Et spennende prosjekt! Del 3

Flate.

Jeg hadde ikke tenkt til å ta av helt i vår interne 6-stjernes middag.

Men nå føler jeg presset. Nei, ikke fordi jeg har skrevet om det på bloggen - jeg gidder IKKE å skulle plutselig gjøre noe fantastisk kun fordi jeg skal imponere leserne.

Det er de andre familiemedlemmene som gjør at jeg blir stressa.

De maskuline familiemedlemmene er liksom så veldig gira på denne matplanen vår. Jeg så litt for meg at det ble en grei måte å få outsourca litt av middagslaginga OG at vi kunne tillate oss dessert sånn midt i uka. Men jeg hadde ikke tenkt til å gjøre det verre enn å servere noe spagetti og kjøttdeig.

Men gutta planlegger. De snakker om ertepureer og allehånde. De utveksler tips om meljevninger. Herregud, hvor har de DET fra?
Selv mannen sitter og blar i kokebøker.
Og jeg kjenner konkurranseinstinktet rykke til.
Jeg vil jo ikke akkurat havne sist.
Slått av en sjuåring med tre kvarters kjøkkenerfaring, liksom.

Jeg hadde kjøpt inn noe pasta. Ravioli laget av en jovial gladgutt ved navn Giovanni Rana. Selv om det er Giovanni som har laget raviolien, skulle jeg varme den opp og stolt servere den som forrett. Men en av gutta oppdager pastaen i kjøleskapet, og utbryter "Pappa har tenkt til å jukse!!". Og jeg later som om jeg blir sjokkert og freser "Pappa eier ikke skam i livet!".

Nå ligger jeg i forrettrøbbel. Jeg har veldig begrensa forretterfaring, og trodde oppriktig at det ville være imponerende med noen sånne fylte pastadingser på et lite fat. Kanskje sammen med en liten cherrytomat.  Men skjønner jo at jeg har tatt skammelig feil.

Så nå googles det. Her skal jeg, om ikke imponere, så ihvertfall overgå meg selv.

Ha en tenkende dag, med eller uten pasta!

Og nå har selv jeg fått sånn eget domenenavn - http://www.piasverden.com/ . Aner ikke hvorfor jeg må opplyse om det, men skjer det noe kluss som at noe begynner å blinke eller at noen har falt ut av bloggrollen eller at noe ser rart ut, så vet dere hvorfor. Tror jeg.