mandag 30. mai 2011

..og ris?

Jeg skreiv om viktigheten av rosing. Og det er viktig. Man kommer mye lenger med ros enn kritikk, og vi bør rose mye mer enn vi gjør. Og kritisere langt mindre. Bare for å ha skrevet det, før jeg fortsetter her.

For vi må ikke glemme det motsatte. Nei, jeg mener ikke rising. Men barn må få tilbakemeldinger når de gjør noe som ikke er ålreit også. De trenger at du reagerer på uønska oppførsel. Og når jeg sier reagerer, mener jeg ikke straff som husarrest eller å sitte fem minutter under ei trapp eller å fjerne et Ole Brumm-klistremerke fra et skjema eller hva det nå er folk gjør.

Alle har sine standarder på hva som er grei oppførsel, og hva som ikke er grei oppførsel. At en ettåring slenger rundt seg med leker, brødskiver og papir, er greit nok. Ettåringer gjør ofte sånt. Biter hun broren sin fordi han ikke gir fra seg boka han leser i, er ikke greit. Da tar jeg henne bort fra broren og sier alvorlig NEI!

Hvis sønnen din går amok og denger løs på en annen, må du ikke smile blygt og si "sånn er gutter!".  Slenger noen med leppa, enten til deg eller andre når du går forbi i skolegården, så må du reagere. Jeg mener ikke at du skal hente et balltre og gå helt bananas. Men du kan stoppe opp og si alvorlig at "sånn synes jeg ikke du skal snakke" eller "sånt snakk er barnslig!" og så går du videre.

Venter du til barnet ditt har begynt på skolen, vil det bli tøft for deg å snu en negativ trend.
Nå kommer noen visdomsord som vil få alle dere hageelskere til å få tårer i øynene: Tenk dere en blomst. Den trenger vann og gjødsel og sol og alt der der. For å vokse og gro, ikke sant? Men så trenger den også at vi luker bort litt ugress i ny og ne.

Sånn er det med barn også. De trenger masse ros og skryt og oppmuntring. Men vi må også fjerne litt grums. Og det grumset kan vi fjerne ved å følge med. Snakke alvorlig og strengt når det er nødvendig. Vise at vi mener det vi sier. Fortelle tydelig at det er ikke all oppførsel som er ålreit. Og være et godt eksempel sjøl.

(Jeg er en ytterst dårlig gartner, så jeg er vel ikke den rette til å komme med slike lignelser. Men jeg hørte dette på et foreldremøte, og synes det var et godt bilde.)

Jeg er mye flinkere med barn enn med blomster. Jeg håper og tror at vi som foreldre doserer riktig - masse ros, men også litt luking.

Hva med deg? Blir det for mye kjefting og klaging? Eller roser du hele tiden, absolutt alt?

Ha en balansert kveld, med eller uten reaksjoner!

27 kommentarer:

  1. Kloke Pia!
    Og i neste innlegg kan du gi tips når sjuåringer smeller tilbake "Jeg gidder ikke høre på deg for du er ikke mora mi!"
    På forhånd takk.

    SvarSlett
  2. Fantastisk innlegg -og det var ikke ironisk ment.
    For du har så rett i det du sier om å gi beskjed. Gjerne til andres unger også, som oppfører seg uakseptabelt. Viktig.
    Tror jeg selv balanserer nokså greit, men merker det er lett å komme inn i en negativ sirkel ifht tenåringen. Men tenåringer trenger like mye ros som små barn. Ja, alle trenger jo ros. og litt ris. Og selv om tenåringer ofte ser ut til å henge seg opp i kritikk, så vet jeg at de tar til seg det positive og lagrer det i hjertet sitt♥ sukk..
    Og du! gleder meg til du også får huset fullt av tenåringer, og tar for deg tenåringstemaer!
    ;o) Det blir gøy!

    SvarSlett
  3. Dette er helt klart lettere å rote til... Det vil si at jeg syns jeg daglig må vurdere min oppførsel når 4-åringen tester ut grenser. Prøver å gjøre det rett, men det er så absolutt ikke alltid enkelt når man er stressa foreksempel. Her føler jeg at jeg som forelder lærer noe nytt i forhold til meg selv daglig. Når jeg føler jeg får det til, blir dagen helt super:)

    SvarSlett
  4. Nå har jeg jo bare en på 2, så litt lite erfaring her i gården.. Men veldig sant det der med å lære dem mest mulig FØR de begynner på skolen.. Har flere venninner som er lærere som gremmes over hva barna har fått lov til hjemme, som absolutt ikke passer seg på skolen..

    Så jeg må ta hatten av for dere lærere! Dere må jo oppdra andres barn til en viss grad.. dessverre..

    SvarSlett
  5. Jeg kjefter ikke så mye,
    men det er ingen tvil om at jeg reagerer når noe uakseptabelt skjer.
    Jeg fikk med meg en gang at for hver negativt ladede ting mennesker sier til hverandre (ikke kun til barn) skal man si 10 positive for at det skal være i balanse. Det tror jeg kan stemme.
    Jeg kjenner på meg selv at negative ting setter seg bedre fast enn de positive.

    Ungene er jo også forskjellige, og trenger forskjellig oppmuntring, forskjellig veiledning til å få utvikle seg til de forskjellige menneskene de er.

    SvarSlett
  6. Eg forstår jo bedre og bedre kvifor dine unger er så fantastiske! For det er dei! Iallfall dei som vi var så heldige å få møte.
    Dei har ei fantastisk mor!
    Gratulerer med nok eit fantastisk innlegg av den meir seriøse sorten.

    Og forresten: eg er kanske flinkere å kjefte...men gir ros og klemmer også når eg kommer på det. Skal prøve å bli bedre...

    SvarSlett
  7. Ingrid: Setter inn et par hundre kroner på kontoen din...;)
    Og så var vel dine unger rimelig like mine, om jeg minnes rett...

    SvarSlett
  8. Jeg gir grei beskjed, både til egne og andres unger ved uakseptabel oppførsel. Men en ting som jeg synes er viktig og som mange glemmer er å forklare hvorfor noe ikke er akseptabelt også. Det holder ikke alltid med et nei eller et "ikke lov", om man samtidig enkelt forklarer hvorfor så fester det seg ofte bedre er min erfaring. Og barn er så ulike. Sønnen min kunne få en beskjed og så ikke gjøre den ene tingen igjen. Noensinne. Lillesøsteren derimot må fortsatt få beskjed om at fargestifter ikke er spiselige...for timillionerogniogførtiende gang. (forklaring eller ei) Forhåpentlig lærer hun også en gang i fremtiden. *♥*

    SvarSlett
  9. Ja takk begge deler :))
    Dette er ikke noe enkelt tema, og man gjør jo så godt som man kan i kampens hete......

    SvarSlett
  10. Håper å forbli (!) en balansekunstner ;))

    SvarSlett
  11. Der sa du det! Takk for kloke ord.

    SvarSlett
  12. Amen til dette innlegget! Foreldre er nødt til å være tydelige og sette grenser. Den trenden vi f.ek ser i barnehagen nå er IKKE akseptabel. Foreldrene "kompenserer" for tidsklemma ved å la barnet bestemme så og si alt. Barn har ingen forutsetninger for å kunne bestemme over seg selv. De må ha voksne der som veileder, vanner blomsten og luker bort ugresset.

    Og Årjäng skal man ikke kimse med. Ofseleg bra plass ;)

    30. mai 2011 22:39
    Amen til dette innlegget! Foreldre er nødt til å være tydelige og sette grenser. Den trenden vi f.ek ser i barnehagen nå er IKKE akseptabel. Foreldrene "kompenserer" for tidsklemma ved å la barnet bestemme så og si alt. Barn har ingen forutsetninger for å kunne bestemme over seg selv. De må ha voksne der som veileder, vanner blomsten og luker bort ugresset.

    Og Årjäng skal man ikke kimse med. Ofseleg bra plass ;)

    SvarSlett
  13. Jeg må innrømme at jeg, etter at de to eldste ble tenåringer, av og til lurer på om blomstene har omdannet seg til ugress. Sånn helt av seg selv, liksom. Det føles ut som det er mye luking av ting jeg trodde vi hadde orden på.

    Hjertesukk fra marie, i dag litt sliten tenåringsmamma

    SvarSlett
  14. Sorry spamminga. Sliter med kommenteringen her inne.

    SvarSlett
  15. Jeg har nettopp skrevet om temaet selv, her er det:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/05/28/skryte-av-oss-selv/

    Grensesetting er nøkkelordet, og å være konsekvent, men jeg tror også det er viktig å ikke bare være pedagog og oppdrager, men også slappe av og bare være tilstedet for ungene. De lærer enda mer ved eksempellæring enn ved alle ordene vi bruker og time-out, konsekvenser osv

    SvarSlett
  16. For et flott innlegg,Pia!
    Jeg innrømmer det, jeg er ei "nabokjerring", som ikke klarer lukke øyne og ører hvis jeg ser eller hører nor dumt skjer blant ungene. Jeg luker! Og det håper jeg andre ville gjort, om mitt barn oppførte seg på en måte som krevde at noen reagerte.

    Jeg tror på å ta ungene på fersken i å gjøre gode ting, og rose med et innhold utover å si " så fin/flink" osv. Det samme gjelder for ris. Jeg tror at ungene trenger å få forklart hvorfor risen eller rosen kommer, da vokser de på begge deler. Tror jeg. :-)

    SvarSlett
  17. Du, for noen flotte innlegg. Ble nesten litt rørt jeg. :)
    I en travel hverdag er det ikke alltid like lett å være tolmodig og pedagogisk. Så dette er det nok mange som trenger å bli minnet på, meg inkludert. :)

    SvarSlett
  18. Hei,

    Noen visdomsord som vil få alle dere kjøkkenhageelskere til å få tårer i øynene: Tenk dere en agurk. Den trenger vann og gjødsel og sol og alt der der...

    Ha en flott en!

    SvarSlett
  19. Det er så viktig å ta uønsket oppførsel! jeg korrigerer unger rundt meg på autopilot, selv når foreldrene står ved siden av. Det går som regel greit, unnskyld... men det er også fordi noen foreldre IKKE sier fra. Og når den håpefulle tømmer en bøtte sand i hodet på en annen håpefull som ikke synes dette er gøy, da er det greit å gripe inn. Særlig når foreldrene later som de ikke ser det.

    Ellers kan jeg si at det er mange barn som slår opp med foreldrene sien av og til. Min sier at han ikke vil vi skal være foreldrene hans, han skal flytte, vi skal flytte... det er mange varianter.

    SvarSlett
  20. Steffen: Jeg synes liksom ikke at det ble like flott å bruke en agurk som eksempel her. Men du har rett, både agurker, blomster og kålhoder trenger både sol og vann og gjødsel og alt det der;)

    SvarSlett
  21. Siri: Eller vi blir truet med at vi IKKE får komme i bursdagen.... Den har jeg fått høre mange ganger...

    SvarSlett
  22. Det blir endel luking ja!

    SvarSlett
  23. Det blir litt ris, og det blir litt ros...Og jeg sier fra når besøkende barn ikke oppfører seg slik husets egne barn skal, her er det ikke aktuelt å stå til bords, spise med lue på eller ha beina på bordet. Litt fordi jeg ikke liker å se det, men også for å slippe senere argument av typen - jammen, h*n fikk lov. Og når jeg oppdrar som verst bruker jeg mitt evinnelige argument, som de faktisk forstår: Jeg oppdrar dere ikke fordi jeg er slem, men fordi jeg vil at dere skal vokse opp og bli mennesker som andre mennesker har lyst til å være sammen med.

    SvarSlett
  24. Noen ganger føler jeg at jeg kjefter litt for mye, i grunn. Og kanskje særlig på Sara, fordi jeg forventer mer av henne siden hun er eldst. Oooog fordi det er så utrolig lett å falle i "guttefella" - at sånn er gutter. Gutter ER sånn (ikke sånn slå og kaste ting og bite og sånt, men definitivt mer utagerende, min i alle fall). Det er lettere å be Sara innrette seg etter broren, enn å få broren til å oppføre seg som folk. Men jeg er bevisst på det, og forsøker så godt jeg kan å gjøre det jeg vet er rett. Det er ikke så enkelt alltid, men jeg prøver.

    SvarSlett
  25. Klokt innlegg! Jeg tar til meg ordene, for jeg kommer nok til å trenge å ha fokus på dette fremover.. ROS og konstruktive, klare tilbakemeldinger er viktig! Blir spennende å bli med på utviklingen til min lille Nanino :)

    Og tusen takk for dine gode ord til meg. Det settes STOR pris på. Jeg smiler :D TAKK!

    SvarSlett
  26. Fine innlegg om ris og ros og jeg tenker etter og finner ut at selv er jeg veldig flink til å overse mye negativ oppførsel og språk og lite flink til å rose nok da jeg er fornøyd med ungene her hjemme. -SKJÆRPINGS! Ute blant andre folk, skole etc. får vi bare gode tilbakemeldinger på oppførsel heldigvis. Så det er i hvertfall forskjell på hjemme og borte og jeg vet at de i allefall har fått med seg noe.

    SvarSlett
  27. Liker lignelsen..Den skal jeg legge på minnet :-)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails