søndag 11. desember 2011

Jeg svarer faktisk på spørsmål! Del 3

Morsomme Whitebite kom med et spørsmål. Om hvordan vi med fire barn rekker over alt - både fritidsaktiviteter, lekser og blogging.

For det første: Det er akkurat de tinga der vi rekker. Familieliv er jo det vi driver med. Det er ikke noe særlig med tid til overs. Det er ikke tid til koselige kafèturer, heftige tapaskvelder, litteraturkvelder eller vindusvask. Akkurat blogging er en glimrende hobby i så måte - du kan blogge med unger til stede, du kan blogge litt til og fra, du kan hamre ned noen ord når du har tid, spare det, og publisere det ved en senere anledning.

Ungenes fritidsaktiviteter er en prioritering vi gjør. Vi velger å engasjere oss i det de er opptatte av. Vi er opptatte av det de gjør. Men jeg ser jo at vår interesse og engasjement dabber litt av for hvert barn - vi melder ikke vesla på noe dansekurs med det første, for å si det sånn. Men når hun begynner på skolen, vil vi oppfordre også henne til å bli med på noe - fotball, håndball, teater eller speider - et eller annet.

Vi bruker ikke det faktum at vi har fire barn som noen unnskyldning for ikke å stille opp på noe. Vi har valgt å få fire barn, og skjønner dermed at vi får mer å gjøre enn folk med to. Det er ikke alltid det er praktisk mulig for oss å få til alt, men stort sett går det greit. Å ha kjøreordninger med venner hjelper mye. Skrive lister. Føre opp alt i kalenderen. Holde oversikten.

Når det gjelder lekser, er vi heldige. Det skjønner dere kanskje - jeg kunne ikke sitte her og fjase om familien min, eller å komme med såkalte kloke mammaråd hvis vi var en komplett dysfunksjonell gjeng. Gutta har gode arbeidsvaner, og de klarer leksene fint på egenhånd. Dette letter selvfølgelig vår foreldrerolle veldig. Hadde jeg hatt to-tre barn med lærevansker eller adferdsproblemer, hadde vi neppe fått nummer fire. Og jeg hadde sikkert tørna for lengst.

Å gjøre ting sammen med ungene er noe vi tar oss tid til.

Jeg skal ikke ta så veldig ære for at ungene er som de er. Man blir født med en del egenskaper, evner og talenter.  Men vi har nå prøvd å innføre gode arbeidsvaner fra første stund. Ved å stimulere, lese, leike, synge og tulle med ungene, er de kanskje bedre rusta til å møte skolehverdagen. Vi har vært til stede, vi har fulgt opp, vi har vært konsekvente. En god del ting blåser vi i. Og så konsentrerer vi oss om de viktigste tinga. Og etterhvert går mye av seg selv. Her hos oss.

Rydding og orden, for eksempel, er ikke vår sterke side.

Det er ikke lett å svare på sånne spørsmål uten å virke skrytete eller overlegen. Hvis jeg framstår sånn, så er det ikke meningen. Vi har absolutt våre dårlige sider, vi har masse vi ikke får til og vi har masse vi ikke fikser. Akkurat som alle andre. Men siden noen spør, prøver jeg å svare.

Ha en ærlig dag med eller uten tid!

19 kommentarer:

  1. Hatten av for folk med fire barn! (eg trudde alltid eg skulle ha tre, men så var det denne helsa...) Det du beskriv er det viktigaste, at ein har tid saman. Det trur eg somme folk med eitt og to barn også kan tenkje over?

    God adventskveld!

    E

    SvarSlett
  2. En helt normal familie med andre ord :)

    SvarSlett
  3. Vi er også engasjert i alt barnet foretar seg, vi stiller opp som klassekontakt og lager store bursdager og har i tillegg våre egne hoobyer. Vi har ett barn. Hadde vi hatt to eller flere, hadde hverdagen vår sett annereledes ut. Sånn er det jo. Å skulle ha fire-fem barn og samtidig dillet med cupcakes, hatt karriere OG hatt alle barn på ulike aktiviteter... det sier seg selv at noe må ryke.
    Anbefaler forøvrig Mirkas blogg. Hun har ti barn og ett i maven og hun baker og drikker kaffe til stadighet. Man får tid om man vil og driter i støvete vinduslister.
    http://minbebis.com/blogg/tiobarnsmamma/

    SvarSlett
  4. Nøkkelen til et godt familieliv er vel å gi beng i det man ikke rekker, prioriterer, får til, uten å la det stresse en. Jeg tror dere er virkelig flinke der.

    SvarSlett
  5. Gode arbeidsvaner er kjempeviktige. Vi sliter litt der, samtidig som vi sliter litt med å plukke opp etter oss å...

    Som du skriver, så er det viktig å ha gode rutiner og gjøre ting som er viktig og som passer for dere. Man skal ikke leve etter andres forventninger, men etter sine egne. Og det virker det som dere har klart innmari bra!

    SvarSlett
  6. Det siste biletet trur eg at eg skal printa ut og henga på veggen, så eg ikkje blir så stressa kvar gong (heile tida) det er litt kaos her..;) Gjeldt å prioritere dei rette tinga, og det synest eg de gjer på ein forbilledleg måte! Så kanskje ein klarar å ha det heilt ryddig når borna er litt større? Eg trudde forresten det skulle bli betre då me flytta inn i eige hus, men den gong ei;)

    SvarSlett
  7. Synes du svarer godt Pia,og du treffer noen viktige poeng! Det er nok prioriteringer det går i, når det gjelder det meste.. Derfor bør man tenke seg litt om før man svarer på spørsmål mht. tid og råd. Man har tid til det man gir tid, og man har som regel råd til det man tar seg råd til. Samme prinsipp.

    Takk,Pia:)

    SvarSlett
  8. Ved å prioritere tiden og holde oversikten, er mye gjort ;) Takk og pris for at du også har en helt normal familie ;)
    Klæm

    SvarSlett
  9. Jeg er imponert. Her er det konstant rotete, og bare to unger. Og det er ikke bare ungene som roter... Jeg har også godt fungerende barn, men er veldig klar på at to unger er toppen av min "bæreevne"...

    SvarSlett
  10. Med litt planlegging går det meste. Og så er det ein fordel at ein får sove om natta. To av mine fire barn har hatt behov for ein del hjelp til lekser. Det var slitande når det stod på.

    SvarSlett
  11. Man velger hva man vil bruke tiden på. Noen blogger, andre ser på TV. Har man fire barn, vet man at det blir hektisk. Så man er liksom vant til det. Nå har ikke vi fire da. Vi har tre. Og da er det det vi forholder oss til. Som du sier, det blir mer hektisk for oss enn for dem med ett. Og hei, også vår yngst må pent vente litt før det blir fritidsaktiviteter. Foreløpig har hun nok med å henge med på alt søskenene driver med. Hun er i heiagjengen! :-) Vår eldste var forresten på venninnebesøk i helga. Å ha to føltes som rene pikniken! ;-)

    Kjempegodt, ærlig og reflektert svar fra din side. Du fremstår ikke som overlegen i det hele tatt!

    SvarSlett
  12. Hei høpp!!

    Gratulere til vinneren over her...

    Høres ut som en helt normal hverdag:)får også mange spørsmål om hvordan jeg rekker alt med 2 små barn.En del ting blir prioritert bort så enkelt er det faktisk!!

    Nyt ny uke!!

    Klem Linda:)

    SvarSlett
  13. Godt formulert og ikke skrytetei det hele tatt. Tipper flere enn meg digga rotebildet..

    SvarSlett
  14. Så fint at du forteller :) Det er så bra å prioritere det som er viktig. Svigermor sa en gang at man har ungan lengst som voksne, barndommen dered er over på en snupp.

    SvarSlett
  15. Du får sagt det ærlig og fint- og er slett ikke skrytete.

    Prioritering er vel den eneste nøkkelen til den mye omtalte tidsklemma. Men jeg imponeres og forundres likevel av og til av alt folk får til av aktiviteter både for barna og seg selv. Og noen ganger tenker jeg at et eller annet må lide litt under en slik aktiv vellykkethet. Men noen er effektive, raske og utholdende som duracellkaniner, mens andre bruker mer energi på samme ting. Folk er forskjellige og prioriterer sikkert forskjellig.
    Jeg veit ikke hva som er normalt eller "forventet" aktivitetsnivå for barn og familier, men jeg synes det holder for en førsteklassing med 2-3 dager med organiserte ettermiddag/kveldsaktiviteter. Og for 4 åringen synes jeg det er nok med en ettermiddag/kveld. Det er jo deilig for barna å være litt hjemme også. Sånn at vi kan holde rotet rimelig konstant;-)

    Det var en kveld det var litt vanskelig å komme igang med leggeprosessen etter en sånn lang/aktiv dag. Forklaringa kom da en av ungene sa "men, mamma jeg har jo ikke fått lekt idag".
    Dette utsagnet trøster jeg meg med på en dag som dette hvor det er drittvær og jeg slett ikke er verken kreativ på tur- eller styrte inneaktiviteter.
    De setter pris på litt avslappende søndag de også.

    SvarSlett
  16. Du vil kanskje ikke skryte av deg selv, men det er klart at når familielivet fungerer så er det all ære til foreldrene for det. Det betyr ikke aalt er galt om det ikke fungerer. MEN at vi foreldre gjør en forskjell og at det ofte ikke er så kompliserte ting som skal til for at en familie kan går fra å fungere halvdårlig til ganske bra, det har jeg sett mange eksempler på. Så ta litt kreditt og en pust i bakken innimellom. Det gjelder ALLE foreldre. Se ekstra godt på det som funker. Da blir det mer av det. God dag!

    Ellen

    SvarSlett
  17. Dere høres ut som en super familie, synes jeg. Så viktig å prioritere som dere gjør. Barna er viktigst, hus og rydding og sånn kommer i andre rekke :)

    Likte døra deres i innlegget under! Knalltøff!

    Klem Tonje

    SvarSlett
  18. Kunne ikke sagt det bedre selv ,-_) Og jeg føler jeg tilbake"betalinga" når jr på 20 sier; Vet du hva muttern? Og så får jeg høre hva som skjer/er på hjerte.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails