Sykkelfantom?

Mens mora overivrig må inn på dataen når hun står opp grytidlig, tusler den forsømte toåringen rundt for seg selv.

Jeg får med meg at hun romsterer på kjøkkenet, og så forsvinner hun ut i gangen. Når jeg hører at hun åpner døra og roper "ha det!", reagerer jeg endelig. Ikke sånn at jeg logger meg av dataen, men jeg følger etter henne for å se hva hun egentlig driver med.

Og da jeg får se henne, må jeg hente kameraet. For hun har pakket sekken med en vannflaske, tatt på seg hjelm, og forteller stolt og bestemt at hun skal på sykkeltur.

Eller sykkeltuj, som hun sier. For selv om hun nå har fylt to, må jeg dessverre meddele at hun fortsatt strever med visse lyder, som for eksempel den flotte rullende østlands-r-en.

Her burde jeg sikkert ha avsluttet med noe sånt som "Så dro vi av gårde på sykkeltur. Mor og datter. Hånd i hånd. Glede og lykke. Friske roser i kinnene. Matchende hjelmer. For ikke å snakke om matchende refleksvester. Osv osv."

Men nei. Jeg dro henne med meg inn. Og låste ytterdøra.

Ha en toppers lørdag med eller uten sykler!