En synkron dag. Og fin hobby for stor og liten

En idrett jeg synes får for lite oppmerksomhet, er synkronsvømming.
Fotball, allidrett og kappgang hauses liksom opp. Men synkronsvømming er det få som nevner.

Jeg synes selv jeg har en kropp som er ideell for synkronsvømming, og siden jeg ikke fikk med meg noen andre på synkroniseringa, måtte det bli vesla.

Jeg har selv sittet oppe i mang en nattetime for å sy de lekreste badedrakter med paljetter og vlieselin, og jeg har applikert en lystig liten laks litt sånn øverst på venstre side. Jeg har kun brukt retrostoffer. Og en liten adventsløper i skrittet.

Nå skvetter dere nok til, for kvinnene her er jo skremmende like meg. Men det er ingen jeg kjenner på dette bildet, og jeg har lånt det fra oslosynkron.com

Vi troppet opp i svømmehallen, synkront og hånd i hånd, med nykrøllet hår, hvite tannfasetter og kroppen spekket med Q10 og karoten.

Vi satte på hverandre, helt sånn synkront, en liten neseklemme laget av gull og glasur, og så stupte vi i det, bokstavlig talt.

Slik smilte jeg gjennom hele synkronøkta. Både under og over vann.

Og det ble en gledens økt, både for oss og for alle som så på. Spesielt alle gangene vi føyk opp fra bassengbunnen og brøyt gjennom vannflata som to små torpedoer mens vi smilte ganske så stivt sånn som Jack Nicholson smiler i The Shining. Da runget applausen i veggene. Og jubelen ville ingen ende ta.

Jeg kan absolutt anbefale synkronsvømming for alle dere mødre som slenger rundt i de tusen hjem og som ikke har bedre å ta dere til.

Ha en synkron dag, med eller uten svømming!

Svømming. Og forfall

Noen ganger drar vi av gårde for å bade i et basseng.

Det er skjønt å rive av seg klærne, tre på seg en stram badedrakt, plassere brystene litt høyere opp og skli ut mot bassenget. Alt dette, inkludert dusj og avkledning og påkledning av datter, gjøres rimelig kjapt. Jeg rekker et lite blikk ned på mine lekre legger, og konstaterer at det kunne gjort seg med noen artige rastafletter der nede. Litt sol. Litt trening. Litt peeling. Ja, ja, pytt sann!

Så er det bomba ut i poolen og deretter glede, spruting og hvesing til brødrene som MÅ krangle om akkurat den samme røde flytedingsen, stivt smil til kvinnen på min egen alder som dukker opp i bikini (jeg mener, DJIISES, kunne hun ikke hatt på seg badedrakt bare sånn for syns skyld? Og latt oss andre leve i håp og tro om at selv hun har magepartier som må skjules? Men nei, da!), og så er det ut av bassenget og tilbake i dusjen. Der jeg skal skrelle av meg badedrakta, dusje, vaske håret OG rengjøre sluket med en nal. Med baby på armen.

Av med badedrakt går ganske greit, med baby plassert ved mine føtter - hun titter opp mot sin mor og prøver å unngå at lunger fylles opp med dusjvann. Hårvask må droppes - det blir for avansert selv for meg, og jeg tør ikke slippe baby for mye rundt på gulvet, for bakhodeklask mot våte fliser er ingen liflig lyd.  Det var liksom så mye enklere da babyen var en ekte baby og kunne legges på et håndkle mens mor dusjet, vasket håret OG rengjorde sluket med en nal.

Dette er en nal. Jeg er veldig stolt over at jeg kan det ordet. Bilde lånt fra google.

Påkledning, dra hjem, koteletter, ettermiddag, rydding av klær, kveld, legging av unger, data og TV. En helt vanlig søndag. Og det jeg egentlig skulle skrive om, nemlig synkronsvømming, får vente til i morgen.

Ha en super dag, med eller uten kraftig hårvekst!

Julekalender

Det blir glede!
Det blir julemat!
Det blir håndarbeid!
Det blir interiør!
Det blir DIY! (Do it yourself ! Daaah! Er du ikke MED, eller?)
Det blir pynt!
Det blir pizza!
Det blir lut og kaldt vann!
Det blir ugler og demoner!
Det blir sink!
Det blir stas!
Det blir JULEKALENDER!
(Jeg står for gleden og noen sinkinnslag, du fikser resten, Elisabeth, var det ikke sånn vi skulle fordele det?)

Coming up in December!

Ha en flott søndag, med eller uten juleforberedelser!

Øl. Og heroin.

Jeg liker å bruke et språk fylt av fjonge ord.
Når jeg skriver.
Jeg snakker ganske så normalt.
Men særlig en av gutta har et, la meg kalle det RIKT språk. Eller spesielt.
Når han får gå på dataen, ser han på meg og sier "Du er en vis kvinne!" og når han får høre at vi skal ha kjøttkaker til middag, roper han ut "Gud er god!" (Og dette er da i et hus der gode guder og andre guder ikke nevnes særlig hyppig, bare for å ha det sagt...)

I tillegg til at far kom hjem fra jobbreise i Polen med neglelakk, av alle ting (som du kan lese om her), hadde han også kjøpt øl.
Jeg er ikke så interessert i øl, og skriver derfor ikke så mye om den drikken.
Men vesla kastet seg over taxfree-posen, og dro opp en ølboks.
Og da roper en av gutta forferdet ut : "Pappa! Gir du din uskyldige datter øl?!"
Så rister han oppgitt på hodet og fortsetter "Hva blir det neste?!! Heroin?"

Kanskje han har snappet opp noe vesentlig? Ikke vet jeg... Men de av mine lesere som er hekta på heroin - er det slik det starter? Øl først, så direkte over på hardere stoffer?

Ille nok at jeg skriver om narkotika. Jeg legger ikke inn bilder av svineriet. Derfor blir det salt- og pepperbøsser istedet. Fra third drawer down.

Ha en uavhengig kveld, med eller uten hardere stoffer!

Søvn.

En ørliten fordel ved å ha et sykt barn, er at hun sover litt mer enn vanlig. (Her snakker jeg om søvnen på dagtid. Om natta er det et sorgens kapittel, og NEI, hun har aldri sovet ei hel natt. Det har vi til gode.)

På dagtid har hun faktisk sovnet på fanget mitt! OG jeg har klart å legge henne over i vogna! OG hun har sovet videre i kanskje en time! Og dette har jeg faktisk klart å forevige med kamera!

Kaller bildet for Vesla sover søtt i sin vogn, tenker jeg. Eller noe annet i den duren.

Ha en super lørdag, med eller uten søvn!

Munterhet. Og fredag!

Jeg og min kjære har jo en til dels munter tone oss imellom.

Ja, mor klarer greit å holde humøret oppe til tross for spy, drit, kroppsvæsker, sutring, klaging, krangling og bilkjøring.

Men at min kjære sender meg en melding om at han dessverre ikke fikk et vanlig hotellrom på Sheraton, men en suite, der han mesker seg på tur - hvor artig er det, lissom?

(Ja, da, han er på jobbreise, med møter og stress og sånn. Men han ligger i ei rein seng! I fred! Og ro!) (Går jeg da ut fra...)

Uansett, i dag samles familien, og det blir nok en gang glede og latter. Og litt søvn på mor. Takk for omtanke!

Ha en herlig fredag, med eller uten mann!

Blogging. Og pause

Blogging er en overskuddsgreie.
Blogging og oppkast er en uheldig kombinasjon.
Etter noen netter med en syk ettåring oppå seg hele døgnet, tror jeg at jeg får la blogging vike. Far er på jobbreise og mor har en god del ting og tang hun må følge opp. I tillegg til den slække ettåringen.

Siden jeg alltid har en enorm høy kvalitet på mine blogginnlegg, gidder jeg ikke å prøve med noen stusselige små sitater eller hjertelige klemzer. For det kunne jeg lett ha lagt ut de kommende dagene. Jeg velger istedet å holde meg unna bloggen. I hvertfall en dag eller to.

Volume 25

Ha en utsøkt dag, med eller uten blogging!

Postkassekunst.

Noe jeg legger merke til på trilleturer, er postkasser. Og postkassedekor.

Nå kan jeg ikke være så frekk at jeg tar bilder av andres postkasser, men tro meg : dekoren er av ymse kvalitet. (Og la oss legge vekt på ordet ymse her, ikke så mye på kvalitet).

Jeg legger merke til at mange liker markblomster. Noen liker Ole Brumm, og noen synes det er flott med malte troll på postkassa si.

Jeg har ingen intensjon om å stå fram som en postkassenes Jan Thomas, men selv jeg ser at mange ville trengt en oppfriskning på postkassefronten. Mange har riktig så fine og greie postkasser. Men det er mye, la oss si, mindre pent.

Dekorative postkasser uten maling, hentet fra apartment therapy

Dekorative postkasser uten dekor, fra MEFA

Jeg føler at det burde vært en nisje her for postkassedekoratører. Finnes dere der ute? (Ja, nå roper jeg altså IKKE etter akkurat dere som "dekorerer" postkassene med litt uheldige markblomstvarianter)

(Og jo,da, det er sikkert mange av dere som vil argumentere med at "Det viktigste med den malinga er at det er personlig og sjarmerende". Jo,da, men det finnes en grense for hvor "sjarmerende" ei postkasse skal være? Eller?)

Orginal postkasse. Fra Mailboxes.

Hva med deg? Har du en dekorert postkasse? Er den nydelig?

Ha en firkanta dag, med eller uten post!
Og for å være høflig i dette innlegget, har jeg da IKKE lagt ut bilder av dekorerte postkasser som jeg synes er stygge mindre fine. For det kan jo faktisk være akkurat din postkasse jeg sikter til. Og det er ikke meningen å såre verken deg eller kassa di;)

Farsdag. Og pur idyll

Jeg skrev jo intet innlegg om farsdagen forrige helg. Og det har jo ikke gått leserne hus forbi. Det har strømmet inn mails, words og sms, alle med det samme budskapet: "Pia! Hvorfor deler du ikke litt av ditt privatliv med oss? Fortell om hvordan dere feirer farsdagen, denne lykkedagen dedikert til alle fedre i vårt langstrakte land!"

Ja vel, da.

Far ble vekket med blodferske scones på sengekanten. Mor hentet hans tovede tøfler (slik hun alltid gjør) og ga ham en lett fotmassaje (slik hun alltid gjør). Men på farsdagen mates far. Nydelige scones med hjemmelaget stikkelsbærgele ble delt opp i små biter og puttet ømt inn i fars glupske, dog kjærlige munn. (Tyggingen sto han for selv, da, han er jo ikke helt hemma).

Så kom han opp i stua, der barna hadde perlet, tegnet, malt og modellert alt det de orket innen emnet "FAR".

På den ene fondveggen vår pleier vi å klistre opp en wallsticker med teksten "Father! We love you!", og tradisjonen tro lyste den mot oss i år igjen. (Det er jo det som er det geniale med wallstickers - de kan klebes opp og ned som det passer oss)

I avisa hadde vi satt inn en annonse til far, og gjett om far ble lykkelig da han leste "Kjære verdens aller, aller aller beste ektemann og verdens aller aller aller beste pappa! Vi digger deg og elsker deg! Ha en herlig dag! Klems og knuseklemmer og bamseklemmer fra englebarna dine, og fra godjenta di Pia. Burre hilser også!" (Burre er bare noe vi liksom måtte slenge på der til slutt, sånt hører med i en sånn annonse)

På farsdagen pleier jeg og min kjære også å unne oss en time hos fotograf. Vi synes det er hyggelig i en hektisk hverdag å få gjort noe minnerikt sammen. I år tok vi profilbilder av oss, nesten nakne, kun iført emaljeskilt og englevinger.

Etter et herlig kveldsmåltid, bestående av aspargessuppe og hjort (barna fikk hvert sitt Nestlèglass da, du kan jo ikke servere barn asparges!! Hello, lissom!), sprayet vi barna med Antibac og sendte de til sengs, mens jeg og min kjære ble sittende i loungen og stirre på hverandre med vellyst i blikket.

Hvis dere hadde trodd at vi egentlig hadde en ganske vanlig søndag og at mannen så på Discovery om kvelden mens jeg satt på dataen - ja, da tok dere drabelig feil!

Ha en idyllisk søndag, med eller uten scones!

Statistikk. Og Mortens burkabursdag.

Inne på bloggen deres har dere ei fane som heter Statistikk. Den er interessant. Der finner dere ut hvor mange som har vært innom bloggen, når på døgnet de er innom, og hvor de kommer fra. (Nei, ikke sånn Prøysenvegen 18,  4251 Nedre Bergåsen, men mer sånn at de kommer via Susan, eller Mammamy, for eksempel)

Men her kommer det interessante: Helt nederst på statistikksiden finner du noe som kalles søkeord. Altså hva har folk egentlig søkt på og dermed havna inne hos deg?

Selvfølgelig vil de som skriver inn ordene pias og verden og klikker søk, havne i min blogg.
Men jeg ser at mange som søker på burka, også havner inne hos meg. Der har jeg nok drevet villedende blogging, og regner vel ikke med at akkurat burkasøkerne finner svar inne hos meg.

Folk som nettleter etter bursdagstips og Morten Harket, havner også inne hos meg. Det forstår jeg.

Amming og reise til Thailand med barn er også ord som leder deg inn til meg. Her i bloggen min finnes svar. Men jeg skriver vel egentlig lite om burka og politikk og fred og sånn.

Noe som overrasker meg er selveste Dotterud Teddy. Her har vi elleve stakkarer rundt om i verden som søker etter Dotterud Teddy. Og så havner de inne hos meg.

Ha en søkende dag, med eller uten statistikk!

En stor levering! Og sandaler

En vanlig dag, og jeg og vesla er opptatte med hussysler, slik vi jo alltid er.
Jeg sitter på gulvet og grubler over om jeg skal rydde bort sandalene eller bare la de stå til neste sommer, mens vesla koster livlig i hytt og pine. Kanskje mest i hytt.

Plutselig kommer en stor, grønn Bring-bil kjørende og stopper utenfor huset vårt. (Altså det som før var rødt og het postbil)

Jeg kjenner angsten gripe som en klo rundt hjertet. (Eller egentlig ikke. Men liker så godt å skrive litt sånn dramatisk)

Febrilsk svirrer noen spørsmål gjennom hjernen min:

1) Hva i all verden er det jeg har bestilt?

2) Kommer jeg til å klare å skjule megagjenstanden før gutta kommer hjem fra skolen, og, enda viktigere, før mannen kommer hjem og oppdager hva jeg har kjøpt?

3) Igjen: Hva i huleste er det jeg har klart å bestille? Jeg har sett på en kul oransje stol fra IKEA, men jeg tittet da bare? La den kanskje i handlekurven sånn for moro skyld, men jeg stakk da av? Smelte sammen laptopen?

Gleden er derfor stor da jeg oppdager at bilen kommer med varer til naboen.

Og jeg kan puste lettet ut og konsentrere meg om sandalene.

Ha en skjønn dag, med eller uten redsel!

På`n igjen. Og hvem vant?

Nå er ho på`n igjen!
Fotograf Trine Bjervig, altså. Nok en gang kjører hun en giveaway der du kan vinne en gratis fotografering.

Hun har tatt nydelige bilder av denne enestående familien. Her hun har virkelig fått fram godheten, kjærligheten og klokskapen som formelig lyser ut fra morens øyne. (Ja, da, det lyser mye godt ut av de andres øyne der også.)

Forrige giveaway var det denne familien som vant. Og sannelig tok Trine flotte bilder av dem også. Den heldige familien der trodde visst at kost og losji liksom var inkludert i giveawayen, og det måtte liksom jeg stå for da. Men et dypt og varig vennskap har oppstått. Vi har ihvertfall vært venner fram til nå.

Jeg tør ikke å bli helt i ekstase over visse giveaways, for da tenker jeg at jeg for skams skyld aldri vil bli trukket ut - du lar liksom ikke en "sucker for giveaways" stikke av med premien. Eller?

Det er flere kule blogglotterier rundt omkring nå.

Dill og dall-Nina gir bort en kul julestrømpe, og jeg tar gjerne den røde. Eller den nederst til venstre der. Eller den med grønne innslag? Eller...

Elisabeth innerst i veien overgår seg selv med noe hjemmsydd! Hva blir det neste? At jeg gir bort noe jeg har brodert selv?
Elisabeth har jo faktisk blitt flink, og jeg kan gjerne tenke meg en sånn brødkurv.

Silje er super når det gjelder tegning, og hun har mekka et kult handlenett som du kan vinne her.

MammaMy tenker på våre skjøre ankler, omtenksom og godhjertet som hun jo er, og gir bort leggvarmere. Eller leg warmers, som vi sikkert bør si.

Siwan er gira på jul, og hun gir selvfølgelig bort noe julete. Som jeg også godt kan vinne.

Og så har du Shy Bee som hun for evig og alltid kalles her hos oss. Hun gir bort antirynkekrem, og er det noe jeg IKKE trenger, så er det antirynkekrem. Herregud, lissom! Men hun gir også bort noe sånn Green Gate-greier, og det er nok mer sikta på de yngre leserne, sånne som meg, som er i trettiåra, lissom.

Passelig dose feirer åpning av epla-butikk og gir bort et flott valgfritt bilde!

Og når jeg er i gang med dette her, skjønner jeg nok en gang hvorfor jeg egentlig ikke gidder å fylle opp bloggen med linker til diverse gi-borter.
1) Det tar tid.
2) Det er ikke superinspirerende å skrive om. (Det er supre ting dere gir bort! Og det er supert å vinne! Men det er akk, så kjedelig å skrive sånne innlegg. Jeg gjesper her jeg sitter mens fingrene går på autopilot og skriver lissom og hellooo og sånne ord som jeg liker å skrive og nå har jeg rota meg bort igjen)

Og som en avslutning til dette innlegget, trekker jeg en vinner av mitt blogglotteri. Jeg kunne ha sagt at du har vunnet et avbrekk i en hektisk hverdag. Men det passer seg ikke helt når det er et års medlemskap i Norsk Luftambulanse du har vunnet. Og du, ja, det er deg, det, Eple. Så gratulerer til deg! Send meg en mail:)

Ha en flotters dag, med eller uten hell og lykke!

Kalenderhelvete?

Nå blir vel noen provosert.

Og det er ikke meningen å ta akkurat dere, dere som har sittet hjemme siden juni og pakket kunstferdig inn 72 kalendergaver, pyntet dem med klistremerker og glitter. Kanskje en liten sløyfe? Latt gavene bli marinert i kamille og lavendel? Skrevet små herlige kort, på rim, selvsagt, som du så kjærlig har klebret fast med dine stressede, små pølsefingre?

Kul kalender fra Garnet Hill

Gjør du dette fordi du har det som hobby, greit nok.
Og selvfølgelig skjønner jeg at du gjør det for å være snill og for å glede ungene dine - jeg har ennå ikke kommet over en mor som lager en kalender med ondskap i tankene.

Men det jeg vil fram til er: Tenk over hva du gir i disse kalendrene!

Vær bevisst på hvor høyt du legger lista!

Er der filmer og spill, dyre leker og dill?

Hvis ja - hvilke forventninger kommer barna dine til å ha på selveste julekvelden?

Fra Ohdeedoh

Har du en seksåring som kaster seg ned og hyler fordi han får et viskelær i kalenderen, mens han heller ville hatt en legoborg? Vel, da kan du med rette bruke frasen "Houston, we have a problem". (Bortsett fra at det er du som har et problem, da, ikke Houston.)

(Hvis du ikke heter Houston da!)

( Drit i Houston! Fortsett!)

Garnet Hill

Altså, du får se an alder her.

En treåring kan jo bli krakilsk uansett hva han får.

Men du må ikke tillate at et større barn får sutre og hyle seg til en mor som fortvilet brøler blidt "SÅ SÅ, gullebass! Mamma har selvfølgelig en ekstragave til deg!" mens du samtidig leter fram et par hundringser og gjør deg klar til å kjøre poden ned til Ringo Leker.

Søt kalender fra Pickles

Sorry. Da ville jeg ha kutta ut hele kalenderstyret. Jeg mener det. Tenk litt over hva slags mennesker du ønsker å oppdra veilede empatisk. Ikke la ungene få ta helt over. Ikke la de venne seg til at de skal få alt. Alltid. Da sliter du.

Ha en problemfri dag, med eller uten kalendergaver!
Mens vi snakker om gaver - husk at i morgen trekkes dette blogglotteriet;)

Den første snøen. Og glede?

Jeg burde ha skrevet et sånt gledesinnlegg om veslas møte med den første snøen.

Beskrevet i detalj om hvor begeistret hun rullet rundt i snøen i sine nye, helmatchende klær.

At hun skjelmsk smilte inn i kameraet da jeg tok strålende vinterbilder.

At hun henrykt, dog litt spørrende, klemte en kram, liten snøball i sine små hender.
At hun strakte snøballen mot meg som om hun liksom ville si "Mor! Se på naturens under! Så heldig jeg er, mor, som får vokse opp her i det kalde nord! Tenk, i forrige uke lekte vi ute i høstens gylne farger, mens nå er alt dekket av et hvitt, kaldt teppe!"

Jeg kunne ha skrevet at hun hikstet av latter mens hun suste tøft og uredd nedover bakken på akebrett.

At hun frydet seg ute i det vidunderlige vinterværet.

At hun knapt kan vente med å få sitt første sesongkort i skibakken.

Men jeg kan ikke skrive noe sånt.
Hun har fått vært ute.
Steinansikt.
Ingen stor glede, ingen stor sorg.
Greit nok.
Hun trives bedre inne med papirriving og serviettkasting, for å si det sånn.

Lua er ny! Vant den inne hos 4childrenorganic. Ellers er det arvegods.

Vi drøyer det der med ski.

Hva med deg? Elsker du snø?

Ha en morsom vinterdag, med eller uten snø!

Tupperware. Og voksen?

Når jeg får sånne awards bør jeg jo være såpass høflig at jeg ihvertfall er inne i giverens blogg og takker. Og nå takker jeg Karianne, Lemi og Bente Kristin her også. Inne hos Bente Kristin fikk jeg idèen til å skrive litt om Tupperware. For Bente Kristin tenkte sånn som jeg  gjorde da jeg var yngre.
Drar du på Tupperwareparty - da er du voksen, liksom.

Nå føler jeg at jeg har blitt voksen. Men jeg har fortsatt ikke helt blitt overbevist om at Tupperware er det eneste saliggjørende! (Ooops, nå sa jeg det bare rett ut! Det får briste eller bære...)

Altså, det er flotte greier. Og ALLE har jo en eller annen uunnværlig tupperdings. "Du MÅ bare ha den silikonmuffinsformen, den ER helt fantastisk" eller "Jeg KLARER meg ikke på kjøkkenet uten den mini-maxen, altså!".

For ikke å snakke om salatslynga. Den har jeg forstått må være guds gave til menneskeheten.

Jeg har stått imot salatslyngepresset.

Men løkkutteren, derimot. Den måtte jeg ha. Jeg hadde bestemt meg FØR jeg var på party. Og da tupperdama så kyndig og elegant demonstrerte løkkutteren med en liten sjalottløk - ja, da fikk jeg nesten tårer i øynene. Selv om jeg satt et stykke unna løken.

Jo,da, her finnes tuppervarer sammen med andre varer. Men hvor har jeg plassert løkkutteren?..

Men sånn i ettertid drister jeg meg til å spørre: Blir vi litt revet med? Er det et slags keiserens-nye-klær-fenomen vi gjennomgår?

For, jo, da, løkkutteren er skarp og hendig, den. Men jeg må jo ta fram kniv og fjøl for å skrelle og så dele opp løken i minst fire deler først. FØR jeg putter løken i løkkutteren og lar den liflig kutte løk i små biter. Men når jeg først er i gang med kniv og fjøl kan jeg jo egentlig bare kutte litt til, og så er jeg ferdig med løkkuttinga, liksom?

Mitt budskap med dette innlegget er egentlig:

a) Man trenger ikke å bli hekta på Tupperwareparties selv om man blir voksen.

b) Plastboller fra Ikea har også lang levealder.
c) Jeg har til dags dato aldri følt behov for bruk av muffinsformer i silikon, ei heller en iso duo servofix. Livet går på en måte greit videre.

Hva med deg? Har du er skap som er ovefylt av moduletter og rundletter og den slags?

Ha en voksen dag, med eller uten silikon!

P.S: Har dere en sånn ExtraPlus? Den er genial når man skal varme opp frosne grønnsaker;)

Ordning. Og reda

Månedens tema inne på Foreldremanualen, er Ordning og Reda. Og innen det temaet er jeg jo et oppkomme av inspirasjon.

Hvor begynner jeg, lissom?

Ordning vil jeg si er et gjennomgangstema for hele heimen vår.
For ikke å snakke om reda!
Akk, ja, jeg kjenner tårene presse på når jeg tenker på all vår orden.
All vår reda.

For at mitt ordning og redainnlegg ikke skal bli for ordnet og redd, trår jeg til med et lite lekeoppbevaringstips.

Bruk veggen! (Eller Ikea-hylle med kvalitetsdvd-er slik vist på bildet).
Da klarer du å stable ganske så høyt.

Lykke til!
Og ha en ryddig dag, med eller uten reda!
Brukte kjapt den random.org-greia og trakk ut Hilde-Gunn som heldig vinner av "Freak out"-bildet. Send meg en mail med adresse!

Ein te...

Det er voldsomt som jeg skal gi bort noe nå.

Jeg var så gira på sånne giveaways til å begynne med.

Og det var ikke måte på som jeg skulle trå til ved 200 000 besøk. Men så gikk tida, og snart er jeg oppe i en kvart million, og det er jeg veldig stolt av samtidig som det ikke er helt meg å HELE TIDA føyse bloggen min opp med feiringer og gavmildhet og oppmerksomhet. (Tro det hvis du kan.)

Det blir sikkert flere blogglotterier framover. Fordi jeg synes det er artig.

Jeg har et lite bilde jeg hadde tenkt til å gi bort, en kul liten dings (fra Earmark) som jeg skulle ha HOIET og ROPT og tatt salto over.
Men jeg tar den litt sånn i det stille.
For jeg har ingen intensjon om å bli den ultimate givvaveibloggen.
Jeg vil at folk skal komme innom bloggen fordi de liker det jeg leser, ikke fordi jeg pøser på med gaver.

Men her altså, to one of you from me. Hvorfor? Som en takk. For at dere er der. For at dere er vennligsinnede. Og for at dere sikkert er drittleie av å forholde dere calme og carry on hele tida.

Trekker i morra.

Kule bagasjelapper

Veldig så opphengt Pia har blitt i bagasjelapper, tenker du nok nå.
Ja, du kan så si.
Du får trøste deg med at jeg er nå opphengt i så mye.

Men vil jo igjen DELE da.

Mest fordi jeg egentlig vil KJØPE.

Men bør ikke.

Derfor DELE.

Det blir nesten som å kjøpe.

Disse kule bagasjelappene er fra C'est Superbe.

Du trenger ikke å hete Scott til fornavn, ei heller Moreti til etternavn! For lappene tilpasses etter dine behov! Var ikke det lurt, eller?

Så dette her synes jeg var et lurt julegavetips til noen som har alt.

Dette, og et medlemskap i Norsk Luftambulanse, da.

Som du kan få ved å klikke deg tilbake hit.

Ha en super dag, med eller uten bagasje!

Om kommentarer

Jeg blir barnslig oppglødd av alle disse kommentarene.
Det er stas å lese.
Jeg koser meg med dem.

Og jeg prøver så godt jeg kan å legge igjen kommentarer hos andre.
Men det sier seg sjøl at selv ikke jeg kan rekke innom samtlige blogger som eksisterer.

Noen ganger er jeg inne i blogger, leser, og stikker stille ut.
Noen ganger er det rett og slett vanskelig å legge igjen en kommentar - "Hva skal jeg liksom skrive her?" .
Og noen ganger rekker jeg ikke. Jeg rekker å lese. Men ikke å skrive.

Sånn regner jeg med at det er inne i min blogg også - noen himler og stikker kjapt videre, noen humrer og stikker litt treigere videre, og noen legger igjen en kommentar. Og alt må få være lov.

Man må få legge igjen kommentarer fordi man har lyst/tid/overskudd, og ingen bør føre noe kommentarregnskap.

Ikke lett å finne noe til å illustrere dette innlegget, så det fikk bli et søtt monster fra Gunvor inne på Epla.

En metode for å få folk til å legge igjen kommentarer, er å avslutte blogginnlegget med et spørsmål.

Så det gjør jeg nå:

Er du flink til å kommentere andres blogger?
Er det noen ganger vanskelig å kommentere?
Kommenterer du kun tilbake til de som har kommentert hos deg, eller kommenterer du litt i hytt og pine?

Ha en ordrik dag, med eller uten kommentarer!
Og føler du ikke for å kommentere dette, kan du heller legge igjen en kommentar til mitt forrige innlegg, for da er du med i trekninga av et års medlemskap i Norsk Luftambulanse!

Norsk Luftambulanse. Og blogglotteri!

Jeg og familien min er friske.

Når man er friske og alt er bra, tenker man ikke over at noe galt kan skje.
Man tar det for gitt at man skal ha det bra akkurat slik man har det akkurat nå.

Jeg har fått tilbud om medlemskap i Norsk Luftambulanse, og jeg har også fått muligheten til å gi bort et medlemskap til en av mine lesere.

Når jeg fortalte dette til gutta, sa en av dem "Ja, men, vi er jo aldri syke!"
Nei.
Og derfor tenker man ikke over det at man kanskje, jeg sier kanskje en dag ville hatt bruk for å tilkalle hjelp fra Norsk Luftambulanse.

En bilulykke.
Man blir alvorlig syk i utlandet.
Plutselig en dag har du behov for rask og akutt hjelp.

Og har ikke akkurat du behov for hjelp, så er det dessverre garantert andre som har. For ved å bli medlem i Norsk Luftambulanse, er det ikke bare deg og dine du gir en ekstra trygghet - du bidrar også til å hjelpe andre.

Et par år nå har det jo vært så trendy å gi bort en bestemor i Botswana eller ei høne i Honduras. Og det er kjekt det. Fortsett gjerne med det - både vi og ikke minst ungene våre har så det holder.

I år kunne et medlemskap i Norsk Luftambulanse kanskje vært en gave som kunne ligge under juletreet?

Så kjedelig med en gave du sannsynligvis aldri vil benytte deg av, tenker du.

Men som medlem i Norsk Luftambulanse får du også muligheten til medisinsk rådgivning før og under utenlandsopphold. Du får tilgang til egen alarmsentral med helsepersonell døgnet rundt. Noe som slett ikke er så dumt for oss foreldre som er mye på farten med barna våre.

Førstehjelpsbok får du også.

Har du lyst til å få et års medlemskap i Norsk Luftambulanse?
Legg igjen en kommentar her, og jeg trekker en vinner torsdag 18.november.

Ha en skadefri dag, med eller uten julegavetips!

Motetips. Og jump around!

Jeg burde ikke komme med noen moteuttalelser. Jeg mener, look who`s talking! Her er det vide, uformelige gensere i fjorårets farger med striper på tvers som dominerer. Klær som virkelig fremhever størrelse istedet for å skjule.

Men nå skulle jeg ikke skrive om meg. Men om klær. Synes det begynner å komme så artige navn inn i klesverdenen. Buksedresser og sånt er avlegs. (For det vanket vi jo alle rundt med for et par år siden....?)
Nå er det jumpsuits, onepieces - og treggings.

Det var egentlig denne jumpsuiten jeg ville fokusere på. Fra Hennes og Mauritz.

Er denne jumpsuiten virkelig snasen? Er dette noe som vil kle de fleste, eller burde den kun tilbys til egnede personer?

Og blir egentlig denne sløyfa prikken over i-en? Denne satengsløyfa på metallkjede, med en totallengde på 68 centimeter? 

Jeg er i tvil. Men det er nå bare meg. Det kan være at jeg ikke helt forstår. Og jeg har lært at man ikke skal dømme sånn ved første blikk. Så jeg burde kanskje prøve meg.

Jeg ser litt for meg en nyinnspilling av denne musikkvideoen. Dere bare bytter ut vokalisten der med meg i jumpsuit. Og så skal alle dere bloggdamer være med på festen. (På sekkepipe kunne jeg tenke meg Namaste, Barbro og Ellen Sand. Eventuelt også Smykkas og Elisabeth.)

Ha en elegant dag, med eller
 uten sløyfer!

Trening! Nok en gang!

Den joviale men samtidig umenneskelige kvinnen som leder trimmen jeg går på, skremmer meg på mange måter. Altså, hun er veldig sympatisk og har en litt sånn gymlæreraktig frisyre og briller og hun blunker blidt til oss når vi hopper to skritt til siden.

Men at hun tar tjue armhevinger mens hun smiler og så går rett over på øvelsen tissende hund, like blid og sprudlende, mens jeg fortsatt sliter med min fjerde armheving - da kjenner jeg vemmelsen komme.

Jeg rekker kun et tissende hund-benløft før vi må velte oss over i en mer obskøn stilling. Og så er det stønn og dytt og løft.  De derre øvelsene på gulvplan sliter jeg med, og jeg pleier å late som om jeg har fått noe i øyet, eller så må jeg fikse håret.

Løping, derimot. Der tar jeg innersvinger på de fleste. Det jeg mangler når det kommer til styrke, koordinasjon, balanse og sånn, tar jeg igjen når trimlederdama viser tegnet for at vi skal løpe rundt i salen.

Da fyker jeg forbi den ene etter den andre så min lilla tunika fra Gudrun Sjøden liksom flagrer rundt meg.

Og i kveld er det på`n igjen.

Ha en svett dag, med eller uten krevende øvelser!
Og Janet - du hadde rett i at bagasjelappen var som skapt for deg - send meg adressen din, så dukker den opp i postkassa di snart!

Vår Staycation! Og en minigivavei.

Jeg har vel bare så vidt nevnt dette med Staycation tidligere? Vel, det er da et herlig avbrekk i en hektisk hverdag.

Vi dro av gårde til Scandic Byporten i Oslo.

Vi entret hotellrommet, og jeg spurte min mann, som seg hør og bør når man er på Staycation:

 -Skal vi rive av hverandre klærne og spise av hverandres kropper?

-Nei, jeg vil heller lese avisa, svarte han.

Så da gjorde vi det.

Og for to slitne firebarnsforeldre er det faktisk skjønt å få sitte i stillhet og skumme gjennom alle annonsene i Aftenposten.

Vi var ute og spiste og sånn også, da.

 

Her overrasker jeg meg selv ved å oppdage at jeg faktisk har fungerende magemuskler.

Jeg tar bilde av mine føtter med Trafikanten i bakgrunnen.

Rommet var veldig ryddig og rent. For å skape litt ekstra hjemmehygge, danderte jeg en Pampers Active Fit litt sånn tilfeldig på baderomsgulvet.

Hotellet hadde mye å by på. Vi vurderte å benytte oss av muligheten til å få med ei yogamatte og en treningsstrikk opp på rommet. Men vi begynner å dra på åra. Så vi droppa det.

Neste morgen var det nydelig frokost med all slags lekkerheter, og for å toppe det hele, var det sannelig et nydelig vær også.

 Så vi tuslet en tur på Operataket

Jeg kunne for skams skyld ikke legge meg ned på rygg midt på Operataket for å ta bilder av føttene mine mot den vakre, skyfrie himmelen. Så det ble heller en litt sånn Hitlerjugend-gange foran fire fotograferende japanere.

Jeg ville kjøpe en liten dings til en av dere. Så da ble det denne snasne bagasje-tagen.

Scandic Byporten ligger rett over (eller var det ved siden av?) Byporten Shoppingsenter, så hotellet er jo et glimrende utgangspunkt hvis du skal på shopping! Du trengte ikke å gå ut engang - det var dør direkte inn til herlighetene!

Siden de fleste av dere ikke har vunnet en Staycation, kjøpte jeg med en bagasje-lapp inne på Byporten Shoppingsenter. Som du kan få hvis du vil ha. Trekker en vinner i morra.

Og vil du av gårde på en Staycation? Akkurat nå kan du få deg ei natt på hotell med deilig frokost for kun 395 kroner! Det er jo et kupp!  Klikk deg inn her for å lese mer!

Ha en avslappende dag, med eller uten baggasje!