Riga. Og g-streng.

Jeg og mannen fikk en kjærlighetstur i bursdagsgave.
Vi dro til Riga. Der ble litt sightseeing og litt shopping.

Men vi holdt oss mest på rommet. I senga. Der leste vi bøker og spilte Angry Birds på min nye telefon.

Vi prøvde oss på litt TV-titting også, men vi hadde valget mellom CSI døbba til latvisk, eller opptøyer i Nord-Afrika. Så vi lot TV`n være.

Noe fantastisk vi gjorde, var at vi var på SPA!

Vi fikk hver vår hvite morgenkåpe, og så ble vi guidet inn i SPA-avdelingen. Der veltet et russisk par seg i boblebadet, så vi slang oss inn i badstua. Der satt vi, fulgte med på klokka, og snakket litt om hva vi trodde ungene drev med akkurat nå. Og så gikk vi ut og så om det russiske paret var ferdige i boblebadet, og det var de absolutt ikke, så da var det tilbake i badstua.

Etter en halvtime ble vi hentet av to små kvinner, og tatt med på hvert vårt rom. Jeg fikk den nydeligste lille papirtrusen du kan tenke deg, og tanken på at min kjære fikk noe lignende inne i naborommet, gjorde meg langt fra opphisset, for å si det sånn.

Jeg la meg ned på magen med ansiktet ned i et hull. Der stirret jeg på de flotteste skjell, en hvit lilje og en tørket frukt - alt i plast, og jeg kjente roen spre seg i kroppen. Den vevre dama som masserte meg hadde en kraft jeg ikke har opplevd maken til, og jeg visste ikke om jeg skulle stønne eller be henne roe seg.

Så merket jeg at melken begynte å flomme, og jeg dekket meg beskjemmet til med et håndkle og sa forklarende "baby" og lot som om jeg ikke forsto spørsmålet når massøsen smilte "How many months?".

Jeg fokuserte på den tørkede papayaen under meg, og etterhvert roet både massøse og melk seg, og det ble en fin opplevelse.

På dette bildet av disse småfrekke papirtrusene måtte jeg bare legge til en retroeffekt, sånn for å dempe inntrykket. Slikt måtte vi tre på oss. Hvit til meg, svart til min kjære. Som Yin og Yang. Ebony and Ivory. Tom og Jerry. Whatever.

Ha en romantisk dag, med eller uten SPA!

Se min kjele...

...den er gul som sola!

Nå kunne jeg egentlig ha avslutta blogginnlegget her.

For i blogger er det faktisk helt greit å legge ut et bilde av en kjele.  (oh, yeah, den er retro så det holder! Og oh, yeah, selv jeg har slikt! Og oh, yeah, kjelen er formgitt av finske Kaj Franck!)

Og så kunne jeg fått massevis av kommentarer som "Herlig kjele!" og "Den var kul, snuppa!".

Men nå var ikke poenget her kun å briefe med den kjelen.

Jeg har tidligere fortalt om veslas mellomleggspapirinteresse.

Og da jeg skulle koke vann for å sende med en av gutta noe varmt å drikke på turdag, gjorde jeg et interessant funn.

Regner ikke med at det er noen over to år som har gjort dette.

Og ikke skjønner jeg hvordan ettåringen har fått det til.

Jeg som passer på hele tida, lissom.

Ha en observant dag, med eller uten papir!

Meningsløst og idiotisk.

Hvis jeg i frustrasjon dunker hodet mitt i tastaturet, skriver mitt runde hode dette:


yyhu6y7yu76


Ikke noe vittig, dypt eller gripende.

Kun meningsløst og uten innhold.

Hvis det da ikke er en kode.

Hva med ditt hode? Klarer din høye eller lave panne å få fram kloke ord? Eller blir det kun vås?

Ha en dunkende kveld, med eller uten hoderisting!

Snart jul. Og sjokkerende observasjoner.

Lettere sjokkert opplevde jeg at dagen i går bare kom og gikk - UTEN AT NOEN NEVNTE AT DET KUN VAR 10 MÅNEDER IGJEN TIL JUL!! Ikke en gang en liten ribberull dukket opp på bloggrollen min i går!

Hva slags bloggverden er det vi egentlig lever i, undrer jeg?! Her suller vi kvinner hjemme, og så er det INGEN som en gang har begynt med de viktige juleforberedelsene?! Hvordan skal dere egentlig komme i havn?

Jeg er jo ikke akkurat hjemme for kun å ta meg av barn og blogg og sånn. Jeg har dessverre ingen konfirmasjoner eller dåp som skal forberedes, og de daglige syslene som vindusvask, boning av parkett og sølvpuss går kjapt og rutinemessig unna. Jeg maler mel til egne kaker og baker brød kun en gang i uka, og middager lages fra bunnen av fast hver mandag før de fryses ned i tilpassende posjoner. Rulling av linduker og slips og sånn får jeg unna på kveldstid.

Derfor har jeg masse tid til overs. Og det må da dere ha også. Og denne overskuddstida burde gå til juleforberedelser. I år som i fjor begynner jeg å ha det meste på stell. Jeg skal bare resirkulere noe småtteri til kalenderen. Og så skal jeg slakte en gris.

I dag skal jeg ta bilder av englebarna og drømmeprinsen (må få gjort det mens mannen fortsatt er på jobb), og så skal jeg forfatte et herlig julebrev som skal sendes rundt til venner og familie i november.

Er du godt i gang med juleforberedelser?
Eller blir det meg, nok en gang, som må sette bloggagendaen her, som den spydspiss jeg jo er?

Blogg jula inn! Nå!

Sånn.

Da har jeg ihvertfall sørget for at en liflig ribberull vil rulle over skjermen i det ganske land.

Bilde fra dinmat.

Ha en tradisjonell dag, med eller uten pepperkaker!

Frokostønsker. Og urimelige krav

Vesla har fått nyte det å være gjest i flere bursdagsselskaper.

Der hun har hatt fri tilgang på de fleste goder.

Det har bare vært å forsyne seg.

Fra eget og andres fat.

Det har ført til noen urealistiske forventninger.

På denne eksklusive videosnutten snakker vi om hva hun ønsker seg til frokost.

Legg merke til raskt skifte mellom småsutring og pur glede...

Ha en kravstor dag, med eller uten brus!
Og hvis noen lurer - det ble knekkebrød og vann til frokost, og hun var egentlig fornøyd med det.
Og vi hadde snakket om emnet godt og brus en stund før jeg filmet, så de fristende ordene var ikke noe jeg plutselig dro fram av pur ondskap.

VM på hjemmebane! Og sikling

Nå er jeg altså så gira at jeg knapt vet hvilken fot jeg skal stå på!
Tenk at det er VM!!
Og så på hjemmebane, da gitt!

Jeg elsker jo å gå på ski, og gjør mitt ytterste til å overføre den skigleden til min datter.
Jeg har båret lass på lass med snø inn i stua, for det ble liksom ikke nok snø her inne da jeg lot verandadør og vindu stå åpent et par netter på rad.
Men det ble kaldt nok!
Og nå har vi fått inn nok snø til å preppe ei lita løype på 8,2 meter.
Jeg smører, heier og pusher Red Bull, og vesla går og går som ei lita klokke.
Hun kommer seg jo ikke ut av løypene på egen hånd, så hun kan holde på i timesvis.

Kan dessverre ikke legge ut bilder av vesla når hun kaster seg over målstreken, for man skal jo ikke legge ut bilder av barn som slever.

For da får de ikke jobb når de blir voksne.

Dere kjenner jo alle til problemet - før man er på jobbintervju, vet man jo at sjefen har googla barn+sikkel+blogg+uegnet arbeidskraft, og dukker det opp et bilde av deg som ettåring, veit du jo at løpet er kjørt.

Legger i stedet ut bilde av en annen som sikkert sikler heftig når han er i mål.

Bilde lånt fra Aftenposten

Ha en sportslig dag, med eller uten VM-gull!

(Er det i dag eller i morra VM starter, forresten?)

Scary? Og vanlig

Jeg pleier jo ikke å skrive så mange sånne "Til mine herlige lesere"-innlegg. Og hadde ikke tenkt til å gjøre det nå heller. Men må bare si at jeg ble veldig, veldig glad for alle fine kommentarer i går.

En ting jeg hang meg opp i, var dette med å tørre å legge igjen kommentar. Er det skummelt? Hva er det dere frykter? Sjikane? Selv om jeg kanskje er rappfingra noen ganger, så er jeg faktisk grei. Men jeg er nok mer sånn en-til-en-grei, ikke så veldig sånn felles-grei.

Kanskje de skryteknastene øverst til høyre er skremmende? Men ta det nå for det det er!  Det er liksom ingen Nobelpris eller Vixen Blog Award eller noe sånt jeg har vunnet. La meg nå blygt få skryte av det lille jeg har å skryte av.

Og fikk dere prestasjonsangst av for eksempel en ettåring som spiser sushi - HELLO!! Det var et engangstilfelle! Det er jo sånt man gjør - legger ut bilder av noe litt imponerende,og så later man som om det er helt vanlig og dagligdags.

Apropos vanlig: Jeg er en helt vanlig, normal person, og det er lov for helt vanlige, normale mennesker å legge igjen spor. (Og nå virker det voldsomt som jeg higer etter kommentarer - det var ikke det som var hensikten med disse innleggene, faktisk...)

Okei, jeg er ikke helt normal da. Jeg ser veldig ofte sånn ut på bilder. Vanlige bloggere ser mer ..eh...normale ut.

Ha en normal dag, med eller uten frykt!

Hvem er du? Og du?

Flate.
Nå har jeg blogga så lenge, at nå gjør jeg det også.
Jeg spør om hvem du egentlig er.

Er du en som ikke blogger, så skjønner jeg hvis du ikke tør å svare.
Det hadde ikke jeg turt heller, for noen år siden.
Og jeg ber ikke om at du skal vrenge sjela di og stå fram med navn og personnummer.
Men jeg lurer på: hvem er du som er innom her?
Jeg har lenge trodd at det er noenogtredve medbloggere, et par nysgjerrige bekjente og en kollega.
Resten leiter etter noe jeg absolutt ikke kan gi dem, og stikker kjapt videre.
Men så aner det meg at det er flere som leser her inne.

Så tør du? Fortelle litt om deg sjøl? Vær anonym hvis du vil være litt pingle, men fortell meg litt!
Har du fulgt med her lenge? Eller leser du bloggen min kun hos frisøren? Er du ung, gammel, tunghørt, østlending, lærer? Har du barn? Synes du egentlig dette med blogging er idioti?

Og siden jeg er så godt i gang med hjelpespørsmål:

Har du et velorganisert kjøkken?

Har du en ettåring som liker sushi?

Henger du plastposer i vinduskarmen?

Har du barn som liker å lage mat?

Kjøper du brusbokser i Sverige?

Ha en nysgjerrig dag, med eller uten svar!

Dagbladselgere. Og andre fjortiser.

Noen ganger mens jeg kommenterer i en annens blogg, tenker jeg at dette her kunne jo blitt et eget blogginnlegg.

Kule og morsomme Hilde skrev om Dagbladselgergutten som kommer på døra hjemme hos dem hver søndag. Høflig, klok, velartikulert og sympatisk. Vi har ei Dagbladselgerjente som dukker opp hos oss. Hun er like flott som Hildes Dagbladselgergutt.

Og jeg tror at de guttene og jentene som tar sånne jobber som avisselgere, er flotte fjortiser. De skjønner at det er den type jobb du kan få når du er tretten år. Og de vet at du må gjøre en innsats for å få noe igjen. I dette tilfellet penger.

Fjortiser som aldri stilles krav til, fjortiser som styrer sine egne foreldre, fjortiser som får alt de krever å få - de blir ikke Dagbladselgergutter eller -jenter.

Vår tolvis måker snø, han trøster ei lita søster når hun snubler og han er ivrig og dyktig på kjøkkenet.
Jeg tror han blir en Dagbladselgergutt om et års tid.

Kjenner du noen flotte fjortiser?

Ha en sympatisk dag, med eller uten ungdom!

Flere hobbyer...

Mellomleggspapir er bare sååå fredag!

Lørdag er det mer trommer som er kult.

(Og jeg poster egentlig dette fordi jeg har testa ut gickr.com. Artig program for oss stakkarer som ikke klarer å lage collager og andre snasne bildepresentasjoner)

Ha en rocka aften, med eller uten trommestikker!

Hobby. Og mellomleggspapir

Mens gutta har vært rimelig stabile de siste månedene når det gjelder hobbyer og interesser, sliter vesla med å finne sin greie.
Her snakker vi ikke stabilitet.
Det har vært servietter og stearinlys, det har vært sko og støvler, det har vært kattemat og kameralinser.

Nå har hun kastet seg på mellomleggspapirbølgen.

Altså, det er ikke sånn at hun hviner av fryd og ser begeistret på meg mens hun sier "Mor! Jeg simpelthen ELSKER dette papiret, denne geniale oppfinnelsen som hindrer at skivene henger sammen og blir ødelagt! ".

Det er mer at hun liker å slenge papiret litt rundt. Krølle dem sammen. Rive litt. Gjerne tømme litt vann på dem, hvis hun har tilgang på vann. (Og ja, hun har funnet ut dette med vanntilgang)

Okei, da, hun liker også å slenge et skjerf fram og tilbake. Raskere enn lynet. Men så er det tilbake til mellomleggspapiret.

Ha en aktiv dag, med eller uten tomme skuffer!

Barnebursdager

Veldig mange som havner inne i bloggen min, har søkt etter bursdagstips.
Eller bursdags tips. Så jeg får komme med noen.

Det finnes nok av ideer til Hello Kitty-bursdager og prinsessebursdager og sjørøverbursdager. Så det trenger ikke jeg å komme med.

Har du råd, lyst og anledning til å dra med deg en haug med barn på lekeland eller i bowlinghaller eller til Disneyworld, så gjør du det.

Men husk at det er mulig å få til en ålreit bursdag hjemme også!
En sånn vanlig, litt gammeldags bursdag med noen pølser og leker og kaker og sånn.
For det er vel en ålreit bursdag som er målet?
Det trenger vel ikke å være en utadæsjæl-opplevelse du skal arrangere?

Akkurat som voksne, lar også barn seg imponere av flotte fasader og fancy ytre.
Men husk at innhold også har mye å si!
Du kan legge opp til en så lekker, gjennomført og eksklusiv bursdag du bare vil, men allikevel kan du oppleve at noen begynner å grine, sloss eller sprute brus utover stua.

Jeg har tidligere tipset om gjennomføring av bursdag her.

Dette med å ha kontroll er viktig.

Jeg tror mange voksne er litt redde for barn.

De er redde for å si fra, for å virke strenge eller for å gjøre noe sånn at barnet ikke skal ha det supermegafantastisk hele tida.
Men du er voksen.
Og du bestemmer over barna.
Dette må du si til deg sjøl før de kommer, og dette må du ikke være redd for å vise.
Det er en selvfølge at en voksen skal ha mer kontroll i en barnebursdag enn det barnegjestene har.

Ved å være tydelig og bestemt, klarer du det fint.
Tydelig og bestemt er ikke det samme som sur og sint.

Du trenger ikke sikte etter prisen som den søteste, snilleste og hyggeligste mammaen når du har huset fullt av skolebarn.

Det betyr ikke at du skal være den kjipeste heller.

Men bursdagen skal bli ålreit.

Og da har gjestene det ålreit også.

Ikke bli satt ut hvis en sier "Du bestemmer ikke over meg!" når du tar fra ham et sverd som han lystig denger lille Albert med. For, jo, da, du bestemmer. Det er hjemme hos dere, og selvfølgelig bestemmer du. Ikke gå inn i en diskusjon eller debatt. Ikke vær redd for å si nei eller stopp.

Blir en bursdag kun nei og stopp, blir det en masete bursdag. Men blir det en bursdag full av skrik, skrål, og hypre gutter, blir det heller ikke så veldig festlig.

Så for å si det enkelt og greit:
Planlegg.
Ha et opplegg.
Ta kontrollen.
Behold kontrollen.
Følg med.
Gjør noe gøy.
Ha det fint.

(Og så må jeg bare presisere at det er stor forskjell på barnebursdager - er det en fireårsdag du skal arrangere, der de eneste gjestene er din datters tre beste venninner, går vel det meste på skinner uten så veldig mye foreldreinnblanding. Jeg har mer hatt tjue viltre førsteklassinger i tankene da jeg skrev dette.)


Gleder du deg til å arrangere bursdager, eller synes du det er et pes?

Ha en bestemt dag, med eller uten planlegging!

Doktor Greve-kvinnen. Og reklameoppdrag.

Endelig fikk jeg et reklameoppdrag. Det skulle bare mangle. Jeg har tryglet og bedt om reklameoppdrag i hele mitt liv, og endelig gikk min store drøm i oppfyllelse.

Som dere helt sikkert ville ha gjettet, var det Dr. Greve Pharma som grep tak i meg.

Jeg grublet, skrev og filosoferte i dagesvis, helt til jeg kom fram til dette geniale slagordet.

Doktor Greve - hei hei hei!
Det er greve som har vaska seg!
Jeeee!!

Og så la jeg ved et bilde av meg selv med sånne heiadusker, sånne som enhver kvinne har slengende i en eller annen skuff. Jeg skrev at jeg måtte få copyrighten på det geniale verset, men bildet kunne de bruke som de ønsket.

Dr. Greve-damen ringte meg og sa at det var nok ikke et vers de hadde sett for seg, men mer noen spørsmål som de ville jeg skulle besvare og...BRING THEM ON! skrek jeg i røret, helt i ekstase.

Spørsmålene kom, og jeg forfattet det ene småfrekke svaret etter det andre.

Hvordan unngå sprukne negler, ble jeg spurt om, og jeg skrev "Jeg trekker alle negler ut ved roten!" og synes jeg var forferdelig morsom.

Hvordan skåner du barnas hud om vinteren, var et annet spørsmål og jeg svarte at "Jeg slenger ungene jevnlig i fryseren, så litt kulde er de vant til. Klemz" mens jeg vred meg av latter og klasket meg på lårene av min egen fortreffelighet.

Så var det spørsmål om underlivssopp, og der skrev jeg så intet øye ville holde seg tørt, la ved noen forklarende bilder som jeg tok med mobilen (la på en litt sånn retro-effekt, da, det synes jeg gjør seg på den type bilder).

Jeg kom også med et fiffig forslag om at jeg godt kunne stå fram som Doktor Greve-kvinnen, en mer voksen variant av Lano-ungen, lissom.

Dessverre ble ingen av mine innspill godt mottatt, og nok en gang er jeg skuffa over denne fullstendige mangel på humor.

Så skulle det altså bli temaet "Barn og håndvask" som skulle bli min store debut i reklameverdenen.

Hvem hadde trodd det?

Ha en rein dag, med eller uten håndskum!

Og til eventuelle nye lesere, arbeidsgiver og foreldre på skolen : Jeg svarte kun på det jeg ble bedt om. Og jeg tok oppgaven seriøst. Og jeg har aldri uttalt meg om underlivssopp.
Beviset finner dere her.

Vil du ha en genser? Og garn

Vesla er i seng, et par gutter er på korpsøvelse og en sitter foran TV-skjermen.
Jeg skulle rydde ut av oppvaskmaskinen, men måtte bare en bitteliten tur innom dataen.
Kun for å sjekke mailen.
Lissom!

Men over til overskriften. Det er da ikke jeg som plutselig gir bort en genser, men Ellen. Ellen er superflink med farger. Og hun er like gammel som meg. Og hun er sympatisk. Og hun er bibliotekar. Får det blitt bedre?

Genseren er faktisk strikket i Rauma finull, og det sier meg absolutt ingenting, men det er sikkert fint og flott og alt det der.

Og når jeg først er inne på dette med garn, som forøvrig er et emne som interesserer meg like mye som produksjon av sognemorr, må jeg tipse om en garn-giveaway!
Som jeg leste om inne hos Jorid.
Og ja, da, bare le, men selv der slang jeg meg med. Fordi dette garnet er håndlaget av kvinner i Kenya. Sånt faller jeg for. Altså ikke kvinner fra Kenya, men små prosjekter der fattige kvinner er i fokus. Bærekraftig utvikling, solidaritet og rettferdighet er ord jeg liker.  Stikk inn hit og les mer, hvis du vil.

Ha en bærekraftig kveld, med eller uten strikking!

Bæring av barn. Og Mei Tai

Jeg ble mamma for første gang for tolv år siden, og mamma for siste gang for halvannet.

Veldig mye hadde endret seg på den tida. Særlig på babyutstyrsfronten. Det aller meste som har kommet, synes jeg er fullstendig unødvendige ting.

Her finnes en del eksempler på babyutstyr som man vel strengt tatt ikke trenger...

Men en "ny" ting falt jeg for. Nemlig en bæresele. Eller Mei Tai.

Der vi for ti år siden slepte rundt på en stiv og tung bæremeis, kan jeg nå slenge vesla på ryggen, og der sitter hun godt og trygt inntil meg. Lettvint og greit når hun bare vil bæres, og jeg skal lage middag og hjelpe til med lekser samtidig.

Jeg strevde fælt da hun var en liten babybylt, og synes at de lange stroppene som skulle knytes og surres og ordnes var noe herk. Det var jo et prosjekt som involverte hele familien for å få henne på plass.

Men øvelse gjør mester, og nå går det som en lek.

Jeg gidder ikke å skrive så all verdens om bæreseler og Mei Taier - det er et mylder der ute, og den som leter, finner.
Men vil dere lære mer, kan dere ta en titt innom forumet tettinntil - der finner dere det meste dere trenger, og mere til.

Og min flotte Mei Tai er fra eye2eye.

Bærer du barnet ditt? (Venter interessante svar fra dere med barn i skolealder...)

Ha en tett dag, med eller uten bæring!

En uforglemmelig valentinsdag!

Beklager sånne kjedelige donorinnlegg og sånn, men noe måtte jeg bare peise ut.
For i går var det hektisk, for å si det sånn! Minimalt med datatid!

Denne helga har jo vært helt enestående, der søndagens morsdag kun ble en slags teaser før mandagen. Dagen over alle dager. Altså, ikke mandagen, men Valentinsdagen.

Jeg føyk opp før soloppgang, jogget mine sedvanlige tjue kilometer før jeg koste meg med et eggeglass fylt med kli og spelt.

Så startet en av dagens store arbeidsoppgaver, nemlig å dekorere huset slik at vi skulle komme i skikkelig valentinstemning!

Jeg begynte med å blåse opp ballonger. Og som jeg blåste! De kjedeligste ballonger fra -nille ble til de mest fantastiske hjerteballonger.

Jeg hadde kjøpt inn en del wallstickers som nok en gang kom til nytte. A hundred hearts would be too few To carry all my love for you, skrevet med den vakreste løkkeskrift du kan tenke deg, fikk meg nesten til å ta til tårene av lykke.

Dette herlige kortet puttet jeg liksom inni den nystrøkne skjorta jeg hadde hengt fram til min kjære.

Gjett om han ble glad!

Jeg bakte cupcakes, dekorerte sinkhus, malte artige små hjerter på veggene, og valgte et spesielt organ som jeg skulle donere bort til min kjære. Jeg fikset også et fuglebur av hønsenetting som jeg spraylakkerte i en litt sånn varm hvitfarge, og inne i fugleburet plasserte jeg to små fingerheklede turtelduer. Det ble nydelig!

Så smurte jeg meg inn i sjokolade (med et kakaoinnhold på godt over 70 %, selvfølgelig!), rullet meg i sukker og wrappet meg inn i cellofan. Og der lå jeg stille som en død panter mens jeg ventet på at min elskede skulle komme sliten, men vellystig hjem fra jobb. Og det ble en kjærlig kveld, for å si det sånn....

Ha en vidunderlig dag, med eller uten kjærlighet!

Neste år skal jeg jaggu meg kjøpe dette kortet. Fra denne etsybutikken.

Organsnakk

Jeg liker ikke å tenke på hva som eventuelt skal skje etter at jeg har vandret heden. Og jeg håper jo, som vi vel alle gjør, at det blir lenge før man fyker. Jeg synes ikke det er stas å sitte og tenke over hvem som skal ta ansvaret for barna mine hvis vi nå begge to skulle falle fra. Så jeg tenker ikke så mye på det. Jeg regner med at det er lite sannsynlig at de vil havne på et barnehjem i Botswana eller hos en mentalt ustabil grandonkel på Gol.

Selv om det ikke er ålreit å tenke på, så er det ikke dumt å sette seg ned og gjøre det. En ting er dette med ungene, en annen ting er organene dine. Sjøl om du stryker med, kan faktisk deler av deg bli igjen og leve videre. For andre.

Nå kan du til og med få donorkort på mobilen, lissom! Verden går framover!

Nå vet jeg ikke om min slaskete livmor på åtteognitti vil være til særlig nytte når den tid kommer, men vil du ha den, så ta den. Regner med lungene mine forsatt vil holde seg fine og rene, og at de ved hundreårsalder neppe har anstrengt seg mer enn for eksempel Petter Northugs unge lunger.  Her inne kan du lese mer om organdonasjon.

Ha en alvorlig dag, med eller uten nyrer!

Gratulerer med dagen!

Dette innlegget dedikeres Kyi Hla Han. (Uttales tɕì l̥a̰ hàɴ) For han blir femti år i dag. Og jeg ser med skuffelse av ingen, absolutt INGEN nevner denne burmesiske tidligere proffgolferen. (Eller det heter kanskje myanmarsk?)

Uansett, den godeste Kyi fyller femti - håper du har hatt en herlig dag!
Med cupcakes, tulipaner, gratulasjonskort og en deilig middag!
Måtte du få mange gode år ute på golfbanen!

Kyi er han med det grå slipset.

Her er han sammen med noen av kompisene sine.

Tipper han er ca 48 på dette bildet.

Siden jeg aldri har møtt Kyi selv, måtte jeg låne et bilde herfra.

(Okei, da, jeg hadde faktisk ikke hørt om fyren før. Men til mitt forsvar må jeg si at jeg ikke er særlig interessert i golf)

Og du? Har du hatt en herlig dag? Og sier du Myanmar, eller tviholder du på Burma?

Ha en herlig kveld, med eller uten feiringer!

Tiisens boktips.

Hei, jeg skal si mine frie boktips. For det første synes jeg en spesiel serie, ved navn Arven, er super. Den første boken, Eragon, finnes på film, littblod, men spennende fra start til slutt. Den blir etterfulgt av Den eldste og så kommer den jeg leser, nemlig Brisnignr. Vis spenning ikke faler i smak kan man lese en serie ved navn Grøsserne. Vis man er av typen humor kan man lese En pingles dagbok eller Herr Grim. Herr Grim er en fæl mann som hater barn, lek, moro og maiskolber. Men han elsker snarrere et program ved navn Pinneposen, som er en dukumentar av en pinneposen som er på bilde

Og her gadd han ikke lenger....

Jeg hadde høye forventninger til min aller første gjesteskribent.

Og han startet bra, men blogginteressen dabbet fort av.

Jeg pynter ikke på det, og publiserer det som det er.

Hadde jo tipsa ham om at han kunne skrive om enda flere bøker.

Jeg ville han skulle skrive at bøker er en super ting å ønske seg til jul og bursdager.

Eller at biblioteket hjelper til og finner fram gode bøker - ja, de kan til og med bestille inn bøker som du ønsker deg.

Men dette skrev han ikke.

Men jeg er helt sikker på at han mener det;)

Ha en super søndag, med eller uten boktips!

Gjerrig tannfe. Og banan

Når mor og far skal utøve tannfeplikter men kun klarer å skrape sammen fire skarve kroner, må man ty til andre goder.

Nå virker det ikke som om den tannløse gutten satte så veldig pris på den kreative tannfeen, for glasset med vann, tann, kroner og banan står fortsatt urørt på benken.

Men the tooth fairy kommer ikke til å strike again, så du får bare bite i deg den bananen og satse på rikere tider ved neste tannfelling.

Ha en fattig dag, med eller uten bananer!

Forandinger i hverdagen.

I dag oppdaget ettåringen smågodtet i butikken.
Hun har vel lagt merke til godteriet før - du må jo være synshemmet hvis du klarer å komme deg fram til kassa uten å legge merke til alle de fristende godteboksene.
Men hun har aldri skjønt at det har gått an å åpne det gjennomsiktige plastlokket, stikke neven oppi, og forsyne deg med to herlige melkepletter.

Jeg fikk brått hendene fulle (ikke av godter, men av ekstatisk datter med sukkerhunger) og kunne dermed ikke knipse bilde i butikken. Har derfor lånt et blide herfra.

Og jeg innser at den koselige formiddagsrunden i butikken, der mor og datter smilende knyttet bånd mens vi pludret om hva vi skulle ha til middag (mor) og om katter og bæsj (datter) mens vi hygget oss med hver vår kneipskalk fra brødskjæremaskinen, er brutalt forbi.

Fra nå av blir det kamp, trass, viljestyrke og utprøving av diverse strategier. Og jeg må jo bare komme seirende ut av hver bidige runde, ellers har vi det gående. Tøffe tider venter.

Ha en sterk fredag, med eller uten smågodt!

10 år! Og oppfølgerbarnet.

For akkurat ti år siden gjorde jeg en fin og overraskende erfaring.
Jeg hadde jo hørt og lest om det.
Men de som stadig fortalte at "Jo, da, du blir like glad i nummer to!" skjønte jo ikke hvordan jeg hadde det!
Jeg tvilte ikke på at de sikkert ble like glad i sitt neste barn, men jeg, jeg ELSKET barnet mitt så mye, så jeg kunne umulig bli like glad i et nytt barn. Men det er jo sånn man ikke kunne si. Alle sier jo at de er glad i barna sine, men akkurat det jeg følte for mitt barn, var noe veldig spesielt.
Ingen ville skjønne det. Innerst inne visste jeg at ingen kunne ta min førstefødtes plass.

Bilde tatt av Trine Bjervig, men det er jeg som har stått for den enestående beskjæringa. (eller heter det beskåring?..)

Så kom han. Lillebroren. En fantastisk vakker, nydelig og vidunderlig gutt. (Selv om han var helt ulik storebroren!) Og da han to sekunder gammel ble lagt på brystet mitt, forsto jeg:

Man får akkurat de samme følelsene for sitt neste barn! (Og den første tida er det nesten så man er mer forelska i det nyeste barnet. Men ikke si det til noen.... Og det jevner seg ut, altså)

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette barnet, mens han mener han har arvet kun to ting etter meg. Håret. Og det å bli fort sur.

Veldig kjent positur. Oppslukt av ei bok. Alltid.

I dag har vi en super tiåring. (Eller tiis som vi sier, men det klinger ikke så godt.)

En smart, munnrapp, morsom, kreativ, belest, reflektert, sjarmerende og følsom fyr.

Siste kveld som niis.

(Og ja, jeg vet at man ikke skal legge ut så mye skryt og lykke og greier. Men jeg legger jo ikke dette ut på Facebook, akkurat,da, er jo ikke helt uansvarlig!)

Ha en strålende dag, med eller uten tiåringer!

Trendy! Så det holder!

Det er slått fast at det er trendy med fire barn.
Akkurat som om jeg ikke visste det! Hvorfor i all verden gidder man å få fire barn hvis det ikke er trendy?! Hæ?! Har du tenkt på det?!

For oss er det å være trendy veldig veldig viktig.
Jeg er en veldig trendy kvinne, og dere skulle bare sett mannen min! Der snakker vi trendy!
Jeg har trendy klær, et enormt trendy hus, og tenk på bloggen, da! TREEENDYY!!

Jeg har et trendy hår, og en veldig trendy tannstilling. Og i dag skal vi ha trendy kjøttboller fra Gilde til middag.

Her er en veldig trendy stol i vår alltid så trendy stue.

Legg merke til de trendy veggfargene - knallgrønt møter furu-som-burde-vært-malt-men-først-må-det-listes.

Barnevogna på verandaen er derimot ikke særlig trendy.

Det er ei vogn fra Simo.

Og den bryter veldig, merker jeg.

Skal anskaffe meg en Buggabee Sleepy Megacozy snarest mulig.

Her er min trendy bil som har hatt et speil hengende litt sånn trendy og slapt ned langs døra.

Men vi har fiksa det med en trendy teip!

Ble det ikke trendy?

Så hva hadde dere egentlig forventa av en såpass trendy kvinne som meg? Seffern har jeg fire kids!

Og du, kjære leser, vil du si at du er en trendy kvinne? Eller er du noe så trendy som en mann?

Ha en trendy dag, med eller uten trend!

Vanskelige oppfølgere.

Når jeg har skrevet noe som får mye oppmerksomhet, blir jeg litt usikker på hvordan jeg skal følge opp.
På mange måter føler jeg at nå må jeg fortsette i samme tralten, og toppe mitt forrige innlegg.
Men jeg har innsett at det går ikke.
Det klarer jeg ikke.

Å få mye oppmerksomhet skremmer meg faktisk litt.
Jeg synes det er stas med positive tilbakemeldinger, men samtidig har jeg aldri hatt noe ønske om å bli en profilert toppblogger.

Da kåringa av Mammablogg Awards pågikk, følte jeg at jeg hele tida måtte være morsom. Det er ikke så lett. Å skulle skrive noe artig hver bidige dag. Blogginga er ikke jobben min - det er en hobby som til tider tar mye tid.

Men jeg trives med å skrive. Og jeg liker veldig godt bloggkonseptet - det er MIN blogg og JEG setter agendaen. Jeg kan skrive om hva som helst, og jeg kan gjøre det akkurat som jeg ønsker.
Inspirasjon finnes overalt - i dagliglivet, i hjemmet, i media, i bloggsfæren.

Måtte jo forevige at jeg for en stakket stund figurerte sammen med de kule kidsa.

Nå har helgas VG-trøkk gitt seg, og jeg raser tilbake der jeg mer hører hjemme.

Synes du det er vanskelig å finne på hva du skal blogge om?

Ha en skrivende dag, med eller uten inspirasjon!

Og dønn seriøse innlegg bør følges opp med fjas - coming up tomorrow!

Nettvett - en liten oppfølger...

Bare en liten kommentar til fredagens fornuftige nettvettinnlegg: Look who`s talking!
Jeg legger jo glatt ut det ene og det andre i bloggen min. Og poenget er at det er vel greit, så lenge det er gjennomtenkt og innenfor visse rammer?

Til argumenter om pedofile må jeg jo bare svare at bilder av barn finnes overalt. At vi slutter å legge ut bilder av et barn som smiler eller av en baby som krabber, fører neppe til færre pedofile her i verden.

Dette med erting og mobbing er jeg mer bekymra for. Nå er det vel mest medias fokus på mammablogging som gjør at risikoen for mobbing øker, mer enn selve mammablogginga.

Rent sånn personlig opplever nok mine bloggbarn usedvanlig lite mobbing, mens jeg vet om barn som verken har mødre som blogger eller fedre som facer og allikevel blir erta. Fordi de bruker briller. Eller har en far som heter Josef. Eller har leverpostei på brødskiva. Whatever.

La oss nå bevare bloggmangfoldet og akseptere at vi er forskjellige.

Det ville jo blitt fryktelig kjedelig hvis samtlige bloggere brukte slike bilder...

...eller om vi hele tida må ty til denne varianten...

...men artig å prøve seg med ulike typer bilder...

...og nå fikk jeg vist fram litt av mine nye kunstner med min HTC;) Ta daa!

Ha en super dag, med eller uten respekt!

To timer. Og strandklining

På TV så jeg plutselig en reklame.
Fra Star Tour.
Som kunne lokke med sydenturer og hoteller der barna kan være i bamseklubb to timer på dagen.
Og mor og far får litt tid til seg selv.
På skjermen ser du et vakkert par som velter seg i strandkanten og rett og slett spiser av hverandre.

Vel, vi var jo på et sånt hotell i jula. Og skulle ungene mine blitt med i en Bamseklubb, tror jeg neppe at jeg og min kjære hadde beinflydd ned til stranda, lagt oss ned der vann møter sand, og så begynt å rulle rundt mens vi kliner.
Herregud, lissom.
Foran alle folk og kameler.
Det hadde tatt seg ut.

Nei, hadde jeg fått to timer i fred, skulle jeg ha tilbragt dem på ei solseng. Jeg skulle ha skrellet en appelsin og spist hele sjøl. Og jeg skulle ha lest mer enn to avsnitt i ei bok.

Hva hadde du gjort hvis du hadde hatt to timer for deg selv i et varmt land?

Ha en avslappende dag, med eller uten romantikk!

Sjokostriper. Og avslørt.

I går kveld stakk jeg og en sønn innom en butikk.
Vi måtte ha kaviar og brød.
Vi glemte kaviaren, men klarte flott å fylle opp handlekurven.

Ved kassa lå det en nymotes Stratos.
Ytterst få ganger lar jeg meg friste til å handle impulsivt, men denne Stratosen måtte jeg bare ha.
Jeg sendte sønnen gjennom kassa og ba ham sette i gang med å legge varer i pose.

Måtte låne bilde fra Nidar.

For min Stratos forsvant fort.

Det står i reklamen at Sjokostripene er lette å dele, men de er enda lettere å sluke selv.

Stratosen skulle jeg lett klare å skjule, såpass erfaring har jeg da.  Jeg la den helt sist på handlebåndet, litt skjult under en pakke kjeks, og gjorde meg klar til å kjapt, effektivt og diskret legge den rett opp i lomma mi med en gang den hadde vært gjennom den biiipegreia.

Butikkdama tar Stratosen, biiper den OG SÅ HOLDER HUN DEN OPP MENS HUN SIER, ganske så høyt: Jøss, har det kommet en ny Stratos?! 

Takk ska`ru ha!

Dagens dype spørsmål: Liker du Stratos?

Ha en avslørende dag, med eller uten sjokolade!

Mammablogging, nettvett og sunn fornuft.

I fjor var det førtiåringer som tabba seg ut på nettet. Nå er det mammabloggerne. Og siden jeg er både det ene og det andre, må jeg vel uttale meg.

Jeg ser at både Liv-Inger og Mammadamen skriver om dette med nettvett og mammablogging. Kloke damer som skriver vettugt.
Sjøl skreiv jeg dette for et år siden, og mener fortsatt det samme.

Om jeg føler meg truffet av kritikken mot mammabloggere? Tjaaa... (Og jeg får midt i det hele en assosiasjon til foreldremøter her - lærere tar opp viktige saker, og de mest pliktoppfyllende foreldrene tar det til seg, mens de som informasjonen egentlig var myntet på, er ikke engang tilstede...)

Men som en klok blogger en gang skrev - man har godt av å føle seg truffet en gang i blant.
Det gjør at man tenker seg enda bedre om før man fortsetter. Det er lurt å tenke. Det er lurt å reflektere.

Når man føler seg truffet, begynner man ofte å forsvare seg :
Jeg kobler jo ikke navn og bilde!
Jeg legger ikke ut bilder av barnas venner!
Jeg legger ikke ut lettkledde bilder!

eller man bagatelliserer:
Det er jo uskyldige bilder!
Vi vil le av mammabloggdebatten om ti år!
Ungene synes blogginga er helt grei!

(Samtlige utsagn er hentet fra egen hjerne)

Man begynner også å angripe andre som blogger:
Herregud! Sjekk de unge mammabloggerne som legger ut absolutt alt om ungene sine!
Hva med bokbloggerne som lissom skal framstå som intellektuelle og viktige?
Hva med de perfekte interiørbloggerne - er de egentlig så plettfrie som de framstår som?

I stedet for forsvar eller angrep, får man heller ta for seg det som er nærmest, nemlig seg sjøl.

Enten tar man ting til seg, og endrer seg. Eller så er man trygg på det man gjør, og fortsetter som før.
Er du en rimelig fornuftig person, klarer du å få til en rimelig fornuftig blogg. Uansett hvilken sjanger du velger.

Jeg merker at jeg nok legger ut flere slike halvanonyme bilder enn før. Men har ikke angst for å legge ut bilder der ungene er lett gjenkjennelige.

Tar du til deg kritikk, selv om det egentlig ikke er akkurat deg det siktes til?

Endrer du form og stil i bloggen din underveis, eller holder du deg på den linja du startet?

Ha en ettertenksom dag, med eller uten nettvett!