torsdag 4. august 2011

Bananbåtkvinnen

Da jeg var en ung og sprek kvinne på noenogtredve, kjørte jeg bananbåt for første og siste gang (trodde jeg).
Det var en grusom opplevelse, og jeg lovte meg selv "aldri mer".

Men jeg er jo så lett påvirkelig. Og glemmer så lett. Fødsler, klatre Kilimanjaro, skyhøye lån, bananbåter - pytt sann! Så ille var det da ikke?
Hvem hadde trodd at jeg skulle stille slik på selveste internettet? Kun iført bikini, banan og flytevest?
Mannen min er klokere enn meg, og ga klar beskjed til oss alle om at han IKKE ble med på en ny tur på bananbåt. Han lot rykter oppstå. Bananbåt var grusomt og skadelig. Jeg hadde også vage minner om et bananhelvete, men noen måtte jo ofre seg. Og det ble meg.

Jeg og tre gutter gjorde oss klare. Bananbåtkarene humret litt når de skjønte at jeg faktisk skulle være med. "Mama?! Hæ hæ hæ" (Sånn ler de i Tyrkia, med litt sånn slapp a)
Kvinne klamrer seg fast helt bakerst, slik man jo kan klamre når man har en megabanan mellom beina. Gutta er mer avslappet og lykkelige.

Så startet vi. Villmannskjøring. Jeg var jo en erfaren bananrytterske, og brølte kommandoer til gutta. "Len dere mot venstre! Kom igjen! Og høyre!" Vi simpelthen klamret oss fast, og bananbåtsjåføren fikk blod på tann. Han skjønte at her snakket vi bananbåtkjøring. Han tok krappe svinger. Det ble rykk og støt. Og det gikk som det måtte gå. Vi føyk med hode ned i Egeerhavet.

Da startet det grusomme. Nemlig å komme seg opp på bananbåten igjen. Jeg innså kjapt at jeg ikke hadde sjans til å hale meg opp. Gutta smatt opp og på plass. Jeg stønnet og dro. No way. Så kom den solbrune, erfarne bananbåtsjåføren med ei hånd. Jeg tenkte bare "stakkars kar". Vi snakker en spinkel mann på noen og seksti. (År, altså. Sikkert noen og femti kilo). Med polio. Men sannelig var han sterk i klypa! Han dro meg opp! Gang på gang. Og jeg smilte etterhvert utmattet til ham og prøvde å uttrykke min takknemlighet.

Da vårt bananbåtkvarter var omme, var jeg sjeleglad over å ha kommet meg gjennom det hele.

Og jeg skal ALDRI la meg overtale til nok en bananbåttur.

Har du kjørt bananbåt?

Ha en fartsfylt kveld, med eller uten bananer!

35 kommentarer:

  1. haha.. så bra!!!!!
    du er tøff!!!

    jeg har aldri turt å kjøre sånn bananbåt jeg.. men jeg kan ikke fordra å ha hodet under vann uten at jeg kontrollerer det selv.. så best å holde seg unna sånt da tror jeg.

    SvarSlett
  2. Ha ha :) Fikk noen fantastiske bilder inne i hodet mitt :)

    Har aldri ridd på en banan, og etter dette er det garantert at det aldri skal skje heller!

    Klæm Guri

    SvarSlett
  3. Jeg skal bli våt helt kontrollert. Bananbåt frister derfor ikke.

    SvarSlett
  4. Ho ho ho, nå ler vi unisont her. Det midterste bildet er suveren illustrasjon, ser ut som du er litt bakpå der.

    Har aldri, aldri, aldri tenkt å ha en bananbåt mellom beina.

    SvarSlett
  5. Bildet "kvinne klamrer seg fast helt bakerst" beskriver vel min holdning til bananbåter; en smule anstrengt.

    Jeg har kjørt bananbåt en gang, men det var i gamle dager før konsekvenstenkingen slo inn. Og så har de (heldigvis) ikke bananbåter på Lilleputthammer så tema har ikke kommet opp de siste tjue årene.

    SvarSlett
  6. hællæmåne...
    never been there, never done that.
    Og kommer aldri til å prøve meg på bananbåtkjøring. Nemlig.

    SvarSlett
  7. Å bananbåt som er så gøy, jeg må huske å kjøre det neste gang jeg er i syden :P

    Men syns du er tøff Pia, tipper guttene dine stor koste seg, og var veldig taknemlig for en tøff mor :P

    SvarSlett
  8. Ha-ha-ha :D Jeg ler og ler, og ser det hele for meg :) herlige bilder av dere!

    SvarSlett
  9. Ha, ha , ha - tøft gjort å prøve!
    - men meg får du aaldri oppå en slik banan;-D
    Ha en kos kveld,
    klem Hege.

    SvarSlett
  10. Hihi, gutta syns sikkert det var gøy at morra ble med ;) Selv om de ikke sa det høyt ;)

    SvarSlett
  11. Jeg har aldri kjørt bananbåt, eller noen som helst fruktaktig båt i det hele tatt så jeg kaster meg i støvet her.
    Veldig sporty mamma!

    SvarSlett
  12. Jeg har aldri kjørt bananbåt, eller noen som helst fruktaktig båt i det hele tatt så jeg kaster meg i støvet her.
    Veldig sporty mamma!

    SvarSlett
  13. Hahaha, der gjorde du en sånn typisk kul-mor-ting som jeg aldri kommer til å bli med på. Respekt sier nå jeg.

    SvarSlett
  14. Nei, jeg har aldri kjørt bananbåt. Du er tøff!

    SvarSlett
  15. Tøffe, tøffe Pia!! :) Eg har aldri kjørt bananbåt, og kjem sikkert aldri til å gjøre det heller. Vart med eit mykje meir pysete etter at eg blei mor.

    SvarSlett
  16. Niks, men hoppet fra tiern for 2 år siden, da kjente jeg at jeg levde

    SvarSlett
  17. Ege: Jepp:)

    Susan: Tier`n er ikke for pyser.

    Og til dere andre: Jeg er ikke så tøff. Men vann er nok mitt element. Jeg er ikke tøff når det gjelder vinteraktiviteter...

    SvarSlett
  18. Å herreguuud, jeg ler meg ihjel! Pia, du er en tøff og modig (og litt glemsk?) kvinne! :-)

    Hadde en litt lignende opplevelse i Dyreparken tidligere i sommer. Eldste ville kjøre en ekkel karusell. Sånn stor pendel som går fra den ene sida til den andre. Man er opp-ned. Det går fort. De andre ungene er for små til å kjøre den. Gubben orket ikke. Jeg syns det var så trist at jentungen skulle kjøre alene. Så jeg tenkte at jeg fikk ofre meg. Det var vel ikke noe problem? Hvis hun, 9-åringen, uredd stilte seg i kø, så skulle jo ikke jeg være noe dårligere! Fy f**n, når jeg hang opp-ned hadde jeg bare en ting å gjøre: lukke øynene og håpe at marerittet snart var over. Og ikke minst, love meg selv å ALDRI kjøre sånn møkka-karusell igjen!

    Forresten: nei, jeg har ikke kjørt bananbåt. Men nå fikk jeg litt lyst... ;-)

    SvarSlett
  19. Vi er i brakkene ja, men i den kommunale delen. Det er foreløpig 2 stykker som har begynt på Jespers sin avdeling. Jeg forsto det slik at den private delen skulle ha tilvenning fra neste uke, men at de har tilvenning på litt flere barn om gangen. Fine lokaler og uteområder da, men jeg ser for meg at det kan bli litt trangt mellom bygningene hvis alle 100 barna er ute på en gang...!

    SvarSlett
  20. nei, så tøff er ikke jeg! Fikk masse respekt for deg nå Pia!

    SvarSlett
  21. Det ser jo bare så moro ut. Var fristet til en tur når jeg var i Tyrkia, men ble til at jeg sendte opp mann og sønn i en paraglider i stedet. Syntes du var tøff jeg :D

    Ha en flott fredag og deilig helg :)

    SvarSlett
  22. Knallert illutstrert ;)) Ser GODT at du klamrer og svetter :p Jeg våget ikke, så da er du MYE modigere enn meg ;))

    SvarSlett
  23. Hva skulle du nå oppi der for, da :-) Praktfulle bilder. Sinnssyk aktivitet.

    SvarSlett
  24. du tøffe, eller dumdristige kvinne.
    (velg selv)

    nei,takk!

    SvarSlett
  25. Ah! Artig! Har prøvd vannski og surfebrett! Og hadde ikkje sagt nei til banankøyring!

    SvarSlett
  26. hahahaaaaa.... believe me jeg vet hvordan man ler på TYrkisk.... men du er jammen tøff som hopper på sånt altså! Nå er jeg i delvis bloggeform etter alt som har hendt og kommer susende inn i kommentarfeltet på en blogg nær deg!!!! :) Gooood heeeelg!!!!

    SvarSlett
  27. Hei, nei, har aldri kjørt det, men synes det ser gøy ut, og har lyst, men kanskje ikke...he, he.... Tror jeg kan tenke meg hvordan det er å klamre seg fast bak der ja, he, he.

    SvarSlett
  28. Neeei, er du gal? Hadde aldri i verden kommet meg opp igjen uten hjelp jeg heller!!

    SvarSlett
  29. Hahahahaaa, no ler eg! Akk, det kommer stunder der man må velge mellom verdigheten og bananbåten, rett og slett. Kred til deg for at du gikk for bananbåten!

    SvarSlett
  30. Enig med Pafrika- hva skal man med verdighet når man kan herske over det våte element på en banan mens man, viktigst av alt- gir så mange en god latter samtidig :)

    SvarSlett
  31. Fy søren! Eg daue! Eg ser d for meg! Du har redda en grå nitrist fredag med bananstoryen din! :) og Nei eg ska aldrialdrialdri prøva d! :)

    SvarSlett
  32. Haha, herlig. Nei, jeg har ikke prøvd bananbåt. Men ungene fikk lurt meg opp i vikingbåten på Hunderfossen for noen år siden. Og uten å være oppmerksom på det, hadde vi stilt oss i køen for høy sjøgang. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å ramle ut og dø! Aldri mer!!!
    Ellen :)

    SvarSlett
  33. Takker hjerteligst for en hylende morsom advarsel!!!
    Elin (fra den tiden vi var unge og ikke så håpefulle)

    SvarSlett
  34. Akkurat sånn som du hadde det på bananbåten ser jeg for meg at jeg kunne hatt det. Jeg hadde nok ikke gjort det. Men du var jo kjempe tøff. Like tøff som jeg følte meg da jeg var på Euro Disney og kjørte de store karusellene :-)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails