søndag 12. desember 2010

Ammeinnlegg som aldri ble noe av.

Amming er en greie som engasjerer meg. Men det er også et emne som provoserer mange.

Jeg har startet på utallige ammeinnlegg her i bloggen, men de blir liksom bare liggende. For jeg vil jo ikke støte noen.

Når jeg ser folk skriver at de fullammer barna sine fram barnet er 6 måneder, samtidig som de skriver at de gir grøt fra 4-måneders alder, får jeg lyst til å hoppe fram og rope FEIL, FEIL, FEIL!! Altså, det er helt greit hvis noen velger å gi barnet grøt før det fyller 6 måneder. Men da kan du ikke samtidig si at du fullammer! For fullamming er jo å gi pupp. Bare pupp. Ikke noe annet.

De man kanskje er redd for å såre, er mødre som prøver og prøver, men som opplever at amminga bare ikke fungerer. De som får brystbetennelse eller andre plager. Eller der babyen av en eller annen grunn ikke klarer å suge, ikke klarer å få i seg nok mat. Mødre skal selvfølgelig ikke amme på seg sykdom eller depresjon. Man skal ikke amme for enhver pris.

Men når jeg leser om mødre som forteller oppgitte at de er sååå lei og mååå amme annenhver time! Eller at de må amme om natta! Eller at de ikke kan være borte fra babyen i timesvis fordi de må amme! Da merker jeg at jeg blir provosert og får lyst til å skrive litt. Skrive at veldig mange faktisk MÅ amme annenhver time. Kanskje hver time. Skrive om at for å få opp melkeproduksjonen må du hyppig fram med puppen. Skrive om at du faktisk blir sittende der i en stol. Hjemme. Og sånn går nu timan. Og dagene. Og ukene. Jeg har lyst til å skrive at sånn er det bare. At det faktisk er greit og noe vi må forvente.

Jeg har også hatt lyst til å skrive om at det er helt greit å amme et barn selv inn i sitt andre leveår. Ja, jeg kunne til og med kommet med egne erfaringer. Men at jeg ammer ei på 15 måneder både dag og natt, er liksom noe litt ekkelt og noe jeg absolutt bør dysse ned. Så jeg skriver ikke om sånt. (Men da hun for et par uker siden hadde omgangssyke og var pjusk og slapp og det eneste hun ville ha var morsmelk, skrev jeg et halleluja-innlegg der hovedbudskapet var "Jeg er så ufattelig glad for at jeg fortsatt ammer!".  Men det turte jeg aldri å publisere).

Jeg leste om amming inne på klikk.no i dag, og det var vel det som fikk meg til å tenke på å skrive om amming. Men det blir med tanken.

Ha en super søndag, med eller uten amming!

52 kommentarer:

  1. Ja amming er eit uutømmelig tema. Ammar sjølv. Hadde tenkt å slutte når Emil var eitt år, men eg ser han kosar seg slik at det er vanskelig å slutte. Dessverre er han blitt so mammadalt at det slit meg litt ut, men om det skuldast at eg ammar han veit eg ikkje. Tenker på å slutte for at han kanskje vil sove om natta, men det er no ingen garanti for det heller. Malin sov ikkje heile natta før ho var 2 år, men vart amma berre til 12 mnd. So fasitsvara er mange.. Er veldig trøytt, so om nokon leser dette og brenn inne med eit !sove heile natta"-tips, så kom med det. Kva som helst :-)

    SvarSlett
  2. Så bra at du skriver om dette Pia :) Nå er det mange år siden jeg ammet selv, og tenker ikke så mye over dette lenger, men en ting jeg til stadighet blir irritert over er menn som sier at det er såååå ekkelt at damer ammer på kafè?? For meg er det en selvfølge at man ammer der man er.. og er det noen menn som ikke klarer å spise når noen ammer, så tenker jeg at de kan la være å gå ut!!

    SvarSlett
  3. Jeg er så hjertens ENIG!
    Jeg slet med ammingen til nr. 1. Ga flaske fra 4 mnd. Klarte å amme til 8 mnd med nr. 2. Nr. 2 ammet jeg til han var 2 år. Men med nr. 4 fikk jeg store, uventede ammeproblemer. Det var så inni hjerteskjærende vondt å vanskelig å måtte innrømme at jeg måtte gi flaske. (Etter å ha strevd lenge, kontakt med ammehjelpen, fått hjelp av ammepolikinikken i Oslo. Men det gikk ikke.

    Amming er ett VIKTIG tema. Og jeg anbefaler alle å amme så lenge det er mulig.
    Men som du sier, ikke for enhver pris.
    Jeg har erfart mange sider av det å amme.

    Bra at du skriver om det!!

    SvarSlett
  4. Helt enig med deg Pia!
    Amming er viktig og riktig.
    Synes mange kanskje gir opp for fort. Amminga i startene for meg har vært veldig vond de første 14 dager, tårer og sammenbitte tenner, men guuud hvor glad jeg er for at jeg holdt ut. Det er praktisk og det beste for ungen.Amm så lenge mor og barn vil, ikke bry seg om hva andre mener.

    Flott innlegg!

    SvarSlett
  5. I Norge er det et fryktelig press på amming. Føler man blir sett ned på hvis man ikke ammer. Dessverre har jeg ikke ammet noen av mine noe særlig. Med nr 1 så fikk jeg det aldri til. Han ble så tynn at jeg tilslutt bare måtte gi flaske, og da nektet han å prøve noe mer pupp. Med nummer 2 fikk jeg aldri nok melk, så jeg ammet han + ga flaske med mme etterpå. Dette holdt jeg på med i 4 mnd fordi jeg ville så gjerne! Det er hardt å ikke klare amming, og jeg har felt mange tårer pga dette. Det blir absolut folk av de som ikke får mm også. Nr 1 er så og si aldri syk selv om han "bare" fikk mme.

    Og jeg er enig med deg, de som gir grøt fullammer ikke!

    SvarSlett
  6. Bra innlegg om et viktig tema :)
    Amming er viktig. Får følelsen av at noen gir opp ammingen litt vel fort. At ammingen gjør at man ikke kan være lenge borte fra babyen er for meg ikke noe argument. Amming kan være slitsomt, men å koke flasker og gi ME virker for meg mye mer slitsomt... Selv har jeg fått et puppemonster som gjerne vil ha pupp hele tiden, og jeg har allerede måttet bite i meg litt kritikk for at jeg ammer for ofte...Jeg ammer når Hannah vil, og det kommer jeg til å fortsette med. Forleden var puppen fremme tre ganger på en kort shoppingtur på halvannen time...hihi
    Jeg er så glad for at jeg har støtt påså mye flott helsepersonell både på helsestasjonen og på sykehuset, som ikke bare har oppmuntret til selvregulering, men også sier at det er helt flott om babyen også får pupp som kos. Så lenge jeg ikke er sår får lille H mer enn gjerne bruke meg som smokk.... Og da er vi over på et annet tema jeg har tenkt en del på. Ikke fan av smokk for enhver pris...

    SvarSlett
  7. Bra innlegg Pia; støttes fullt ut alt du har skrevet!
    Selv ammet jeg begge jentene til rundt året, fullammet i 4-5 mnd.
    Amming er viktig, men jeg har inntrykk av at mange nybakte mødre ikke helt har peil på hva det dreier seg om alltid. Det er ikke nødvendigvis det naturligste i verden for babyen å få utpumpet morsmelk på flaske, fordi mor og far vil være likestilt... Har man bestemt seg for å amme, så må man ta høyde for å skulle bli noe mer bundet til sofaen og babyen enn ellers.
    Og de som ikke vil/ikke får til/ ikke gidder; ja de er like så gode mammaer likevel!

    Kan man ikke bare slutte å se ned på hverandre, men likevel kunne ta imot noen gode råd innimellom??!!??

    SvarSlett
  8. Amming er et viktig tema.
    Føler selv jeg har et ambvivalent forhold til det.
    Jeg ville gjerne ammet begge mine til det var ett år, men jeg kan også si at det ikke var like lett alltid.

    Når det gjelder de som er lei av å amme og at de ikke kan gå ut døra osv osv. så vil jeg ikke si at dette heller er feil. I flere tilfeller kan det være en lettvint løsning, men mange som sier dette kan jo tie stilt om at de faktisk er eller holder på å bli en smule deprimert av å være så bundet til hjemmet og barnet. Å få barn er en stor omveltning. En tror en vet hvordan det skal bli, men man kan aldri helt forutse hvordan det faktsik blir. Folk er forskjellige og det er ikke like naturlig for alle å storkose seg hjemme med barnet, for noen blir dette en innesluttet og deprimerende periode, uten at en helt vet hvorfor.

    Selv om en fort kan bli provosert over de som ikke gidder, kan det ofte være mer som ligger bak, en det vi vet. For de som rett og slett ikke gidder uten at det ligger mere bak, så synes jeg det er tankeløst og litt egoistisk, selvfølgelig alt etter hvor gammel babyen er. (Synes det er mer akseptabelt å slutte etter barnet er 10 mnd og biter hver gang i puppen, enn etter 3 mnd.)

    Dette var bare mine 2 cents.
    Ha en fortsatt fin søndag.

    SvarSlett
  9. Cathrine: så enig, så enig!

    MammaLise: Selv om jeg er veldig for amming, og har ammet i åresvis, så ser jeg med hånda på hjertet ikke ned på de som ikke ammer! Jeg skjønner veldig godt at dette med amming er vanskelig, og når mødre har holdt på i ukesvis og alt har bare vært grusomt, så må nok være nok! Sjøl er jeg flasket opp på nypesaft, og har jo blitt et strålende menneske;)
    Men noen gir opp for fort - stønner og klager etter et par urolige døgn. De ser jeg heller ikke ned på. Men jeg himler litt med øynene, sånn helt for meg sjøl;)

    SvarSlett
  10. Jeg leste det samme innlegget på dagbladet.no, og vurderte å skrive et innlegg om det selv..
    Hvis man leser kommentarene under det innlegget, så er det tydelig at det er et tema som engasjerer. Og mange føler seg tråkket på bare man nevner hva anbefalingene sier.

    Jeg ser på ingen måte ned på de som av en eller annen grunn ikke får til å amme, og skjønner at det blir folk av de som vokser opp med MME også. Men jeg må si at det er overraskende at SÅ få som følger anbefalingene!!

    Forsåvidt så kan jeg kanskje ikke skryte på meg at jeg fulgte de helt jeg heller, siden jeg ga litt smaksprøver fra han var 5 mnd. Men bare en skje eller to, og ingen hele måltider før han var godt over 6 mnd.
    Når det er sagt, så kan jeg ikke akkurat se at min lille har fått noe bedre immunforsvar enn andre da. Han har vel vært mer syk enn de fleste, enda jeg nettopp kuttet ut de siste dråpene han har fått en gang om dagen. Og det har jeg for all del ikke sagt høyt til alle - man kan da ikke amme en gutt på 1,5 år - ÆSJ!!

    SvarSlett
  11. Et veldig viktig tema Pia!
    He, he - og her finnes det nok like mange meninger som det finnes mennesker..!
    - har ammet mine barn , og tenker det er opp til hver enkelt hva man orker/klarer med..?
    Ha en fin førjuls-uke,
    klem "stress-loppa";-D

    SvarSlett
  12. Så fint at du ikkje skrev dette innlegget om amming da, for det hadde sikkert vært noen som hadde blitt støtt. :)
    Eg ammer fortsatt eg og...men så er jo mi jente kun 14 månader.

    Men dette med fullamming blir kanskje misforstått. Trur eg har svart positivt på at eg fullammer eg og etter at eg begynte med mat, for eg trudde det gjalt drikke. Eg gav jo fortsatt bare morsmelk til drikke. Like etterpå forstod eg at eg hadde svart feil...

    SvarSlett
  13. Hei Pia, her sitter en stolt mor som har fullammet lengre enn 4,5 år (et halvt år for hvert barn, og vi har 9!), og 'normal'-ammet for jeg vet ikke hvor lenge. Har nytet hver sekund - iallfall når jeg ikke hadde brystbetennelse... det har alltid vært avslappet og avslappende!

    SvarSlett
  14. Alle som har barn har et forhold til amming - på den ene eller andre måten. Jeg mener at det er viktig at mødre gjør det som føles riktig for dem, og at man bare må godta at andre gjør det annerledes. Det hendte seg at jeg følte meg som ei melkemaskin, og at det ikke var andre ting enn puppen som var viktig ved meg - men kjære nån hvor glad jeg er som hadde mulighet til å amme. Jeg amma begge to til de var året, og det var perfekt for meg. Noen av mine vakreste stunder med jentene mine var mens jeg amma <3

    Ha en fin kveld, og takk for viktig innelegg (selv om det er 12 år siden jeg slutta å amme litjtupp, har jeg allikevel ei mening om saken ;-))

    SvarSlett
  15. Nok en gang - bra at du tar opp temaer som folk lett blir provosert av. Det må også snakkes om. Jeg er også en mamma som har ammet og ammet. Og det har ikke bare vært lett. Men det er ikke sånn at en kan kreve at alt skal være "lett" når en får barn. En får de barna en får og de utfordringene en får. Det merkes at en har barn.
    - Og jeg er glad for at jeg har visst om alle fordelene som ligger i amming slik at jeg gjorde en innsats for å få alle mine fulle av morsmelk.

    SvarSlett
  16. Så bra at du har tenkt på å skrive om amming! Og at du nevnte det bare så vidt nå:) Jeg leste akkurat det samme på klikk.no, og ble forbauset over at under 2% fullammer til 6 mnd.

    Blir veldig emosjonell og engasjert både når det gjelder amming og barnehage-tema. Det virker som om mange mødre skriver ifra seg en del av det ansvar som kommer naturlig med å få barn... Jeg er helt enig med deg i at en ikke skal amme for alt i verden, men når jeg hører mammaer i barselgruppa bestemme seg for å slutte med amming slik at de skal få ut å drikke i helgene, da er det noe galt...

    Hva mener du om å sende barna tidlig i barnehage? Jeg føler samfunnet i dag ikke gir oss mange valg. Og at det forventes at vi overlater ungene våre til institusjon så fort de er avvent 'dagpuppen'. Dette er også et veldig ømfintlig tema...

    SvarSlett
  17. Kristin: Det med barnehagestart for småtasser er også et veldig ømfintlig tema, ja;) Får se om jeg en gang klarer å lage en bloggnnlegg om det;)

    SvarSlett
  18. Ja, amming er viktig og et utømmelig tema.. like utømmelig som de vrengte bukselommene mine - hohoho.
    Vet at mange har veldig gode grunner for at barna deres ikke er ammet, men tror også som deg at det er noen som gir opp litt for fort fordi det oppleves som så slitsomt. Men - deres valg og deres unger.

    Smilte litt her når jeg så det med 15 mnd, nattamming og omgangssyke, for akkurat sånn har det vært her i hus også- og jeg har prist meg lykkelig mang en gang i høst for at jeg er av den heldige sorten som har mer enn nok enda.

    Snuppa har nå blitt 21 mnd, og vi har enda ikke klart å slutte helt med pupp. Hun ser stadig på meg med såre øyne og ber tynnt om en liten tår.. Etter å ha blitt avvist noen ganger slår hun på stortromma og tilbyr meg av sine - hahaha, og så ler vi godt når vi begge må fastslå at hennes er tomme:-)
    Hun klarer seg fint hele dagen, og natta, uten -men tidlig tidlig om morgenen får hun krype opp i senga og ta seg en liten tår før hun sover godt videre.
    Vet mange synes det er ekkelt at barn som kan be om pupp selv fremdeles ammes - men det får de nå bare synes for min del. "Pupp" var snuppas første ord da hun var 5 mnd, og jeg hadde ingen planer om å slutte så tidlig:-)

    Ha en flott desemberkveld videre

    SvarSlett
  19. Jeg er veldig stolt av meg selv som ammet mine to jenter, for det var søren ikke lett. Vi fikk det ikke til i begynnelsen, de fikk ikke til å ta til seg melk, jeg hadde betennelser og åpne sår, men jeg ville gi dem morsmelk. Jeg lånte en stor elektrisk pumpe, tok nesespray og grein mens pumpa ble kobla til. Med førstejenta gikk det et par måneder før vi fikk det til på den naturlige måneden, og inntil da pumpet jeg meg etter hvert flaskemåltid, og gav fra flaske. Jeg følte meg som ei melkeku! :)

    For meg var det viktig å gi dem det jeg tror er det beste, og jeg tålte at det var vanskelig og vondt en periode. Jeg hadde jo nok melk, det var bare så vanskelig å få til ammingen med en gang.

    Jeg kjenner nå at jeg nøler litt med å trykke "legg inn kommentar", i redsel for å såre noen som du sier. Det eneste jeg kan si er at vi fant vår metode, så får andre finne sin...

    SvarSlett
  20. Amming er et viktig tema! Men det er vanskelig å skrive og snakke om. Man vil jo verken såre noen, eller fremstille seg selv som en dommer over andre, eller fremstille seg selv som man tror man er bedre enn andre.

    Jeg ble veldig overrasket da jeg for en stund siden leste at under to prosent fullammer til barnet er seks måneder. Jeg gjorde, og trodde hele tiden jeg var en av veldig mange andre. Selvfølgelig blir man sliten innimellom, men å få barn betyr jo nettopp det. Samtidig som det betyr enda mer av det fantastiske. Den lille luringen min ville verken ha flaske eller smokk, så det måtte nesten bli slik:-) Og det ga en helt spesiell nærhet jeg skal minnes for alltid. Barn nummer to ønsker jeg å gi det samme!

    SvarSlett
  21. Ja, dette er vel et evigvarende tema.
    Glad er jeg for at dette er noe jeg ene og alene bestemmer helt selv, og at ingen andre har noe med hva jeg veldger å gjøre :) Jeg har ammet mine to ganske mye lengre enn gj.snittet, men det synes jeg er helt greit :) Som du sier, når de blir syke o.l er det veldig greit.

    Tusen takk for den hyggelige kommentaren inne på bloggen min, Pia :)

    SvarSlett
  22. Amming er et veldig sårt tema. Enig med deg at mange gir opp tidlig. Selv måtte jeg gi opp ganske tidlig med både nummer 1 og nummer 2. Med nummer 1 så fikk jeg aldri noe hjelp fra helsestasjonen. Fikk bare beskjed om at babyen ikke fikk nok mat, og jeg måtte gi mme i tillegg. Og sånn gikk det. Den gang var jeg veldig usikker på meg selv og turte ikke spørre om ting eller si ting.
    Denne gangen hadde jeg masse melk til å begynne med, men så forsvant den. Og jeg prøvde virkelig alt. Og over en lenger periode. Fikk masse hjelpe på helsestasjonen. Men det gikk bare ikke. Melkeproduksjonen gikk ikke opp. Så nå har jeg kuttet ut puppen helt, og lillemann får bare flaske. Nå har jeg det bra, og lillemann har det bra.

    SvarSlett
  23. Synes du klarer veldig fint å skrive om amming uten å støte noen:-) Og det er jammen ikke lett...

    SvarSlett
  24. Jeg følte noen ganger at jeg måtte be om unnskyldning for at jeg ammet. Det kunne jo være noen i nærhetren som aldri hatt fått til såå mye - eller som følte jeg syntes alle flaskemammaer var udugelige. Det har jeg aldri syntes. Men når man med 6 mndrs mave planlegger amming i tre månder for da har man ikke hatt sin egen kropp på et år og sånn, synes jeg i det minste at folk kan vente og se!

    Ellers så ammet jeg hele tiden mesn jeg hadde permisjon - når jeg ikke satt med en pumpe på puppen. Jeg hadde mye melk og fullammet til 8 mndr og var sånn sett heldig, men jobbet for det også. I mine øyne har Staten Norge gitt et års lønnet arbeid til barnet mitt, og vi valgte å bruke det på barnet og hva det trengte - full service. I form av pupp. Og jeg drakk vond te og jobbet lenge for å holde produksjonen i gang.
    Og det var IKKE for å terge de som ikke får til å amme så lenge.

    SvarSlett
  25. Veldig bra innlegg Pia! :) Godt skrevet!!

    Jeg ammet i 3-4 uker, så gikk vi over til mme.

    Jeg fikk spinalhodepine og deretter blærekatarr med påfølgende infeksjoner rett etter fødsel, og etter mye tenking bestemte jeg meg for å velge medisiner som jeg dessverre ikke kunne amme med, for å heller være en mor med overskudd (så mye du kan når du er frisk og har ei på noen uker i vugga ;P) isteden.

    Jeg skulle gjerne ha ammet, og jeg vil prøve igjen om vi får et barn til, men der og da var det mest riktig for oss å velge det bort. Vi har trøstet oss med fordelene det gav, fremfor å dvele ved fordelene ved amming. I tillegg så vi da vi gikk over til mme at Hedda sov mye bedre og var roligere - tydeligvis trengte hun uansett mer enn jeg kunne gi.

    Men jeg er helt enig med Cathrine; det er MYE lettere når babyen er SULTEN å dra frem puppen. Jeg har hatt illsint jente i vogna som ville ha mat NÅ, mens mamma måtte blande og temperere. ;P (Det gikk rutine i det også, men likevel *ler*)

    Så alt i alt er vi fornøyd med valget vi tok for snart 2,5 år siden, da det ble best for oss, men jeg synes amming er viktig så jeg vil prøve igjen!

    PS: Skriv gjerne om barnehagestart ja - Hedda begynte da hun var 14 mnd, 3 dager i uka (er fortsatt på 60% plass), og hun har hatt veldig god utbytte av det! Vi trengte det begge to at hun begynte da, hun trengte mer enn jeg kunne gi, og min helse trengte avlasting i hverdagen. ;)

    SvarSlett
  26. Jadda, jeg skriver langt når jeg plutselig skriver ;P

    SvarSlett
  27. Nattamming, brystbetennelse, biting, kranglenetter,selvbetjening kjennes som småtteri etterhvert.
    Jeg er glad for at jeg har ammet mine 4 så lenge de selv er interesserte, og i sykdomsperioder er det gull verdt. Bla. i sykdomsperioder...
    Fullamming til 6 måneder er jeg også veldig for!
    Men!-det er jo fordi jeg er heldig som får det til! Ikke alle som gjør det...

    SvarSlett
  28. Merkelig at det naturligste i verden er så diskutert! Jeg ammet til ungene over 14 og 15 måneder -og har ALDRI vært flau over det! jeg fødte en storing på 5,7 kilo og han måtte jeg nattamme hver halvannen time i over 10 måneder... men gutten måtte få ekstra fra han var 5 måneder, for jeg klarte ikke gi ham nok... og det var greit det også! Er søren så praktisk med pupp også, frem med 'n og ferdig med det :)
    skriv bare ammeinnlegg du! Vi skal ikke være så redd for hva andre mener! Du kjenner deg og ditt barn best!
    Og dette ble en veldig rotete hilsen... :)
    Ha ei fortsatt fin førjulstid!
    klem
    Lise

    SvarSlett
  29. Ja...det begynner å bli mange temaer en ikke kan uttale seg om fordi noen kan føle seg såret...amming og tidlig barnehage er helt klart to!!
    Har vært glad for å amme alle tre godt over året,tross mange brystbetennelser..
    klem♥

    SvarSlett
  30. Jeg synes du skal skrive bra ting om amming. Man får veldge sine kamper. Morsmelk er sååå bra at det er viktig, alltid. Selv om noen blir provosert. Jeg blir ikke provosert, selv om jeg ikke ble noen superammer. Jeg kan bli veldig lei meg av å tenke på det, men jeg ønsker alle mammaer og babyer inderlig god ammetid!

    SvarSlett
  31. Jeg ammer også enda Pia, både dag og natt... synes akkurat det er litt slitsomt, men samtidig så ser jeg at han virkelig forsyner seg og at det er en koslig stund for oss to. Jeg ammet de to andre også, til 9 mnd og til 14 mnd, men de sluttet av seg selv.

    Med alle 3 har jeg hatt brystbetennelser og en del vondt, men jeg har ikke gitt opp og er glad for det i dag :-)

    SvarSlett
  32. Amming er et tema som berører de fleste - heldigvis. Man skal vise respekt for valg og hver enkelt. Med to premature har jeg opplevd det på godt og vondt, men også en helt enkel variant.

    Eneste jeg vet med sikkerhet - amming er jeg ferdig med.
    Nyt tiden mens du har den :-)

    SvarSlett
  33. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  34. Amming ja, sårt tema Pia!

    Jeg VAR skikkelig ammepoliti og var ammehjelper.
    Skulle skrive hovedfagsoppgave om amming.

    Jeg fullammet mine tvillinger i 10 mnd og har alltid ammet mine barn så lenge de ville ha bryst.
    Ca 14 mnd.

    Så med sistemann tenkte jeg at ammingen gikk som en lek. Det gjorde den ikke!
    Han var ikke interessert.

    Jeg prøvde ALT. Jeg fikk brystbetennelse og gråt meg gjennom smertefulle dager.
    Jeg skrev ammeskjema hver dag i mange uker!

    Jeg reiste på hytta en hel helg for å få ro.
    Og ammet hver 3 time hele døgnet.
    Vi veide han på helsestasjonen fredag ettermiddag og mandag morgen.
    Han hadde gått NED i vekt ila helgen...

    Helsesøsteren at jeg måtte gi meg, ja hun måtte overtale en gråtende mamma.
    Jeg ville ikke gi meg. Men måtte jo det til slutt.
    Lilleprinsen var nemlig en veldig tynn baby på 3 mnd.

    Det var veldig veldig sårt.
    Og jeg fikk en lekse, for jeg har alltid ment at alle kan amme.
    Og jeg syns at folk gir opp for lett...

    SvarSlett
  35. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  36. Uff, ja amming er et sårt tema for mange.

    Snuppa mi er 4 mnd nå, og jeg har slitt med ammingen hele tiden.
    Holder ut enda, men har gitt flaske i tillegg og har nå begynt med litt grøt.
    Nattamming fortsetter jeg med da.

    Da hun ble født hadde jeg som mål å holde ut til neste uke, neste uke ble til neste mnd også videre, nå er det flyttet til 6 mnd.
    Får se hvor det ender.. Ammer så lenge jeg holder ut, med det har blitt mange tårer disse 4 mnd..

    Trøster meg med at lille snuppa er sunn og legger godt på seg i det minste :)

    SvarSlett
  37. Supert innlegg, Pia! Nå er det sju år siden jeg fulltidsammet, men jeg syntes det var veldig fint. Er enig med deg på punktene dine. Å la vær å amme fordi du blir "bundet"? Det er jo tross alt ikke så lang periode man ammer, da. Takk for kosleige kommentarer på eventyrkalenderen min:-) klem

    SvarSlett
  38. Takk for mange fine kommentarer!
    Fint å høre dine erfaringer, Thing - det blir vel litt sånn: når man får til noe og synes det er greit, så skjønner man ikke helt at andre ikke får det til. Helt til man kommer i samme situasjon sjøl - DA forstår man....

    Lunica: håper ting går seg til!

    SvarSlett
  39. Har grått mang en tåre fordi jeg ikke har fått til amminga! Satt med min førstefødte (9 år nå) til brystet hele tiden en periode, og mens hun sov var jeg koblet til en diger, motordreven brystpumpe jeg hadde lånt på helsestasjonen. Etter en stund, da det fremdeles ikke var nok melk, måtte jeg innse at det ikke gikk. Følte meg som verdens mest mislykka mor! Hadde jo hatt store planer om å fullamme frem til beibien var seks måneder, og forstår jo at morsmelk er det beste som finnes - men det var en periode jeg hadde lyst til å kaldkvele alle som maste om at "bryst er best".

    Med yngstemann hadde jeg klokka på om natten og vekket henne for å amme slik at jeg skulle holde den lille produksjonen jeg faktisk hadde i gang... Til slutt ville ikke den lille prinsessen ha pupp lenger og spyttet den demonstrativt ut.

    Misunner alle med fløtemelk i puppen;-) Synes det er ubeskrivelig deilig å ha den kosestunden sammen med beibien. Men jeg koser meg når jeg gir flaske også, og har heldigvis funnet ut at det blir folk at beibier som får morsmelkerstatning også! (Har nemlig tre av sorten selv, og de er sunne og friske). Jeg har kombinert de få dråpene morsmelk jeg har hatt med erstatning så lenge det har vært sorten i puppen - og det har funket bra for meg og beibiene mine;-)

    Det er for øvrig mange som kommer med kommentarer av typen "Ja, men det må jo være praktisk å ikke amme også, for da er du ikke så avhengig av å være i nærheten av beibien din hele tiden" når jeg sier at jeg gir erstatning fordi jeg ikke har nok melk - som om det er et mål i seg selv å være mest mulig borte fra beibien sin....

    Dette er nok et tema som man aldri går lei av å diskutere, vil jeg tro. Men jeg er naturlig nok svært opptatt av å fokusere på at det faktisk går an å være en fullgod mor selv om man ikke får til å amme!

    SvarSlett
  40. Hege: selvfølgelig er man en fullgod mor selv om man ikke får til å amme!

    SvarSlett
  41. Jeg er ei sånn mor som ikke ammet for enhver pris. Jeg ammet i 4 mnd, men greide ikke å spise nok mat selv, så jeg ble helt avkreftet. Dermed ble det mindre og mindre melk også. Hadde jeg virkelig gått inn for det, kunne jeg nok fått opp melkeproduksjonen igjen, men jeg prioriterte min egen form, som igjen jo påvirket Alma.

    Men jeg skulle gjerne ammet lengre, hvis det ikke hadde vært for at jeg hadde måttet gjøre det til en 24/7 jobb. For det er så mye STYR med flasker, koking, blanding, pulver, opp om natten HELT til kjøkkenet osv. Men det var ikke sånn at jeg gråt og var helt fortvila da det var slutt på ammingen altså. For det var en lettelse, og jeg tenkte heller at steike vi er heldige som bor i dette landet. For det går faktisk veldig BRA med Alma selv om jeg ikke ammer lengre.

    Jeg har ikke noe imot mødre som velger å amme til barnet er flere år, gjør hva som er best for dere sier jeg da. Det er ikke min jobb å dømme andre på det området.

    SvarSlett
  42. Det siste jeg gjorde før jeg gikk til sengs igår kveld var å lese om amming her på bloggen din Pia....og i natt har jeg drømt om brystbetennelse :) Hadde sååå vondt:( Det er 14 år siden jeg ammet,og var aldri plaget av brystbetennelse heldigvis :)

    SvarSlett
  43. Bra innlegg :)

    Amming kan være såre greier - og eg trur vi berre skal ha respekt for at folk er forskjellige. Sjølv om morsmjølk er bestest, er MME eit heilt greitt alternativ når vi bur i Noreg, iallfall meir enn godt nok til at ingen skal ha dårleg samvit for å gi det. Som andre her seier så er det jo ofte fleire ting som ligg bak at nokon ikkje ammer - det som utad ser ut som latskap og at ein ikkje vil opp tre gonger om natta og amme kan vere noko heilt anna.

    Det *eg* brenn for er at alle som ønsker å amme skal få hjelp til det, og verkeleg FØLE at dei FEKK hjelp - at nokon lytta til det dei sa og prøvde hjelpe dei til å AMME, ikkje berre foreslo MME med ein gong. Det provoserte meg ganske mykje då helsesøster kikka bestyrta på meg då eg var på 6-ukerskontroll og fortalde at eg fframleis fullpumpa - eg måtte då berre gi NAN (ja, produktnamn...) om eg ikkje hadde nok, og nytte sjansen til å sove om natta! Hadde eg vore gråtkvalt og lurt på om ho hadde råd til kordan eg skulle overleve hadde det jo vore greitt nok, men eg hadde jo ein unge som sov frå 19 til 7 og å pumpe ein gong mellom midnatt og 7 var då heilt greitt.

    Og då er det trist å få forvirra blikk tilbake når eg spør om det kan vere økedøgn på gang når ei mor med ein 4-5 veker gamal unge klager over at han vil ha mat "heile tida". (Med ei kort forklaring sa mora "aha!" og satte seg tilfreds ned på sofaen med ungen. Det var jo ikkje noko problem då ho skjønte at det ikkje var akutt fare for at det var tomt for mjølk.)

    SvarSlett
  44. Når det gjeld amming utover 1 år så ligg Noreg eit stykke etter land vi vanlegvis ikkje samanlikner oss med. I Noreg ammer 46% etter 1 år, medan i India er det 80% som gjer det - og 66% ammer etter 2 år. Median ammelengde - at halvparten framleis ammer - er i overkant av 2 år i India, i somme delstatar 2.75 år, og UNICEF rekner med at på verdsbasis blir omlag halvparten av alle barn amma til dei er 2-2.5 år.

    At gjennomsnittet ammer i 4.5 år er derimot ei myte :)

    http://denslemmemamma.blogspot.com/2010/12/langtidsamming-her-og-der.html

    SvarSlett
  45. Kjempefint innlegg, Pia! Vi er ganske enige her. Jeg ammer fortsatt sønnen min jeg, hver morgen - og han er godt over to. Det er en helt fantastisk kosestund jeg ennå ikke har noe behov for å slutte med :-)

    SvarSlett
  46. Hei. jeg liker synspunktene dine&har selv ammet jenta mi til hun fyklte to år, vi sluttet da hun var to år og 4 mnd. Da ammet jeg både natt og dag. Jeg synes man skal ammeså lenge man føler for det.. det som er best for mor er bestfor barnet, sånn er d bare :)

    SvarSlett
  47. Tilfelding at jeg dultet borti denne bloggen og innlegget ditt, Pia. Amming er et tema som engasjerer mange på godt og vondt. Jeg ble nesten litt lettet av å lese innlegget til Thing (misforstå meg rett, Thing), been there, done that! Det er lett å si man bør fullamme og gjør det når ammingen går forholdsvis greit. Med førstemann ammet jeg henne til hun var over året (ikke fullammet da ;-)), mens nr 2 ville ikke ha pupp nesten i det hele tatt. Det var en kamp fra ende til annen. Heldigvis hadde jeg en super helsesøster som sa at nok er nok. Du har virkelig forsøkt, men nå må du tenke litt på deg selv også og frøkna som ikke ville legge på seg. Jeg stod på Meny blant mme'ene og gråt og følte meg som verdens verste mor! (Jeg fortsatte å amme først og gi tillegg etter ammingen fra hun var ca 3 mnd. til hun var 8 mnd. Kunne ikke amme offentlig for da begynte hun bare å hylgrine og kaste seg rundt - var rett og slett ikke intr i pupp :-( ). Det er kanskje det jeg synes er "verst" i Norge, at man er så opptatt av amming (ja, som er det beste og som absolutt skal anbefales videre), at mange fort ser litt "ned" på de som ikke ammer (ala "jøss, gir du flaske? Ammer du ikke da??"). Jeg mener de fleste oppgående vet at amming er det beste. De av oss som virkelig har forsøkt og hatt snørr og tårer fordi vi ikke har klart å gi barnet vårt det beste er det og vil det være tøft. Jeg selv synes det fortsatt er sårt, selv 3 år etter...

    SvarSlett
  48. Fniiiis! Trodde du holdt på å strikke ammeinnlegg, haha! Mens du kikket på sinkhuset og tovet et par votter med rompa. Så feil kan man ta.

    Så også på klikk.no at jeg tilhører the 2 percent community - de som har fullammet til 6 mnd. To barn til og med! Det har vært fantastisk koselig, og fantastisk slitsomt på slutten å fullamme to skikkelige sluggere på 10 og 9 kilo med mine to små pupper. Veldig glad for det, og veldig glad for at jeg støttet gråtende, utslitte, pumpende, verkende venninner i at det var rett å slutte å amme for dem. Men jeg har lite til overs for de som slutter bare fordi de synes det er litt slitsomt.

    SvarSlett
  49. Bra innlegg! Jeg ammet "bare" et halvår med begge mine, og det var fordi jeg hadde lite melk. Aldri har jeg blitt så provosert av alle som sa "det er bare å amme oftere". Jeg skal ikke påstå at jeg la meg ned og ofret liv og helse for å få til det å amme - men jeg _gjorde_ virkelig en innsats! Det føles vondt, når man virkelig vil, og ikke får det til, og jeg personlig forsto ikke hvor mye "ære" som ligger i dette før jeg ble mor selv. Jeg hadde ikke trodd at dette kom til å bli så viktig for meg, og jeg kjente virkelig på "nederlaget" når jeg ikke klarte det som jeg skulle ønske. Begge mine fikk MME fra de var 3 - 4 mnd.

    Jeg syns det aller viktigste i denne debatten, og i alle andre debatter, er bevisstheten omkring det at ingen sitter med den fulle og hele sannhet. Vi er alle forskjellige, og jeg syns vi skal respektere hverandres valg, og hverandres utgangspunkter.

    Godt skrevet innlegg, jeg syns ikke du tråkker noen på tærne :)

    SvarSlett
  50. Helt enig med deg Pia. Bra skrevet og uten at noen burde føle seg støtt. For det er fakta det du skrev. Feks fullamming betyr fullamming ikke amming med litt attåt;)

    SvarSlett
  51. Takk for et FANTASTISK flott innlegg om amming! Som jeg skulle ha skrevet det selv ;)

    Hilsen helt fersk (og veldig imponert) leser!

    SvarSlett
  52. Akkurat det jeg trengte å lese:)! Rett og slett fordi man tror man har dårlig melk bare fordi lillegutt vil ha pupp hver 2-3 time og ikke er så heldig at man kan skryte på facebook at man har sovet som en stein hele natten ;)

    Takk!!!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails