torsdag 6. oktober 2011

Foreldre - barn. Hva vektlegger du?

Det slår meg at vi foreldre vektlegger ulike egenskaper.

Noen synes det er viktig at ungene er fysisk aktive, og tar med ungene på fjellet, i svømmehallen eller på turn.
Noen synes at musikk er viktig, mens andre prøver å få ungene opptatt av bøker.
Noen synes skolearbeid er ekstremt viktig, og noen vil at ungene skal mestre mange språk.
Noen fokuserer på å lære ungene sine bordskikk, og noen synes det er viktig at de lærer seg å rydde og holde orden.
Noen terper på renslighet, dusjing og deodorantbruk.
Og noen synes det er viktig at ungene til enhver tid har flotte klær, flotte frisyrer og "riktig" utstyr.

Eksempler på barn som aldri har strøkne klær. Ei heller harmoniske klær. Og ikke er de særlig velgredde. Men de er glade og ganske så spretne.

Nå er vel det meste av dette viktig, og mange av oss prøver å framelske mye av dette. Men vi synes nok at noe er viktigere enn annet. Og jeg tror ikke at du klarer å skape det "komplette" barn - altså et barn som er høflig, empatisk, tøft, sterk, superintelligent, musikalsk, kreativt, ryddig, klok, populær, klassens beste, vennlig, alltid ren og pen, en ener på dansegulvet/på håndballbanen/i turnhallen/med fiolinen. Og med en klokkeklar røst. Tenk på deg sjæl - ungen din blir nok mer eller mindre som deg. Eller som den andre forelderen. Eller en salig blanding.

Jeg er rimelig klar på hva jeg synes er viktig med mine barn, sånn som for eksempel oppførsel. Og så er det en del ting jeg blåser i. Som nystrøkne klær.

Hva med deg? Hva synes du er viktig? Hvor setter du inn støtet? Fjellturer eller teaterturer? Oppførsel eller kreativitet? Ren og pen? Røff og tøff? Mild og snill?

Ha en pedagogisk dag med eller uten bevissthet!

48 kommentarer:

  1. Å stryke klær er noe av det kjedeligste som finnes... Godt jeg ikke er alene om å mene det ;)

    SvarSlett
  2. Nå har jeg ikke kommet så fryktelig langt på oppdragelsens lange vei, men noen tanker har man jo gjort seg. "Merkelig nok" kjenner jeg at det er mine egne foreldres ønsker for meg som ligger til grunn for det jeg ønsker for Kasper. Høflighet, nysgjerrighet og åpenhet er viktig - strøkne klær; not so much. Jeg håper jo at Kasper finner noe han liker å holde på med, men å tvinge han på korpsøvelse fordi jeg har en drøm om underholdning på julaften i form av tuba-toner; nei det har jeg ingen planer om.

    SvarSlett
  3. Hva, kan man ikke skape det perfekte barn??
    Jeg er nok kanskje over gjennomsnittet opptatt av at min lille skal være ren og velstelt. Men så er jeg en sånn gærning som ikke klarer å se på masse rot og skitt. Jeg fatter ikke at foreldre klarer å se på snørr som sitter klistret under nesa på barna sine f.eks. Men jeg er jo veldig klar over at mange ikke fatter at jeg gidder å vaske og tørke hele tiden sånn at min lille ikke har snørr under sin nese.
    Men ett sted går grensa altså, jeg gidder ikke å stryke klær. Hverken mine egne, min kjæres eller lilles.
    Ellers er det kanskje litt tidlig å si hva jeg vil ivre etter når han blir større. Jeg håper jo at han har lyst til å drive med noe idrett. Ambisjonene er selvfølgelig at han skal bli kaptein på landslaget i fotball, samtidig som han tar legestudiet og blir den flinkeste eleven på sitt kull ;)

    SvarSlett
  4. støtet her settes nok inn på de områdene som går på oppførsel og kreativitet, og litt tøffe og litt snille.. hehe..

    lite stryking her i huset også.. omtrent bare til jul og 17.mai..

    SvarSlett
  5. Jeg synes det er vi8ktig at barna ser ordentlig ut - dvs ikke nystrøkne merkeklær - men rene og hele klær - og gjerne at de ser sånn nogenlunde flidd ut på håret - det gjelder spesielt snuppa som har langt hår!
    Ellers syns jeg det er viktig at de oppfører seg ordentlig - alminnelig høflighet er påkrevd.
    Det er selvsagt forskjell på teori og praksis - og dette er selvsagt sånn helt utopisk teoretisk;)
    Sånn praktisk er hele barneoppdragelsen på tur:)

    SvarSlett
  6. Akk, hva skal man prioritere? Man ønsker jo gjerne å kunne gi barnet hele verden. Jeg synes hyggelige og empatiske barn er viktig. Ellers er det jo greit med allsidige barn? Nystrøkne, reine klær og ryddige frisyrer har jeg gitt opp...

    SvarSlett
  7. Homla: Det er forskjell på teori og praksis, ja:) Men jeg ser at en god del ting man kjenner til, sånn teoretisk sett, faktisk funker når man setter det ut i praksis:)

    SvarSlett
  8. Marianne: Mine går i korps. Men tror det blir lenge til det blir noen konsert i heimen på julaften....

    SvarSlett
  9. Mest opptatt av trygghet, selvtillit, empati, høflighet, ryddighet, velstelthet, og sosial mestring.

    hilsen barnevernspedagogen :)

    SvarSlett
  10. For meg er det viktig med god oppførsel og godt humør hos Linus, Ut av det tror jeg det automatisk kommer mye annet godt. Strøkne klær kommer laaaaangt ned på lista. Jeg stryker bunadsskjora, men det er omtrent alt: ) For meg holder det at poden kommer fornøyd, glad og ren i rene klær om morgen i barnehagen, så kan han godt være groskitten når vi henter ham.
    Kos dere med resten av høstferien!
    : )

    SvarSlett
  11. Jeg er opptatt av bøker. Og så er jeg opptatt av å gi dem selvtillit, så jeg framelsker at de er "frampå", interesserte, ivrige, og at de setter ord på følelsene sine (i barnehagen får jeg høre at de er sosialt selvsikre og står på krava - slikt liker jeg å høre).
    Ellers liker jeg at de skitner seg til i løpet av dagen - jeg vil ha barn med sand i håret og tusj på hendene. Jeg vil at de skal vite hvordan sagmugg føles mellom fingrene, og kjenne forskjellen på tørr og klissen gjærdeig. Jeg vasker dem rene før måltider og sengetid, men ellers føler jeg at opplevelsen er viktigere enn å spare klesvask. Om morgenen får de rene klær igjen, men jeg stryker heller ikke - og har ikke tenkt å begynne med det, heller. Strykejern er til for å lime sammen Nabbi-figurer :)

    SvarSlett
  12. Nå har jo fortsatt Busteliten noen dager igjen av leiekontrakta i magen, men jeg har tenkt mye på det du skriver, og har konkludert med at for meg (eller oss da, vi har jo diskutert det, Bustemannen og jeg) er det viktig at barnet blir et selvstendig individ trygg på seg selv. Heller et respektert individ enn bjellesau. Så får det være det samme om det er fotball, håndball, fele eller speider som er greia. Vi vil støtte opp om Bustelitens valg, men ikke nødvendigvis oppmuntre til Idol dersom poden viser seg å være totalt tonedøv. Det må være lov å si fra (på en pen måte) at dette er du ikke god til. Også er selvsagt høflighet og slike ting viktig, det er jo fint om vi kan få omgjengelige barn som er likt av andre ;-) Og så får vi se hva vi får til, hehe.

    SvarSlett
  13. Whitebite: trygghet, selvtillit, empati, høflighet kommer langt opp på lista her og. Kanskje helt øverst. Men har i tillegg kreativitet. Humor.

    Kristin: God oppførsel og godt humør er viktig. Men jeg synes det er vanskelig å få fram det gode humøret hos alle mine - merker at humør er ulikt og at man har ulikt lynne fra fødselen av...

    Mamma Sol: Bøker er viktig for oss også. Gjør mye for språket:)

    SvarSlett
  14. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  15. Leselyst, sans for humor og normal høflig oppførsel står nok øverst på lista mi.

    SvarSlett
  16. Mine fikk høre følgende:

    "Ikke slå, ikke bruk stygge ord, dersom noen kaller deg ved økenavn, svar med økenavn tilbake, hva du velger på skolen spiller ingen trille, bare du er fornøyd selv. Ergo, uansett hva du gjør, jeg er glad i deg. Punktum. Men, jeg trenger ikke like at du gjør ting som jeg ikke ville ha gjort.."

    Ellers er kjærlighet, litt barnslighet og fantasi mye til hjelp. Unger elsker at du er på nivå med dem.

    SvarSlett
  17. Jeg jobber mest for å oppdra Mannen, jeg... Men 24 års jobbing for penere språk, gode manerer, høflig opptreden, god bordskikk etc. har ikke båret særlig med frukter...

    Angående barna kan jeg egentlig bare lene meg tilbake og fastslå at det ser ut til å ordne seg til sist! :o)

    SvarSlett
  18. Her er det meste nevnt over av det som betyr noe, og litt skrukkete klær havner veeeeeldig langt nede på lista ja ;)

    SvarSlett
  19. Huff ja, jeg prøver nok å gape over det meste av dette... Mannen er veldig opptatt av sport og sånt. Han har med småtten på golftrening og skøyteskole, han sto ned hele Hafjellbakken alene som 3 åring og de står ute på verandaen og spiller fotball eller innebandy støtt & stadig. Småtten elsker det altså, vi har aldri presset han til noe. Jeg for min del er mest opptatt av at han ser ordentlig ut, og har litt panikk om ikke klærne matcher. (sånn er jeg med meg selv også, sokkene må liksom matche med et eller annet jeg har på meg...) og jeg er veldig enig i det Mona skrivere over her, jeg heller klarer ikke å se at han har snørr rennende under nesa...
    Nå er han inne i en VELDIG trassperiode og skal kverrulere med ALT vi sier. Det er greit til en viss grad hjemme, men jeg er rask til å 'ta' ham om han oppfører seg dårlig ute blant folk...
    Kunne sikkert skrevet masse mer her, og som lærer må jeg vel føye på at jeg syns skole og lekser er viktig. (nå er det 2 år til han begynner på skolen, hehe)
    Klem fra størstepia

    SvarSlett
  20. Det er ikke lett, mine er jo små. Så det er så mange ting som nå må inn hode på dem. Det som er Viktig NÅ er å lære seg hygene( vaske hender etter do osv) og være snill og grei.
    Vi har god tid på å lære dem sport og osv, de hopper, spretter og danser her hjemme. Jeg stryker aldri klær (min mor blir GAL når hun ser den ustrykte dukene mine :)

    SvarSlett
  21. At de oppfører seg fint mot hverandre og andre, er høflige og greie og blir selvstendige.
    Tenke selv, finne ut hva de selv vil drive med.
    Jeg presser ingen til å gå på aktiviteter de ikke vil,men spør meg fram om hva de vil.
    Ønsker at de skal være jordnære, og vi bruker endel humor.
    Snue under nesa var lett å holde borte så lenge det kun var en. Eller to..
    Men man prøver så godt man kan.
    :)

    SvarSlett
  22. Litt av alt tenker jeg.
    Så merker man vel etterhvert hva barnet interesserer seg for.
    Gå på tur, les bøker, dans og syng og spill, kast ball og lag mat.
    Det betyr ikke at han skal slippe å skrelle poteter hvis det ikke er favorittsysselen, men at man kanskje etterhvert må investere i en bedre tuba, mens det holder med tennisracketen du arva fra bestefar!?
    Tror det er viktig å få lov til å prøve og være med på det man har lyst til, finne seg selv og gjøre sitt beste!

    I tillegg er sosiale antenner, medmenneskelighet eller rett og slett å være snill mot andre en selvfølge!
    Starter dagen med rene klær og rent ansikt (og enn så lenge rekker vi å vaske hender og ansikt etter maten!)

    Slik vektlegger jeg. Om det er riktig aner jeg ikke, for selv er jeg egentlig ikke flink til noe som helst, men jeg kan mye og liker mye, men brenner/digger/elsker lite.

    Hm... her aner vi nok en søvnløs natt!

    SvarSlett
  23. Det viktigste for mine barn?? De dagene eldstemann kjem heim frå skulen og viser med all tydelighet at dagen har vore super - det er viktig!
    Når de to små viser egne interesser og meininger ovenfor venner og bekjente,enten det gjelder klær eller aktiviteter - det liker eg! (og ja, det har vore ein del "artige" kleskombinasjoner enkelte dager!)
    Når eg ser de tek vare på kvarandre - det liker eg også!
    Og dei dagane alt dette ikkje er så tydelig, rampestreker og ulydighet har regjert - då prøver eg å tenke at det er jo litt deiras jobb også - å utfordre meg!
    ( men nokre ganger klarer eg ikkje heilt tenka akkurat det - og ein litt meir stressa, muligens hissig reaksjon melder seg ;-) )

    SvarSlett
  24. ...der skildra du jo borna mine på ein prikk...;) For meg er det viktig at dei er snille mot kvarandre (og andre), sosiale, og tør å bruka og visa det dei kan. Trur eg. ;) Stryka klede gjer eg berre før 17. mai. Mannen stryk skjortene sine sjølv;)

    SvarSlett
  25. Ønsker trygge og glade barn. Og har de en smule god gammeldags folkeskikk blir jeg litt ekstra glad!!
    OG ikke glem turer i skog og mark :D

    + kanskje litt til da;)

    KLEMZ

    SvarSlett
  26. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  27. Kunne ha skrevet en avhandling her men det skal jeg ikke gjøre...

    Jeg syns det er viktig at barn skal få lov til å være barn!

    At vi alltid har "tid" til dem.
    At de skal bli sett og hørt.
    At de skal få svar på det de lurer på og ingen "fordi at.." svar..

    ... osv!

    Oppførsel og manerer er viktig ja!
    De skal ha respekt for seg selv og andre!

    De skal få være seg selv! =}

    SvarSlett
  28. Dette tenker jeg nok egentlig ganske ofte på. Selv vet jeg litt om mye, så jeg liker det allsidige. Ellers ser det ut til at Emilie selv finner ut hva hun vil når hun får det allsidige aspektet. Lillegutt er i sin beste alder og smiler hele dagen. Vi får vise ham det meste også, så ser vi hvor det bringer oss. Jeg stryker ikke klær, det gjør mannen de få gangene det føles påkrevd. God natt!

    SvarSlett
  29. Eg er så ny i oppdragelsesgamet at eg kan vel ikkje skryte på meg å ha så altfor målretta grensesetting for ungane mine (men also, litt grenser er der) Greier eg å gjere dei til to positive og glade jenter som ikkje spelar fotball så står jubelen i taket hjå meg...

    SvarSlett
  30. Åi Pia! Eg klarer ikkje å tenkje så seriøst i natt... Sitt her med blåauge, etter å ha gått meg inn i ei jernstang inni ein tunnel i går kveld. Etter å ha borra tanna mi, som var verre enn å bli rygga på av den traileren... Kva eg skulle i tunnellen? Leite etter gamle møblar? Neida, var berre ute på tur. Er av og til på leit etter ein grevling i taket eller to... Ingen som trur på det uansett, og det er nok tett før mannen blir anmeldt for å ha deisa til meg? (klarer ho ikkje å lyge sammen noko bedre enn det der???)

    (ta meg saman modus).......

    Det er viktig for meg at barna mine oppfører seg skikkeleg mot andre. Og kvarandre. Det er viktig for meg at dei har sjølvtillit nok til å hevde seg på best mogeleg måte, og lite nok sjølvtillit til å ha respekt for andre. Det er viktig for meg at dei har vener, og at dei trives med seg sjølv. Så blir alt anna positivt ein flott bonus.

    God natt Pia, takk for at du stikk innom meg. Det betyr meir enn du aner...

    God klem!
    E

    SvarSlett
  31. Jeg synes det er viktig at vi kommer gjennom hverdagene uten at ungene er utslitte og superstressa av alle fritidsaktivitetene de må på etter å ha vært 8 timer på skole og SFO. At de ikke skal være så flinke, snille, kunstneriske, kreative, sportye, velkledde, skoleflinke og pliktoppfyllende at de får ME når de er 10.

    DET synes jeg er viktig :)


    Takk for koselig hilsen i dag ♥ Håper du hadde ei fin feiring, det hadde i allefall jeg ;)

    SvarSlett
  32. Jeg er ikke så opptatt av at sønnens barnehage-utedress er plettfri hver morgen, siden den blir like møkkete hver dag. Arvede klær er topp, hvis de er pene og vi liker dem. Mange fokuserer på hel og ren. Jeg synes ikke det er krise om en ullundertøysoverdel har et hull under en arm, man holder varmen likevel. Jeg vil gjerne lære barne om miljø og gjenbruk; i motsetning til bruk-og kast. Jeg synes det er viktig at barna lærer høflighet, folkeskikk; å takke for seg, ikke kreve. At de lærer hensyn, så de blir likt og får venner. Håper de finner en sport eller friluftsinteresse -bra inngangsport for god helse, vennskap og trivsel. At de finner en retning, interesse, utdannelse og jobb de trives med OG kan forsørge seg på. Jobb er ikke en hobby du driver med, det er noe du skal leve av. Man kan ikke drive med akkurat det man har lyst til og så støtte seg på fellesskapet hvis det ikke går rundt.
    Det viktigste for meg er nok at barnet mitt ikke blir mobbet eller en mobber. Og ikke blir rusmisbruker.

    SvarSlett
  33. Å stryke barneklære er det mest unødvendige som finnes, nesten værrre enn paraply i storm!Jeg husker ikke om jeg hadde så rene og krøllefri klær da jeg var liten Men jeg husker da vi fikk være hjemme fra barnehagen/skolen på en helt vanlig tirsdag og bake pepperkaker sammen med både mamma og pappa:) Sånn var det hos oss i barndommen og det vil jeg føre videre. Og jeg synes jeg har blitt et nokså bra menneske, egentlig:)

    SvarSlett
  34. Ja, barna blir nok en salig blanding av oss :) jeg synes oppførsel er ganske viktig. Strøkne klær, stilige frisyrer og riktig utstyr/merkeklær er ikke viktig i det hele tatt. Jeg er opptatt av at barna mine skal være fornøyde - først og fremst med seg selv. Da får de det bra sammen med andre også!

    SvarSlett
  35. Jeg vil gjerne at ungene skal ha normal høflig folkeskikk. Utvikle sin identitet og være fornøyd med seg selv, men samtidig også vise hensyn til andre og fungere godt i ei gruppe. Jeg ønsker de skal være aktive og bruke kroppen sin. Skolearbeid er viktig, så vi prioriterer tid til gode lekserutiner.
    Når det kommer til klær, så liker jeg at de er rene og matcher og sånn. Men i det store er det ikke det som virkelig er viktig. Så jeg har lært å overse en god del.

    SvarSlett
  36. I forhold til hobbyer er unger veldig forskjellig. Jeg har alltid oppmuntret ungene mine til å holde på med ting ala idrett/kultur. Men etter hvert må de få bestemme selv ut fra interesser.
    Jeg bryr meg overhodet ikke om merkeklær, men prøver å få på ungene reine klær hver morra.
    Oppførsel er utrolig viktig. Kanskje aller viktigst.
    Og så er jo lærer da vettu, så lekser og intellektuell påvirkning står høyt :D
    Men, seriøst, ser at barn som får mye god oppfølging hjemme på lekser, blir lest for, tatt med på forskjellig ting fra loppis til kino, snakker med barne sine, gjør det mye bedre på skolen enn andre barn. Skulle ønske det var mye mer fokus på det. Foreldrenes rolle i forhold til læring.
    Jeg tror egentlig jeg er ganske lik på deg. Vi tror på de samme tingene.
    Ellen :)

    SvarSlett
  37. Oi...store spørsmål, Pia!
    Oppførsel, slik at ungene kan oppleve seg selv på en ok måte, fungere godt sosialt og bli møtt/møte andre på en god måte, det er viktig for meg. Grunnleggende god oppførsel og folkeskikk.
    Så er det viktig å se hele barnet, "hvem er du?" og følge opp med det barnet selv liker, trenger, har lyst til og trenger støtte til.
    Stryking, ikke viktig.
    Riktig mat, viktig.
    Idrett og fysisk utfoldelse, viktig.
    Musikk...kjekt, men ikke viktigst hos oss.
    Tid sammen, viktig.
    Tydelig, bekerftende, grensesettende og omsorgsfull..tror jeg er verdier jeg vektlegger.
    Og glede! Latter, humor og felles glede.

    Akkurat nå setter jeg inn støtet på å slutte å mase, på å velge mine kamper, ikke mase om uviktige ting. Som å gre håret, brette opp buksa, spise med gaffel (hele tiden).
    Men..stort spørsmål...

    SvarSlett
  38. Eit av mine prinsipp var at ungane skal vere reine når dei fer ut døra, og gjerne skitne når dei kjem heim.
    Elles vanlig høflighet, humor, mannen har vore flink til det kreative.
    Organiserte aktivitetar har vore prøvd i fleng, for så å bli skippa ein etter ein. Det har ikkje vore noko tvang.
    Også viktig at barna har tid å kjede seg!

    Dersom det kjem mange liknande kommentarar frå meg, så er det fordi eg testar ut iPad....ikkje alt som fungerer likt med pc...

    SvarSlett
  39. Pappaen vektlegger fotball. Jeg vektlegger kultur:-) Neida, ikke så enkelt ... Jeg synes egentlig det viktigste er å tilrettelegge og vise mulighetene. Så kan barnet få velge selv. Treåringen synes faktisk det var kjempegøy å se kunst på Lousiana i Danmark denne uka, og vi prøver def liknende igjen hvis han fortsetter å vise interesse. Det er mye som er spennende og jeg gleder meg til å vise frem for barna min, og også lære litt nytt selv på veien også:-)

    God fredag fra Karianne

    SvarSlett
  40. Tusen takk for at du kommenterte hos meg, slik at jeg fant deg! For dette var en spennende blogg!
    Som ny mor, tenker jeg jo så klart en del på hva som er viktig og når det er riktig - så å få lese blogger og kommentarer av folk som vet litt og har erfart litt, er å sette stor pris på...

    Nå er jenten min bare 11 mnd. men så langt har tankene mine vært; Oppførsel, bordskikk, og det å rydde etter seg. (Være snill og god) Og så synes jeg det er litt viktig å omgi dem med bøker, musikk og natur, men alt med måte, og ingenting med tvang...
    Så får vi se da, om jeg får det til ;)

    Ha en finfin helg!

    SvarSlett
  41. Jeg er bare opptatt av at ungene mine skal være godt likt av folk og selv like folk. Da hjelper det så klart med merkeklær og cellotimer og snørrfri nese. Men etter hvert har jeg funnet ut at trygghet og selvtillit og høflighet og respekt for andre og humor er viktigere. Sosial kompetanse, kalte barnevernspedagogen det.

    Det tror jeg på. Og nystrøkne truser, da.

    SvarSlett
  42. Folkeskikk og empati. Det er det viktigste EGENSKAPENE syns jeg - men det aller, aller viktigste er at de blir trygge og lykkelige mennesker akkurat slik de er *klisjé, men sant*

    SvarSlett
  43. Oioi - her kunne jeg ha skrevet mye, men det er det andre som har gjort. Tenker det holder med 'du er en vis kvinne', jeg;o)
    Ha ei fortsatt fin helg!
    Ps. Takk for fiiine rosende ord borte hos meg! Er så glad du kom ut av bloggeskapet!:o)

    SvarSlett
  44. Eldstemann er sjenert. Så vi blir varme om hjertet når han går fram, tar den fremmede i hånda og sier navnet sitt. Mellomste tar dette lett som bare det. Hun kan være verdens mest elsklige - men også frøken Jammer von Drama. Så vi må jobbe med at hun får riktig fokus når anfallene kommer. Minstemann er sjarmør og hissigpropp. Noen ganger bruker han den sinte energien helt riktig. Hurra!
    Hva jeg egentlig vil fram til? Barn er forskjellige. Gode foreldre velger mål og metode til beste for utviklingen av barnet. Kanskje vi må endre taktikk og kamparenaer når vi ser hva våre barn mestrer - og hva de bør jobbe med?

    SvarSlett
  45. Tydelig et tema som fenger :-) Jeg har til min irritasjon vært nødt til å oppgradere stryking her i huset. Tenåringen går på privatskole hvor de bruker hvit skjorte og blazer daglig... Jeg HATER å stryke så dette blir overført til Tenåringen selv eller gemalen så sant jeg kan. Rart hvordan de 5 ukentlige skjortene fortoner seg som et 'berg'... For oss alle! Ellers er høflighet, renslighet, ansvar, empati samt gode vaner vi PRØVER å vektlegge. Ikke alltid lett... :-) Merkeklær har ingen prioritet og forståelse hos oss. Da han begynte å spille gitar gjorde jeg det klart at DET var hans ansvar å øve, jeg gadd ikke mase om det. Og ville han noen gang slutte, så var det bare å si fra. Vel, han har Holdt på i 4eller 5 år nå... Og jeg maser fortsatt ikke!

    SvarSlett
  46. Hærlig innlegg!
    Mange kinoturer, teater og svømmebassengturer. Få (eller ingen fjellturer, grottevandringer eller fotballkamper). Jeg har vært dårlig mor og styrt langt unna korps og fotball. Vi er late og liker ikke aktiviteter som krever hver helg på kamp/øving eller dugnad. Men vi liker 17. mai korps, så vi støtter korpset med å betale for å gå trimbingo i byen hver søndag.

    Og vi elsker å organisere tombola, guttene har blitt skikkelig hekta og synes det er stor stas hver gang de går i banken med sin støtte til Redd Barna.

    Jeg har selv jobbet som au pair i Hellas hos en milliardærfamilie med 3 striglede, deprimerte og bortskjemte barn (og 4 nannyer!) så jeg bestemte meg tidlig at slik en foreldre skulle jeg ikke bli.

    Hilsen Maratonjenta!

    SvarSlett
  47. Lykkelig! Er barnet mitt lykkelig, så er jeg fornøyd. Også er det fint om det har en god porsjon selvtillit og litt ydmykhet. Aktiviteter etc spiller ingen trille, alle barn blir gode på noe.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails