onsdag 20. april 2011

Barnehageplass. Jubel eller skepsis?

I august skal vesla starte sin barnehagekarriere. Og nå har vi fått svar på barnehagesøknaden.
Vesla har fått plass i en barnehage som vi aldri har hørt om. Den eksisterer faktisk ikke ennå. Men den skal visst holde til i midlertidige lokaler fram til den begynner å eksistere, sånn på ordentlig. I brevet står det også at det er usikkert hvor de midlertidige lokalene vil være.

Hadde jeg vært førstegangsmor hadde jeg sikkert jublet over svarbrevet. "Yess! Barnehageplass!!".  Nå tillater jeg meg mer å tenke "Ja ja...".
For jeg må jo si at jeg gjerne skulle ha visst at vår vesle tass skulle fått begynt i en etablert barnehage. En trygg og kjent og oversiktlig barnehage. En barnehage der de ansatte kjenner hverandre godt. En barnehage vi kan få vite noe om.


Jepp, jeg vet at ingen andre har ansvaret for våre barn. Det er vi som nå velger at hun skal begynne i barnehage. Og jeg vet at vi er godt vante i dette landet. Vi forventer at alt skal ligge til rette for våre barn. Men det er vel en grei forventning? Det gjelder jo ungene våre.

Jeg er skeptisk til store barnehager, fri flyt, oppstart og kaos. Men en helt ny barnehage har jo alle sjanser til å bli en super barnehage. Vi får velge å tro det.

Dessuten er det godt for meg å vite at hun vi sender fra oss, er en snart toåring, en trygg og robust røver, som vet å gjøre rede for seg.

Jeg må bare få presisere at jeg aldri har hatt noen direkte negative erfaringer med barnehager. Jeg har stort sett møtt flotte førskolelærere og barnehageassistenter, oppegående kvinner og menn som absolutt vil det beste for barna våre og som gjør sitt ytterste for å legge alt til rette.


Men noen ganger kan jeg ikke fri meg fra å tenke "Hva er det egentlig vi tilbyr dem, disse små ett- og toåringene?"....

Hva er dine barnehageerfaringer?
Små barnehager med tradisjonelle avdelinger, eller åpne basebarnehager?
Hvordan har en fersk ettåring det i barnehagen kontra en fireåring?

Ha en grublende dag, med eller uten barnehageplass!

34 kommentarer:

  1. Hei søte Piasnuppa:-) Begge mine to har gått i privat barnehage, og vi har vært superfornøyd med det. Det beste med barnehagen er at de har et fantastisk uteområde:-):-) Elias er født i januar, så han var 1,5 da han begynte 60 prosent, mens Lilly ikke engang gikk da hun begynte, og det ble litt trøblete. Men etter litt fram og tilbake ble hun vant til å være der. Jeg har alltid hatt litt mammavondt i hjertwt når mine har blitt sendt i barnehagen, men nå elsker hun det... Elias har begynt på skolen... tenk det. Det kommer helt sikkert til å gå superbra med snuppelura di- ligner hun på mamma`n sin kommer hun til å klare seg strålende! Ha en fin fin dag vennen. Klemmer Kristin

    SvarSlett
  2. Jeg tok et år ekstra permisjon (ulønnet) for å få plass i akkurat den barnehagen jeg ønsket for dattera mi, så det sier vel det meste om meg og barnehager, hihi!
    Det var adskillig lettere å sende henne i barnehagen, enn det var med storebroren som begynte rett før han fylte ett år. Bøllefrøken er en nokså vilter jente som var VELDIG klar for barnehagen når hun begynte et par mnd. før hun fylte 2. Det er jo veldig individuelt.
    Jeg må si jeg foretrekker små barnehager der det er mer oversiktlig, og er veldig fornøyd med den barnehagen jeg har nå. *♥*

    SvarSlett
  3. Åååå, skrev akkurat en superlang kommentar, men når jeg ikke er innlogget før jeg skriver så blir den borte når jeg vil publisere??!!! Skjedde igår også. Jaja..
    Vi har lært å kjenne to barnehager og har gode erfaringer med begge. Begge mine barn startet og skal starte i barnehage når de er 2 år. Ingvild var 2 år og 2 måneder, og det opplevde vi som helt perfekt. Håkon vil også være 2 år, men det er enda veeeldig lenge til.
    Ingvild klarte den første uka i barnehagen helt uten problemer, men så kom reaksjonen. Hun gråt vel hver morgen i ca 2 uker når jeg gikk, men hver dag snakket jeg med barnehagen ti minutter etter levering, og da hadde hun vært strålende blid i 9 1/2 minutt, så det går heldigvis fort over;) Men alt dette har jo du milevis av erfaring med.
    Ingvild byttet barnehage da hun var 3 år, og det var en litt vond tid, kanskje spesielt for meg! Trist og slutte et sted som hun likte seg godt og å "forlate" mange gode venner og lekekamerater. Men jeg må også legge til at det gikk mye bedre enn forventet! Overgangen var stor, men det gikk seg til.
    Nå stortrives hun og det er også der Håkon skal starte etterhvert.
    Dette var kanskje ikke svar på det du lurte på, men pytt pytt ;) Lykke til når tiden er inne. Og du kan jo gå på besøk og hilse og se deg litt om før hun starter. I allefall når barnehagen har funnet sitt midlertidige sted ;) Dette går bra! Ellen

    SvarSlett
  4. Hei
    Fint innlegg!!
    Her er lilletupp hjemme, deilig!! Vi koser oss og nyter tiden, men så er jeg så priviligert at jeg har muligheten til å ha henne hjemme. Mellomste gikk i barnehagen 50 % ett år før skolestart. Så ingen hemmelighet at jeg slår et slag for, Ha barna lenge hjemme!!
    Men vi alle er ulike, både voksne og barn. Uansett hva, kos dere sammen!!!

    SvarSlett
  5. Jeg forstår godt skepsisen til en barnehage som ikke engang er ferdigbygget. ;) Vi valgte barnehage etter det at min bestevenninne jobber i samme type, og fordi ei i barselgruppa hadde førstemann der.

    Vi har plass i en privat naturbarnehage, som vi er veeeeeeldig fornøyd med. Vi har gått fra 50% til 60% de to årene hun har gått der, vi er så heldige at vi har besteforeldre som ville ha Hedda et par dager i uka. ;) (Vi trengte begge to at hun gikk i barnehagen noen dager, selv om jeg var hjemme, og det har fungert veldig bra!)

    Vi har fått full plass fra høsten, så får vi se om vi skal ta det eller beholde 60%. :)

    SvarSlett
  6. Tror din 2-åring vil klare seg godt i barnehagen jeg Pia! Det er en perfekt alder å starte barnehagelivet i.. De begynner å prate, og gjør seg snart forstått.. Det er det jeg synes er skumlest ved å sende en 1-åring. Men det har jeg heldigvis sluppet selv.
    Barnahagene er så ulike, noen unike andre litt vinglende. En passe stor barnehage, med ca 5 avdelinger, synes jeg er fint.
    Har ymse erfaringer.. men barnehagen minstemann går i har klart å rekruttere hele 5 unge menn, så den skal de ha!
    God påske Pia♥

    SvarSlett
  7. Skjønner skepsisen! Vi har vår i en veletablert privatbarnehage der vi kjente avdelingslederen fra før (veldig trygt og godt). Men som du sier - å være en robust 2-åring hjelper veldig - i steden for å la henne begynne i en ny barnehave når hun er 10 mnd eller noe. LYKKE TIL - jeg tror det kommer til å gå kjempefint! :)

    SvarSlett
  8. Trollet begynte i bhg da hun var nesten to og et halvt. Det var en helt ny, privat bhg og nye, fine lokaler kontra slitte med dårlig inneluft er jo å foretrekke, MEN ulempen, den store ulempen var at personalet ikke kjente hverandre så godt og mange rutiner var ikke på plass. Hadde sikkert vært greiere for oss da om vi hadde hatt erfaringer fra andre bhg så vi visste hva vi kunne forvente oss osv. Vi var jo helt ferske vi også.

    SvarSlett
  9. Jeg har ikke barn selv enda (men ganske snart, termin om 1,5 uke! Hehe), men jobber i barnehage. Har jobbet i en barnehage som var midlertidig, kun et år. Og det var et fantastisk år! For selv om det er krevende å starte opp helt på nytt, så vil jeg påstå at de voksne som jobber et sånn sted (iallefall gjaldt det oss) virkelig VILLE det her. Stor arbeidsinnsats, og barna fikk det helt supert! Jeg har også vært med på oppstarten til en nybygget barnehage, og det gikk også fint. Ja, det er hektisk i tilvenninga, med så mange nye, men nok en gang tror jeg sånne situasjoner gjør at de voksne yter det lille ekstra, og dessuten tror jeg de ansetter folk som virkelig vil dette og som brenner for det. :) Det beste er nok kanskje en etablert barnehage, men det betyr ikke at det er noe dårlig valg å begynne i en ny, heller. Ønsker dere masse lykke til, håper på å få lese om hvordan det går. :)

    SvarSlett
  10. Hei Pia!
    Det er ikke lett valg når det gjelder de små! :) Jeg jobbet et halvt år, mellom første og andre barn. Da var eldste 14 mnd, og var i barnehage, men hadde ikke begynt å gå enda. Det var ikke lett! Men så kom nr 2, og da har jeg hatt dem hjemme. Det har de vært til de ble 3 år, og deretter barnehage 50% til skolestart. Vi har 3 barn, og jeg er heldig som har hatt anledning til å prioritere slik! Jeg og barna har reist på småturer om dagene (buss/tog), gjort oss mega-kjent i nærmiljøet, og hver fredag laget vi klubb for alle hjemmeværende/barn og gikk på forskjellige lekeplasser og turer! Det har vært en utrolig flott tid sammen med barna, og jeg er evig takknemlig for det!
    Jeg var 34 år da jeg fikk den første, og hadde fått "jobbet fra meg" med utrolig kjekke ting i flere år! Reist, opplevd, og jobbet (dag og natt) med deadlines! Da var det balsam å være hjemme, nyte barna, og knytte bånd på min måte.
    Jeg skjønner at noen må ha barnehage fra barna er ett år, men dersom det går økonomisk an, så er det flott å prioritere å ha de hjemme lengre - etter det jeg erfarte! Det er faktisk mange som er hjemme lengre med barna, det gjelder om å finne møteplassene, og samles, danne et miljø, og KOOOOSE seg!! :)
    Lykke til med valget ditt, Pia, og god påske!

    SvarSlett
  11. Vi har vært så utrolig heldige at begge barna våre har fått gå i samme barnehage. En bitteliten barnehage med plass til 20 barn, 16 av disse på full plass 4 på delt. Samme personalet da storesøster gikk der som da lillebror begynte der seks år senere. Beliggenhet i landlige omgivelser med mange utedager på fjellet, engasjer personale og fem minutt å gå hjemmefra. Siste var veldig deilig når man var sliten og skulle hjem (mamma hadde ikke "lappen" så de unge håpefulle måtte gå;-).

    Ulempen med samme barnehagen var at bygget var falleferdig, vinduene punkterte, var det kaldt ute frøs barna, var det varmt ute var det tett og klamt inne. Bygget barna mine gikk i ble jevnet med jorda for noen år siden, og en helt ny og flott barnehage har kommet til. Men nå er det kun en igjen av det opprinnelige personalet og det er på ingen måte "vår" barnehage lenger.

    Vi har utelukket gode erfaringer med barnehage, for våre to passet dette konseptet veldig godt. Men barn er jo så forskjellige, det som passer for noen er helt feil for andre. Og jeg skjønner godt at dere er litt skeptisk når barnehagen vesla skal begynne i praktisk talt ikke eksisterer enda. Det er ikke lett å gjøre seg opp en mening da...

    Lykke til både med barnehage og med hus, blir mye nytt for dere i tiden som kommer:)
    Og så må du og dine har en riktig god påske.

    SvarSlett
  12. Å, ja jeg skjønner deg godt. Som førstegangsmor så tok jeg for gitt at når fødselspermisjonen var over så skulle vår lille gutt, nå vår store Storebror, i barnehage. At man ikke fikk plass for eksempel falt meg ikke inn.. Hvor inderlig små 11 måneders småtasser er, visste jeg jo heller ikke...
    Masse erfaringer seinere, og med siste året i barnehagen på minste mann foran oss - så er jo skepsisen til småtasser i barnehage økt ganske mye. Vi har hatt god kommunal barnehage - etterhvert - til alle våre, litt ymse løsninger før de fikk plass. Minstemann var 2,5 før han begynte (i privat, helt grei, men ikke topp barnehage). De andre var noen måneder i familiebarnehager (dårlig løsning) før de som toåringer fikk plass i vår gode nære kommunale. Alle har hatt fulltidsplass som vi har benyttet på deltid i praksis.
    Men det er vel mest dette med "alle barn full tid i barnehage" jeg er skeptisk til. Særlig med ettåringer. De tar sikkert ikke skade, kan man jo si - men - er et egentlig bra? Fulltid, for alle?
    Og dette er jo på en måte ikke lov å si etter enormt trykk på barnehageutbygging de siste åra.
    Og jeg har jo ingen ettåring lenger, så jeg kan jo være etterpåklok.

    SvarSlett
  13. Her skal tredjemann begynne å barnehage i august, da er han bare litt over ett år. Egentlig vil jeg være hjemme lenger med han, eldstemann starta da han var 3 og mellomstemann var 2. Men så skal mannen begynne å studere,og da må jeg jobbe :)
    Gruer meg veldig for jeg syns de er så små når de bare er ett år! Tenk,det er jo ikke sikkert han kan gå engang!
    Men vi er heldige - vi har fått plass til alle tre i samme barnehage, på samme avdeling. Så han har brødrene sine der :)

    SvarSlett
  14. Her begynte tullemor i barnehage i august i fjor, akkurat fylt ett år, og gikk ikke enda. Det var ikke så veldig kos, hverken for henne eller mammaen...( eller pappan heller for den saks skyld) Det gikk noen måneder før hun slo seg til ro faktisk, men nå går det for det meste fint. Skulle gjerne hatt mulighet til å vært hjemme med henne til hun var 2. Jeg synes de er i minste laget som ettåringer. Vi hadde heldigvis mulighet til å ha henne litt kortere dager.

    Selve barnehagen er kommunal, har avdelinger, og begynner å bli noen år. De ansatte er hyggelig og kompetente (håper jeg), men litt mye vikarbruk etter min mening. Det blir mange nye fjes å forholde seg til, både for barna og oss voksne. Og selv om de leker og har "opplegg" innimellom får jeg noen ganger følelsen av at ungene er der kun på oppbevaring. Skulle gjerne sett litt mer pedagogisk plan på barnehagetilværelsen. Også savner jeg mer "sprelsk" og spennende innemiljø. Litt mer farger og spennende interiør som fremmer nysgjerrighet, motorikk og slike ting. Det finnes mye som kan være spennende å leke med, ikke bare innkjøpte plastleker.
    Slike ting kan man vel håpe står litt mer sentralt når man bygger en ny barnehage?

    Men nå har jeg jo ingenting å sammenligne med da, så mulig vi har det helt fint:) Uteområdet er ganske bra da!
    Nei dette ble en lang kommentar gitt! Og litt mer negativ enn intensjonen var... :)Er for det meste fornøyd, jeg!
    Riktig god påske til deg og dine!

    SvarSlett
  15. Oh Pia, just want to say that I hope so much that this barnehage turns out to be everything you hope for your little girl.

    William is also starting in August but it's at a little familiebarnehage so not too much to worry about except of course facing the fact that he is growing up quickly.:)

    I worked for five years at quite a big barnehage in Sola and enjoyed it so much. If we had stayed in Rogaland, William would have been able to just come into work with me which would have been brilliant. Anyway, that is the extent of my own experience in a barnehage.:)

    I really hope it goes well for you. Klem.

    SvarSlett
  16. Vi bodde i Oslo da Oliver begynte i barnehage, da var han litt over ett år. Oslo kommune hadde ingen garantier for plass i 2008, så da vi fikk svar på søknaden om at vi sto på 172. plassellernorundtderomkring på venteliste i bydelen tok vi saken i egne hender (etter tips fra andre foreldre i samme situasjon) og lette etter familiebarnehager i nærområdet. Vi fant en koselig hjemmebarnehage med plass til 8 (en stund var de bare 6) barn i alderen 1 til 3 år. Barnehagen hadde en styrer som var tilstede halve dagen, pluss to andre ansatte - en førskolelærer og en assistent. De hadde selvfølgelig fokus på småbarnspedagogikk, slik loven krever, men det var allikevel de aller mest grunnleggende behovene som stell, kos, mat og lek både inne og ute sto høyest i fokus. Jo mer jeg tenker på det i etterkant, jo mer perfekt synes jeg en sånn start på barnehagelivet var for en liten ettåring! En liten gruppe med barn på samme alder og utviklingsnivå, og ansatte som hadde tid til hvert enkelt barn. Hver dag. Trygghet i rolige omgivelser. I noe som lignet mer på et hjem enn en barnehage.

    I oktober blir minstemini ett år, og da begynner han også i barnehage. En "stor" barnehage beregnet for 50 barn, hvor barna er delt opp i team etter alder og har tilhørighet til bestemte rom. Barnehagen er veldig Reggio-inspirert, så barna leker derfor på tvers hele dagen, uansett alder. Jeg ser for meg at det blir mer masete for han enn det det ble for størstemann... Fordelen er at både storebror, en fetter og en kusine går der, og at tante jobber der. Og nå som storebror har gått der noen måneder kjenner jeg til de ansatte og vet at de gjør sitt for at barna skal ha det trygt og godt. Jeg grugleder meg, men vet at det går fint denne gangen også :)

    Lykke til med barnehagestarten i august, det må være litt trasig at alt er så usikkert i forkant...

    SvarSlett
  17. Jeg holder en knapp på små barnehager med tradisjonelle avdelinger. Store basebarnehager har jeg ingen sans for.
    Men gratulerer med barnehageplass! Det blir sikkert bra:-)

    SvarSlett
  18. Jeg synes det er veldig vanskelig å svare. For det kommer så mye an på hvordan barnet er, hvordan barnehagen er og personalet.
    Men tenker at det er bedre å begynne når man er to år, enn fire.
    Jeg er jo førskolelærer, da, så jeg heier jo litt ekstra på barnehager må vite.
    Men når det er sagt, så er jeg ikke så for basebarnehager, og små ettåringer som begynner i barnehagen. Mange er klare for det, men mange har godt av å være hjemme litt til.

    Jeg har opplevd veldig trygge ettåringer som starter i barnehage, og usikre 4-åringer, så det finnes jo ingen fasit, for barn er SÅ forskjellige, og det skal de jo være.

    Det virker som frøkena di er klar for barnehagen da. Sosial og trygg og klar for nye venner :)

    SvarSlett
  19. Litt trasig å ikkje vite kvar barnehagen er, og ikkje minst kven personalet er, men kommunen din har vel forhåpentlegvis ein plan på korleis det skal bli.
    Eg har ikkje sansen for store barnehagar, dei er bygd kun med tanke på økonomi, og ikkje for barnas beste. Er også mest tilhenger av vanlege avdelingsbarnehagar, iallefall for dei aller minste barna. Men, eg er sikkert på at dei som jobbar i store barnehagar gjer sitt beste for å lage eit godt tilbod der.
    1,5 års alderen er perfekt til å begynne i barnehagen.
    Lykke til med barnehagestart når den tid kjem.
    (Eg drøymde forresten om deg i natt. Traff deg på ein skule der det var korpstreff!! Du for forbi med vesla i vogn, "Hei det er jo Pia," ropte eg. Du var blid, men hadde det travelt!! Hehe! Det er so gale, drøyme om bloggarar! :)))

    SvarSlett
  20. Går nok bra med jenta di, men forstår det må være frustrerende å ikke vite.

    Jeg har fått barn liksom i 2 puljer, den eldste født i '90 fik aldri barnehageplass selv om vi søte hvert år, så da var det å leite etter dagmamma. Jeg var heldig, hadde kjekke naboer som var hjemmeværende - venner av meg og barn på samme alder- men det ble vel 3 forskjellige før hun begynte på skolen.
    Nr 2 var 2 år yngre, og var jo hos de samme dagmammene, men hun om inn i barnehage siste året før hun begynte på skole. Privat barnehage med 4 avdelinger, en av dem 0-3, de andre for store barn. Og der trivdes hun og jeg var også fornøyd.

    Den samme barnehagen fikk de 2 minste plass i, dem er det halvannet år mellom, så da var jeg hjemme helt fra jeg var gravid med nr 3 til minsten var halvannet. Hun begynte i småbarnsavdeling, han begynte i stor avdeling. Og jeg er strålende fornød. Det er engasjerte, stabile, voksne godt utdannede og snille folk som jobber der.

    Barnehagen er godt vedlieholdt med store uteområder og jeke lekeapparater. Leker blir byttet ut ved behov, og de er rett og slett flinke å bruke ressursene de har.
    Min sønn trengte ekstra oppfølging, og det har han også fått hele veien.
    De har gode rutiner, og er blant annet mye ute uansett vær. Kunne ikke vært mer fornøyd egentlig!

    ha en god påske forresten!

    SvarSlett
  21. heihei pia!

    som førskolelærer må jeg jo kommentere!
    Jeg jobber med de minste 1 og to åringene og anser meg selv som verdens heldigste!
    jeg har ansvar for ti smårollinger, og kommer fra en typisk avdelingsbarnehage, med tilsammen 55 barn. helt midt i blinken. Jeg kan navnet på alle barna i barnehagen, og man slipper og la barna gå med vester ute med fargekode for å vite hvilke barn som er "sine" ( nå må alle de grønne barna komme, for nå skal vi gå på tur...) har ikke helt sansen for det.
    har vært innom basebarnehage, og har ikke sansen for det. Ser både forlemper og ulemper med det- men mest ulemper med det når det gjelder barn under tre år.
    de minste barna trenger tilknytning, og klarer de det med 29 andre barn rundt seg, og få oppmerksomheten og føle tilhørigheten til en av de seks voksne???

    jeg er fornøyd når jeg går hjem om dagen, vet at jeg har både lekt og gitt kos og klem og sett alle de ti barna mine- pluss noen til gjerne!
    hadde jeg hatt barn selv, hadde jeg aldri sendt barnet mitt under tre år i basebarnehage.

    Avdelingsbarnehage- ja takk!

    klem ellemell

    SvarSlett
  22. Å, ja, altså jeg liker best å ha barna hjemme til de er 2-3 år, så begynne med halv plass for å øke til fullt før skolestart. Men man blir ikke særlig rik av å gå hjemme, da. Allikevel.
    Det skumle med helt ny barnehage må vel være at ingenting har gått seg til ennå, med tanke på rutiner og ansatte.
    Men !
    Litla kommer til å få det supert!
    Hun vet nok hvordan hun vil ha det selv, og sier ifra hvis ikke?!?
    ;)
    Spennende.
    Selv venter jeg enda et år med mi på halvannet.
    :)

    SvarSlett
  23. Vi startet i en liten familiebarnehage hos naboen. Fantastiske, trygge og gode to og et halvt år. Så, for å røffe opp ungen, fikk han de to siste årene i en nydelig, veletablert barnehage med varme mennesker, gode mennesker og flere av vennene hans. I hvert fall egner noen mennesker seg til å jobbe i barnehage. Noen gjør det ikke. Vi har en sak gående med barnehagen nå - fordi noen nek burde ha funnet en annen jobb. Så garantier har man aldri - uansett. Men du har jo skikkelig lang og god erfaring med unger og det hele, du følger godt med på hva barnet ditt er fornøyd med. Barnehagen er for barna, ikke for foreldrene.
    Og vet du - det går så bra!!

    SvarSlett
  24. Håpar ho vil like seg godt, dei veit sikkert kva dei gjer når dei satsar på ein heilt ny barnehage :)

    Utruleg fint bilde, forresten!

    SvarSlett
  25. Den eldste var 12,5 mnd og minstemann var 10,5 mnd når dei byrja. Og det gjekk kjempefint frå første dag. Dei minste vert alltid godt tatt vare på. Har borna i kvar sin bhg. Den eine i ein liten kommunal med 14 stk i avdeling (tradisjonell), den andre privat som er stor og er 24 stk i avd (base) med kapasitet til fleire. Like nøgd med begge!

    Skjønnar du er skeptisk til den nye bhg som ikkje eksisterer, vanskelig å lage seg eit bilete. Litt innkjøringsproblem er normalt, men det brukar ikkje borna å legge merke til. Så lenge dei har tørre bleier, får sove og ete reglemessig og tatt godt vare på så har dei det bra.

    Malin har vore i bhg snart i 3 år, og elskar bhg sin like mykje no som når ho byrja. Eg er stor tilhengjar av bhg, men skulle gjerne ha innført 6 timars dag for oss som jobbar.

    SvarSlett
  26. Begge mine har begynt i barnehage ved 1 års alder, og jeg har ennå ingen negative erfaringer.
    Lilla gikk første året i en familiebarnehage med bare 10 barn. Etter det ønsket vi en større barnehage,og mer utfordringer for henne.
    Vi flyttet til en annen bydel og hun fikk plass i en nystartet avdelingsbarnehage.
    Jeg er så fornøyd med den barnehagen! De holder til i brakker/midlertidige lokaler, men et supert personale og et godt opplegg for barna gjør at vi ikke tenker på at det er brakker.
    Lillebror begynte i samme avdeling som Lilla gikk i, så da var jeg trygg og god på menneskene selv om han var veldig liten i en stor barnehage.

    Jeg slår et slag for barnehagene:) Mine barn trives godt, og de er fornøyde og glade når de kommer hjem.
    Lykke til med Vesla i barnehagen, jeg tror det kommer til å gå veldig fint!!

    SvarSlett
  27. Gutten min skal begynne i samme barnehage!! Haha...vi skal nok stå på krava vi, Pia! ;) Ses på foreldremøtet før sommeren;)

    SvarSlett
  28. Sissel: Ante meg kanskje at dere og fikk plass der, ja;)

    Tusen takk for flotte kommentarer - dette med barnehage er nok et tema som engasjerer de fleste småbarnsforeldre:)

    SvarSlett
  29. Jeg tror bra barnehager er supert for barn. MEN jeg tror en bra mamma eller pappa er 1000 ganger bedre enn en dårlig barnehage. Jeg tenker at for språkstimulering er det viktig at barn er et sted der det snakkes. Har bare bra erfaring med barnehagene for barna mine, men jeg har selv jobbet i og observert i noen som jeg er glad vi ikke endte opp i......Jeg tror store barnehager kan være supert med god ledelse, gir mye faglig stimulans for de ansatte som igjen gir mye bra til barna. Stor barnehage og slapp ledelse derimot, tror jeg kan bli kaotisk. Jeg mener at menn i barnahage bør være i flertall, dvs mer enn en. Uansett stor eller liten: Lykke til!

    SvarSlett
  30. Fint innlegg! Jeg har selv en gutt på 19 mnd som skal begynne i bhg for første gang i august! Og jeg gleder meg til det spesielt fordi jeg ser at han kommer til å kose seg, han er en sosial og frempå gutt og han vet å lage liv ;-) Men sånn generelt sett så ser jeg absolutt ingen grunn til å sende barn i bhg før de er minst 2 år (uten økonomiske grunner selvfølgelig)! Jeg tror at grunnen til at min sønn er den trygge glade og ikke minst sosiale gutten som han er er fordi jeg har vært hjemme med han så lenge. Da han var 9 mnd vurderte vi å ta han i bhg (permisjonen min var over og pappan kunne ikke ta pappapermen) men det ble et lett valg. Han var ikke klar. Ikke snakk om at jeg ville sende han fra meg så tidlig i 8-9 timer 5 dager i uken. Ikke det at jeg tror han lider, men det er ikke det jeg ble mamma for, på den alderen vil jeg ta vare på han selv! Igjen, jeg mener ikke det er bhg'ene som er problemet men heller tankegangen i samfunnet!! Nå er nå allikevel gutten 22 mnd når han begynner i en stor fin og neste ny bhg med flott uteplass og turområde, og jeg gleder meg! Tror han skal få det fint, og ikke minst godt for meg å komme litt ut i jobb igjen! Hadde vi nå allikevel kunnet ha han hjemme til 3 år tror jeg nok vi hadde valgt det ja! Men fra 3 år mener jeg det bare er godt for barna med barnehage :-)

    SvarSlett
  31. Jeg har alltid sagt at jeg skulle være hjemme til barnet var (minst)to år. Men så har jeg alltid sagt at jeg skulle få barn etter at jeg var ferdig med utdannelsen min. Og alt går jo ikke alltid som planlagt ;P Men når det først gikk som det gikk så passet det utmerket med ett novemberbarn, da fikk jeg gjort ferdig eksamnene i desember og startet for fullt på permisjon til jul. Og etter ett år perm fra skolen så begynte Magnus i bhg da han var 13,5 mnd. Og da var han skikkelig klar for nye venner. Jeg hadde nok vært mer skeptisk hvis han var litt mer mammagutt, men han spradet rundt og lekte med de andre barna fra første stund. Trygg og god, sosial og akkurat lært å gå, nysgjerrig og klar for flere utfordringer.

    Barnehagen er en privat en med avdelinger. Den såkalte pedlederen kunne vi godt ha bytta ut - gikk ut på dato for noen tiår siden... Men førskolelærerne og assistentene er toppers og kompenserer som bare det ;) Også er jeg en sånn en som liker å "bestemme" og ha skikkelig innsikt så jeg sitter i fau :P

    I tillegg så er det deilig å være student, det blir mye kortere dager og en fridag hist og her - noe som ville vært tilnærma umulig med full jobb for oss. Også er det jo forskjell på barn, en kammerat av Magnus som er noen uker yngre var ikke klar for å begynne i bhg på samme tid. Og de hadde mulighet til å være hjemme, og det var det riktigste for dem.

    Alt i alt er jeg fornøyd med at det har blitt som det har blitt. Og så får vi se med de neste (håper jo på minst ett par til) hvordan det blir da :)
    Sånn, nå er jeg ferdig med romanen min ;) Nyt de siste dagene med påske! :D

    SvarSlett
  32. Vi har fått samme brev. Storebror som fyller fem år har ikke fått plass på våre 5 valg, men i en barnehage som p.t. kune eksisterer på papiret. Jeg kjenner jeg er skeptisk. Her er det temmelig vanskelig å få tak i førskolelærere, og når de hverken har det eller lokaler klart enda, tror jeg at vi bare har han i den bhg han går i som er i en annen kommune.

    Måtte forresten le av det nyeste innlegget ditt. Jeg er også helt håpløs til å style og dandere rundt ting. Håper hele tiden det skal ta seg opp. Kanskje disse egenskapene kommer rekende på en fjøl....la oss håpe det!

    SvarSlett
  33. Var ikke veldig jubel her etter mottatt barnehage brev. Vi er super fornlyd med vesla sin barnehage, men minsten har fått plass i en annen barnehage. GODT stykke fra barnehage nr 1 . Dette er en barnehage godt gjemt oppi skogen som jeg ikke har hørt noe særlig om, også som visst er litt av ett prosjekt å i det hele tatt komme frem til om vinteren.

    Det har seg slik at minsten er født ETTER den datoen hvor man har rett til barnehage. Så det er ingen annen mulighet enn for oss å godta plassen, men likevel stå på venteliste.

    Blir spennende å se hvordan dette går.

    SvarSlett
  34. Så fint at du bringer akkurat dette temaet på banen. Don't get me started på barnehagepolitiske spørsmål ;)..! Vi har fått et nokså likt brev som dere til vår lille tulle som kommer til å være 1,5 i august. Storesøster går i en helt fantastisk barnehage, men der er det kun plass til 3 barn under 2 år - og dermed ikke plass til minstegull. Og søskenprioritet har vi kun i eldstejenta sin bhg. Lavest ned på prioriteringslista - og får en barnehage som verken har ansatte, lokaler eller noe som helst. Jeg kommer til å være hjemme 2 dager i uka med henne, men pga økonomi må vi har barnehage 3 dager, og jeg gruer meg som en hund. Ser for meg at dette blir kaos, med 40 nye små barn samtidig på tilvenning og ansatte som ikke er vante med å jobbe sammen. Jeg tenker at 1 og 2 åringer trenger små, trygge rammer - at store basebarnehager er et sosialt eksperiment for de aller minste. En 1-åring trenger å få dekket basalbehov som omsorg, oppmerksomhet, trøst, mat og søvn. Jeg tror dette er vanskelig å få gitt dem i store barnehager.
    Vi må takke ja til vår plass, for å ikke miste retten til barnehageplass. Kommer til å jobbe for å finne alternative løsninger for de 3 dagene i uka dette gjelder. Ha felles passedager med andre foreldre feks. Eller om vi kunne funnet en god dagmamma. Ikke lett det heller :(

    Lykke til med oppstarten i barnehagen. Som 2åring er hun uansett mer robust, tenker jeg :). Håper det løser seg på best mulig måte!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails