fredag 17. juni 2011

Baby, vanlig mat, spising og grising.

De fleste foreldre gjør sine egne erfaringer og kommer dermed med klare konklusjoner. Som de da tror gjelder for alle barn.

Dere har vel alle hørt utsagn som "Min datter fikk aldri tran, men har aldri hatt snev av forkjølelse", eller "Jeg ammet sønnen min til han ble toogtredve OG han ble en velfungerende elektroingeniør" eller  "Vi lot babyen vår ligge å skrike på et lite kaldt rom i loftsetasjen fra hun var nyfødt OG hun har blitt en harmonisk og lykkelig kvinne".

Vel, nå skal jeg driste meg med et foreldreråd. Og jeg bygger det ene og alene kun på erfaring med mine egne fire barn, observasjon av en hel haug av andres barn OG diverse uttalelser fra fagfolk.

Det gjelder mat. (Og NEI, det er ikke dere som har barn som er født i uke 21, er hyperallergiske eller har trang gane jeg vil tipse her. Så ikke hiss dere opp)

Vil du gjerne at femåringen din skal meske seg med finmost kalkun i potet fra Nestle, trenger du ikke å lese videre. Men til dere andre: La barnet ditt (og her mener jeg barn som ennå ikke har fylt året) sitte ved matbordet sammen med de andre i familien! OG la barnet få prøve å spise mat selv!  Forskjellig mat. For det er slett ikke sikkert at en ettåring kun vil spise pølse med sukker. For eksempel.

Hvis din åttemåneders unge baby kan sitte selv - la henne få sitte ved matbordet. Det er kanskje ikke så mye hun klarer å spise selv, men la henne nå få gnage på et knekkebrød eller klemme litt på en potet. Okei, da, noen har barn som brekker seg hvis de får noen biter i munnen, og det er ikke artig med en nær-døden-opplevelse til hvert måltid. Så dere får prøve dere fram.

Men våg det! Våg å prøve! Selv om du hater makrell-i-tomat (for det er jo motbydelig!) så kan det hende at din snart ettåring elsker det. Hvis du hver dag smører deg to skiver med brunost til frokost, så kan det faktisk hende at barnet ditt vil like ei skive med servelat og agurk.

Selvfølgelig vil barnet ditt elske wienerbrød rullet i melis eller perlesukker. Men du trenger jo ikke å tilby akkurat det med det første.
Her er eldgamle, men autentiske bilder fra middagsbordet til en viss familie.
Ettåringen får sitte med eget bestikk og spise selv.
Hun bruker litt hender, og far må antageligvis hjelpe karbonaden opp fra asjetten og fram til gaffelen. Mye havner på gulvet.
 Men barnet spiser, hun koser seg, hun smaker.
Det er bra!

"Jeg orker ikke gris!" sier noen. Nei vel. Da må du mate. Det er mer pes for deg. Ikke så gøy for ungen. Men ditt valg. Det går jo an å legge noe under barnestolen - et slitt håndkle eller et designerteppe i friske farger - samma det. Men det vil lette rengjøringa.

At barnet spytter ut en asparges eller mister en kvart karbonade på gulvet, er det bare å overse. Skulle barnet begynne å kaste alt ned på gulvet, er det lov å si nei. Tydelig og bestemt. Du trenger jo ikke å rope med den stemmen du noen ganger vil glefse til svigermor med, men det er heller intet sjakktrekk å si "nei, lille gulleplutt" med din mildeste godeste stemme, mens du stryker henne kjærlig og lattermildt over kinnet.

Overse småtterier, si nei til større ting.

Du kan ikke forvente at barnet skal sitte like lenge ved matbordet som deg. Kanskje er hun mett, eller kanskje kjeder hun seg. Da er det bedre at hun får gå fra bordet, sitte på fanget ditt eller kaste servietter rundt omkring.

Nå er vår lille ettåring en stor snart toåring. Hun koser seg med mat, og smaker på det meste. Akkurat som brødrene. Ergo, mitt foreldreråd har funka utmerket for oss. Men funker det for dere?
Har du latt barnet ditt sitte ved bordet fra hun/han var bitteliten?

Ha en matglad dag, med eller uten bestikk!

96 kommentarer:

  1. Er heilt einig med deg! Minstajento på snart 3 år, har sittet med oss fra ho kunne sitte i tripptrappstolen sin. Men ser at far blir meir "stressa" av søl og tilgrisa unge enn det eg gjer. Blir fort 3 klebyter når eg har "ansvaret". Men ho kosar seg, og er veldig villig på å smake nye ting. Noko kjem raskt ut att, medan andre ting "veli dått", som ho seier!

    SvarSlett
  2. Godt råd! Vi har snakket mye om det samme her hjemme. Her er babyen litt for liten til å spise ved bordet enda.. Men hun sitter som regel i vippestolen og ser på at foreldrene spiser:) (oy, det hørtes trist ut!). Jeg er temmelig kjepphøy av meg og liker å hevde uten noen erfaring å vise til, at barn lærer seg å like det meste ved å få prøve seg frem selv. Den overbevisningen har jeg tenkt til å holde fast ved til det motsatte er bevist (tusen ganger!). Det er lite som gjør meg så trist som restaurantmenyer som påstår at slappe pølser og chips er bedre egnet som barnemat. Basta! Takk for inspirerende innlegg;)

    SvarSlett
  3. Godt råd! Vi har snakket mye om det samme her hjemme. Her er babyen litt for liten til å spise ved bordet enda.. Men hun sitter som regel i vippestolen og ser på at foreldrene spiser:) (oy, det hørtes trist ut!). Jeg er temmelig kjepphøy av meg og liker å hevde uten noen erfaring å vise til, at barn lærer seg å like det meste ved å få prøve seg frem selv. Den overbevisningen har jeg tenkt til å holde fast ved til det motsatte er bevist (tusen ganger!). Det er lite som gjør meg så trist som restaurantmenyer som påstår at slappe pølser og chips er bedre egnet som barnemat. Basta! Takk for inspirerende innlegg;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig med deg!! Kan ikke forstå resturanger som mener det er god å næringsrik mat for små barn...

      Slett
    2. Helt enig med deg!! Kan ikke forstå resturanger som mener det er god å næringsrik mat for små barn...

      Slett
  4. Begge mine fikk TrippTrapp da de var 6 mnd og satt etter det ved bordet til alle måltider. Mye mating til å begynne med, men jeg mener at de spiste selv før de 2. Selvsagt ble det litt søl, men jeg kan ikke huske at jeg ble stressa av det.

    SvarSlett
  5. Bra innstilling, Carina! Og sånne "barnemenyer" er triste, ja...

    SvarSlett
  6. helt enig!!!
    sånn har jeg gjort med med mine 3 barn også, og vår jente på snart 2 år er akkurat som din jente på snart to år. Og hun spiser og griser like mye som storesøsknene, men hun spiser normal mat!!!

    Så får heller jeg koste litt etterpå.. ;)

    SvarSlett
  7. Hei
    Jeg hisser meg ikke...selv om jeg har et hyperallergiskt barn...som har overlevd et anafylaktisk sjokk i en alder av tre år...;
    )Mine to da de var små, har alltid fått spist ved bordet ...og "grist".Skulle bare mangle.Øvelse gjør mester og det er sosialt og kjekt for både liten og stor:)Og tenk så gøy det må være for den lille å sitte ved bordet og gjøre det samme som de andre:)Flott innlegg,Pia!:)God helg!:)

    SvarSlett
  8. Er helt enig med deg der, Piamor! Jeg kan stemme i, og bekrefte din teori. Dessuten tror jeg barn blir mindre kresne om de får lov til å plukke litt i matne fra de r små:-) Ha en super helg snuppa! Klem Kristin

    SvarSlett
  9. Det er nok mye rett i det du skriver.. Vi gikk i den store fellen, hvor man tror at barnet ikke liker ditt og datt. Så vi "skjermet" henne for f.eks salat, tomat, agurk osv.. Og dette har jo kun medført at hun fortsatt ikke vil spise disse tingene. Mens jeg ser på at tantebarna mine trykker i seg både cherrytomater og sorte oliven.. Så her ligger jeg meg i hvert fall flat...

    Ha en finfin helg!!

    SvarSlett
  10. Jeg er så enig. Slik har det vært her hos oss også. Nå skal jeg ikke si at det er det samme som at de spiser alt. De ER forkjsellige uansett om de får samme tilbud.

    Det med å begynne å spise selv tidig har vi også praktisert. Uansett vil det være greis den første tiden, det gjelder enten de er 8 mnd eller 2 år.

    Nå sitter heldigvis våre håpefulle ved bordet, smaker på det meste (men liker ikke alt) og sitter der til ALLE er ferdige å spise.

    Godt måltid!

    SvarSlett
  11. Sweet Memories: He he, ja, jeg måtte på fleip nevne det, for selv jeg skjønner jo at det finnes noen barn som har spesielle behov, og det er ikke alle barn som kan sitte ved et bord og meske seg med alt mulig. Men de aller fleste kan.
    Å oppleve barnet ditt få en livstruende allergisk reaksjon må være grusomt.

    SvarSlett
  12. Sissel: Det er ei felle, ja! Husker at vi som nybakte foreldre fikk besøk av noen som ga ettåringen sin agurk som knaskemat, jeg tenkte "wow" er det mulig?!" For jeg likte ikke agurk sjøl. Men så begynte vi å gi ham agurk. Og han spiste. Og vi serverte alt mulig annet. Og han spiste. Noe spyttes jo ut, da, men det gjelder å ikke være fordomsfull!

    SvarSlett
  13. JA, akkurat sånn skal det gjøres! :) Og skal man på restaurant, går det an å bestille en liten posjon med vanlig mat til småen, så slipper han barnemenyen :)

    SvarSlett
  14. Lille har sittet ved bordet siden han var stor nok til det, og spiser det meste. Men han har det for seg at han ikke vil ha alt hver dag - altså; den ene dagen spiser han brokkoli som om det skulle vært det beste han vet i hele verden, mens neste dag vil han ikke ha brokkoli - da er det poteten som går ned på høykant. Ikke så godt å skjønne seg på han alltid..
    Vi har nok skjemt han bort litt med å mate han da. Han sitter alltid med eget bestikk og styrer litt selv. Men det tar jo så laaaaang tid, og blir mye søl. Så vi pleier å fylle etter i munnen hans underveis. Og det beste han vet om morgenen er hvis jeg gidder å ta han på fanget og mate han med grøt. Da sitter han der som en prins, koser med håret og gaper så høyt han kan. Hehehe. Jeg trøster meg med at jeg aldri har sett noen konfirmanter som sitter og gaper for å bli matet...

    SvarSlett
  15. Så enig, så enig!
    Selv om vi kanskje heller ikke har vært av de flinkeste til å gi henne oliven og rakfisk. For eksempel. Da jeg var lita og skulle få godis på butikken, valgte jeg meg heller en pose pultost! Så alt er mulig...
    Har også hatt en kollega som ikke ORKET rot og gris, og valgte å mate ungen til han var over 3 år. Og det hadde hun gjort med de to eldste også. Vi er nok av den sorten som ikke er så redd for flekker og karbonader på gulvet (kan jo ha noe med at vi hadde hunder på den tiden også, så det var som regel gullende rent under bordet...). Det nytter liksom ikke å ha ting man er såååå redd for når man har små barn, da blir det veldig mye "nei" og "fy", og det er jo ikke koselig for noen!

    SvarSlett
  16. Gode råd, og ting vi selv har gjort for å få veslefrøkna til å trives ved matbordet. Hindret henne likevel ikke fra å gjøre opprør i en alder av 2,3 år (eller hva man nå skal kalle en på 2 år og 4 mnd) og nekte å komme og spise middag. MEN det går seg vel til etter hvert tenker jeg. Det er jo så mye vilje som skal vises om dagen...

    SvarSlett
  17. Nå er mine to barn voksne, men da de var små må jeg bare innrømme at jeg skjermet de for mat som jeg trodde de ikke likte. Resultatet er blitt at den ene spiser omtrent alt!... og den andre er matskeptiker :)

    Liker din måte å gjøre det på. Dette skal innføres hvis jeg noen gang får barnebarn og de skal spise her hos meg...:))
    Klem ;)

    SvarSlett
  18. Sier bare kort og greit jeg: Enig!

    SvarSlett
  19. Du, jeg må si meg veldig enig. Mine to håpefulle har vært med fra de kunne sitte. Før det hadde vi vippestolen på bordet( det skal man jo ikke da men), så de var med da og. Får smake og grise. Her slurpes det ned grøt og spaghetti i stort monn. tror de liker nesten alt jeg.

    SvarSlett
  20. Amen! Igår delte jeg og poden på snart to en sushi tallerken til middag. Jeg hadde laget fiskekaker og grønnsaker til han i den tro at han ikke ville like sushi - men han ville veldig gjerne prøve litt - og elsket det! Maki ruller, laks og sylta ingefær gikk ned på høykant. Viser vel bare at det ofte er vi foreldre som tror at barna ikke liker visse typer mat og bestemmer hva som er egnet mat for små mager. Heretter er det sushi til middag hver gang gubben er borte -hurra! (han liker nemlig ikke sushi).

    SvarSlett
  21. Jeg matet nok for over 30 år siden, men mine bbarn får lov til det samme som hos deg, og jeg ser at dette funker:)..var bare ikke slik før i verden:O))
    Godt skrevet og sanne ord!!
    Klemmings fra Mossan som passer sin lille Prins-I idag:)

    SvarSlett
  22. Jeg er så enig med deg Pia :) Her i huset har sønnen vår fått spise selv og grist . Til han klarte å spise ordentlig , og kniv og gaffel begynte vi med tidlig . Og ja ALT må prøves , gjerne flere ganger . Likte du ikke agurk for en måned siden , så kanskje du liker det nå ;) Og du ... makrell i tomat , det klarer jeg ikke lukta av , ikke gi meg en nuss når du har spist det altså ;) !

    Ønsker deg ei fin helg :)
    Janne

    SvarSlett
  23. ENIG:)
    Nei er et ord vi bruker ofte til barn, det er et alternativ å fortelle barnet hva du vil det skal gjøre når det kaster mat på gulvet:) Karbonaden skal ligge på tallerkenen, sagt med bestent stemme:)
    Vi har også praktisert når barna blir eldre at mat de ikke liker like godt kan ligge på¨fatet:) Og vi har ikke noe behov for å vite hva barna våre IKKE liker, fortell meg hva du liker:)

    Vi la avispapir på gulvet under stolen hvis vi hadde klissete middag. Vaskefat med klut i nærheten hvis vi fikk behov for å vaske av oss underveis:)

    Våre barn er voksne nå og heldigvis liker de alt de får servert:) Ingen kan vel ha yndlingsmiddag hver dag?

    Trine:)

    SvarSlett
  24. Veldig bra innlegg, og veldig enig.
    Pøver på det der jeg og, legger på tallerkenen litt av alt- men de er forskjellige....har 2 kresne barn, en vegetarianer, og ei som spiser alt fra fetaost til tunfisk.

    Jeg legger litt av alt på tallerkenen til de 2 minste, og så får de smake om de vil. det har hjulpet- etterhvert så spiser de ting de nektet røre før.

    Og de får lov å grise. Men savner hunden vi hadde da de eldste var små- han støvsugde etterhvert han, hehe!

    SvarSlett
  25. Hei Pia! Nå ligger dette innlegget som helgens anbefaling på Lesernes VG, og jeg deler det muligens på Facebook også: http://www.facebook.com/lesernesvg Hilsen Magne og VG Nett.

    SvarSlett
  26. Supert innlegg!
    Føler det har gått i litt feil retning for oss.....Trollet som toåring satt pent ved bordet og smurte smør på rundstykket uten særlig søl. Nå er konsentrasjonen rundt spisinga en annen. Men hun er den eneste i familien som spiser Brie. .....og jeg får ha den deilige makrellen i tomat for meg selv.

    SvarSlett
  27. Jepp, begge har sittet ved bordet med assortert utvalg av mat og bestikk, mye gris og mye moro. Trodde ingen drev med mating fra 8 mnd alder til friske barne!? reslutat? De smakte og spiste alt, ALT, frem til 2 års-alder. Den minste elsker middagsmat, den eldste som likte oliven og feta som det beste i verden spiser bare pasta og ris.... Vi venter bare på at matlysten hennes skal komme tilbake.

    SvarSlett
  28. Helt enig. Måltider er for hele familien, alle som er våkne er med, spiser det de kan og på sin egen måte. "Rene, pene og rolige måltider" (hva nå det kan være...) får komme en annen gang i livet. Måltidet og familiefellesskapet rundt bordet er helt grunnleggende i en familie.

    SvarSlett
  29. Vi har nok veldig like oppdragelsesmetoder. Da ungene var babyer, satt de i vippestoler oppå spisebordet. Så ble det tripptrapp-stoler. De spiser det meste. Det siste store er at Ingvar har begynt å spise salat. Til og med paprika!!! Yeah!
    Jeg tror mange foreldre blir veldig fort stressa hvis ungene ikke spiser. Unger spiser når de er sultne. De kan godt spise lite ved et måltid og mye ved et anna.
    Veldig bra innlegg, Pia.
    Ellen :)

    SvarSlett
  30. Veldig bra innlegg. Selv har jeg hatt to gutter med spisevegring og har gått i "matefella" to ganger. Med sistemann gikk vi på spisetreningskurs og der var det veldig viktig at lillegutt fikk spise selv. Nå er han snart 6, kurert for sin spisevegring og er kun en særspist liten knert. Men han spiser selv og vi har tålt myyye gris med bordet. Det viktigste vi lærte på kurset var faktisk at ungene må sitte ved bordet for å kunne spise. Rett sittestilling, godt spisebestikk og en stor dose tålmodighet fra mor og far. Ikke ta med dagens jobbkonflikter til bordet, skape god stemning, rose, oppfordre, nyte maten og ikke minst tåle til en viss grad "griseri"

    SvarSlett
  31. Vi mater minstemann når han skal spise grøt eller babymat, har prøvd at han skal spise selv og det blir så mye griseri,og han skjønner ikke hvordan han skal holde skjea. Ja,jeg vet at han ikke klarer å lære seg å spise med skje hvis han ikke får prøve selv. Når han er ett år (nå er han 10 mnd), skal han få prøve selv. Brødskive med leverspostei deriom får han spise selv, og griser og smuler som bare det! :) Sånn har det vært med de to eldste også, og nå er de så flinke til å spise begge to. Akkurat babymat og babygrøt er det fint å mate, ellers når de skal smake på vår middagsmat er det greit at de prøver selv. Søl må man regne med!

    SvarSlett
  32. Jeg prøver å vri hjernen for å komme på hvordan vi gjorde det her i huset. Skulle tro det var hundre år siden istedet for 12... Men jeg husker skviste brødterninger med leverpostei som tøyt mellom grisete barnefingre, trolig fra rundt åtte måneders alder, og jeg har et bilde av en 1-åring som gnager på ei pære større enn henne selv. Trolig lot vi dem ganske tidlig spise med skje. Husker også at vi veldig tidlig merket at mellomste spiste med venstre. Prøvde å bytte hånd på henne for å sjekke, hun bytta tilbake til venstre. Var aldri i tvil om at hun var keivhendt. (OK, en digresjon) Men en ting jeg aldri helt har skjønt, det er foreldre som plasserer bursdagskaka foran 1-åringen sin, helst for å få denne til å spise med hendene og grise mest mulig sånn at man får et fantastisk bilde (til scrapping...). Man trenger liksom ikke å oppfordre til grising heller (?) (OK, digresjon nummer 2)

    Angående unger og smak: Her i huset har det aldri vært snakk om å ikke like FØR man har smakt. Har man smakt og synes det er vondt, skal man selvfølgelig la være å spise det. (Og ungene har aldri blitt bedt om å spise opp. Er man mett så er man mett. Selv om man faktisk kan orke dessert etterpå!)

    Men det er klart, smak blir jo påvirket av oss voksne. Lever feks. får aldri lov til å sette sine bein innenfor mitt hus. Heller ikke fersk suppe. Men jeg ser ikke bort fra at ungene (iallefall noen av dem) hadde likt det for det.

    Hmmm, hva var egentlig spørsmålet her...?

    SvarSlett
  33. TUSEN TAKK!! Jeg har etter mitt og ditt hode gjort det helt riktig. :-)

    Takk for besøket på bloggen min!

    Klem og god helg fra
    ~elin~

    SvarSlett
  34. Dette høres ut som slik vi har det hjemme ho oss, når middagen er ferdig ser det ut som om mini har prøvd å mate en usynlig hund. (på grunn av grising, hun får ikke kaste maten med vilje) MEN kjenner en god del som blir HYSTERISK viss barna griser litt.

    flott innlegg... =)

    SvarSlett
  35. Junior satt på bordet i vippestol til han ble sterk nok til å sitte i stol ved bordet. Han fikk da sitte sammen med oss selv om han ikke spiste noe selv. Nå spiser han litt selv, men er dårlig på å putte ting i munnen. Og gjør han det så kaster han opp... Men det er gøy å kjenne på maten og det får han lov til ;) Det som havner på gulvet tar hundene seg av ;)

    SvarSlett
  36. Helt enig. Unger må få prøve selv hvis de skal lære.
    Her har ungene stort sett vært med på måltidene (i hvert fall middag, som til tider er det eneste fellesmåltidet i en hektisk hverdag). Tidspunktet passer ikke alltid inn for når minsta trenger middag, men da sitter hun likevel sammen med oss og får noe å plukke og spise på. Viktig å få være en del av fellessakpet :o)
    Fagfolk har også uttalt seg om at man bør la unger tidlig spise selv for å unngå at de blir kresne. Dette gjelder jo ikke alle, men et flertall.
    Flott innlegg!

    SvarSlett
  37. Nei, det fungerte ikke for oss.

    Det skrives stadig "du" her. Og jeg har latt dem spise mat med hender, skje, gaffel eller hva de måtte velge av deres eller mitt bestikk. De har til og med fått snu vannglasset opp ned og klaske skitne fingre i skvettene i bunnen av glasset.

    Men har jeg en superkresen femåring? Jepp.

    Har jeg en halvannetåring som viser tydelige tegn til å velge kun såkalt barnevennlig mat fra tallerkenen? Jepp.

    Jeg maser ikke, kjefter ikke, nøder ikke eller sutrer. Det eneste jeg forventer er at de oppfører seg etter sin alder og at femåringen ikke ber om kveldsmat en halvtime etter middag.

    De kan høres så fine ut de rådene du kommer med, men det unger er nok bare ulike.

    SvarSlett
  38. Det enkleste er ofte det beste: Hvorfor mate i det hele tatt? Med yngstemann har vi drevet "Babylead weaning", hvilket innebærer at barnet styrer det meste selv. Fra han var gammel nok til å sitte ved bordet selv(ca 6 mndr) begynte vi å servere ham (store) biter av kokt brokkoli, avocado, pære osv, og han har hatt STORKOST seg. God motorisk trening for både hender og munn(lærte seg fort å takle biter i mye større grad enn søsknene som ble matet). Litt mye gris i en overgangsperiode, men det gikk seg fort til. Vi andre fikk matro, og gutten vår elsket det å få prøve maten på egenhånd.

    SvarSlett
  39. Så overskiften på VG og tenkte med en gang at dette MÅTTE være et Pia-innlegg :-)Hehe.

    Vi har gjort det samme her i heimen. Eller - førstemann forsøkte vi å holde på disse glassene..du vet - førstemann... Andremann fikk glass bittelitt til han selv gjorde krav på det resten fikk - med andre ord: nokså få glass. Frøken Sofie tror jeg ikke vet hva glass er - og hun kunne vi bare glemme å mate:-)Hun har spist vår mat siden hun var lita.

    Ha en fin helg:-)

    SvarSlett
  40. Helt enig! Vår ettåring spiser også selv. Får hun sitte og dille litt med maten, gi henne litt tid, så får hun i seg mer mat enn om vi bare mater henne. Ho får litt hjelp, og litt mating - men stort sett spiser hun selv. Ungen er strålende fornøyd, og vi får spise selv også. Dessuten spiser hun mer om hun får spise selv. Og ja, vi finner mat "overalt" etterpå, men så lenge ho ikke kaster det med vilje, er det helt greit. Er det ikke sånn det er å ha småbarn i hus, da???

    SvarSlett
  41. Hahaha, gelfse til svigermor - du ANER ikkje kor lyst eg har til det!! Men sett bortifrå ein del innestengt irritasjon som er i den retninga er eg hjartens einig med deg! Vi har latt begge våre sitte ved bordet frå de klarte å sitte sjølv, og spise måltidene saman med oss. 11 mnd vår spiser no det samme som oss, og får etter av vi har gitt ho så masse som ho gidder å gape for av skei hive seg over maten med bare hender. Og da spiser ho stort sett opp resten av middagen også. La oss no gjøre ting så enkelt som mogleg for oss sjølv!

    SvarSlett
  42. VELDIG enig!! FLott innlegg :)

    SvarSlett
  43. Her er det mange engasjerte foreldre, ja. Det er et viktig tema du tar opp.
    Setter stor pris på at du er innom Skolelyst innimellom og kommenterer:-)
    Ønsker deg en riktig god helg!

    SvarSlett
  44. Yesss dette må jeg lese tenkte jeg, da jeg så innlegget på vg.no.Såklart var det deg Pia:) du er herlig.Hurra for at du sier dette.Mine barn har fått lov å prøve og grise( ja med mat) fra de var små.Og kjeft har jeg fått, i lassevis! men gjett hva, det prellet av.Og de har ikke tatt skade av det tror jeg.Med mindre man får dysleksi av å spise ved bordet fra man er liten.Men
    kan ikke huske det fra sykepleien at det sto noe om det i bøkene.

    SvarSlett
  45. Så enig, så enig!
    La inn en link i bloggen min :)
    Kristine

    SvarSlett
  46. Grising til den store gullmedaljen:) Vasking av tripp-trapp er en stor jobb, men jeg gjør det gledelig. For gleden for de små er så stor:) Så enig!

    SvarSlett
  47. Fin blogg. Liker innlegget om barn og mat. Er selv midt oppe i det med en snart treåring, og en som nettopp har fylt ett. Her i huset får barna alltid det samme som oss voksne. Det funker ok for eldstemann, som spiser alt unntatt det som kan likne grønnsaker. Men minstejenta er superkresen. Nekter å putte ukjente ting i munnen. Det blir mest klemt mellom fingrene til en mos og jeg må gi henne en brødskive en stund etter middagen. Men jeg nekter å gi meg. Håper på bedre tider :-)

    SvarSlett
  48. Vår yngste ville aldri ha babymat. Det var rett og slett for smakløst for ham. Men vanlig mat ville han gjerne ha. Allerede 9 måneder gammel var han med på indisk restaurant og koste seg med medium sterk tika masala.

    SvarSlett
  49. Som om jeg skulle sagt det selv;) Hva gjør vel litt gris?? Vi har da langkost/mopp og vaskemaskin.. Min Lillegutt har spist mat selv fra han var 8mnd. Da ville han plutselig ikke ha babymaten jeg hadde laget, han ville ha det samme som Eldstemann og meg: wok.. Etter dette ble det brått stopp på babygrøt og babymat. Han har spist alt jeg lager til oss andre og koser seg veldig med det. Hjemme hos oss er det ingenting som heter: "jeg liker ikke" for det vet vi ikke hva betyr;)) Veldig bra skrevet, og jeg håper at det er mange som leser det. Har man barn, så må mener jeg også at det skal vises at de er der! (til en viss grad da, selvsagt;))

    SvarSlett
  50. Hurra for din blogg, så glad jeg er for at jeg kom over denne :-) Vi venter smått om knappe 2 uker og selvsagt leser man ett å annet om disse små, men må si det var en sann fryd å lese dine innlegg om barn, smoothies, barnemat og det som er. Du er herved bookmerked og vil følges videre.

    God helg til deg og dine :-)

    SvarSlett
  51. Heiar på deg, er heilt einig! Og gjer det same sjølv, ergo: kjøkkengolvet er alltid fullt av rusk, men sonen min er blid og mett og likar den same maten som oss :)

    SvarSlett
  52. jeg har gjort akkurat som du, og gjett så rart; gutten min spiser alt bortsett fra STORE sopp biter, for de føles som snegler (hvordan han vet det aner jeg ikke :P )
    og hva gjør det vel å måtte vaske klær oftere, eller å måtte støvsuge/vaske mer, blir jo i hvertfall ingen opphoping av klær da, og mindre støv i hjørnet :)
    selv om jeg ikke har det minste mot de som slavisk kjøper kun barnemat på glass, så må jeg si at det passer ikke her i hjemmet. jeg bruker nærmest ikke salt overhode, og mye lages fra bunnen av, så vet at det ungene får i seg er mat som jeg stoler på er bra for dem (selv om vi ofte nok har mat som er halvfabrikat)

    SvarSlett
  53. Enig i at det er viktig å la de spise selv :) Her har småen fått være med på måltidene fra veldig tidlig av. Først i vippestol og så på at vi spiste, så i tripptrapp og fikk smake på alt. Nå er han 10 mnd og spiser så og si alt. Elsker å få grønnsaker i små biter foran seg på bordet som han kan spise selv, men det er også stas å smake på det som er på gaffelen til mamma. Når han fikk tak i gaffelen hadde han forstått at maten skulle innom den, så han la en bit på den før han tok den av igjen og spiste den :-D
    Blir litt gris, men syns veldig mye går i munnen også og han blir flinkere for hver dag:)

    SvarSlett
  54. Hjertens enig med deg! Hos oss fikk begge barna (nå store) sitte og kose seg med maten på egenhånd. Det meste havnet i munnen og det som gikk i gulvet var det en lykkelig hund som tok seg av...
    Ha en flott helg!

    SvarSlett
  55. funker, funker inte, som en eller annen punchline i en vits endte med (ikke det at jeg husker vitsen)

    Begge våre har fått spist mye rart og vært sosiale ved bordet og spist selv stort sett fra børjan av, (skjemating er jo drepende kjedelig) men jeg kan ikke skryte av en femåring som dytter nedpå alt av grøntfor, oliven og kapers og fetaost. Men fisk er yndlingsmaten, flaks for oss.
    Så det funker sånn halvveis for oss, etter treårsalderen har grønnsaksmengden gått betraktelig ned, og jeg har sluttet å skryte av sønnen som er altetende. Håper jeg kan begynne igjen om en stund.

    Allikevel tror jeg ikke vi har bommet, tror det kommer tilbake engang.

    SvarSlett
  56. Helt enig med deg - akkurat sånn har vi praktisert det også :-) Eldstetøttas måte å si takk for mat på, var å slippe hele fatet i gulvet - akkurat så mange ganger at serviset etter mammaen min og meg ikke lenger eksistrer :-/

    Ha ei god helg - klem Siv

    SvarSlett
  57. Sånn har vi også gjort det, og gjort oss litt ulike erfaringer med de to barna våre. Men ja- jeg er helt enig, heller gulvvask etter et felles måltid MED noenlunde matro, enn håndmating, oppstykkede måltider OG gulvvask etterpå! :D

    SvarSlett
  58. Og ikke minst skaper "la ettåringen spise selv"-filosofien nære bånd mellom barnet og familiens gamle labrador - de er bestekompiser og deler hjertelig! Enda en fordel med tripp-trapp, den sikrer at labrador får mat av baby (takket være tyngdekraft) og ikke motsatt;-)

    SvarSlett
  59. Mine unger fikk også spise selv fra de var kjempesmå. Det så ikke alltid pent ut omkring dem, men så lot jeg også være å ha tepper under stolen + at jeg hadde voksduk. Voksduk er forresten en genial oppfinnelse. ;)

    Dessuten har vi alltid spist måltidene sammen med barna. Det mener jeg er utrolig viktig av flere grunner. :)

    SvarSlett
  60. Oj...her var så mange kommentarer at jeg nesten ikke gadd å kommentere ;-) MEN jeg er så enig med deg, at jeg kan ikke la være. JAAA, la ungene spise og grise! Det er den eneste måten de lærer på. Litt enspora her nå kjenner jeg...men jeg har sagt dette til både venner og familie så mange ganger. Mine tre barn (unnskyld; våre) har gjort akkurat som dine, og de spiser også det meste. Og det de ikke spiser, ja det har de i hvertfall smakt på! Og ingenting er vel som følelsen man sitter igjen med når folk kommenterer at man har så flinke barn som liker alt mulig rart :-) En følelse av å lykkes med NOE i hvertfall. Så har man litt bedre mot, når det gjelder tenåringsutfordringene...

    SvarSlett
  61. Vi har latt vårt barn sitt sammen med oss og spise fra hun kunne sitte, hun har blitt presentert for ulik mat, hun fikk spise selv - men likevel er resulatet nedslående. Fra hun var veldig liten spiste hun nesten ikke mat. Hun har vært utrolig var for ulike konsistenser og mat som har litt sterk smak. Jeg har ikke tall på alle de gode rådene vi har fått. Vi har virkelig prøvd så mye. Å få henne til å smake på noe hun tror hun ikke liker resulterer som oftest i 1/2-1 times gråt, av og til lenger (hun er nå seks år...) Det hjelper ikke om det er søstsaker. Gjærbakst, sjokoladekake og ren sjokolade går ned, alt annet av kaker/godteri er uinteressant. Vi har snakket med lege, helsesøster, de ansatte i barnehagen, men ingen har noen råd å komme med som hjelper oss videre. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi det finnes noen barn der ute hvor foreldrene har prøvd alle de gode rådene, men det hjelper fortsatt ikke. Jeg håper det går over med årene, det er min eneste trøst. For man ønsker ikke å lage noe ekstra til barnet, men det er også stusselig å bare spise ris og agurk til middag. Hva gjør man da?

    SvarSlett
  62. Hvis unger veldig plutselig bare vil ha myk mat og ting som ikke smaker så mye så skjekk mandlene på halsen :) Hadde kronisk infeksjon fra 2 til 24, først etter at jeg fikk fjerna de jeg merker at mat med tekstur ikke er jævlig å spise og at ikke alt føles som å spise verk.

    SvarSlett
  63. Vår lille dame (nå 14 mnd) HATER babymat på glass, og hadde en meget kort karriere som grøtspiser. Tidlig satte vi henne ved bordet, ga henne vår mat, og hun elsker det! Hvorfor skal ikke hun også få spise sammen med foreldre og storebror?
    Takk for inspirerende og forfriskende innlegg i disse ovenfraogned-besserwisser-dager! :-)

    SvarSlett
  64. Felix har alltid sittet sammen med oss. Nå spiser han (tror jeg) kun for å overleve, men han må alltid smake på vår mat. Og han er flink til å spise nettopp fordi at han har brukt gaffel og skje lenge. Jeg har troa på at barn må følge foreldrenes matvaner. Jeg kan ikke skjønne at det ikke vil gjøre ting mye lettere for hele familien? Hvis noen er ekstremt redde for parketten ol, er det bare å kjøpe en plastmatte som de har på Ikea.(skal vel egentlig være under kontorstolen) Veldig praktisk og parketten blir ikke ødelagt.

    Det er ikke til å putte under en stol at du som har fire barn har mye mer erfaring med barn enn for oss stakkars som gjør dette for aller første gang;)

    SvarSlett
  65. Et lte tips om du ikke synes barnet ditt får i seg nok mat ved å spise selv, sitt med en egen skje/gaffel og putt inn litt mat mens barnet er opptatt med å spise selv.. fungerer veldig bra her!

    SvarSlett
  66. Slik tenker jeg også, jenta mi på snart ett år spiser sammen med oss, det samme som oss. Hun har gaffel og av og til skje. Kopp får hun også, selv om det ikke alltid er noe i den. Hun spiser, griser og elsker det! Gjorde det samme med storebror som nå er 2,5år og han spiser ALT. Han får smake alt også. Det beste han vet er grønnsaker og fetaost. Sier ikke nei takk til tyttebær heller. selv om vi foreldrene er kresne på noen områder så lærer vi å like det :) Det er godt og se at det er flere og så mange som er enige ;)

    Vi serverer alt på fatet, moser aldri. Spiser de ikke får de vente til neste måltid og får ikke noe imellom måltidene, da skal du se at maten går ned neste middag ja! :)

    SvarSlett
  67. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  68. Har jo store barn nå (utrolig rart å si det men...), våre har"alltid" sittet til bords og spist samtidig og etterhvert det samme som oss.
    happy weekend!
    Og ja, snart ferie...(avspasering!!)
    klem♥

    SvarSlett
  69. Seier som Whitebite: enig.
    Ha ei fortsatt fin helg :)

    SvarSlett
  70. Nja...
    Noah får ikke spise hva som helst alene, og jeg har faktisk ikke tenkt på å gi han bestikk. Her hos oss spiser vi med fingrene *knegg*
    Men seriøst, han er jo ett år så det er selvsakt på tide at han får prøve, begge de to andre begynte så smått når de var rundt året.
    Rebecca spiser det meste, Håvard er kresen som bare juling. Så om det virker... Joa, vi har 50% uttelling, jaggu ikke værst det ;)

    Ha en fin fin kveld.
    Klem

    SvarSlett
  71. trodde det var helt vanlig at ett åringer gjorde dette...

    SvarSlett
  72. Våre har sittet ved bordet sammen med oss siden de var ganske små. Javisst blir det gris. Yngste vår er like gammel sin din yngste. Hun mister mat på gulvet, kaster mat på gulvet. Det ser i det hele tatt ikke ut rundt henne! Men vi har da kost og brett. Og klut og vann. Men klut og vann brukes sjeldent. I dag sa faktisk mannen at nå er det visst på tide av vi vasker gulvet på kjøkkenet snart. Vi er kommet til et stadie hvor kosten ikke duger... ;-) Men dette funker for oss. Vi tåler litt gris. Og jenta koser seg. Hun spiser mye, men gir beskjed når det er noe hun ikke setter pris på. For eksempe. sliter hun med ris. Det håper jeg går over. For det spiser vi mye her i huset. Og jordbær takler hun ikke. Ellers går det meste ned. I store mengder!

    Godt innlegg! :-)

    SvarSlett
  73. Hei Pia. For en kjempefin blogg! Og for et artig tema. Kjenner meg igjen, og ser helt klart hva du mener. Innlegger videresendes herved til min bror, sammen med Tupperware sitt "nybegynnerbestikk". Det anbefalles til de små som skal lære å spise selv.
    Takk for en kjempeblogg, du skriver med snert og humor!!
    Hilsen Cathrine, ivrig matblogger.
    http://cathrineoyen.blogspot.com/

    SvarSlett
  74. Som jeg skulle skrevet det selv.
    Her i huset er tvillingene nå 5,5 år og de spiser "nesten" alt. Og jeg er overbevist om at det er fordi de har fått testet ut maten på egehånd og fått sitte med oss og spist samme mat som oss. Og hva er det værste: vaske kjøkkengulvet hver dag i en periode, eller konstant mas om mat til kresne barn. (ikke at alle barn som blir matet med nesle glass til de blir 3 blir kresne men.....jeg tror sjansen er større)
    Igår hos oss: Mamma hva skal vi ha til middag? Jeg: Reker med loff og avokado. 2 femåringer: Jippiii!!!! nam nam!

    SvarSlett
  75. "Jeg ammet sønnen min til han ble toogtredve OG han ble en velfungerende elektroingeniør"!! Hahahahahaha!! Jeg ler fortsatt! :D


    Veldig godt innlegg. Har ikke barn selv, så vil ikke uttale meg for mye, men er helt enig at barn bør prøve litt selv. Morsomme og humoristiske formuleringer du har:D

    SvarSlett
  76. Takk, takk for alle fine kommentarer. Det blir liksom litt mye for meg med så masse respons, og da er det nesten lettest å trekke seg litt unna. Men fint å lese at veldig mange er enige med meg eller har gjort de samme erfaringene.

    SvarSlett
  77. hei på deg :)

    jeg slenger meg på med de andre her sier at dette er et toppers innlegg.

    Det jeg har gjort med min sønn var at han fikk sitte ved bord å "grise" med mat. Noe landa på veggen, litt i munnen og mesteparten på gulvet (nå er det sånn at vi hadde en levende matkvern i en form av en hund - det funket jo:))

    min sønn er oppflaska på hjemmlaga middag hver eneste dag fra han var fire mnd... her hjemme laga middag til han som ble moset i foodprosessoren. jeg kjøpte aldri mat på glass til han for han bestandig fått mat som vi har spist (som har tilpasset hans alder).

    ikke skjønner jeg at det er foreldre som livredde for å krydre maten til barna.. de blir jo så hysteriske at de skremmer fanden på flatmark, det eneste jeg var og er forsiktig med er å oversalte maten.

    mens jeg svarte på innlegget ditt så fant jeg ut at jeg har endel på hjertet ang. samme tema.

    Så du ga meg en ide for et nytt blogginnlegg:) takker:)

    SvarSlett
  78. Helt enig med deg Pia! Vi drev med en litt modifisert versjon av baby-led weaning, vi ga han litt med skje, men han fikk spiste mye selv rett fra han var 6 mndr, og veldig variert fra dag 1. Nå har vi en morsom 2-åring som digger linsecurry og asparges men nekter å drikke rødsaft. Det jeg setter mest pris på er at jeg aldri stresser når det gjelder foring: jeg vet at han spiser hvis han er sulten, og maser aldri om han ikke spiser opp. Det er ting han ikke er overbegeistret for, men vi lager aldri spesialmeny for han. Det er alltid noe han liker i fatet uansett. I barnehagen brukes han som "leder" for de andre barna, veldig ofte begynner de å spise noe hvis de ser han spise det først. F. eks. grønnsaker, som han er veldig glad i ettersom vi spiser vegetarisk 3-5 ganger i uken.
    Der vi synder er at han spiser ofte middag på egenhånd (med selskap av far eller mor), vi voksne sliter veldig med tidlig middag pga litt vel kontinentale vaner. Men vi forsøker å spise sammen 4-5 ganger i uken.
    Men sammenlignet med barselgruppe venninner som foret mikroskopiske brødbiter og mos hele det første året, hadde vi en veldig myk overgang til voksen mat, og null angst for at den lille ikke fikk nok i seg.
    Nestlé er oppskrytt!!!

    SvarSlett
  79. Frøkna har sittet med bordet siden hun var rundt 6 mnd. hun får smake på alt, og hun vil smake på alt. Blir faktisk utrolig hissig dersom vi er litt treige med å la henne få smake. Det meste går ned, til og med sursild, æsj æsj æsj syns mamman. Hvitløk spytta hun ut igjen, men det så ikke ut som om hun syns det var pyton, bare litt sterkt. Chilli er forresten også sterkt. Brenner så rart i munnen :o)

    SvarSlett
  80. Her har vi en ni-måneder gammel gutt som elsker å spise selv. Etter litt mating med skje får han tidvis litt mat på en tallerken. Noen ganger er det brødskive med postei, noen ganger kjeks, frukt, grønt. I dag har vi introdusert klementin og flat fersken. Knallsuksess! Squashen og eplet ble liggende på tallerkenen når han oppdaget de godbitene ;)

    SvarSlett
  81. Helt enig! Vi har tre gutter som alle fikk smake/spise selv fra de var små. Ikke det at noen av dem har blitt enkle i matveien nå som de har blitt store men..

    Slenger på et tips om pottetrening også! Kan ungen sitte kan han/hun også sitte på potte. Sistemann hos oss brukte potte fra han var ca. 8 mnd, og eneste gang vi hadde bleie med annet innhold enn vått var hvis han var syk. Mye lettere å slutte med bleie når potte er innført på et tidlig tidspunkt.

    Prøv - han/hun kanskje syns det er stas..

    SvarSlett
  82. Her hos oss har begge to fått spise sammen med oss fra de kunne sitte selv, og det meste går ned. Storebror på snart 4 har blitt litt mer kresen med tiden, men så lenge vi husker at i hans verden betyr "liker ikke" at han ikke har lyst på det akkurat nå, så er det vel lite eller ingenting han ikke spiser.
    Lillesøster på 17 måneder vil derimot ha alt, men har klare favoritter (og pølse er dessverre en av disse).

    Ingen av ungene har faktisk fått mat på glass hjemme, selv om litjmor har fått det på barnehagen.

    SvarSlett
  83. Og har man en hund som ligger under bordet under måltidene så blir alle sammen glade og hunden rydder ;-)

    SvarSlett
  84. Hehe, utrolig morsom blogg altså...
    Jeg er helt enig med deg- la ungene prøve selv! Det har vi gjort med begge våre fra de var gamle nok til å sitte selv. De sitter alltid sammen med oss, og får spise selv. 3 åringen er jo stødig med gaffel, skje osv, men lillemor på 1 får litt bi-hjelp innimellom. og gris blir det, masse gris :-D Men har man et angstfylt forhold til gris, er kanskje ikke det å få barn det lureste man har gjort;)

    SvarSlett
  85. Lettere sakt en gjort spesielt når man har en som helt siden födselen har ligget nederst på vekt kurven. Lang men tynn. Da blir det tilslutt mating for å sikre at han får i seg nok. Jeg forsöker oppfordre han til å spise selv men han har tolmodighet som en kort lunte til en krutt tönne. Og når han ikke får til så flyr alt vegg i mellom og mor må trå til. Og så lenge han nå sier at mamma skal gi mat så får han ikke övd på å spise selv og han blir ikke flinkere. Han er 20 mndr og flink til mye, men ikke spise selv. Mat har aldri interressert han...selv om vi har forsökt gjöre alt som anbefalt.

    SvarSlett
  86. Jeg må si meg helt enig med Pia!
    Min er 20 mnd, han har sittet ved bordet siden han ble sterk nok i ryggen til å sitte lenge oppreist.
    Han spiser selv og ALT som er på bordet, favoritter er da fiskekake i peppersaus, hvitløksbaguetter, "gourmemat" og fisk! Han smaker på absolutt alt. Vi sluttet med babymat/ glass da han begynte med skikkelig mat, da ville han heller ha det fremfor babyglass.

    SvarSlett
  87. Enig! Her har begge våre fått sitte ved bordet å "grise". Mye griseri, ja, men gulvet kan da vaskes...ingen problem ;O)

    Har vi ikke hatt noe som egner seg for minsten, så har han fått en kavring el, for det er sosialt og bra for barnet å være en del av måltidet.

    SvarSlett
  88. OHOOOII!!! Her var det mange kloke og flinke foreldre! Blir så stolt når jeg leser innlegget og alle kommentarene. Dere kunne jo vært ansatt i min barnehage tvert! Mange som tar hensyn til barnets individuelle behov og jeg tror barna deres alle har det knakende godt hjemme! Når det gjelder dette med at barnet liker en type mat en dag, og neste dag hater samme maten, så har det den forklaring at barnets hjerne er i rivende utvikling hver eneste dag. Og fra en dag til en annen kan da maten smake godt og så fælt,og så godt igjen. Derfor er det bare å tilby forskjellig mat og samme mat dag etter dag, for plutselig er jo maten god igjen! :-) Når vi skal se det fra barneperspektivet, TENK dere hvordan disse barna får brukt ALLE sansene sine til å OPPLEVE maten istedet for bare å spise den, de får se på, ta på, lukte på, høre på den og til slutt spise den. Det er jo slik vi voksne også NYTER et måltid. Men er også enig i at hvis ALL maten kastes i golvet eller på meg, og det "lyser" rampunge av ettåringen min, sier vi bestemt nei,og tar fra henne,til hun har roet seg. Spesielt hvis hun er mett blir det slik. Det er forskjell på grising og "grising", bordskikk skal jo også læres;-)

    SvarSlett
  89. Et barn ville alltid være bedre enn deg på mange måter, rett og slett fordi barnet er i en fantastisk utvikling.

    Reglene er greie. Utsett barnet ditt for mest mulig forskjellige inntrykk, barnet lærer utrolig fort. Mye raskere enn det du noengang vil!

    Prøv å unngå sukker. Sukker gjør oss genetisk avhengig, nettopp fordi vi hadde mangel på sukker fra gammelt av. Derfor vil suge for sukker bare øke med årene.

    Ingen lærer så fort som det barnet ditt gjør. Har selv sett 5 åringer lære gangetabellen på 2 uker, uten at det var spesielt mas. De tilpasser seg absolutt alt, din oppgave er å gi barnet utfordringer slik at det utviklier seg. Gjelder alt fra mat, idrett og til kunnskap. Praktisk og teoretisk.

    Er veldig mange som glemmer den praktiske delen. Barn lærer fort, og vil ha masse fordeler ved å være litt praktisk.

    =)

    SvarSlett
  90. Hei! Jeg er så utrolig... ja, nærmest sjokkert over å få lære at det faktisk finnes folk som *ikke* gjør som du og jeg! Jeg trodde at mating og barnemenyer/barnemat etter 8-10 måneders alder faktisk forsvant for flere tiår siden - at folk helt enkelt hadde blitt klokere. Ærlig talt så trodde jeg faktisk at ferdig barnemat på boks knapt fantes å få lenger - der ser man vilke områder av butikken jeg ikke har passert på en god stund! Og pølse rullet i sukker - har folk blitt helt gale?!? Nei, bevares, kan de putte ting i munnen kan det like gjerne være mat. Mine har aldri spist "barnemat", verken hjemmelaget eller kommersiell, og de begrep selv fra første stund hva de fikk til å spise (nesten alt, bare det var noenlunde moset med gaffelen) og hva de fikk vente med (harde ting og sterkt krydder bl.a) eller la være (serviettringer og mobiltelefoner). Det behøves ikke høyere intelligens eller noe for å finne ut hva man liker. Som noen andre har nevnt, også mine gnagde glade på agurk enda ingen andre i huset likte det - kald fra kjøleskapet var agurk nemlig det eneste som lindret tannsprengningen.

    - Mira

    SvarSlett
  91. Nå sitter jeg og ler høyt for meg selv igjen! :D (Og jeg ser jo at jeg er alt for sent ute med å legge inn kommentar - her var det jo nesten ikke plasse til flere kommentarer). :)

    SvarSlett
  92. Jeg fikk senest i går kraftig kjeft av en annen mor (med større barn) da vi var ute og spiste på restaurant. Jeg lot nemlig min 8 mnd gamle datter sitte ved bordet og spise og grise smakebiter av vår mat selv. Det er jo fa'li det, må vite... *dåne*
    Vel, så har jeg en datter som stapper i seg alt som er tilgjengelig, mens hun sitter meg to gutter på 4 og 6 år som må ha hjelp til å skjære opp pizzaen de til nøds putter i seg. (Det er jo skumle ting på den vettu, saus og krydder og sånn...)

    La ungene få prøve! Hvordan skal de ellers lære?? :)

    SvarSlett
  93. Hehe, veldig bra skrevet!

    Enig med deg! :) Har en (snaaart) treåring som liker _alt_ ! :) Og for å skryte såpass mye at jeg lager kvalme, så kan jeg tilføye at han er den eneste ungen i barnehagen som liker alt han får servert :D (Hurra! Det gjør middagslaging lekende lett). Bittelillebror får også være med når middagen servers. Det gjenstår å se om han bli like matglad :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails