søndag 20. mars 2011

Vi vil jo tekkes alle

Når man skriver, tenker man ofte på om det man skriver kan tas ille opp. Støter man noen? Var akkurat det sleivsparket nødvendig? Tenk om noen blir lei seg hvis jeg skriver at hair extensions suger?

Jeg liker å småprovosere litt, og jeg gjør det bevisst.
Jeg fryder meg når jeg kommer med et lite, men frekt hint.
Jeg tror det er sunt med tankevekkere, med andre vinklinger og med litt provokasjon.
Det gjør at man selv våkner litt, tenner litt, tenker litt.
Tulipaner er vel trygt å blogge om?

Jeg skriver om emner jeg føler jeg er trygg på. Jeg skriver om emner som jeg har peil på. Og så skriver jeg en masse svada og oppspinn, og satser på at leserne gjennomskuer hva som er hva.
Samtidig passer jeg meg for å ikke gå for langt. Jeg ønsker aldri å henge ut enkeltpersoner, men jeg vet at sarkasme og ironi lett kan misforstås. Og jeg vet at meninger kan støte og såre.

Jeg blir glad når milde, hyggelige interiørdamer er inne hos meg og kommenterer høflig. Jeg gjør det samme inne hos dem. For selv om man framstår som ulike i blogger, kan man ha noe til felles sånn ellers. Kanskje er vi begge lærere? Kanskje har vi begge barn på samme alder? Eller kanskje er det en eller annen detalj du har lagt merke til som gjør at du liker denne bloggeren, til tross for at hun uttrykker seg på en helt annen måte enn det du selv gjør.
Frukt er et ålreit emne

Man bør tenke over hva man skriver. Samtidig må man ikke være redd for å skrive om det man vil, og formulere seg som man vil. Det er slitsomt å skulle tekkes alle. Alltid. Jeg gjør ofte det. I virkeligheten. Men jeg har blitt mye flinkere til å gi mer beng.

Emaljeboller er bænkers

Dessuten har jeg funnet ut at selv om du prøver å tekkes alle, selv om du kun er mild og snill, og selv om du skriver de mest harmløse blogginnlegg om gardinene eller tennene dine, ja, så kan folk bli provosert over det også.

Er du redd for å provosere? Lar du deg provosere når du leser blogger? Hva er greit å skrive om, og hva er ikke så ålreit?

Ha en super søndag, med eller uten samhold!

43 kommentarer:

  1. God morgen :-)
    Jeg gidder rett og slett ikke å la meg provosere av hva andre skriver, hvis det da ikke er noe så inni hampen sprøtt at jeg ikke kan la være--men til nå har det ikke skjedd :-)
    Jeg er heller ikke redd FOR å provosere, men vil absolutt ikke såre noe, ikke med vilje. Enkelte tar seg fryktelig nær av ting, ref. mitt innlegg fra igår. Men ikke voksen nok til å si det der inne, men fikk MANGE stygge meldinger..akkurat det driter jeg i, har skuldre til å bære det :-))

    Ha en superduper søndag og klem fra meg som ikke ANER hva jeg skal blogge om enda...

    SvarSlett
  2. Nei. Nja... Alt. :)

    Forklaring: Jeg kommer alltid til å skrive meningene mine, kan godt hende de provoserer enkelte men det bryr jeg meg ikke noe om. Vi er jo alle ulike mennesker med ulike meninger. Jeg provoserer derfor ikke bevisst, men enkelte innlegg venter jeg jo kommentarstorm på da ;) Når det gjelder andres innlegg så lar jeg mer provosere i den grad at hvis jeg er sterkt uenig, så skriver jeg det. Men jeg pøser jo ikke ut me ufinheter når jeg kommenterer da. Og tenker alltid at den personen har rett til å mene hva den vil. Så lenge jeg er saklig i kommentarene mine mener jeg bestemt at innleggsforfatterne må tåle å høre hva jeg mener :)

    Det her har virkelig vært en hektisk bloggehelg! I tillegg til møtehelgen min. Kjenner at det skal bli godt å komme hjem nå :)
    God søndag!

    SvarSlett
  3. Ja, det værste er kanskje å bli missforstått når man har gjort sitt ytterste for å være rund. Så jeg har funnet ut at det er bedre at folk blir provosert av den jeg er, enn av en jeg prøver å være for å tekkes andre. Jeg er nok mer provoserende i viekeligheten en i ellens oase....

