Pax

I stolt ekstase over å ha blitt invitert til en eksklusiv førpremiere på den norske storfilmen Pax, så jeg for meg det ene blogginnlegget etter det andre.
Jeg skulle skrive om mine artige opplevelser mens vi sto og ventet på å komme inn i salen.
Et litt underfundig innlegg skulle det også bli, om det å stå blant andre motherbloggers og lure på hvem de egentlig var.
Og så skulle jeg skrive en hysterisk morsom filmanmeldelse.

Men så viste det seg at det ikke helt passet å skrive så veldig mye morsomt om filmen.
For den var lite morsom. 
For all del - formuleringer som "Ulike skjebner følges, flettes sammen til møter. Livets tilfeldigheter. Eller nødvendige sammenhenger" higer jo etter å godmodig harseleres med.
Og det kunne jeg ha gjort.
Hvis filmen var rævva.
Men det var den ikke.
Og selv jeg satt etterhvert stille uten å hviske morsomheter til sidebloggeren.
Og da filmen var over, passa det liksom ikke å ta bølgen og rope ut "Fet film, ass`!" sånn som jeg jo ellers gjør når jeg er på kino.
Vi satt faktisk bare helt stille.
Det var liksom ingen popcornfilm.

Det var nonner og leger, det var hjertetransplantasjoner, det var brann, det var bilkræsj, det var flyturbulens, det var impulsiv kapellsex, det var selvmordsbombing, det var opera, og det var et gjennomsiktig badekar. Blant annet.

En mektig film.

Kjør trailer.


Er dette en film du kunne tenke deg å se?

Ha en dramatisk kveld, med eller uten film!