fredag 4. februar 2011

Mammablogging, nettvett og sunn fornuft.

I fjor var det førtiåringer som tabba seg ut på nettet. Nå er det mammabloggerne. Og siden jeg er både det ene og det andre, må jeg vel uttale meg.

Jeg ser at både Liv-Inger og Mammadamen skriver om dette med nettvett og mammablogging. Kloke damer som skriver vettugt.
Sjøl skreiv jeg dette for et år siden, og mener fortsatt det samme.

Om jeg føler meg truffet av kritikken mot mammabloggere? Tjaaa... (Og jeg får midt i det hele en assosiasjon til foreldremøter her - lærere tar opp viktige saker, og de mest pliktoppfyllende foreldrene tar det til seg, mens de som informasjonen egentlig var myntet på, er ikke engang tilstede...)

Men som en klok blogger en gang skrev - man har godt av å føle seg truffet en gang i blant.
Det gjør at man tenker seg enda bedre om før man fortsetter. Det er lurt å tenke. Det er lurt å reflektere.

Når man føler seg truffet, begynner man ofte å forsvare seg :
Jeg kobler jo ikke navn og bilde!
Jeg legger ikke ut bilder av barnas venner!
Jeg legger ikke ut lettkledde bilder!

eller man bagatelliserer:
Det er jo uskyldige bilder!
Vi vil le av mammabloggdebatten om ti år!
Ungene synes blogginga er helt grei!

(Samtlige utsagn er hentet fra egen hjerne)

Man begynner også å angripe andre som blogger:
Herregud! Sjekk de unge mammabloggerne som legger ut absolutt alt om ungene sine!
Hva med bokbloggerne som lissom skal framstå som intellektuelle og viktige?
Hva med de perfekte interiørbloggerne - er de egentlig så plettfrie som de framstår som?

I stedet for forsvar eller angrep, får man heller ta for seg det som er nærmest, nemlig seg sjøl.

Enten tar man ting til seg, og endrer seg. Eller så er man trygg på det man gjør, og fortsetter som før.
Er du en rimelig fornuftig person, klarer du å få til en rimelig fornuftig blogg. Uansett hvilken sjanger du velger.
Jeg merker at jeg nok legger ut flere slike halvanonyme bilder enn før. Men har ikke angst for å legge ut bilder der ungene er lett gjenkjennelige.

Tar du til deg kritikk, selv om det egentlig ikke er akkurat deg det siktes til?

Endrer du form og stil i bloggen din underveis, eller holder du deg på den linja du startet?

Ha en ettertenksom dag, med eller uten nettvett!

48 kommentarer:

  1. God morgen :-)
    Bra innlegg!
    Jepp, jeg kan så absolutt ta til meg kritikk, så lenge den er konstruktiv! angrep på meg som person liker jeg ikke, men hvem gjør vel det?
    Jeg har kanskje vært heldig, men har til gode å få anonyme kommentarer som skriver dritt til meg, men kommer det tenker jeg bare at dette er feige folk som ikke tør å skrive hvem de er..
    Jeg holder meg til den linja jeg har begynt på, men som du kanskje har fått med deg, skriver jeg ikke BARE tull og fjas..selv om det er det letteste...
    Jeg liker å snu det negative til det positive. For er du negativ (ikke deg personlig jeg mener nå!!) så blir dagen et sant lite helvete..

    Ha en superduper dag og klem fra meg

    SvarSlett
  2. Mornings! :)
    Takk for innlegget, du skriver for meg nå, føler jeg. Jo, jeg kjente at det traff meg og jeg måtte tenke litt over bloggingen min. Men jeg føler meg egentlig ganske trygg på at det jeg bligger om ungene er greit. Jeg blogger ALDRI om de store ungene uten at de godkjenner det først. For de små er det mitt ansvar å tenke i gjennom og godkjenne. Jeg føler jeg gjør det. Men dette trenger vi nok å minnes på med jevne mellomrom.
    Takk igjen for et supert innlegg, Pia!
    Ellen :)

    SvarSlett
  3. Du imponerer aller mest de gangene du balanserer så støtt på den hårfine overlappingen mellom alvor og humor, Pia! Akkurat passe poengtert med en passe spiss brodd.

    Spm 1:
    Jeg tar ikke til meg Datatilsynets advarsel til folk de mener avslører farlig mange detaljer om seg selv og sine barn i bloggform. Tvert i mot. Her føler jeg at Datatilsynet bekrefter at jeg har gjort riktige valg ift den formen jeg har valgt for bloggen min.

    Men jeg tar meg nær av at dette utspillet førte til en unyansert debatt der mange skjærer for mange over samme kam.

    Spm 2:
    Ja, jeg endrer form og stil løpende for å finne ut hva som funker best innenfor de rammene jeg har satt meg. For rammene endrer jeg ikke.

    SvarSlett
  4. Flott innlegg. Det er viktig med rammer, men det er også viktig at vi er litt personlige - ellers blir det lett kjedelig.

    God helg - hils familien.

    SvarSlett
  5. Jeg har nok følt med ganske truffet av dette, ja. Hehe.. Men jeg gjør som du sier; forsvarer mine handlinger med nebb og klør: Jeg skriver jo ikke fullt navn, jeg skriver jo ikke konkret hvor vi bor, jeg legger jo ikke ut lettkledde bilder, det ligger da millioner av bilder av forskjellige barn ute på nettet - hvorfor skulle noen misbruke akkurat mine bilder? osv, osv..
    Jeg fortsetter nok i samme tralten en god stund til, men ser for meg at jeg slutter å blogge eller lukker bloggen når barna blir litt eldre. Eller så kan det jo hende at jeg endrer litt fokus etterhvert, vi får se når vi kommer så langt :)

    SvarSlett
  6. Et bra innlegg, Pia. Og ja, det er godt å føle seg truffet en gang i blant. Siden jeg ikke er mamma, blir det dårlig med mammablogging på Bustebloggen, men jeg leser jo blogger til mange som er mammaer, og jeg reagerer faktisk stadig vekk på bilder som legges ut her og der. Bilder av unger i seg selv er helt greit, men dersom det er mulig å koble navn og unger kan det jo sette barna i en litt kinkig situasjon om noen år når de skal ut å søke jobb, og sjefen finner bilder av dem med en softis trøkka inn i fleisen for eksempel. Pinlig. For barna. Selv om de syns at mammas blogging er kult, så forstår de jo ikke nødvendigvis konsekvensene av den. Jeg reagerer også når jeg ser barn i bare bleie eller badetøy eller tilsvarende. Ikke fordi faren antakelig er så reell, det er mange barn der ute, men man hører jo om skumle saker i mediene. Overforsiktighet? Tja... Jeg hadde hvertfall ikke likt å få publisert toppløsbilder av meg selv. Heller ikke ville det falt meg inn å publisere bilder av meg selv fra jeg var liten, kun iført bleie. Men, det er meg da :-) Når det er sagt, så kan man på ingen måte beskytte verken seg selv eller avkom fra absolutt alt her i verden, og vi må følge med i tiden. Men, alt med måtehold! Det gjør jo ikke noe å tenke seg om to ganger?

    SvarSlett
  7. Synes debatten i grunn er ganske grei. Får meg på ingen måte til å skjemmes over hva jeg har skrevet eller bilder jeg har lagt ut, men en liten "reminder" om at man skal være litt forsiktig er helt greit.

    Og jeg ja, jeg har faktisk endret på bloggen, for ikke så all verdens lenge siden. I starten var den mer som et "familiealbum", men med veldig sjeldne innlegg. Så de 2 første årene er faktisk fjernet. Men med tanke på at jeg hadde noe sånt som 4 lesere (pappa'n, farmor, bestefar og en god venninde) på den tiden så tror jeg ikke noen har lagt merke til den redigeringen, hehe.

    Alt i alt; jeg er trygg på mine egne grenser og komfortabel med graden av "anonymitet" jeg har valgt. Jeg merker vel at det er "lettere" å legge ut søte bilder av minstetøtta, mens jeg har begynt å bli mer restriktiv med å dele av 5-åringens hverdag. Og det synes hun sikkert er helt greit etterhvert, foreløpig er det stor stas å se bilde av seg selv på pc'n ;o)


    Ha en strålende dag!

    SvarSlett
  8. Nå sitter jeg og tenker ... Hun er veldig flink til å uttrykke seg , og dette blir ikke en moral, det høres veldig ut som det jeg tenker ;) Bare man er fornuftig som du skriver med bildene , navn , ikke ta bilder av andre folks barn . Så er da ikke dette noe galt ! Kos er det bare :) Jeg tror denne debatten hviskes ut med tiden . Stå på PIA , gjør som du alltid har gjort :)

    Ønsker deg ei fin helg :)
    Klemmer fra Janne

    SvarSlett
  9. Nå fikk jeg nesten lyst til å gi deg en klemzzz. Du får sagt det som jeg bare tenker. Jeg vet jo at man skal være forsiktig, men jeg hater det nervøse og paranoide samfunn. Jeg vil ikke ha det slik, at man må gå rundt å være reddere enn det man strengt tatt trenger. Men det kan jo hende at jeg er alt for naiv og snart må innse fakta at verden faktisk er lumsk.

    SvarSlett
  10. Det er vanskelig å være beskjeden... når man er helt uten feil...lalalalaaa...
    Jo, selvsagt må man ta til seg det en selv føler seg truffet av. Men hvis man har gjort en vurdering, så kjennes det godt å være trygg nok på resultatet av den vurderingen også. Men det gjelder jo i det virkelige liv også! Vi er alle forskjellige og lever forskjellige liv i uliek familiekonstellasjoner, og har ulikt utgangspunkt på blogging, karrierevalg og hva vi velger å kle på oss om morgenen.
    Det må vi står for, ellers blir det stusslige greier mener jeg.
    Hvis min venninne synes det er greit at hennes elleve år gamle datter legger ut fullt navn og adresse og bilde av seg selv på FB, så får hun ta den avgjørelsen. Men jeg må få bestemme at hun tar vekk bilder av min sønn på sin egen blogg eller FB-side.

    Jeg synes heller ikke barn er istand til å vurdere hvor kul mammas blogg er. Det er de vi voksne som må ta ansvar for - på vegne av våre barn.

    SvarSlett
  11. Stå på Pia - for det du skriver er klokt(og riktig i mine øyne!) :-)
    Skal ikke ta på meg æren - men det du har skrevet er omtrent det jeg tenker!
    Ha en strålende helg,
    klem Hege(som også føler seg truffet til tider).

    SvarSlett
  12. Tenk om alle var så reflekterte som deg! Bra innlegg, igjen. :)

    SvarSlett
  13. Klart man føler seg truffet en gang iblant, men jeg prøver jo å være noenlunde bevisst. Jeg har noen grenser jeg aldri trår over, men av og til blir det noen feilskjær likevel. Selv om det kanskje ikke ser sånn ut så blir jeg faktisk mer og mer tilbakeholden med i forhold til hva jeg legger ut.

    Flott innlegg!

    Klem

    SvarSlett
  14. Ettersom jeg etterhvert dumpet innom litt annet enn reine hobbyblogger har jeg jo sett at det er mange forskjellige måter å blogge på. Noen få ser ut til å mangle noen form for sjenanse, mens andre er veldig tilbakeholdne. Og hver enkelt må vel finne ut hva de synes er greit. Jeg trur kanskje jeg liker best å lese i de som er sånn midt i mellom. Sånn som din!
    Jeg hører nok til de litt tilbakeholdne, men så er det jo i hovedsak en hobbyblogg. Det er ikke like spennende som morsomme mammablogger, men den formen jeg valgte. Men det hender jo jeg slumper å skrive litt mer om meg selv. Så litt utvikling i takt med andre bloggere er det kanskje. Man blir jo både inspirert og påvirket her i Blogglandia. Jeg føler meg nok truffet av og til, både når jeg burde og når jeg kanskje ikke burde. Ikke at jeg tar til meg alt, men stopper litt opp og tenker på om dette gjelder meg og mine.
    Godt innlegg forresten, seriøst, og likevel med masse humor!

    God helg!

    SvarSlett
  15. Enig i det du sier! Kritikk vil alltid forekomme, og det er jo gjerne de som ikke blogger selv som kritiserer mest. Jeg kjenner mange som ikke tør være på facebook, det underligste argumentet jeg har hørt er at noen kan få tak i kontonummeret ditt... hmmm... det må jo gjelde synske mennesker, og de finnes det ikke mange av - ikke som kan greie det i hvert fall. Og når det gjelder blogging, så er det noen som himler med øya, skummelt skummelt!
    Man får gjøre det man synes er riktig sjøl, og hvis man legger ut ting som man offentlig kan stå på torget og publisere så er det ikke farlig. Tror heller ikke det er farlig med en baby i bleie heller jeg da.. naiv som jeg kanskje er... hva da med Libero-reklamer?
    Tror ungdommer som legger ut "drita-full" bilder på facebook og statuser som man kan bli litt flau av får mer problemer med å få seg jobb en en unge med litt is i fjeset også jeg da ;)
    Men egentlig tror jeg ingen arbeidsgivere legger en blogg til grunn for at man skal få jobb eller ei. Da har de for god tid til å researche (heter det det tru??? )

    Svar på spørsmåla:
    1. Ja jeg tar til meg kritikk hvis jeg føler den er berettiget...
    2. Jeg tror ikke jeg endrer noe stil nei..

    Go' hælj!

    SvarSlett
  16. Der kom innlegget ja! Og du utrykker deg som vanleg svært godt :)

    SvarSlett
  17. Dette har jeg tenkt mye på selv i det siste. Hmmm... føler vel jeg kan stå inne for bloggingen min, den er jo litt hummer og kanari. Tenker enhver må finne sin egen grense, selv om jeg nok har vært innom noen som jeg opplever som veldig veldig utleverende. Men blir vanskelig å sette en mal siden vi alle er forskjellige og hva som er personlig eller ikke- nok er relativt. uansett et viktig tema som er verdt å tenke litt over- så det skal jeg fortsette med :) God fredag og helg!

    SvarSlett
  18. Hei Pia! Så koselig å være tilbake i blogglandia og lese bloggen din igjen. Det er utrolig gøy å se at du engasjerer deg :) Å jeg er egentlig ganske enig med deg! Selv om jeg ikke har noen egne barn å skrive om ;)

    Gleder meg masse til å følge deg igjen Pia!
    Og ønsker deg og familien din en herlig helg!!
    Stor klem fra Sophie Mari

    SvarSlett
  19. Godt innlegg - direkte og ærlig!

    Jeg tror noen har oppfattet at jeg tar meg nær av dette etter innlegget jeg skrev om mammablogging, men gjør egentlig ikke det:-) Jeg har tatt mine valg, og står for dem. Jeg har også holdt meg til de samme reglene fra jeg begynte å blogge, og tror at de også kommer til å gjelde om fem år (hvis jeg fortsatt blogger).

    Jeg synes det er trist at blogging alltid, i hvertfall for det meste, får negativ oppmerksomhet i media. Og jeg syens det er spesielt trist at bloggere kritiserer hverandre. Skal blogging anerkjennes og respekteres må vi støtte hverandre i stedet!

    God helg, Pia:-)

    Karianne

    SvarSlett
  20. Så sant og uendelig godt sagt!! :)
    Må innrømme at jeg ikke føler meg truffet av kritikken som har vært. Jeg liker å tro at jeg er en fornuftig mamma-hverdags-hobby blogger, som i bølger blogger mer og mindre om forkjellige ting. Så da slumper det jo til med bilder av ungene, min kjære og meg selv. Så kanskje jeg burde føle meg truffet av kritikken? Men litt ettertanke og blogge-bevissthet er uansett aldri dumt. Å tenke seg litt om og endre kurs hvis man føler at det trengs kan kanskje være lurt en gang i blant! :) Jeg har nok mer eller minder bevisst justert kursen mange ganger allerede. Og kommer sikkert til å gjøre det igjen. ;)

    SvarSlett
  21. Vel, jeg må vel innrømme at jeg tok til meg en del av kritikken ja. Særlig fordi flere av mine kolleger og familiemedlemmer faller glatt inn i kategorien av "førtiåringer som bruker de nye sosiale mediene uten å beherske dem" - så jeg opplever å bli misforstått både på bloggen og på Facebook.
    Selv har jeg alltid vært komfortabel med hvilket nivå av informasjon jeg velger å publisere i forhold til hvilken grad av "anonymitet" jeg har lagt meg på. Jeg har imidlertid blitt mindre komfortabel med det i det siste, fordi Datatilsynets utsagn har utløst en liten tidebølge av kommentarer fra folk som plutselig føler at kritikk av mammabloggere har blitt legitimert på generell basis. Heldigvis hadde jeg allerede planlagt en snarlig endring i bloggen min, og kan informere om det til dem som er mest bekymret på mine, eller barnas, vegne. Barna har snart bursdag, og jeg har tenkt at de da blir så pass store at jeg ønsker å frita dem fra den publisiteten som er OK for babyer men som kan være ubehagelig for barn som er gamle nok for å bli stilt til ansvar for ting de sier og gjør.
    Jeg velger å lage bloggbok (som Elisabet Innerst i Veien) av de første årene, for å ha en babyalbum/babybok til dem - og så skal jeg legge ned den bloggen etterpå. Jeg fortsetter nok å blogge, men da blir det en "voksenblogg" og ikke en "mammablogg" :)

    Veldig godt skrevet, og takk for lenken til det Puls-programmet!

    SvarSlett
  22. Hei Pia, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt på Lesernes VG helgespesial. God helg :-)

    SvarSlett
  23. Godt du hiver deg på debatten Pia, for jeg tror mange av oss trenger å høre det. Om jeg kommer til å endre stil? Ja, det har jeg allerede gjorrt. Jeg skriver anonymt, og har prøvd å velge bilder som ikke skal være gjenkjennelige.
    Men skal gå tilbake i gamle innlegg for å se om jeg allikevel kan ha vært litt ukritisk .........
    Ha en fin helg!

    SvarSlett
  24. Så rett:) Forleden dag sa jeg til mamma..guuud,jeg er glad ikke hele mitt barnealbum/barndom ligger på nett.
    Og for de fleste er det nok veldig uskyldig,
    MEN,tenk om ungen din vokser opp og blir en eller annen viktig offentlig person,som f.eks statsminister?? Da blir de uskyldige bildene plutselig veldig viktige...
    Jeg er ikke i tvil om at de fleste ungene IKKE vil like at hele barndommen deres ligger ute på nett når de er 12!!!
    christina,22år

    SvarSlett
  25. Utrolig bra skrevet, Pia!

    Giveawayen er på vei sørover med posten:-)

    Fredagshilsen fra Maratonjenta.

    SvarSlett
  26. Hmmmm, det e så mange som meine så møkje...
    Kvar må gjørr det som føles rett for seg.
    Vett ikkje heilt om eg har forandra bloggen underveis eg. Det e vel faktisk du ein av de beste te å bedømme :o)

    Gratulera med å vinne så mange giveaways for tida da! Smykker hos Smykkas og hærlige retrostoffer hos Jannepålanne har eg fått med meg, og på kommentaren over forstår eg at det e enda ein.
    Kjekt det ja :o)

    Ha ei snasen helg snuppa!
    Klemz

    SvarSlett
  27. Jeg føler meg nok truffet innimellom, siden Heddas blogg ikke er annet enn show-off.
    Jeg burde kanskje få opp en teller der også, bare for å se om det er mange som er innom - jeg innbiller meg jo at det ikke er det. ;P
    Den er jo for familie og venner, så jeg kunne nok stengt den også, men så synes jeg liksom ikke det er så farlig.

    Tenker at det er mer å være redd for her i verden....

    Du er forresten på forsiden av VG igjen. ;)

    Goood helg!

    SvarSlett
  28. hvorfor må mammabloggerne på død og liv dele barnas liv med alle? det er barnas liv, ikke bloggerns! barn må faktisk skjermes å ved å henge ut barnet sitt på nett ved å fortelle hva det spiser, gjør og driter så er vel det lite skjerming. dessuten... pedofile bryr seg ikke om at dere har bilder uten navn... de henger over ungene på bildet som fluer på fluepapir. har lært en del om nettvett blant annet gjennom politiets kurs, visste dere at det sitter voksne folk der ute som tenner på barn i regnklær?
    nei del det dere måtte finne for godt om dere selv, la barna få ha privatlivet sitt i fred!

    SvarSlett
  29. Som fotograf så ber jeg alltid om skriftlig tillatelse før jeg legger ut bilder av kundene på blogg og nettside, og jeg legger ikke ut bleie eller nakebilder på nett - med unntak av ett bilde med englevinger der jeg spurte en ekstra gang.

    Jeg synes mammabloggere burde lære seg å vannmerke bildene sine, slik at de ikke vil være av interesse for andre å stjele. Også synes jeg at man skal gå inn og slette bilder om man kutter ut bloggingen eller om barnet blir så gammelt at du kan spørre om hva barnet ønsker å gjøre med babybildene.

    Jeg ville iallfall bedt moren min fjerne babybildene av meg fra bloggen, om mammablogging hadde eksistert på 80-tallet!

    SvarSlett
  30. Godt skrevet - som alltid!

    Liker forøvrig Mormors kommentar godt. :-)

    SvarSlett
  31. Veldig bra innlegg.
    Jeg ville tenke meg godt om før jeg legger ut bilder av barn på internett.
    Man har vært vitne, via media, at det finnes mange rare folk der ute i den store verden og hvem vil vel at ungene skal havne opp i en eller annen luguber database hvor syke folk får tilfredsstilt sine lyster?

    Nei, tenk godt over hvor du legger ut bilder, av hvem og hvilke bilder du legger ut. Ikke alt gjør seg like bra på et åpent nett.

    SvarSlett
  32. Et godt, reflektert, innlegg.
    Personlig mener jeg det er feil å legge bilder av familie og venner på nettet. Ja, noen har ikke begrensninger i det hele tatt og man kan lese om alle gjøremål gjennom dagen med påfølgende bilder. Man vet aldri hvem som leser bloggen, og hvordan de kan utnytte dette senere (F.eks. i skolesammenheng, ikke særlig kult at andre på skolen ser hele livet til mamma på blogg med påfølgende bilder av familien... ) Det er lov å tenke seg godt om. PS: Bildet i dette innlegget er et flott bilde - som gjør seg godt uten å blottlegge objektene
    God helt!

    SvarSlett
  33. Mormor: enig med deg.
    Og Janet: nei, vi må ikke bli overnervøse og paranoide.
    Line: Enig i at blogger må få være litt personlige, innenfor visse rammer. Jeg synes det hadde vært kjedelig å blogge hvis jeg ikke kunne tillate meg å være personlig.

    Når det gjelder dette med pedofile: det flommer over med bilder av barn overalt. De som søker, finner det de vil ha uansett. Aviser, blader, reklamebilag, Elloskatalogen....

    Jeg mener fortsatt at innenfor visse rammer og med sunn fornuft, så går ting greit.


    Første anonym: skulle en av ungene mine endt opp som statsminister, finnes masse flott bakgrunnsstoff her - tror ikke en minister vil miste jobben fordi mora skreiv at han mista ei tann eller at statsministeren digga Drømmehagen da hun var ett år.

    Siste anonym : takk for fin kommentar:)

    SvarSlett
  34. Ja. Jeg har tenkt meg om én gang til. I noen tilfeller tenker jeg at det jeg har skrevet, har vært i grenseland. Jeg har publisert noen bilder som jeg ikke ville ha publisert i dag. Jeg tar det til meg, altså. Og som du sier. Vi trenger en påminnelse en gang i blant. Det er helt greit, det. Så debatten denne uka syns jeg egentlig har vært helt grei!

    SvarSlett
  35. Flott skrevet Pia. Viktige ting igjen du tar opp. Jeg har hatt en lang diskusjon med meg selv om jeg skulle legge ut bilder av ungene eller ikke. Noen få bilder av de ligger ute, men helst fra siden der en ikke ser hele ansiktet, eller når de er helt små. en hver må føle hva som er greit for seg selv, men å legge ut hver minste detalj om seg selv og ungene og ikke ha noen slags filter, synes jeg ikke er greit. Til nå har jeg støtt på svært få slike blogger. Tror det er viktig å ha visse rammer og å ha tenkt i gjennom hva man vil med det man legger ut. Synes heller de som legger ut hver minste detalj og hva der gjør hver time på Facebook burde vært mer i vinden. ;)
    Det er irriterende det!

    SvarSlett
  36. Tror jeg har holdt ca samme linja hele veien. Syns heller ikke du utleverer for mye.
    Måtte bare flire gjenkjennede av beskrivelsen av foreldremøte - for slik er det i bhg også. hvor i huleste er de som faktisk trenger informasjonen? Klin umulig å nå ut til.

    SvarSlett
  37. Viktig debatt, men jeg mener jo selv jeg ikke er i målgruppa, altså skyteskiva. Har et veldig bevisst forhold til bildebruk og hele familien er anonym på bloggen.

    Men jeg har begynt å tenke på at søte historier og gullkorn fra sjuåringen kanskje ikke vil være så stas for sjuåringen selv om noen år......så da har jeg kanskje tatt til meg noe av kritikken likevel? Ha ha.

    PS. Gjenkjennbart det med folreldremøter.

    SvarSlett
  38. Godt skrevet, Pia! Tror mange kjenner seg igjen her. Møter man kritikk er ryggmargsrefleksen å gå rett i forsvar. Eller man bagatelliserer. Før man snur på flisa og begynner å angripe alle de andre som er sååå mye dummere enn en selv. Men egentlig handler alt om at man bør gjøre opp status for seg og sin egen blogg. Har man tenkt gjennom hva som er ens eget mål med bloggingen? Hva er det man ønsker? Hvilke virkemidler er en villig til å bruke for å nå målene sine? Så bør man tenke ut noen retningslinjer man selv kan forholde seg til, vurdere dem jevnlig, og ikke minst være tro mot dem. Men for all del, jeg er enig i at man ikke skal overdrive. Sosiale medier handler om deling. Som du sier, Pia: vi må ikke bli så redd for å dele at vi ikke deler noe som helst!

    God helg til deg og dine :-)

    SvarSlett
  39. Jeg er enig i alt du sier. Kort og greit. Er ikke så lysten på å argumenter mer for hvorfor jeg blogger som jeg gjør.... Jeg liker det. Og skal fortsette med det. Jeg anser meg selv for å være en skarp kniv i skuffen...... Og hadde ikke fortsatt, hvis jeg trodde dette ville føre noe skade på noen av ungene MINE. Eller mobbing. Men man må bruke skjønn!!! Klemzzzzzz

    SvarSlett
  40. Hallo!Jeg er interiørblogger selv, og nei, jeg har absolutt ikke det perfekte hjem, men jeg legger ikke ut noe privat på bloggen min. det finnes ingen bilder av barnet mitt på nettet overhodet, verken blogg eller facebook, og slik skal det fortsette.Men, jeg forstår om noen vil vise sin nyfødte osv, og det er jo helt greit, eller om man ikke ser barnets ansikt, dvs at de snur seg bort osv, men når en hel blogg handler om barnet, blir det litt skummelt. Man vet aldri hvem som følger med på disse små og som bor i ditt eget nabolag. Man kan jo også stenge bloggen for ukjente og kun ha den åpen for venner og familie!

    SvarSlett
  41. Flott skrevet Pia! Du vet å fåp sagt det!! Gratulerer med førstesiden på VG igjen.

    God helg!

    SvarSlett
  42. Åh, mange kommentarer på feltet her, men slenger meg med: Enig med HildeM, dette var flott skrevet, Pia.

    Jeg er vel ingen klassisk mammablogger, ettersom jeg skriver mest om faginteressen min som er eventyr, men blogger jo innimellom om mammarollen. For et år siden gjorde jeg noen nye valg angående datteren min; jeg sluttet å skrive navnet hennes og fjernet alle bilder som viste ansiktet hennes. Nå har jeg myknet opp igjen. Jeg har begynt å vise bilder av henne igjen, skriver fremdeles ikke navnet hennes. Men er likevel ikke så strikt på det, egentlig.

    Jeg tenker gjennom hvilke bilder jeg legger ut. Og er veldig enig i de punktene du nevner her.

    Så PULS episoden med deg. Du fremsto som veldig bevisst og sikker. Kjempeflott! Flink. Veldig gøy å se deg!

    Ha en fin helg. klem

    SvarSlett
  43. Jeg synes det er skremmende få som tenker fremtids rettet når de legger ut bilder av sine barn og familie.
    Vi lever i en tid hvor internett er en stor del av vårt liv, så jeg sier ikke at vi ikke skal legge ut bilder og innformasjon om oss selv.

    Men alle har vel nå fått med seg at det som legges ut på Internett, forblir på internett (les at en automatisert tjeneste kopierer bilde og tekst fra blogger)
    Tenk da en fremtid hvor Google tilbyr annsikt gjennkjenings-søk, likt det nå Facebook har kommet med.
    En situasjon er at de bilder du har lagt ut om ditt barn, og så slettet igjen, kan være tilgjengelig andre steder.
    Dermed kan disse søkes opp via annsikts gjennkjennings søk som en dag kan bli like allment som street view.
    Hvem kunne vel ane i 1995 at noen år senere vil ditt hus og nabolag ligge allment ute på en kart tjeneste??

    Tenk litt over om den informasjonen du nå legger ut vil tåle å bli beskuet i all fremtid, og tenk at den kan benyttes på en måte vi i dag ikke kan ane.

    SvarSlett
  44. Kjempebra innlegg Pia!!
    Og en veldig ok diskusjon å ta, mange legger nok ut mer enn de burde. Og man tenker ikke på hvor lett det er å misbruke det man finner på nettet...
    Jeg har for min del tatt endel forhåndsregler, men jeg kan nok også bli flinkere. Legger kanskje ut for mange nærbilder. Har lest litt om bilder osv, og det viktigste er vel å ikke drite ut ungene, eller legge ut rene nakenbiler...

    Flott at du tar opp dette syns jeg!!

    Søndagsklem fra størstepia

    SvarSlett
  45. Jeg synes argumentet om bilder av barn og pedofile må være et av de dårligste argumentene. Men igjen, jeg legger ALDRI ut et bilde av dattera mi hvis ho er lettkledd. Såvidt jeg kan huske finnes det ingen bilder der ho er innsmørt i mat, har rare grimaser osv. Dette fordi jeg tenker på hva hvis bildene blir liggende. Nå blogger jeg for familien min og vennene mine sida jeg bor en 10-12 timers kjøretur fra hjembyen min. Jeg blogger altså ikke kun for å blogge, som de fleste andre bloggere. Føler at jeg har mitt på det rene, og har aldri fått tilbakemelding på at jeg har delt for mye på bloggen. Er såklart MYE jeg synes hadde vært morsomt å dele, men jeg gjør det ikke! Alt med måte ;)

    SvarSlett
  46. Ja tenk det, også mannfolk leser mammablogger.
    Det slo meg på fredag da jeg så på Skavlan der blant annet Pernille Sørensen var gjest og fortalte om det å være ”flink pike” som også er navnet til hennes standup show. Det er mange flinke piker i dette ganske land som prøver å være en slags superdame som rekker unna alt og tar på seg enhver oppgave med stor iver og skriver det i bloggen sin etterpå for å få en slags aksept på at det man gjør er bra, og for å kjenne litt på den flinke pike følelsen. Mammablogger det er for feminint for meg, jeg er jo tross alt en mann og en pappa, en myk sådan kanskje, men allikevel en mann som i enkelte tilfeller blir fengslet av å lese noen av disse bloggene skrevet av ukjente mammaer.
    Mitt tema er ganske sært, selvutleverende og tabubelagt i det norske samfunnet. Min blogg tar jo for seg det andre vil holde hemmelig. Og nei, jeg skriver ikke om psykiske lidelser eller skumle kjønnssykdommer. Jeg skriver om det å være hjerneskadet. Ja, jeg har en hjerneskade og nå vet ganske mange det etter hvert.
    Ca 33 000 mennesker har fått det med seg siden jeg begynte å blogge i november 2010 og om noen uker vet kanskje halve Norge det. Jeg har vært i nyhetene på grunn av det, vært med og laget film om det og nå skriver jeg om det. Jeg har hjulpet mange i samme situasjon som meg, noen som har fått hjerneslag og lignende i ung alder. Det holder for meg. Kanskje jeg er en "flink mann". Du er ihvertfall sammen med andre mammabloggere en "flink pike" og det er ikke vondt ment. Stå på!

    SvarSlett
  47. Jøss. Angående pedofile som tenner på barn i regnklær. Lurer på om første anonym holder barna sine innendørs til alle døgnets tider..?

    Heia Pia! SÅ enig med deg!

    SvarSlett
  48. jeg er en som tar til meg ALT, utrolig slitsomt, tenk hvor mye mindre energi jeg hadde brukt på tenking om jeg bare kunne silt ut den infoen jeg får servert. Jeg tror alt er ymtet på meg, men så feil kan man ta, hehe

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails