tirsdag 16. november 2010

Den første snøen. Og glede?

Jeg burde ha skrevet et sånt gledesinnlegg om veslas møte med den første snøen.
Beskrevet i detalj om hvor begeistret hun rullet rundt i snøen i sine nye, helmatchende klær.
At hun skjelmsk smilte inn i kameraet da jeg tok strålende vinterbilder.

At hun henrykt, dog litt spørrende, klemte en kram, liten snøball i sine små hender.
At hun strakte snøballen mot meg som om hun liksom ville si "Mor! Se på naturens under! Så heldig jeg er, mor, som får vokse opp her i det kalde nord! Tenk, i forrige uke lekte vi ute i høstens gylne farger, mens nå er alt dekket av et hvitt, kaldt teppe!"
Jeg kunne ha skrevet at hun hikstet av latter mens hun suste tøft og uredd nedover bakken på akebrett.

At hun frydet seg ute i det vidunderlige vinterværet.

At hun knapt kan vente med å få sitt første sesongkort i skibakken.

Men jeg kan ikke skrive noe sånt.
Hun har fått vært ute.
Steinansikt.
Ingen stor glede, ingen stor sorg.
Greit nok.
Hun trives bedre inne med papirriving og serviettkasting, for å si det sånn.

Lua er ny! Vant den inne hos 4childrenorganic. Ellers er det arvegods.

Vi drøyer det der med ski.

Hva med deg? Elsker du snø?

Ha en morsom vinterdag, med eller uten snø!

40 kommentarer:

  1. Ååååå... jeg husker det der med Andreas også, når den første snøen kom: over-the-top-forventningsfull mamma & pappa - og en fullstendig uinteressert liten gutt. Hyl og grin når han ble satt ned i snøen. Hyl og grin på det nye akebrettet. Hyl og grin hvis han fikk snø på votten. Kan tro det ble mange fine julekort det året ;)

    SvarSlett
  2. Nydelig unge med steinansikt. Jeg aner en generell skepsis.
    Brødrene derimot er nok mer på å utnytte snøen ser jeg. Og hun kommer seg etterhvert hun også.

    Første (andre) vinteren til min gutt (første vinteren var han spebarn) sendte vi han ned en bakke i sånn babyakebrett med høye kanter. Hadde spent han fast forskriftsmessig,d e har sånne kjekke belter de der. Og lille duden veltet og lå som en skilpadde som ikke kunne røre seg med ansiktet godt most nedi den vakre snøen, mens han onde foreldre holdt på å tisse på seg av latter og fant frem kameraet.

    Nå er snø så stas at det nesten ikke er til å bære, så heldigvis ingen varige mén og traumer.

    SvarSlett
  3. For ei herlig lita tulle. Mye nytt å fordøye for henne, kanskje det er derfor hun har tatt på seg steinansiktet :)

    Jeg er ikke så veldig glad i snø(annet enn til jul og nyttår) men merker at jeg har blitt flinkere til å sette pris på den etter at jeg fikk barn selv.

    SvarSlett
  4. Fantastisk steinansikt! Skjønner godt at hun foretrekker papirriving fremfor kald snø, usj.

    Her i gården jubles det ikke når snøen laver ned. Vi flyttet fra snørike Tromsø til Bergen, blant annet for å slippe snø.-Hva skjedde så ifjor? Snøen hadde aldri ligget så mange dager i Bergen før. (og da snakker vi måneder med snø) Jadda!

    SvarSlett
  5. Deilig steinansiktbarn.
    Min 1åring var heller ikke overbegeistret over den første snøen. Selv elsker jeg snø-spesielt når det snør!
    Og de andre kidsa elsker snø!

    SvarSlett
  6. Haha, så herlig :D Stopper aldri å la meg fascinere av disse små, det er ikke alltid de reagerer slik vi tror/ håper på sånne nye og tilsynelatende spennende ting! Husker da vi tok med eldstemann på Akvariet i Bergen for første gang, fiskene og pingvinene var helt OK å se, men ikke noe mer. Men, du skulle sett ham da han fikk øye på noen byduer på vei til bilen etterpå, da var han helt i ekstase :D

    Og for å svare på spørsmålet ditt:
    Jeg elsker snø! Her i Bergen pleier vi ikke være velsignet med snø mer enn et par dager i strekk, så påfølgende slaps, så klink is.. men i fjor hadde vi en drømmevinter, snøen lå i tre måneder! Det var stas, til tross for at jeg på det tidspunktet vraltet rundt med Lillesøster i magen, og hadde litt problemer med fremkommeligheten til tider..

    SvarSlett
  7. Jeg elsker snø!

    Kan se at veslefrøkna var noe skeptisk, helt herlig stenansikt.

    Kos deg i snøen!

    SvarSlett
  8. "Har vært innom og fått en god latter i dag også - og legger igjen spor etter meg...."

    SvarSlett
  9. Herlig lita med steinansikt......
    Ser ut som om de andre ungene koser seg :)

    SvarSlett
  10. He, he såå herlig og alvorlig..!
    Mille proklamerte: Snø er IKKE farlig...? Mamma..?
    -og jeg har lyst å emigrere til sydligere strøk!
    Ha en flott tirsdag,
    klem Hege.

    SvarSlett
  11. Hehe.. slik var det med begge ungene her og.. gledet meg såå til Eilene skulle leke i første snøen.. men det var igrunn ingen stoor entusiasme å spore der, var helt greit liksom. Jeg lærte ikke og gledet meg til Malie skulle oppleve snøen.. vel, det var igrunn samme reaksjon der haha. Men året senere, og nå da! er gleden kommet.Nå tar de av når den første snøen kommer, moro:)

    SvarSlett
  12. He, he, snø for første gang kan være ganske skummelt det... Tror ikke noen av mine barn syntes sitt første møte med snø var spesielt stas. Her har omsider all snøen regnet vekk. Og godt er det. Vi trenger ikke akkurat å gjenta tidenes snørekord fra i fjor....

    SvarSlett
  13. Ja, det var denne overgangen, som kan sette en og en hver ut ;-)) ... men gleder kommer kanskje?... ;-)

    … på barnebloggen min finner du en give away, som kanskje kan være av interesse?

    Sjekk: http://mywonderworldnr1fairytale.blogspot.com/2010/11/give-away.html

    Ønsker deg en super dag!

    SvarSlett
  14. Jeg liker ikke snø..kun til jul :)
    men vi drar til fjells flere ganger hvert år...da er "smilebøylen" på..og skiene på plass :)

    Er nok mer glad i de andre årstidene..Men synes det er veldig kjekt at barna får snø :)

    SvarSlett
  15. Hehe, så søøøt! Sånn er det her også, mamman full av energi hiver seg opp på akebrettet, småen ser ut som om han kjeder seg ihjel... Jaja, bedre lykke neste år!

    -Hege.

    SvarSlett
  16. Javel? Liker ho seg ikkje i snøen!? Eg og Elise var ute og laga snømann, snølykt, snøborg og hadde snøballkrig med gutane då den første snøen kom her på vestlandet. Og etterpå stod vi på ski. Prøvde seg litt på snøbrett også, men ho trivdes bedre på langrenn :)
    Jadda!
    Fint med snø ja. Ingen antydning til meir snø her ennå. Gutane vart lei av all snøen i fjor, og klarer seg visst fint utan i år.

    SvarSlett
  17. Ha ein morsom vinterdag de og! :)

    SvarSlett
  18. Første snøen e alltid spennande. Heilt til dei finn ut at den er kald og vanskelig å gå i.

    Eg likar snø, men ikkje på veien. Har (som eg har sagt ein million gongar) ein bakke opp til huset som ofte ikkje lar seg kjøre. 4 hjulstrekk er tingen, men det kostar pengar.

    Likar at det er kvitt og vakkert ute, aking, skiturar og snømenn. Men med born under 2 år er det meir et kav enn kjekt.

    SvarSlett
  19. Ha, ha, et ekte steinsansikt! Eller kanskje en smule sur for å bli tatt vekk fra papirlek og bli kledd i tjukke klær som er vanskelig å bevege seg i?

    Når min eldste opplevde snø for første gang i Kongsberg var heller ikke gleden særlig stor, han strevde med å bevege seg i tjukke klær og skjønte tilsynelatende lite av vitsen med å ligge i snøen og kave. Og jeg måtte innse at jeg muligens hadde overvurdert hans evne til å reagere på den forandringen ute. Men året etter, på besøk på østlandet, var forundringen og gleden tydelig større.

    Her på vestlandet er det lite, eller ingen snø og av og til trur jeg iallfall at jeg savner ordentlig vintervær. Jeg synes det er veldig flott og se på, og lyden av "knirkende" snø under beina er en god lyd.

    SvarSlett
  20. Hi, hi, ikke så mye glede å spore der nei!

    Hos oss var det nok omvendt, jeg var i åh nei humør, mens jentene mine var overbegeistret da den første snøen kom her!!

    SvarSlett
  21. Plippo mi, som nå er 11, og i dag ligger her febersyk og sover, hun var ei sånn ei som di. Når noe var stort og spennende kom steinansiktet. men etterhvert er hun blitt den mest levende, rare, søte, kommentarsterke jenta på jord. Kom bare på det da jeg så vintermøtet. Kjente det igjen. ;-)
    Takk for flott blogginnlegg også i dag.

    Klem fra Eirin

    SvarSlett
  22. ...og jeg er rystet...rød lue og rosa på dressen...giiiiisp.....

    SvarSlett
  23. He, he MÅTTE bare si jeg visste jeg "lokket" frem norsk-lærerne her;-D(er jo en selv..!)
    Husker du SØRVIS(grøss..!);-D
    Klem,tægge-dama:-)

    SvarSlett
  24. Denne leste jeg i morges,og da lo jeg. Spontant! Det er ytterst sjelden jeg gjør tidlig om morgenen, det må du nesten ta til deg! ;) Veldig vittig skrevet, rett og slett, og et ubetalelig uttrykk på den lille snøprinsessen på akebrette. "Alt er hvitt og kaldt. Javeeel...?)

    Ellers er jeg enig at snorking kommer høyt opp på irritasjonslisten. Løses best med mild vold fra sidemannen, er min erfaring.

    SvarSlett
  25. Ikke alltid realitene er som man skulle 'ønske' :-P Jeg har et tantebarn på halvannet år, og hun likte ikke snøen....Hun vil helst stå rett opp og ned, og IKKE komme borti det hvite kalde som ligger på bakken :-D

    SvarSlett
  26. ha ha herlig innlegg:) Det kommer nok, men ser jo ut på bildene som om de andre unga koste seg da;)

    SvarSlett
  27. Fantastisk innlegg!!! Snø er topp så lenge det er kaldt nok til at det faktisk er snø og ikke fordekt regn i klumper som produserer unger til tørk...
    Hilde

    SvarSlett
  28. Hehe, jeg opplevde det samme med Daniel første gang vi skulle i bassenget. Jeg valgte å tro at han smilte inni seg ;)
    Jeg gleder meg til snøen kommer her også. Jeg håper og tror at Daniel vil sette litt mer pris på det i år enn i fjor.
    Ha en fortsatt fin kveld!

    SvarSlett
  29. hahahahah..her også. steinansikt med en gal, leende og overhenrykt som dro rundt på akebrettet og en ball av klær med to skremte øyn. hehe.. vittig.

    SvarSlett
  30. Hahaha, se på henne da. Ja, ja, ikke kan vel alle fly rundt å digge snø heller ;)

    SvarSlett
  31. Hehehe... Nydelig!
    Njei, jeg elsker nok ikke snø.
    Men blir glad av den første snøen og når det snør i førjulstiden! .... :)

    SvarSlett
  32. Hehehe...for ei herlig lita snuppe!!!! Slik var nok opplevelsen her i huset også...men som den scrappende mamma'n jeg er fikk jeg mannen til å lage masse tull slik at det ikke var å unngå å få noen bilder av en leende blid gutt...hehehe...etterhvert ble imidlertid smilet ekte faktisk ;)(Eller kanskje han fremdeles har ett indre bilder av pappa som tuller...hvem vet??)
    Jeg og snø..vel, ikke beste kompiser akkurat. Liker at det er lysere, og kan innrømme at jeg syntes vinterlandskapet er vakkert...
    Men, bil...snø...islagte veier...vel, det liker jeg overhode ikke!!!! Har visstnok sesong førekort sies det her i huset ;)
    Ha en suveren kveld!!!

    SvarSlett
  33. hun er så skjønn!!
    men du Pia hvem av gutta er det hun ha arva rosa/brun dress av?! hehe...

    SvarSlett
  34. Hehe...så bra innlegg!
    Kjenner igjen dette ansiktet, da jeg jobber i barnehage.
    Mange foreldre synes det er så viktig at de aller minste er ute og leker i snøen, men skjønner nok ikke helt at de minste ikke opplever den gleden vi voksne gjerne ønsker at barna skal ha! Det er mye klær å ha på, de er ubevegelige og blir fort kalde. Ergo= det er ikke alltid gøy!

    Fin liten tulle forresten! Vil tro hun venner seg til snø og vinter etterhvert som hun blir litt større!

    SvarSlett
  35. Nydelig tulle, selv med steinansikt :-)

    Jeg er glad i snøen, og det er noe jeg savner fra Norge! Her i Geneve regner det, mens det snør i fjellene som omringer oss. Så her må snøen nytes på avstand (veldig vakkert å se alpetoppene helt hvite!), eller vi kan kjøre 30 min så kan vi boltre oss i snøen vi også :) Ungene elsker det, særlig største, men minstemann har ennå ikke fått prøvd seg skikkelig i år, i fjor satt han for det meste i vogn eller bæremeis. I fjor snødde det overraskende nok en del i byen her også, og vi kunne gå på ski i hagen - det var stor stas det!

    SvarSlett
  36. Whitebite: Vi hadde gitt bort alt etter gutta! Så kom det et barn til, men heldigvis fikk vi arve JENTEklær fra søstera mi;)

    SvarSlett
  37. Så heldige dere er da, som har så mye snø:) Vinteren er herlig!

    SvarSlett
  38. Stoneface ;). Jeg smiler - og kan nesten forstå henne litt - i en alder av snart 40 dog. Jeg var et sånt veldig utelekende barn så det er mulig jeg hadde fylt opp utedosa mi ved 12års alders. Kanskje faktisk Henny drøyer friluften litt - for å bli en skikkelig fjellgeit når hun runder 18?

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails