5 på gata. Og skrekk

Noe av det jeg frykter mest når jeg triller nede i byen på dagtid, er å skulle bli stoppa av en journalist. Som intervjuer fem på gata. Dere vet, til sånn "5 på gata"-spalte som de har daglig i lokalavisa.
Tenk å bli spurt om noe og så må du svare noe vettugt der og da, ellers blir du til spott og spe for hele byen.

Passende illustrasjon fra tinget.no

Kidsa (som jo oftest er de som figurerer i sånne spalter) kan lire av seg et eller annet vås.
Mens jeg må framstå som oppegående, samfunssengasjert og opplyst. Noe jeg ikke alltid er.
På spørsmål som "Hva gjør du for å holde deg i form?" eller "Hva mener du om elvepadling?" kan jeg enten juge og drite meg ut, eller si sannheten. Og drite meg ut.

I går så jeg en mann. Med kamera. Og jeg antok at det var en journalist. Han kom mot meg, og da slang jeg barnevogna over en fortauskant, og småjogget over på den andre siden av veien. I tillegg tok jeg mobiltrikset, altså at jeg later som jeg plutselig får en viktig melding jeg må svare på.

Så jeg slapp unna.

Dagens spørsmål: Har du en ønskedrøm? (Du må svare kjapt, og har ikke lov til å tenke deg om)

Ha en saklig dag, med eller uten avis!
Og i morgen kommer det et idiotinnlegg deluxe, spekket med håndarbeid....Bare sånn for å advare dere som ikke liker sånt /varsle dere som elsker sånt...