikk unna.

Og jada, vi elsker Sprett og produktene er rene og friske og naturlige og alt det der.(Les mer her hvis du er fryktelig interessert)

Noe jeg la merke til, var at det nå er en slags navnelapp på lokket. Plusspoeng.

Spises det mye yoghurt i heimen?

Ha en spretten dag med eller uten yoghurt!

Og hva slags sofa ble det?

Og nok en gang endte det som det pleier å ende.

Vi hadde bestemt oss for sofaen Coffee. Vi likte den sofaen. Og flere av dere anbefalte den. Så dro vi til Bohus, for der var det 15 prosent rabatt på Coffee. Men så hadde de en annen sofa som var satt ned med 25 prosent. Så da tok vi den. Gud veit hvilke moduler vi egentlig kjapt satt sammen, med en pjusk og masete toåring rundt våre bein. Men sofaen blir stor. Og grå.

I mangel på bilder av vår kommende sofa, slår jeg heller til med et bilde fra sommerferien. Trenger et varmt bilde på en dag som dette.

Ha en fin kveld, med eller uten sofakos!

Uteområder?

"Har dere tenkt mye på hva dere skal gjøre utafor huset, eller?" spør noen oss om.

"Det er jo så mye som må gjøres utvendig også!" sier sånne som har bygd hus.

Jeg skjønner virkelig ikke hva de snakker om. Vi fjerner jo de plankene underveis? Jeg kan godt gå over med feiekosten før vi flytter inn? Rake litt, kanskje? Nei, her er det noe jeg ikke har fått med meg.

Ha en grønn dag med eller uten hage!

Toalettsamkvem?

Kankje litt merkelig at jeg begynte å tenke på akkurat dette da vi var på flytur i sommer med fire barn. Men jeg gjorde altså det. Begynte å tenke på Mile High Club. Som liksom er en kul klubb, da, der medlemmene har hatt det vi kan kalle samkvem. Oppe i lufta. Kanskje på et flytoalett.

Og det er derfor jeg ble litt opphengt i det. Ikke på grunn av samkvemet. Men på grunn av toalettet. For de er jo vanvittig små, disse toalettene!  Blir folk lystne inne i en hermetikkboks med grunnflate på ca en halv meter? Jeg fatter det ikke!!

For min del hadde jeg heller lagt meg til i midtgangen.

Man får jo ikke plass til et kamera inne på flydoen. Så jeg viser et bilde fra en båtlugar. Der er det jo gedigne toaletter! Man kunne sikkert arrangert en konfirmasjon der inne.

Er du glad for at det er fredag i morra?

Ha en intetsigende kveld, med eller uten toalett!

Kokkekunst!

Tolvåringen er flink til å lage mat. Desidert den beste kokken i huset. Han fikser steiker og gryter og panner og sauser.

Han eksperimenterer, våger og tester.

Mye er kremet. Sånt skjønner ikke jeg så mye av. Men kremet høres flott ut. Og kremet er faktisk godt.

Han leser kokebøker og følger nøye med på alt hva Gordon Ramsay gjør og sier.

De siste månedene har han tatt helt av med kutting og panering og steking, og vi andre har blitt så inderlig bortskjemte.

Det vil si, brødrene higer etter frossenpizza og fiskepinner, men det har jo blitt bannlyst her i heimen. Ikke av foreldra. Men av mesterkokken.

Nå er tolvåringen på leirskole, og for første gang på lenge kan jeg dra fram den gode gamle Torosausen. Fiskekakene fra First Price. Og posen med frosne grønnsaker. Vi rekker et par Big Ones før han kommer hjem også.

Hvem lager middag hjemme hos deg?

Ha en matglad dag med eller uten kokk!
Jeg kan kun skryte av å ha tatt bildene. Maten er det tolvåringen som har stått for.

Pippi. Og Happylines

Jeg kan styre min begeistring for wallstickers med dype sitater som "Sweet home" skrevet med sirlig løkkeskrift. Men noen wallstickers er kule. Og noen sitater kunne jeg faktisk godt hatt på en eller annen vegg.

Jeg har tidligere nevnt Happylines, og en nyhet der er et Pippi-sitat. Verken løkke- eller gullskrift.

Og selve sitatet er jo genialt. Måtte alle barn ha den samme innstillinga som Pippi!

Liker du Pippi?

Ha en kreativ dag med eller uten pågangsmot!

Feilvalg? Og sitat

Et av barna ble med sin far inn for å stemme. Da barnet oppdager hva slags stemmeseddel faren griper fatt i, roper han ut: "Pappa! Du velger feil!! Du må velge Rødt! Sånn at vi får mer sang og livlig fantasi til folket! Det er det byen vår mangler i dag!".

Og de som sto utenfor forhenget og hørte alt, smilte bredt, og faren smilte litt beskjemmet og alle var ganske enige om at det hadde vært en fin valgdag.

Fornøyd med valget?

Ha en livlig dag med eller uten fantasi!

Hår. Og bier.

I boka Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd leste jeg en setning som gjorde inntrykk på meg. Nemlig den som står på s. 11: "Det er på håret man ser hvilke jenter som ikke har mødre"

Det føltes som et slag i ansiktet. Eller i panna. Eller whatever. For jeg suger når det kommer til hårstyling.

Jeg har prøvd med spenne eller strikk en gang i blant, men gleden står ikke i taket, for å si det mildt. Jeg har gått til det drastiske skritt og kjøpt en Barbapapa-hårbørste, uten at det ble noe mer schwung over hårstellet.

Så henter jeg i barnehagen. Jeg ser ikke mitt eget barn. Jeg ser bakhodet til noen velstelte, friserte småjenter. Altså ikke mitt bustebarn. Men sannelig, jeg sier dere - veslas kontaktperson hadde fiksa veslas hår! Ei flette, til og med! Jeg gir meg ende over! Og jeg vurderer å hyre inn en fra barnehagen som kan hjelpe oss med å få bustebarnet til å sove hele natta. De får det sikkert til. Vi klarer det ikke.

Er du flink til å stelle ditt barns hår? Eller barberer du av alt?

Ha en hårfin dag med eller uten børste!

Endelig! Vesker!

I dag sleit jeg veldig - det er jo så mange temaer som man kunne skrive om på en dag som denne. Til slutt falt valget på vesker. Veldig mange av dere leser jo bloggen min på grunn av alle de flotte vesketipsene jeg stadig kommer med.

Nå har jeg vel egentlig veldig sjeldent blogget om vesker.
Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, så her kommer endelig et veskeinnlegg!

Jeg hadde tenkt til å slippe billig unna her, og legger derfor bare ut bilder av noen vesker.

Jeg har tidligere handlet ei veske fra denne etsy-butikken, og var fornøyd med veskekvaliteten. Bra søm. (Akkurat som jeg er så veldig kvalifisert til å uttale meg om sånt...

Alle bilder lånt fra Anny and me

Ha en innholdsrik dag, med eller uten kvalitet!
Og Elisabeth - her kom endelig linken til den butikken der jeg har kjøpt den lilla veska mi:)

Sykkelfantom?

Mens mora overivrig må inn på dataen når hun står opp grytidlig, tusler den forsømte toåringen rundt for seg selv.

Jeg får med meg at hun romsterer på kjøkkenet, og så forsvinner hun ut i gangen. Når jeg hører at hun åpner døra og roper "ha det!", reagerer jeg endelig. Ikke sånn at jeg logger meg av dataen, men jeg følger etter henne for å se hva hun egentlig driver med.

Og da jeg får se henne, må jeg hente kameraet. For hun har pakket sekken med en vannflaske, tatt på seg hjelm, og forteller stolt og bestemt at hun skal på sykkeltur.

Eller sykkeltuj, som hun sier. For selv om hun nå har fylt to, må jeg dessverre meddele at hun fortsatt strever med visse lyder, som for eksempel den flotte rullende østlands-r-en.

Her burde jeg sikkert ha avsluttet med noe sånt som "Så dro vi av gårde på sykkeltur. Mor og datter. Hånd i hånd. Glede og lykke. Friske roser i kinnene. Matchende hjelmer. For ikke å snakke om matchende refleksvester. Osv osv."

Men nei. Jeg dro henne med meg inn. Og låste ytterdøra.

Ha en toppers lørdag med eller uten sykler!