    SvarSlett
  4. Jeg er en person som er altfor dårlig til å si ifra hva jeg mener, sånn generelt! Oppdratt til å tekkes alle, og ikke lage bråk... Og det har jo blitt the story of my life og et problem til slutt! Jeg har mange "stemor-tanker" jeg gjerne skulle skrevet om på bloggen min, men er redd for hva svigermødre og svigerinner måtte mene, så jeg lar det være. Stemor-rollen er egentlig ganske tabu-belagt, har jeg funnet ut etterhvert!

    SvarSlett
  5. Og så glemte jeg jo det viktigste...
    Jeg synes du balanserer kjempebra mellom humor, alvor og små stikk, og du ytrer meningene dine, men ingen burde ta seg personlig nær av det du skriver. La seg irritere, ja, det kan nok de som ikke deler ditt synspunkt, men det er da vel bare sunt?? Keep up your good work! :D

    SvarSlett
  6. Det viktigste er jo at man selv har det gøy når man blogger - om man skal skrive for at andre skal like blir det jo en tanke stivt... Skriv som u har gjort du Pia - digger stilen og slevsparkene dine!
    Hilde

    SvarSlett
  7. Arti at du skriver dette innlegget nå, rett etter jeg har hatt en liten "diskusjon" i et annet kommentarfelt (hvorfor greier jeg ikke la være!? Det blir så usaklig og uklart når jeg hisser meg opp skriftlig!!).

    Jeg er helt enig med deg, man må kunne skrive det man mener, så lenge man kan stå for det. Men kommer man med påstander må de være godt begrunnet og til en viss grad dokumentert.

    Når man velger og skrive om andre, må man være VELDIG forsiktig, syns jeg!

    Selv er jeg nok litt pinglete når det kommer til engasjerende innlegg - i frykt for å provosere? I virkeligheten tør jeg litt mer :)

    SvarSlett
  8. Jeg lar meg veldig sjelden provosere, og jeg tenker heller ikke så mye på at jeg må være forsiktig så jeg ikke provoserer andre med det jeg skriver. Nå pleier jeg vel heller ikke å skrive om så mange provoserende temaer, men det er vel alltids noen som lar seg provosere av det meste.. Noen blir helt sikkert provosert når jeg skrivet at jeg er nazi-mamma som ikke vil servere usunne pannekaker til sønnen min eller når jeg flagger at jeg gjerne skulle vært husmor på heltid. Men det får folk bare la seg provosere av isåfall..

    SvarSlett
  9. Jeg provoserer vel ganske så lite... Er vel litt konfliktsky i grunnen. Og så velger jeg jo selv hvilke blogger jeg vil lese, så jeg blir lite provosert i bloggverden. Men uenig i noe kan jeg være. Folk får skrive hva de vil for min del - jeg velger hva jeg vil lese. Og jeg liker det litt ironiske og småhumoristiske, sånn som du skriver. Og jeg er enig med deg at å henge ut enkeltpersoner er mindre bra. Litt godmodig harselering med kjendiser kan jeg godta - sånn er det jo å være kjent i offentligheten, bare ikke rein drittkasting.

    SvarSlett
  10. Fant deg hos Frøydis, og måtte inn å lese; kjempegodt innlegg! Jeg lar meg aldri provosere av andres innlegg, men vil nok ikke selv skrive om ting som kan såre....og er nok litt feig der:O)
    Synes det er spennende med forsjellige typer blogger, det inspirerer;)
    Ha en god søndag, klem fra meg;)

    SvarSlett
  11. Jeg prøver å kommentere saklig på provoserende inlegg, men blir det ufint så lar jeg det bare ligge. I min egen blogg er det så og si bare fjas, det er hensikten med den. Det er meget sjelden jag skriver "alvorlige" ting med det hender. Og av og til blir folk allikevel provosert av noe jeg skriver som egentlig er ment til å være selvironi fra min side. Det blåser jeg stort sett i.

    SvarSlett
  12. Lurer på om jeg er lat eller uengasjert noen ganger, for jeg gidder liksom ikke la meg provosere så mye av blogger. Nå er vel ikke de få bloggene jeg leser så veldig kontroversielle heller... Men din er litt annerledes og kjekk - morsom og alvorlig i herlig miks. Liker vel også språket ditt, det var gøy å lese "gamle" uttrykk som "å gi beng", det er ikke så mye brukt her på vestlandet...

    Jeg ville også bli overrasket om noen kunne la seg provosere av mine nokså uengasjerte innlegg om et syprosjekt eller noen vintageting som er fiksa litt på... Sånne trygge emner, som kun handler om ting, og det mener man vel ikke annet om enn at det er stygt eller fint.

    Men det finnes vel noen få som kan la seg provosere av at man ikke prøver å provosere og bli såret hvis man ikke har sagt noe.... Noen få vil alltid finne noe galt, uansett.

    SvarSlett
  13. Hei fine! :)
    Først vil jeg si tusen takk for kommentaren igår, det varmet langt inne i hjerteroten!

    Jeg elsker blogge din, jeg elsker blogger som innimellom 'svada' har en god undertone om noe som de fleste ikke tørr skrive om! :) Fortsett som du gjør, og de som ikke forstår hvilken fantastisk person du er bak teksten, kan bare ryke og reise! ;)

    GODKLEM

    SvarSlett
  14. Hei! Jeg fant deg inne hos Frøydis.
    Jeg er ganske fersk som blogger, men har hittil ikke blitt provosert over noens blogginnlegg.
    Legger meg til som følger, vil gjerne følge med deg videre:)
    Nyt dagen, klem fra Linda

    SvarSlett
  15. Å bli provosert er en ting, og det måten du gjør det på er helt grei. Jeg sitter og smiler for meg selv samtidig som jeg noen ganger blir litt truffet. Du skriver gjenkjennelig for de aller fleste. Og vi har vel godt av innimellom å bli gjort litt oppmerksom på hvordan vi er eller oppfattes av andre.

    Jeg er derimot overrasket over hvor fort noen blir såret. Og med alt det medfører.

    Jeg har blitt rasende en gang som fersk blogger og skrev kommenatar med navn. I dag hadde jeg bare slettet meg som følger uten å si noe som helst. Jeg fikk nemlig mengder av treff og anonyme hatkommentarer. Det var ikke greit.

    Det er ikke uten grunn du har mange lesere. Du har gode tema og skriver godt med humor og ironi.

    SvarSlett
  16. Jeg mener ikke så mye på bloggen min, og jeg inviterer heller ikke til debatt. Men det betyr ikke at jeg rygger unna en god konfrontasjon om jeg ser en. Jeg er flink til å si fra når det er noe og kan nok oppfattes som krass til tider. Jeg er 1,60 høy og har fått store menn til å rygge før;-)

    Men jeg skriver en hverdagsblogg med et tema som kanskje kan være litt vanskelig for enkelte å vite hvordan de skal tilnærme seg. Jeg tror at om jeg skulle ta opp ting som provoserer meg innenfor det jeg skriver om så ville det bli forferdelig mye syt og klag, og det greier jeg meg fint uten. Jeg bruker energien min der den trengs og så bruker jeg bloggen til det som er hyggelig (stort sett i alle fall;-)

    Jeg synes det bør være rom for å skrive om det mest, så lenge man gjør det med respekt og står for det man skriver i en konfrontasjon. Jeg leser bloggen din fordi jeg elsker måten du skriver på og jeg liker godt at du utfordrer leseren til å tenke litt selv. Du har laget en arena der små sleivspark blir tatt med en god tone, fordi leserne vet hvordan du skriver. Men om jeg skulle komme med samme sleivsparkene i min blogg ville de bli oppfattet på en helt annen måte.

    Man skal være forsiktig med selvsensur, i alle fall for å tekke andre. Fortsett slik du gjør Pia, jeg vil i alle fall fortsette å lese:)

    Hanne:o)

    SvarSlett
  17. I think this is a really interesting topic Pia. Sometimes I get a bit upset if I read something but I do try not to (but I'm only human after all:). I know not everyone agrees with me and my opinion just as there pretty much not a hope in Hell I agree with most other people on all issues either.

    I definitely don't try to offend or upset or provoke people but I also think that it's good to be challenged sometimes. To organize and better understand your own thoughts and why you do hold the opinion you hold, you know?

    I can respect anyone, even if they have wildly different beliefs and opinions from me but I can't respect someone who doesn't think, just says what they hear everyone else say or someone who just thinks what they think because it's popular and non controversial.

    But I also am not a very confrontational person although I don't shy away from saying what I want to say. I tend to think that there is always someone somewhere who will be offended by what we write.:) Too bad for them.:)

    SvarSlett
  18. Hm...vi er nok litt redde for å provosere, de fleste av oss, kanskje? Jeg skriver mest for min egen del, og driter vel i hva andre tenker. Men av og til kan jeg tenke etter å ha laget et innlegg:"vil de skjønne det her, hvis noen kommer innom og leser? Vil de se ironien? Vil de oppfatte budskapet?"
    Min regel er iallefall, når jeg er inne på en blogg der jeg føler jeg ikke har noe å gjøre, så huter jeg meg ut igjen, uten å legge igjen kommentar. Passer ikke bloggen meg, lar jeg bloggeren være lykkelig uvitende om det, det er jo ikke bloggerens feil at vi ikke matcher...

    SvarSlett
  19. Synes du balanserer bra jeg, Pia. Og hva er vitsen med å blogge- om man ikke skal kunne ha meninger? Det er jo det som er hele greia med blogging, synes jeg. Sett bortsett fra rene fotoblogger da. Som kan være fantastisk fine, og jeg leser dem gjerne, men føler ikke jeg må innom hver dag liksom. Som jeg må hos deg :)

    SvarSlett
  20. Jeg lar meg ikke lett provosere. Har ikke funnet ett innlegg i bloggverden enda som har provosert meg. Og skulle det dukke opp et, så javel... sånn tenker det mennesket, ikke likt som meg. Det får gå!
    Moro med variasjon i bloggverdenen, jeg er glad jeg oppdaga den, og jeg likær'n :)
    Fortsatt go' hælj fra Inger

    SvarSlett
  21. Duh altså! Nå blir jeg provosert her! Det er sjokolade med på fruktbildet jo!! DET var jo temmelig unødvendig det! ;-)

    Jo, jeg sensurerer nok innleggene mine littebitt. Og noen ganger kanskje for lite? Har f.eks klagd masse over kolikkbebbisen min på bloggen endel nå, og håper jeg ikke har skremt vordende mødre, hehe :-D

    SvarSlett
  22. Jeg er opptatt av at alle må få utforme og legge innhold til sin egen blogg på sin egen måte og så er det opp til hver enkelt leser om en er interessert eller ikke. Man må faktisk VELGE å lese en blogg og liker en ikke innholdet, er det bare å la være å lese....

    Ha en super søndag.

    SvarSlett
  23. Når bloggere begynner å blogge om ting for å skaffe seg flest mulig lesere, da synes jeg det har gått litt langt. Jeg liker bloggen din FORDI den er litt anderledes og fordi du er litt "frekk". Skulle ønske jeg kunne skrive like ironisk! Snill og god kan man være i hverdagen, i bloggen kan man få lov til å være litt mer "edgy", synes jeg!!!

    SvarSlett
  24. Lar meg ikkje provosere her inne i Blogglandia, men i real life kan pipa få ein annan lyd ;-). Har vel funne ut at ein kan blogge om kva som helst. :) om nokon synst det er ekkelt at eg bloggar om gynekologisk undersøkjing , så berre flirer eg av det ;-)

    SvarSlett
  25. Man må få mene hva man vil, og også tåle å få motmeninger hvis man velger å skrive om det.
    Tror ikke selv jeg skriver provoserende innlegg,
    er ikke veldig provoserende av natur, men meningene mine står jeg for!
    Jeg skriver nok mest tull og vas. Med ironi. Og det er det ikke alle som tar hele tiden...
    :)

    SvarSlett
  26. Jeg har brukt litt tid på å finne ut hvordan jeg skulle kommentere på dette innlegget. Jeg tillater meg å tro at dette innlegget dels er utløst etter innlegget jeg hadde i går? Det innlegget var jo en reaksjon på mange av de innleggene jeg leste som stilte spm ved oppriktigheten og engasjementet til oss som valgte å tie på fredag. Jeg så det var fler som valgte å skrive motinnlegg også, og jeg valgte å vie et innlegg til det fordi jeg følte at jeg måtte forsvare meg litt mot de påstandene som ble gitt rundt omkring.

    Jeg er helt enig i at man vil tekkes alle. Man ønsker jo ikke å skape uroligheter, selv om man innimellom vil provosere. Jeg lar meg sjelden provosere her i Blogglandia, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ble det på fredag. Så vidt jeg så var det ingen silence-bloggere som stilte spm ved de som valgte å ikke delta, men det var opptil flere som stilte spm ved oss som deltok. Det er ikke dermed sagt at jeg er dypt uenig i andres måter å støtte opp om katastrofen på, så langt derifra.

    Når det er sagt, så syns jeg at din måte å skrive på er fantastisk bra. Ellers hadde jeg jo ikke kommet igjen og igjen :-) Du har en fin balansegang :-) Og selv om jeg nok var litt uenig med deg på fredag, så var ikke gårsdagens innlegg rettet ene og alene mot deg :-)

    Dette ble fryktelig langt, og jeg er ikke sikker på om jeg har fått uttrykt meg slik jeg egentlig hadde tenkt. Det er ikke alltid like lett med slike ting skriftlig :-) Men stå på videre, Pia :-) Jeg er fortsatt trofast følger ;-)

    SvarSlett
  27. Man vil jo gjerne være snill pike, men jeg lar meg ikke så ofte provosere. Synes mye er greit med en touch av humor he he. Klemmer fra Elin

    SvarSlett
  28. Hi hi...jeg har lagt deg til på min bloggroll for at jeg liker å lese dine små morsomme betrakninger på ting og tang. Den er perfekt i mitt utvalg av blogger. Noen med humor, noen kreative, noen med herlig interiør og noen med deilige matretter og kaker.
    Men...provosert? Nei...neppe!!

    SvarSlett
  29. Ah, bra innlegg, Pia!

    Jeg er som deg, liker å provosere litt. Setter gjerne ting på spissen for å skape debatt. For ja, jeg inviterer til debatt på bloggen min. Debatt, meningsutveksling, å høre motpartens argumenter, det er det som er gøy! Det er det vi lærer av.

    Men jeg er som deg. Jeg tenker på om jeg tråkker på noen tær med det jeg skriver. Men ærlig talt, jeg tenker at såpass må man tåle. Tenk så kjedelig om vi skulle gå rundt og være enig om alt hele tiden, alle sammen.

    Fortsett som før du, Pia. Du veksler mellom det alvorlige og ironisk fjas på en UTMERKET måte!

    SvarSlett
  30. Synes du skriver så bra i bloggen din, stort sett nyyyter jeg alt du skriver om, fordi jeg opplever at du som regel lar ei dør stå åpen for at TING KAN VÆRE ÅLREITE... selv om du kanskje ikke opplever det sånn akkurat i øyeblikket. Bloggen min er jo gørrkjedelig, scrappesider opp og i mente, men bak disse scrappesidene mine ligger det mange tanker omkring ymse temaer... så på en måte forteller jeg jo litt jeg og... MENS du flasher litt mer dypsindige tanker på en humoristisk og innimellom litt småsleivete måte. Jeg digger det! Og hvis du (Gud forby) skulle begynne å blogge om Fruktfat og Emaljeboller... ja da ramler nok jeg av lasset, ganske så kjapt.
    La Piabloggen være slik den er... det er da JEG nyter den mest!!!

    SvarSlett
  31. Det er sjelden jeg lar meg provosere av blogger. Har det egentlig hendt?!
    Hm...? Men jeg liker mange typer blogger, men holder meg nok unna de som er "nyhetsaktuelle" og "alvorlige" fordi når jeg tar meg en bloggerunde så er det for å kose meg, for å bli underholdt, ikke for å bli irritert eller provosert. Du tar derimot opp alvorlige ting på en ok måte. Du har din tone og den er ganske unik!
    Ha en fortsatt fin søndag. KLEM!

    SvarSlett
  32. Å, jeg syns du skriver så bra! Med en fin balanse. Og god tone, tross innlegg hvor du tuller med sinkhus og denslags hehe... Jeg er nok litt for opptatt av, eller tenker muligens for mye over- det å ikke såre eller støte noen, eller provosere for mye. Muligens fordi jeg kanskje tok godt i for 15 år siden og har rast litt fra meg utad, så hvem vet... om 10 år er jeg kanskje på hugget igjen :D Har såvisst mine greier og står jo for det jeg mener, men ikke det samme opprørske behovet for å "stå i det" akkurat nå. Derfor syns jeg det er flott med de som ja, tør! Og gjør det på en slik god måte som du :) Om jeg lar meg provosere? Ja... gjør nok det noen ganger. Så får jeg velge utifra sak og humør om jeg velger å la meg rive med eller ikke...

    SvarSlett
  33. Takk for skryt. Jeg blir glad, men det er lettest å bare hoppe over det. Men Jorid, jeg er IKKE fantastisk. Jeg er vanlig. (Men takk;)

    Siv: Ante meg at du kunne bli provosert, ja;)

    Bustenellik: Ikke vær redd for å kommentere det du vil! Og nei, innlegget ble ikke utløst av ditt innlegg! Ble vel heller mer utløst av mitt eget innlegg. For jeg synes det var litt ekkelt å legge det ut, særlig når jeg så at mange av mine favoritter kunne føle seg truffet av det jeg skreiv.
    Dessuten er vel ikke Japan-innlegget første gang jeg har vært frekk...
    Det er vel en tendens jeg har i denne bloggen - etter fjaseinnlegg kommer jeg gjerne med noe dønn alvorlig, etter lett kommer dypt, eetter kort kommer lang, og etter frekt kommer forsonende...
    Nå må jeg bli ferdig med matinnlegg - i morra blir det mye!

    SvarSlett
  34. Å skrive om emner jeg mener noe om, og å diskutere er en viktig del av bloggingen for meg. Jeg vet jeg provoserer innimellom, og jeg revurderer og tenker ofte på det, men ender med å bli nesten mer bevisst på at jeg må få frem hva jeg mener. Som deg liker jeg nok å provosere litt, og som Liv-Inger kommenterer liker jeg godt å spisse for både å tydeliggjøre og skape debatt. Jeg opplever ofte at vi nordmenn gjerne helst ønsker å være så like som mulig, og at målet i diskusjoner ofte er å enes. For meg er diskusjoner og debatter verdt mer når jeg kan argumentere og diskutere, og kanskje lære av andre som mener annet enn meg.

    Bra innlegg!

    SvarSlett
  35. Her hadde jeg egentlig skrevet et langt svar, men pc-elendigheten jeg sitter foran valgte å sensurere med hard hånd. Fatter meg derfor i korthet, og svarer at ja, lar meg provosere! Grådig kjedelig å ikke mene noe om noe, blir det ikke? Er dessuten en viktig distinksjon at man gjerne lar seg provosere av f.eks "tenn et telys for alt vondt i verden" - aksjoner, uten at det betyr at man kritiserer og misliker alle som fyrer opp et lys i vinduskarmen, evt tar seg en bloggefri dag i sympati med Japan (uansett hvor lite jeg forstår av sistnevnte). Er jeg redd for å provosere? tja, er mer redd for at noen skal bli lei seg, det er kanskje litt av det samme? Innlegget mitt om bloggestillheten for Japan var nemlig adskillig hvassere i førseutgaven, enn det som omsider ble publisert... Jeg feiget nok litt ut, men etterhvert som flere og flere bloggere jeg leser og liker la ut disse japaninnleggene, ble det vanskeligere og vanskeligere å være kritisk... Igjen, det er lett å glemme skillet mellom sak og person, og kanskje noe vi alle kan øve på? På siste spørsmål svarer jeg at det er greit å blogge om det aller meste. Vi må tåle litt diskusjon og uenighet, og ikke bli helt persilleblomst heller. Igjen, forskjell på sak og person.

    Hm, hvis dette er å fatte seg i korthet... ;)
    Bra innlegg, og bra diskusjon du har startet, Pia!

    SvarSlett
  36. Liker både ironi (eller elsker forresten!)og liker provoserende innlegg! jeg blir lett lei hvis det kun går i frukt og tulipaner.. Sorry Pia;o)
    Men har funnet ut at ikke alle tar ironi like lett..
    og noe som forundrer meg er at det er så få som tør skrive det de mener i kommentarfeltet! Hvis man gjør det, blir man bombandert av "medfølende" medbloggere som skal forsvare bloggeren. Og det synes jeg er litt teit for å være ærlig.. Bloggeren selv må jo få ta seg av den saken..synes nå jeg. Det er også veldig mange bloggere som er ganske sensitive ifht ærlige kommentarer, selv når de er saklige. Lar meg nok lett provosere ja, men det er bare greit;o)But I lIKE IT!

    SvarSlett
  37. Jeg lar meg vel ikke så ofte provosere av de bloggene jeg leser, men nå er jo ikke akkurat de de mest kontroversielle bloggene heller... Ikke er jeg spesielt glad i å provosere heller, men til lags åt alle kan ingen gjera, så det er nok helt sikkert noen som blir provosert av høy pastellfaktor og.

    Men bloggstillhet for Japan synes jeg faktisk var helt ålreit. Bare for å vise at det fins viktigere ting i verden enn blogging liksom...

    SvarSlett
  38. Hei Pia!
    Jeg lar meg nok ikke provosere, og min blogg er ganske safe på det området; her har jeg mest fokus på det positive:)

    Jeg leser mange forskjellige typer blogger og jeg liker godt variasjonen i både meninger og tanker. Jeg liker at ikke alle har samme mening, jeg liker å lese forskjellige sider av samme sak og jeg liker å lese om forskjellige temaer.

    DU får meg til å tenke når du hinter! Og det setter jeg pris på!! Jeg setter stor pris på bloggen din!!
    Klem Vivian

    SvarSlett
  39. Jeg tør å provosere, men gjør det mest utenfor bloggen. Av og til tenker jeg at bloggen kunne inneholde mer av det jeg tenker og engasjerer meg i, men har til nå latt det være.

    Hadde definitivt ikke hevet meg på Japanaksjonen. Jeg tenker at skulle jeg engasjert meg i dette på bloggen, ville det blitt med et eget innlegg. Det ser fort "kjedebrevaktig" ut med samme bildet på samtlige blogger, selv om jeg ikke tviler på engasjementet for mange av de som valgte å hive seg med.

    Jeg lar meg forresten ikke provosere så mye i bloggverden. Jeg er mange ganger uenig i hva som blir skrevet, men respekterer at man kan mene annet.(jeg prøver ihvertfall, haha) -Og skulle jeg være totalt uenig, kan man jo skrive en kommentar eller finne en annen blogg å lese.

    Ha en fin uke!

    SvarSlett
  40. Jeg er typen som ofte plumper uti med begge føttene og sier rett ut hva jeg mener. Men jeg prøver å ha som regel at alt jeg sier kunne vært sagt face to face. Mange gjemmer seg bak anonymiteten og hisser seg opp og eksploderer. Vi bør huske på at det vi skriver på nettet blir liggende der i lang lang tid. Mange blir nok provosert over meg av og til, men mange sender også ros nettopp for at jeg tørr å si ting. Så, man kan ikke tekkes alle, da blir man bare en god og rund, snill og mild grå mus.

    SvarSlett
  41. Det er da vel bare topp å bli litt provosert, det er jo slik som gjør at jeg fortsetter å lese. Man føler at man blir litt mer kjent med deg. Helt enig i at vi er nok ganske like alle sammen på mange måter. Det er jo bare berikende om man ikke er helt enige også, betyr jo ikke at man blir uvenner liksom.

    Jeg har vel ikke skrevet så mange innlegg selv som kan provosere, men ser absolutt ikke bort i fra at det kommer til å skje.

    Da må man jo forvente å få svar på tiltale.

    God ny uke! Min første gressenke-morgen ente bare i en hyling, dermed godkjent. Jeg sier ikke hvem som hylte:)

    SvarSlett
  42. Jeg syns du skriver kjempebra, Pia, og småprovoserende innlegg med humoristisk undertone, det er bare morsomt. Det er bra når ulike meninger kommer frem. Det kan man lære veldig mye av. Men kjedelig hvis diskusjonen ikke er konstruktiv syns jeg.

    Keep up the good work! Gleder meg til å se fasiten på middagsutfordringen din. :)

    SvarSlett
  43. Ja, å våge eller ikke våge...? Jeg har selv et blogginnlegg på lur som tvang seg frem pga debatten som har pågått i media om tidlig ultralyd. Men vet ikke om jeg vil legge det ut, fordi det nok vil provosere enkelte.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails