Nydelig strømpebuksepresentasjon

Jeg har aldri påberopt meg å være noen estetiker.
Jeg kan ikke dandere, arrangere, stajle eller dekorere.
Men selv jeg ser at her har de bomma bittelitt.
Men de får kred for å prøve.

Og jeg går kanskje for langt når jeg knipser i en butikk for deretter å blogge om det.
Men i disse agurktider...

Nei, det er ikke jeg som har hatt det artig med fire strømpebukser og litt avispapir. Dette er et autentisk bilde. Fra en autentisk butikk.

Ha en dekorativ dag, med eller uten strømpebukser!

Leggerutiner. Og sang

Jeg synes det er ganske så råttent gjort at vesla legger seg uten et knyst når hun legges av andre enn oss to primærkontakter. Og at hun da sover tolv timer i ett strekk.

Når jeg eller mannen skal legge henne, legger hun seg ikke uten et knyst. Hun er veldig glad i sang, det skal hun ha. Men vi gidder ikke å la oss lure inn i fella der vi skal sitte og gi henne en totimers privatkonsert hver bidige kveld. Vi tar ei låt. Sier god natt. Og går ut. Det går greit.

Men så setter hun i gang. Hun krever mer musikk. Hun roper. Hun gråter. Hun hyler. Ikke bare i sinne, men også noe som høres ut som sorg. Og hun gir seg ikke. Hun hikster "Bæ bæ lille lam!", brøler "Jeg er Pinky!"eller hulker "Hje- hje-hjeee- hjemmelaga"

Pizza med fengende sang, fra Stabburet.

Vi går inn på rommet hennes, hvisker at det er natta, og så forteller jeg at jeg må smøre på knekkebrød til brødrene. Den tror jeg går litt inn. Da blir hun stille og legger seg ned. Hun innser at det ikke blir en Sabeltann-slager eller en Grandis-hit. Men i det jeg går opp trappa, hører jeg fortsatt noen svake  jejejemejaga-rop. Så sovner hun. Og så har vi det som regel gående igjen etter noen timer.

Og sånn går nu nettern.

Har du små barn som sover hele natta? Som gjerne sover litt ekstra utover morrakvisten? Da trenger du ikke å legge igjen en kommentar.

Ha en uthvilt dag, med eller uten sangstemme!
Måtte bare legge ut dette som jeg skrev for et par uker siden. Denne uka har hun blitt lagt av besteforeldre hver kveld - og hun har sovet hele natta! Hver natt! Måtte det bare vare...

En splittet familie. Og dementi

Min ikke-alltid-så-konsekvente policy om å ikke drive dagbokblogging blir noen ganger litt teit. Som når jeg for eksempel legger ut et innlegg jeg skreiv for en stund siden om vår kniplingsbryllupsdag. Og der dere kommer med gjetninger og forslag til hva mannen bør trå til med.

For dagen i dag kan ikke bli preget av massasje, romantiske middager eller små parfymeflasker. Jeg og de to yngste kidsa befinner oss nemlig i Haugesund, denne byperlen over alle byperler på Haugalandet. Eller hva de nå sier her- det er jo ikke så lett å forstå dem.

Når mor endelig har øynene åpne på et bilde, legges dette ut i bloggen.

Så får vi blåse i hvordan vesla ser ut.

De to eldste vandrer rundt iført blå uniformsjakker i tretti varmegrader ved Gardasjøens bredder, slepende på hvert sitt instrument. Og mannen steller heime. Eller han er på jobb, da. Og nyter vel sine herligste ettermiddager ever, med stillhet, kneipbrød og fri tilgang på fjernkontrollen.

Okei, da, så legger jeg ut bilde nummer to, der vesla igjen smiler. Og mor er som hun som regel er.

Men i dag tidlig fikk jeg meg en på kjeften. Jeg hadde alvorlig talt ikke tenkt at mannen skulle slå til med noe akkurat i dag, siden vi faktisk ikke ser hverandre i dag. Men så sannelig hadde han alliert seg med sin svigermor, og jeg fikk både roser og sjokolade. (Og denne handelen kan de bevise at de planla før jeg la ut mitt sjikaneinnlegg i går, bare for å ha sagt det) At han også hadde fått mora mi til å skrive en kjærlig hilsen fra ham til meg var vel ikke helt innertier. Men bortsett fra det - in my face!
Så her fikk du dementiet du krevde, kjære, og jeg skal selvfølgelig aldri mer forhåndsdømme deg.
Not.

Om noen dager er vi atter igjen samlet. Jeg kommer overivrig til å spørre mann og barn om åssen de har hatt det uten meg, selve klippen liksom, og jeg veit at alle kommer til å svare "fint" og ikke noe mer. Åtteåringen kommer til å fortelle at han har fått flere is av morfar daglig og at han har vært på kino. Det kommer de to Italiafarerne til å synes er kjempeurettferdig. Og så videre.

Ha en strålende kveld, med eller uten firkløver!

Romantikk i hverdagen. Og kniplingsbryllupsdag.

Som alle andre megapopulære bloggere, får jo jeg også hundrevis av mails og kommentarer, spekket med de herligste spørsmål.

Et spørsmål som går igjen handler om romantikk. "Heisan Pia! Daglig legger du jo ut så innmari mange hææærlige bilder av deg og drømmeprinsen. Og dere ser jo så innmari forelska ut, lissom, på alle bilder! Er det bare et spill for galleriet, eller er dere virkelig sååå hæppy? Lissom? Og åssen klarer dere å bevare romantikken i en hektisk hverdag? Klemz, J 40"

Fra jessgonacha

Vel, J 40, og alle dere andre som lurer: Seffer`n er det romantikk! Døgnet rundt. Selv om han ikke sier det, ser jeg jo på ham hva han tenker når han kommer hesblesende hjem fra jobb og må skynde seg for å rekke håndballtreninga. Jeg ser at han har lyst til å kaste seg over meg, rive av meg den grønne joggebuksa med bare tennene. Jeg ser at han har lyst til å sluke meg, ikke karbonaden. Jeg ser at han så ømt vil velte meg over matbordet, rulle meg i smeltet margarin og oppskårede gulrøtter. Men det blir jo bare med tanken, da. For vi rekker ikke så mye velting om ettermiddagen.

På kveldstid er det, om mulig, enda mere kjærlighet i lufta. Jeg hamrer løs på tastaturet, og han stirrer på et idiotprogram på Discovery Channel. Men jeg føler vibrasjonene mellom oss.

I morra har vi bryllupsdag, og jeg kan nesten ikke vente! Jeg vet at han planlegger bryllupsdagene våre grundig. Jeg kan fortsatt huske gleden jeg følte da han en gang ga meg en CD med den norske suksessgruppa Cape. Eller da han ga meg en femtilapp sånn at jeg kunne gå ut og kjøpe meg smågodt.

Hva slår han til med i år, tror dere?
Ha en romantisk dag, med eller uten overraskelser!
Og til min kjære - jeg vet at du med iver leser bloggen min. Men i dag kan du jo konsentrere deg om kommentarene? Les og lær!

Rene klær? Og skolefri!

Gutta fyker av gårde til siste skoledag.
En av sønnene stiller i velbrukt oransje shorts og en enda mere velbrukt rød fotballtrøye, spettet med is og brun saus.
Jeg sier "Du skulle ikke ha pynta deg litt, da, siden det er siste skoledag og greier?"
"Jeg har jo fine sokker!" repliserer sønnen. Og han har jo et poeng der.

Nå har skolegutta mine fått ferie.
I august har vi en sjuendeklassing, en femteklassing og en tredjeklassing. Og et barnehagebarn. Jeg begynner å jobbe igjen.
Og når jeg begynner å skrive sånt, merker jeg at jeg liksom blir så høytidelig og alvorlig, og det kan virke som om jeg skal komme med en lang og dyp avhandling.
Men det hadde jeg ikke tenkt til.

Så jeg vil bare si god sommer, og så kommer jeg faktisk ikke til å blogge daglig i dagene framover.
Bare nesten.

Ha en varm kveld, med eller uten sokker!

Ut på tur.

Vi har lest alle bøkene. Vi har fortalt historier om pirater og katter. Vi har spist matpakka. Vi har kjørt i tretti minutter. Nå har vi pause og tyr til drops. Vi har seks timer igjen å kjøre. Dette kan bli en gledens dag.
Ha en tålmodig dag med eller uten bilkjøring!

Published with Blogger-droid v1.6.6

..og vips ble hun glad igjen!

Den dumme mora tok fram en tilfeldig kopp.

En kopp med Karius og Baktus som vesla uten problemer hadde drukket av dagen før.

Men nå ble det visst bare helt feil, og mor klarte kjapt å dra fram to andre kopper som hun kunne få velge mellom.

Selvfølgelig ville hun ha koppen med hundeflekker - hvor dust kan en mor være, lissom?!

Yeah!

Og sinnet, raseriet, depresjonen og tårene varte i noen sekunder, og vips var verden atter et flott sted.

Ha en glad kveld, med eller uten riktig kopp!
Og det er tydelig at mine lesere er vant med barn, for dere hadde mye sannsynlig tipping. Men den første som tippet at del var feil kopp som var årsaken til depresjonen, var Endelig Mamma (som ikke har en blogg lenger?) og du vinner en herlig drøm. Om Mr. Melk, et par pingpongballer og en liter lettmelk. Bruk fantasien, og ha en fin natt.

Stygge unger

Ugly Childrens Clothing er et konsept jeg har sansen for.

Kule klær.
Rampete klær.
For unger. Ikke for prinser eller prinsesser. Klærne er jo ikke akkurat rimelige, men da jeg plutselig satt med et gavekort fra en nettbutikk, slo jeg til.

Og jeg synes jo at vesla ble så bedårende i den røde shortsen og melke-t-skjorta, og som vanlig tok jeg litt mange bilder, så her tro jeg til med en collage.

Så fikk jeg en glimrende idè - vesla kunne liksom posere sammen med en melkekartong! For det matcha klærne, liksom.

Hun ble melketørst, jeg fant fram en kopp.

Og så knakk hun sammen.

Og spørsmålet blir:
Hva hendte?
Hvorfor blir en faktisk nesten alltid blid unge plutselig rasende?

Svaret is coming up seinere i dag - dere må få sjansen til å tippe litt først.

Ha en rasende dag, med eller uten melk!

Flisetrøbbel!

Jeg skrev jo så kjekt at det ikke skulle bli et problem å velge fliser, for jeg kunne jo bare plukke ut noen som var koksgrå. Lite visste jeg at det var en hel jungel der ute, spekket med koksgrå fliser.

Min kjære er jo ikke til særlig stor hjelp her - han sier at det bare er å velge noen. Men det er ikke bare! For noen er matte og noen er ruglete og noen er spraglete og noen er glatte. Og noen er ganske dyre og noen er ganske billige.

Og jeg må spørre alle dere flisinteresserte der ute: Er billig elendig?
Har Right Price Tiles de samme flisene som andre steder, eller er det bare skit?
Jeg kom over en butikk med tilbud på Villeroy og Boch-fliser - yey or ney?
Og hva slags fliser er mest praktisk i en gang, egentlig? Og på et bad?

Jeg er på Megflis eller Gigaflis eller noe annet flisaktig og finner noe ganske så billig. Jeg sender et mobilbilde til min kjære for å høre hva han synes. Og han spør om det der er gulv- eller veggfliser. Hæ?! Er det forskjell på det og nå da! Det skal ikke være lett!

Ha en grå kveld, med eller uten flisespikkeri!

Hva ble vi egentlig så trøtte av før kidsa?

Jeg husker en gang for lenge siden, før kidsa, at jeg måtte stå opp klokka fem. Tenk det, mine damer og herrer, KLOKKA 05.00!! Jeg skulle nemlig ut og reise, og skulle rekke et fly som skulle gå veldig tidlig. Husker fortsatt at det var direkte smertefullt å stå opp så tidlig. Det var jo midt på natta, på en måte. Flyturen var jo også veldig slitsom. Tenk å måtte sitte i timesvis i et lite flysete, kun med ei bok som selskap.

Jeg husker også så grusomt det var når vekkerklokka ringte så muntert hver bidige morgen klokka sju, og jeg måtte kreke meg ut av senga litt over sju for å rekke jobben.

Jeg og min kjære la oss gjerne nedpå etter jobb for man blir jo ganske så sliten etter en lang arbeidsdag. Og så la jeg meg igjen sånn i ti-tida. Det som alle helsesøstre messer om - at søvn avler søvn - var absolutt riktig.

Nå gleder jeg meg til å en gang få sove til klokka sju. Å stå opp klokka fem er intet problem, og vekkerklokka bruker vi aldri. Jeg er jo så å si våken døgnet rundt.

Her har vi livlige og våkne barn en litt sen kveld. Eller er det en litt tidlig morgen?

Fra venstre: Baby som øver seg på vektløfting, gutt som breaker med snasen stråhatt, gutt som kaster svømmepølser på gutt på trampoline.  Mens de alle brøler.

Sov du mer før du fikk barn?

Ha en uthvilt dag, med eller uten minner!

Baby, vanlig mat, spising og grising.

De fleste foreldre gjør sine egne erfaringer og kommer dermed med klare konklusjoner. Som de da tror gjelder for alle barn.

Dere har vel alle hørt utsagn som "Min datter fikk aldri tran, men har aldri hatt snev av forkjølelse", eller "Jeg ammet sønnen min til han ble toogtredve OG han ble en velfungerende elektroingeniør" eller  "Vi lot babyen vår ligge å skrike på et lite kaldt rom i loftsetasjen fra hun var nyfødt OG hun har blitt en harmonisk og lykkelig kvinne".

Vel, nå skal jeg driste meg med et foreldreråd. Og jeg bygger det ene og alene kun på erfaring med mine egne fire barn, observasjon av en hel haug av andres barn OG diverse uttalelser fra fagfolk.

Det gjelder mat. (Og NEI, det er ikke dere som har barn som er født i uke 21, er hyperallergiske eller har trang gane jeg vil tipse her. Så ikke hiss dere opp)

Vil du gjerne at femåringen din skal meske seg med finmost kalkun i potet fra Nestle, trenger du ikke å lese videre. Men til dere andre: La barnet ditt (og her mener jeg barn som ennå ikke har fylt året) sitte ved matbordet sammen med de andre i familien! OG la barnet få prøve å spise mat selv!  Forskjellig mat. For det er slett ikke sikkert at en ettåring kun vil spise pølse med sukker. For eksempel.

Hvis din åttemåneders unge baby kan sitte selv - la henne få sitte ved matbordet. Det er kanskje ikke så mye hun klarer å spise selv, men la henne nå få gnage på et knekkebrød eller klemme litt på en potet. Okei, da, noen har barn som brekker seg hvis de får noen biter i munnen, og det er ikke artig med en nær-døden-opplevelse til hvert måltid. Så dere får prøve dere fram.

Men våg det! Våg å prøve! Selv om du hater makrell-i-tomat (for det er jo motbydelig!) så kan det hende at din snart ettåring elsker det. Hvis du hver dag smører deg to skiver med brunost til frokost, så kan det faktisk hende at barnet ditt vil like ei skive med servelat og agurk.

Selvfølgelig vil barnet ditt elske wienerbrød rullet i melis eller perlesukker. Men du trenger jo ikke å tilby akkurat det med det første.

Her er eldgamle, men autentiske bilder fra middagsbordet til en viss familie.

Ettåringen får sitte med eget bestikk og spise selv.

Hun bruker litt hender, og far må antageligvis hjelpe karbonaden opp fra asjetten og fram til gaffelen. Mye havner på gulvet.

 Men barnet spiser, hun koser seg, hun smaker.

Det er bra!

"Jeg orker ikke gris!" sier noen. Nei vel. Da må du mate. Det er mer pes for deg. Ikke så gøy for ungen. Men ditt valg. Det går jo an å legge noe under barnestolen - et slitt håndkle eller et designerteppe i friske farger - samma det. Men det vil lette rengjøringa.

At barnet spytter ut en asparges eller mister en kvart karbonade på gulvet, er det bare å overse. Skulle barnet begynne å kaste alt ned på gulvet, er det lov å si nei. Tydelig og bestemt. Du trenger jo ikke å rope med den stemmen du noen ganger vil glefse til svigermor med, men det er heller intet sjakktrekk å si "nei, lille gulleplutt" med din mildeste godeste stemme, mens du stryker henne kjærlig og lattermildt over kinnet.

Overse småtterier, si nei til større ting.

Du kan ikke forvente at barnet skal sitte like lenge ved matbordet som deg. Kanskje er hun mett, eller kanskje kjeder hun seg. Da er det bedre at hun får gå fra bordet, sitte på fanget ditt eller kaste servietter rundt omkring.

Nå er vår lille ettåring en stor snart toåring. Hun koser seg med mat, og smaker på det meste. Akkurat som brødrene. Ergo, mitt foreldreråd har funka utmerket for oss. Men funker det for dere?
Har du latt barnet ditt sitte ved bordet fra hun/han var bitteliten?

Ha en matglad dag, med eller uten bestikk!

Husutvikling

Det som først så ut som kunne bli noe på størrelse med en romslig sportsbod, begynner nå mere å få låvestørrelse.

Rart dette hvordan et bygg endrer seg når det får noen vegger og tak.

Mens mannen sliter med å rydde plankebiter, tar jeg noen fiffige bilder av skoa mine oppe i andre etasje. Men - hey! Noen må jo gjøre det og!

De snekkerkarene har mye rart for seg. Nå har de montert et stusselig juletre på taket. Ja, ja, de har vel sansen for sånt.



Og her er husfargen! Her ser dere den både i skygge og i skikkelig sollys.

Ha en utviklet dag, med eller uten planker!

Og jeg kom meg gjennom dagens intervju. Jeg hadde en megaålreit Microsoftdame med meg, og vesla slukte kjeks, pakket seg inn i bobleplast og brølte etter Grusomme Gabriel foran PCen. Aner ikke hvordan dette blir fremstilt i media, men jeg skal uansett ikke vise meg utendørs den dagen det havner i avisa.

Hvordan ble akkurat DU Microsoft-kvinnen?

"Hvordan ble akkurat du Microsoft-kvinnen?" lurer dere jo på. Vel, det lurer jeg også på.

Microsoft scanna bloggverdenen, og valgte seg fire ulike bloggere. Hvorfor og hvordan får Microsoft sjøl svare på. Jeg fikk med meg at de ville ha hverdagsbloggere. Vanlige folk. Folk som vil ha nytte av å lære seg mer om databruk. Folk som ikke blogger om rasisme og pornografi. Og da skjønner jeg jo hvorfor de plukka ut meg. Jeg leser en del blogger som stort sett skrives av damer pluss/minus førti. Og er det noe de skriver om, så er det nettopp pornografi, ofte rasistisk vinklet. Her kunne jeg ramset opp i hopetall, men siden det gjelder så mange av dere, får jeg bare si: Skjerp dere!

Men fra spøk til side: Microsoft har plukka ut en ung, sprek og populær gutt, ei vakker, ung jente (eller kvinne), en moden far i begynnelsen av tredveåra som kan lage mat, og så en eldre dame. Jeg orker ikke å fortelle hvem av dem jeg liksom skal være. Men jeg er IKKE den unge, spreke gutten.

Ha en saklig dag, med eller uten hjemmebesøk av Microsoft og lokalavisa og hele pakka!

Å rangere bilder

Man tar jo en del bilder på dager som for eksempel 17.mai.

Før, i gamle dager lissom, var man gnien med sine 24 bilder. Okei, på festdager slo man kanskje ut håret og tro til med en 36-bilders rull. Eller kanskje to ruller, hvis man var helt sprø.

Nå knipser vi jo som villmenn og det kan faktisk bli litt i meste laget.

Når jeg sitter og ser på mine tohundreognoe bilder fra årets nasjonaldag, ser jeg jo at jeg kunne ha begrensa meg litt. Men det var jo så mye flott å ta bilder av! Vesla med musefletter, gutter i uniform, tiåringen som spiste is, åtteåringen som drakk en Fanta, alt måtte jo dokumenteres!

Men alt er jo ikke like interessant. For eksempel billedserien "åtteåring kaster tennisball på hermetikkbokser". En ganske spenstig billedserie bestående av atten bilder der vi følger en tennisball på sin ferd mot sju hermetikkbokser. Men jeg vil jo ikke slette dem, dette kan bli supre minner for ettertiden.

Dette ble høydepunktet i tennisball-mot-hermetikkboks-serien. Jeg ble strålende fornøyd da jeg endelig fikk med ball og fallende bokser.

Jeg har som mål å få litt mer orden i bildene mine, og en ting jeg prøver nå, er å rangere dem. Ikke at jeg sitter og vurderer et og et bilde. Mer sånn at ser jeg et vidunderlig blinkskudd, slenger jeg på fem stjerner. Noen får fire stjerner. Men dårligere enn det vil jeg liksom ikke være - da lar jeg heller være å merke dem.

Jeg klikker rediger, så klikker jeg der det står ranger, og så smeller jeg til med fem stjerner.

I ettertid kan jeg klikke meg kjapt fram til blinkskuddene

Jeg tenker at når jeg en dag skal arrangere konfirmasjon, vil det være enkelt for meg å finne fram mine beste bilder. Men jeg ser jo at jeg har vært raus med stjernene. I følge meg selv har jeg tatt veldig mange blinkskudd.

Tar du mange bilder? Og gjør du noe for å sortere dem?

Ha en produktiv dag, med eller uten rangering!

Jeg har brukt Windows Live Fotogalleri som jeg har tipsa om før - du kan laste det ned her.

Hælvetesuke?

"Hælvetesuka!" stønnet en på min kjæres arbeidsplass. De skulle gjennom tre avslutninger denne uka. "So what?", tenkte min kjære.  Noen dager har vi tre avslutninger hver kveld.

Kalenderen vår. Før den er ferdig utfylt - jeg kan liksom ikke vise alle planer. Nå skriver jeg jo som et svin, så jeg regner ikke med at våre planer er så veldig tydelige. I tillegg har jeg pynta litt med et hjerte og et lyn - paint er artige saker, hvem trenger photoshop, lissom?

Jeg har jo en viss forståelse for at sommeravslutninger bør legges på denne tida av året - det blir liksom ikke det samme med pølsegrilling, lærerblomster, sommersanger og ferieplansnakking i februar. Men pussig at alt klarer å klumpe seg sammen på noen skarve ettermiddager i juni.

Det er et par kvelder denne uka jeg fortsatt er usikker på åssen vi skal takle. Men det blir vel en ordnings.

Har dere mye på programmet denne uka?

Ha en strålende kveld, med eller uten sommeravslutning!

Gulvvalg

Til min store forbauselse skaper et innlegg med bilder av to parkettprøver stort engasjement. Og nok en gang skjønner jeg at interiør fenger.

I mine øyne var de to gulvprøvene så og si like, og for meg blir det hipp som happ hva vi velger. Jeg holdt nok en knapp på ask, men overbevisende argumentasjon fra kvinner som Whitebite og min mor, gjorde meg usikker.

Argumentet med at eik ser mer levende ut, blåser jeg i. Med fire barn vil vår parkett ganske snart bli riktig så levende - full av riper og merker og hakk.

Så jeg tenkte at prisen fikk avgjøre. Sånn som den ofte gjør. Men så viste det seg at det var akkurat samme pris på de to gulvene jeg hadde lånt med meg! ARGHH!! (Og her dunker jeg hodet i skjermen). Kunne ikke eiken vært en tier billigere?

Men så slo det meg - hvis ask egentlig skulle ha vært dyrere, men har nå samme pris som eik, betyr det kanskje at asken jeg hadde fått med meg har en dårligere kvalitet enn eiken?

Jeg hadde tenkt til å finne ut av det, men gadd ikke. Vi har valgt ask, og må bare peise på.

Ha en askefin dag, med eller uten kvalitet!

En solrik dag...

Det ble vel ingen folkevandring på dagens visning.
Men noen kom.

Og de likte det de så.

Og gutta var storfornøyde med at det ble mange kanelboller til overs.

Så får vi se om noen trår til med bud etterhvert.

Og er du ute etter drømmetorpet rett over svenskegrensa, har du fortsatt sjansen. Annonsen finner du her.

Ha en fredelig kveld, med eller uten hytte!

Klare for visning!

Gutta er optimister og planlegger køording. Hvis noen byr over seks millioner får de med en dvd på kjøpet. Jeg håper mer at noen faktisk kommer. Og at noen faktisk byr.

Published with Blogger-droid v1.6.6

Å miste et barn

Jeg har aldri opplevd det å miste et barn.

Men jeg vet om flere som har. Noen mister barn brått og uventet, andre har syke barn og vet at døden er eneste utvei. Like vondt må det gjøre.

Når man opplever den intense, sterke følelsen det er å få barn, kan man også ane hvordan det må være å miste et. Man grøsser og gråter bare ved tanken. Og når man får vondt og gråter bare ved å tenke en tanke, kan man så vidt fatte hvordan det faktisk må føles når det ikke er bare en tanke.

Via blogginga møter man mange personer. Og mange historier. Man følger folk gjennom bryllupsforberedelser, ferieplaner, oppussing, graviditeter. Og død.

I disse dager har mange bloggvenner fått barn. Som jeg gleder meg over. Ei bloggvenninne fikk ei datter. Som var død. Og det gjør meg trist. Jeg kan bare forestille meg hvordan det må være å gå gravid i ni måneder, være frisk og flott, og så rundt termindatoen oppdager legene at babyen er død. Og du må føde et dødt barn.

Vi er ulike når det gjelder hva man ønsker å dele. Jeg liker å holde ting for meg sjøl. På godt og vondt.

Dama bak denne bloggen skriver så vakkert og velformulert om hvordan hun har det akkurat nå. Hun vil skrive, hun vil dele. Jeg har troen på at skriving kan hjelpe. Jeg tror at å skrive kan være med på å bearbeide en enorm sorg.

Hun skriver at all omtanke og alle kommentarer er med på å støtte henne. Og da synes jeg hun skal få all den støtte hun kan. Og nå, når de akkurat er ferdige med begravelsen og ting virkelig går opp for en, vil jeg tro at man trenger omtanke mer enn noensinne. For en ting er å oppleve at noen dør. Og å forberede begravelsen. Men når den er over - hva nå, lissom? Da kan det være nok med all denne triste sorgen, og man tenker at "nå gir vi oss, la oss gå tilbake til sånn som vi hadde det før". Men det går jo ikke. Det blir ikke som før. Du kan ikke spole tilbake og velge en annen utvei.

Så hvis du hadde tenkt til å legge igjen en kommentar her, går du heller inn til Amelie78 og gir henne en virtuell klem eller et visdomsord eller deler av din erfaring eller bare skriver at du er der.

Ha en fin helg, med omtanke!

Bil. Og kjisburger. (Og visning)

Den første drøye timen i bil går helt greit. Så begynner masinga, knuffinga, brølinga.(Jeg maser og brøler, gutta knuffer). Og vesla vil at vi skal synge Sabeltannsanger.

Når vi nærmer oss svenskegrensa starter gutta opp med kamprop som

KÅ! JE! I! ESS! Burger burger burger!
eller
HÅ! A! EM! BE! Urger urger urger!

Så når vi etter to og en halv time med mer eller mindre lidelse i bilen passerer Burger King, tyr vi heller til take away enn mors hjemmebakte rundstykker (okei - dårlig sammenligning, siden mor aldri trår til med noen hjemmebakte rundstykker)

Vi fyker ned til stugan med våre frityrfettede papirposer fylte av all slags snacks, dekker på det herligste utebord, og hyttehelga er i gang.

Vesla kaster i seg halvannen nugget, finner fram flagg og fotball, og starter sporenstreks med trening.

Og mens vesla dribler og dribler, kan vi andre nyte dette herlige burgermåltidet.

Her står det Taste is king. Det er på en måte oppned og kan være vanskelig å lese. Men poenget er ikke om skriften er opp eller ned, poenget er selve slagordet. Taste is king. Er det sant? Smak er konge? Og har Burger Kings hamburgere virkelig en kongesmak? Jeg tviler.

For en glede! For en harmoni! Og for en lykke!

Det verste er at her kunne man jo faktisk ha stajla sånn at det hadde blitt et vakkert uterom.

Med lykter og vimpler og levende lys.

Erstatta sikkerhetsnettet på trampolina med sånn hønsenetting og hengt opp et par vintage englebilder.

Ha en sunn dag, med eller uten burger!
Og hvis du nå har lest denne bloggen og finner ut at du skal komme på visning på mandag - kan du ikke gi meg et lite hint på visning? For jeg aner jo ikke hvem du er. Jeg skal ikke kaste meg over deg, ei heller blogge om deg. Men jeg skal gi deg en kanelsnurre.

Mange valg. Og tett tak!

Utad later jeg som at det er et kakestykke å ta alle disse valgene til nyhuset. Og det skal jeg fortsette med å late som.

Men seriøst. Noen bruker et år på å velge benkeplate til kjøkkenet. Eller fliser til badet. Eller tapet til innsiden av skapene.

Vi skal bestemme hus, dører, farger, fliser, plater, vasker, blandebatterier, dører, håndtak, gulv, knagger. Og hvor vi skal plassere juletreet. Sånn at vi får plassert en stikkontakt i treets nærhet.

Djises. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

"Nå har taket kommet", jublet min kjære. Ja, ja, jeg mente at vi skulle ha et mørkt tak. Men et hvitt, tekstilaktig tak er sikkert flott det og. Og så må jeg påpeke at vi ikke har plassert juletreet oppå taket, selv om det kan se sånn ut på dette bildet.

Ha en strålende aften med eller uten beslutninger!

Om stemmefisking. Og band

TV-programmet Ønskedrømmen skal filme fra byen vår. Og det arrangeres en musikkonkurranse der de som vinner får spille på TV.

En guttegjeng jeg kjenner godt, meldte seg på. De ti bandene som fikk flest stemmer, skulle gå videre til finalen.

Og jeg hadde så veldig lyst til å gjøre noe jeg egentlig er mot, nemlig å be om stemmer. Jeg hadde et innlegg klart, der jeg skulle be dere lesere om å sende en SMS og hjelpe gutta videre. Men jeg turte ikke. I ettertid har jeg tenkt at det hadde vel ikke vært så farlig. Det var ikke en vinner man skulle stemme fram, kun en finalist.

På facebook så jeg at flere andre ba om stemmer. Så der turte jeg også å gjøre det. Samtidig som jeg hele tiden tenkte "Hva hvis man nå skviser bort noen som faktisk er bedre?"

Jeg er skeptisk til å legge ut bilder av andre her i bloggen. Men dette bildet er hentet fra lokalavisa, så da er det vel greit. Dette er fra i fjor, da bandet var med i Barnas Kulturmønstring.

Jeg synes det blir mer og mer av sånn stemmetigging.
Se meg! Lik meg! Stem på meg! Og ofte kan det bli at den som er flinkest til å sanke stemmer blir vinneren. Det synes jeg ikke er rettferdig. I en stemmesankingkonkurranse er det fair nok. Men at for eksempel noe middelmådig skal vinne over noe glimrende, synes jeg blir urettferdig.

Samtidig er det vel greit å minne folk på om at kåringer pågår, sånn at folk har sjansen til å gå inn og gjøre et fritt valg.

Hva synes dere om stemmesanking?

Ha en glad dag, med eller uten stemmer!

P.S: Gutta kom seg til finalen, og neste lørdag skal de få spille live foran en jury. Nederst i dette innlegget kan du se og høre bassisten.

Kjøkkentekstiler. Og oppfrisking

Noen av dere tipser meg jo om at det går an å friske opp vårt nye, white-to-be kjøkken med tekstiler.

Eh, tekstiler? Og oppfriskning? Tror ikke det. Ser ikke for meg at det blir så friskt, for å si det sånn.

Slik pynter tekstiler opp vårt nuværende kjøkken. Jeg er såpass realist at jeg skjønner at det neppe blir noen stor endring på tekstilpyntefronten, selv ikke på nytt, hvitt kjøkken. Og nå kom jeg på at vi jo må diskutere blandebatteri! Det får bli et eget innlegg.

Og mens jeg fabler om flotte induksjonskoketopper fra Miele og ovner med pyrolyse, så kan jeg liksom ikke kjøpe så mange nye kluter hos KID. Det blir litt sløseri, synes jeg.

Scener fra en kjøkkenskuff. Blir ikke noe friskt og flott kjøkken av dette...

Er du flink til å friske opp i heimen med noen lekre tekstiler?

Ha en gjennomført dag med eller uten kluter!