torsdag 3. november 2011

Facebooksiden. Og mannens manglende engasjement

Jeg ble ganske så stolt da jeg klarte å lage en egen Facebookside for bloggen min. Å klare å krysse av riktig er mer enn nok for meg.

Jeg ble paff da jeg så hvor mange som la seg til. Spesielt det at de fleste som legger seg til er folk som jeg ikke aner hvem er. Eller folk som absolutt ikke blogger. Men det var jo nettopp det som var poenget. Facebooksiden er ment som et tilbud til de som er mye på fjesboka og lite i blogger.

Jeg måtte jo opprømt fortelle mannen om min bloggfacebookdebut:

-Gjett hva jeg har gjort!!!

Han svarte ikke, men tenkte vel et av følgende:
  • "Du har kjøpt enda en ny kjole til toåringen"
  • "Du har latt deg rive med i en eller annen nettkampanje og vips har du meldt deg på noe du ikke burde ha meldt deg på"
  • "Du har vel kjøpt et eller annet. Et møbel på finn. Et par sandaler som du aldri vil bruke men de var på 70 %. Ei bok du skal gjemme bort og finne fram rett før jul. Men da har du glemt at du faktisk har boka. Og så låner du den på biblioteket isteden"

-Jeg har lagt ut bloggen på Facebook!

Mannen viste ikke den samme entusiasme som meg. Ikke ropte han "WOW!! Så fett! Syyykt stilig, assa!" og ikke tok han bølgen.
Han sa bare:

"Skreiv ikke du for en stund siden at sånt bare var teit, da?"

Plutselig skiftet min sinnstemning fra å være stolt til å bli snurt:

-Eh, nei, jeg, skreiv jo ikke det! Jeg skreiv jo at...at...herregud, jeg skreiv jo ikke det, da! Du er lissom så negativ du! Du synes vel det er litt kult at jeg prøver meg ut på Facebook og sånn?

"Couldn`t care less."
Sa han ikke. Men det lyste ut fra øynene hans.

Det blir vel ikke så mange artige anektoter eller livlige limericks på Pias verdens facebookside. Men du er velkommen til å trykke "Liker". Mannen min gjør det ikke. Men han er jo innom bloggen daglig uansett.

Jeg la inn en sånn kode, og vips kom verdens største "FOLLOW US!" her ute på siden. Med bilder og navn og greier. Det var ikke helt meningen. Jeg skal prøve å få til en litt mer diskret dings.

Er din mann (eller kone eller kjæreste eller mor) opptatt av blogginga di?

Ha en stolt dag med eller uten liking!

42 kommentarer:

  1. NEI! Han kunne ikke bry seg mindre! Og det er dumt av han. Han blir jo hengt ut av og til ;) Hetty

    SvarSlett
  2. Å, han bryr seg. Men han er mann da. Kan ikke vise sånn entusiasme. Sånn er det bare.

    Du er kanonflink, Pia! :-)

    SvarSlett
  3. Hehe, nei han bryr seg ikke om bloggen min i det hele tatt! Og det syns jeg igrunn er like greit :) Ha en fortsatt fin kveld! Vi har vært på svømming, og jeg er stuptrøtt :)

    SvarSlett
  4. Mannen min leser veldig sjelden bloggen min. Så jeg kaller han derfor en gubbe. Det liker han ikke så veldig godt

    SvarSlett
  5. Her i huset er mannen min veldig opptatt av bloggen min og kommer ofte med innspill hva jeg kan blogge om...gøy det!:)

    SvarSlett
  6. Mannen her kam komme med kommentarer som "Dagens innlegg var skikkelig sutrete" eller noe annet oppmuntrende. Men han leser bloggen - i smug.

    Min nye facebookside er vel ikke blitt særlig kommentert, han er jo ikke på feisærn sjæl en gang.

    SvarSlett
  7. Hehe..sjelden Bonden leser logg, og ikke er han særlig entusiastisk om jeg forteller noe heller.
    "Hei, Bonde! Gjett hva?!?"
    ..-får omtrent samme respons som deg.

    Der du fikk den koden på fb, kan du selv velge hvor bred og høy fb-boksen skal være.
    Selv får jeg ikke til det der med at oppdateringene skal gå automatisk fra blogg til facebook, og har derfor ikke gjort så mye utav den lille fb-dingsen jeg har hatt på lur i flere uker, kanskje måneder..

    SvarSlett
  8. Hi hi, min mann leser faktisk bloggen min, og det er jo i grunnen litt dumt for da må jeg være så ærlig hele tiden. Pluss at jeg veldig skjelden kan skrive om ting jeg har kjøpt, for da oppdager han det.
    Ha en fin kveld, Pia.
    Klem :-)

    SvarSlett
  9. Mannen min leser ivrig i denne bloggen. Men på fjesboka er han ikke...Moahaha!

    SvarSlett
  10. Mannen er sjelden innom bloggen, men han syns det er litt moro å lese den innimellom. Da tror jeg han skal ha litt tid til overs, og det er det ikke ofte han har :-)
    Kan trygt skrive om ting jeg kjøper og smyger inn i huset:-)

    Svigermor leser den da, så jeg må være litt forsiktig med å skrive noe om den delen av familien, tihi:-)

    Ikke er noen av oss på fejsern heller, så da kan jeg dessverre ikke trykke på liker!:-)

    GOd torsdagskveld til deg!
    Klem fra størstepia

    SvarSlett
  11. Kult å gå på facebook! har vurdert det selv, alle mine venner er jo der og ikke i blogglandia.... :/

    SvarSlett
  12. Ja, det la jeg absolutt merke til!! :) :)

    SvarSlett
  13. Nei, nei, nei. Bare hvis jeg viser frem noe. Han er heller ikke negativ. Faktisk heller ikke uengasjert. Han er bare en sånn som ikke blir bergtatt av Facebokk, eller dette.

    SvarSlett
  14. Mannen følger med, men jeg merker en dalende interesse for bloggen min...hm... Men, en gang skullle han teste om det gikk an å kommentere uten blogg. Fornøyd la jeg merke til kommentar fra ei ny jente - Ida.....for så å oppdage at mannen ikke hadde guts til å kommentere som mann! Hva er det liksom?

    SvarSlett
  15. Ha ha ha - kan nesten ikke annet enn å le litt :-) Jeg er ganske så sikkert på at gemalen aldri leser bloggen min (utenom de gangene jeg viser han hva jeg har skrevet) .- egentlig tror jeg han syns det er noe tull...

    Ha det godt, tøffe Pia - klem Siv

    SvarSlett
  16. Min mann følger foreløpig entusiastisk med.. men er jo ganske ny i gamet, så vi får jo se hvor mye engasjement han legger i bloggen om en liten stund til ;) Ha en god kveld!

    SvarSlett
  17. He he nei kjære Pia, jeg tror samboern min bryr seg midt i ryggen om at jeg blogger .. men digsen jeg vant i høst pga. noe jeg hadde blogget DEN likte han ;)

    -maren-

    SvarSlett
  18. min kjære er innom bloggen daglig, og sier han liker det jeg skriver :)

    SvarSlett
  19. Mannen min leser ikke bloggen min, men jeg tror (?) han synes det er fint at jeg har noe å holde på med som gjør meg glad...Bedre det enn om jeg skulle fly på byen eller andre verre ting :-)
    ...men han synes jeg sitter litt mye på dataen da.....

    SvarSlett
  20. Jeg er helt sikker på at jeg la meg til som følger rett etter du la bloggen på facebook, men har fått bekreftet at jeg er presenil.. Nå er jeg i alle fall følger!

    Min blogg er også på facebook, og siden jeg ikke har så mange følgere, har jeg selvsagt tvunget mannen til å "like". Han har ganske god kontroll på bloggen, men han er nok ikke alltid like ivrig.

    SvarSlett
  21. Jeg har trykket "liker". Og jeg har også opprettet en FB side for bloggen min. Til og med Dialektbloggen fikk en egen side.. Og min samboer jubler.. nei..vent.. det var ikke han.. :-D Kunne ikke brydd seg mindre om bloggen, sidene eller FB i sin helhet. Så det.

    ..men dere andre som måtte se dette er velkommen til å "like".. ;-)

    SvarSlett
  22. Sånn nå har jeg trykket liker:-)
    Nordlendingen leser bloggen hver dag faktisk:-)

    SvarSlett
  23. Jupp, min kjære leser bloggen min. Om han ikke leser den daglig så titter han innom ganske ofte. Han er dessuten min personlige datanerd så er det noe jeg trenger hjelp til så løper jeg til han. :)
    Koselig å se noen flere bilder fra fremgangen i huset lenger ned her. Når skal dere overta?
    KLEM

    SvarSlett
  24. Randi: Nå har jeg fiksa en diskret fb-dings på siden her;)

    SvarSlett
  25. Inger-Lise: Rett før jul:)

    SvarSlett
  26. Hehe, han leser, når han "må" eller når han skjønner at han har gått glipp av noe festlig ;)

    Jeg liker siden din! :)

    SvarSlett
  27. Mannen følger ivrig med på bloggen. Er det noe blogg i dag?? er fast spørsmål.
    Men facebook - nei. Der er'n ikke.
    Nå er ikke bloggen min der heller, for jeg trur ikke jeg skjønner hvordan man skal gjøre. Eller jeg har ikke satt meg inn i det er vel riktigere ;)
    Time will show!
    Og klart har jeg trykt på "Likær" på facebooken din ja!

    SvarSlett
  28. Vel Grekern synes delen om foto på blogg er gøy, interiørbiten kan han vel styre seg for. Her har du eksempel på hvordan Grekern river seg i håret når jeg kommer drassende på oppussingsprosjekt:
    http://maratonjenta.blogspot.com/2011/10/grekern-river-seg-i-haret-igjen_14.html

    Æ digge dæ digge du mæ? (maratonjenta er også på FB:-))
    Nattaklæm fra Maratonjenta!

    SvarSlett
  29. Her er det hele familien i arbeidmed blåggen innimellom. Gubbelubb leser ofte gjennom innleggene før de publiseres, men han nekter å være følger eller å kommentere.

    SvarSlett
  30. niks. han har vel vært inne og kikket en gang eller to, kanskje.

    men bare kanskje.

    SvarSlett
  31. Jada, han følger med og muntrer meg opp dersom jeg trenger det.

    SvarSlett
  32. Njet... Må klare meg uten heiagjeng i heimen for å seie det sånn... Men det er kanskje like greit, ein blir litt tøff i trynet av slikt?

    E

    SvarSlett
  33. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  34. Har trykket liker på fb-siden din ;)
    Her er mannen innom og leser bloggen iblant. Men det er liksom ikke det største samtaleemnet rundt middagsbordet. Hyggelig at han vil lese, men jeg kan ikke skrive noen "hvordan-smyge-inn-nyshoppa-ting-i-heimen-uten-at-mannen-skjønner-det-innlegg". Jeg kunne virkelig briljert med min visdom her, hadde han holdt seg unna...

    SvarSlett
  35. Jupp. sambomannen virket i grunn en smule overrasket over at jeg kunne skrive.. Så leser gjør han. (men ikke min mamma, heldigvis!) "skal du ikke blogge om at jeg løp med shortsen feil vei?", spurte han etter at jeg skrev km min bukseløshet. Og det skal jeg, kjenner jeg.

    SvarSlett
  36. Mannen synes bloggen min er helt teit, men det kom ikke som noen bombe at han(som er mann) ikke skjønner hva jeg(som er kvinne) driver på med.Sånn er det med det meste i hverdagen, hvorfor trenger du flere sko, hvorfor bryr du deg om hva andre sier, hvorfor begynner du å se et tvprogram som du aldri kommer til å se ferdig etc. listen kan fortsette i evigheter. Jeg blogger uansett hva gubben sier, jeg. Dessuten så vet jeg at han sjekker ut bloggen min med jevne mellomrom, sånn litt i smug:)

    SvarSlett
  37. Mannen u mitt liv er så absolutt ikke interessert i bloggingen min. Egentlig passer det meg fint. Jeg blogger om ting han egentlig ikke interesserer seg for, og det er jo også ganske greit.

    SvarSlett
  38. Professoren leser innimellom og er veldig stolt hver gang han har gjort det (menn!). Tror ikke han bryr seg sa veldig mye om bloggen min, egentlig. Hadde neppe blitt deppa om jeg slutta, for a si det slik ;-) Men stort sett har han ikke noe imot det og innimellom synes han det er ok a lese om hva vi holder pa med og se bilder etc siden han ikke alltid er her i byen.

    Han har faktisk sin egen blogg (som JEG lagde for ham), men den er en jobbeblogg og kjeeeeedelig (ikke si det til ham) og oppdateres sjelden. Den ser ikke sa verst ut - for det estetiske har jeg sorget for. hehehe...

    SvarSlett
  39. Eg trur nok svigermor er aller mest opptatt av blogginga mi. Og det er på ingen måte til nytte for oss. Eg er derimot glad for å sjå at mange av vennane mine leser bloggen min; godt at de ikkje blir lei av meg - kan ikkje få nok..jups; det får eg tru:)

    SvarSlett
  40. Mannen er interessert, og sjekker bloggen og/eller spør om jeg har laget nye innlegg. Mange i familien leser bloggen, og svigermor vet jeg er inne og snoker via svigerfars Facebook-profil.

    SvarSlett
  41. Jeg trykte "like" med en gang jeg oppdaga at du tok steget til fjesboka med bloggen din. Jeg liker bloggen. Og familien din. Dere er en fjasefin gjeng. Og kjæresten leser alle mine blogginnlegg. Og lager design for meg. Han er veldig grei sånn sett.

    SvarSlett
  42. Jeg har blogget i flere år og han vet ikke engang hvor bloggen min er. (Ikke at det gjør noe.)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails