fredag 8. oktober 2010

Kjærlighet. Og alt.

Når barn er bittesmå, er DU deres alt.

Jeg får dattera mi rolig når hun gråter om natta, jeg trøster henne hvis hun ramler, jeg holder henne og bærer henne.
Foto: Trine Bjervig

Det er mye som er slitsomt også, men jeg tenker på alt det fine.
Nærheten. Hengivenheten.
Smiler jeg, smiler hun tilbake.
Tuller jeg, ler hun høyt.
Hun vil sitte på fanget og lese, hun vil leie meg og hun vil eie meg.
Jeg synes det er skjønt.
Rørende.
Sterkt.

Kanskje særlig fordi jeg har vært gjennom dette før. Og jeg vet at det vil endre seg. Etterhvert blir de mer og mer selvstendige. De klarer ting sjøl. De klarer seg uten mamma.

Du som mamma elsker barna dine like sterkt uansett om de er små eller store. Men du som mamma forblir ikke barnas alt for alltid.

Du kan ha barna i din hule hånd i hele førskolealderen. Kanskje et par år på skolen også. Men så begynner de å løsrive seg. I stedet for å lykkelig slenge seg rundt halsen din når du foreslår at dere skal sette dere ned for å lese, ser de heller dumt på deg. Du er en dust, og mye av det du foreslår er teit.

Og sånn er det. Sånn skal det være. Det er jobben din som forelder - å skape selvstendige individer.

Men enn så lenge nyter jeg det å være alt.

Ha en flott dag, med eller uten småbarn!

47 kommentarer:

  1. Detta var jammen fint skreve du allergodeste!
    Guhu som eg savne den tida *sukk*

    Eg e gått øve te å bli teit (som oftast) men får fremdeles lesa om kvelden ;o)
    Ja, det e sjølstendige de ska bli, og der ser det ut så eg har gjort ein god jobb, tihi :o)

    SvarSlett
  2. Nesten hver morgen kommer det en snartfemåring og kryper oppi fanget til meg når jeg sitter med kaffen og leser morgenavisen. De andre morgenene må jeg vekke ham og han må drikke litt biola, lent inntil mamma i mørkt rom og med lukkede øyne.
    Sier du at dette kommer til å ta slutt...??!!

    Jeg nyter hver dag. Og har bestemt meg for aldri å bli teit mamma. *ler*

    SvarSlett
  3. Snufs.... Takk for fint innlegg.Ynskjer deg og dine ei god helg!

    SvarSlett
  4. Huff ja, og det går så fort. De årene man er hovedperson flyr av sted. Derfor kjenner jeg at det var kjekt å få en attpåklatt, få noen som vil kose på fanget og henge med mamma igjen :)

    SvarSlett
  5. Ja, sånn er det! Ble glad og rørt av dette innlegget. For meg som har kjørt meg litt ut for tiden, er det godt å vite at denne intense avhengigheten ikke varer for alltid. Samtidig er det fint å bli minnet om de flotte øyeblikkene denne kjærlige avhengigheten gir. Det er viktig å også kunne nyte dem midt i hverdagsslitet. Plutselig er den tiden forbi...

    Tusen takk også for kommentaren på min blogg! Trenger at noen er litt "strenge" med meg for tiden... :-)

    SvarSlett
  6. Så fint innlegg! Føles godt å være den trygge gode... Foreldrerollen endrer seg vel med tiden. Men tror det kommer mye an på hvilke forhold man har skapt. Selv er jeg 33 år men fortsatt mammas lille pike. Min storesøster igjen er veldig selvstendig. Sikker mye underveis som avgjør hvordan det blir. Uansett, la oss nyte det nå mens de er små!

    Ønsker deg og dine en herlig helg!

    Klem Marianne

    SvarSlett
  7. Takk for at du minner oss småbarnsmødre på hvor fantastisk det er å ha barn. Lett å glemme i en travel hverdag,

    SvarSlett
  8. Godt innlegg. Jeg merker veldig det du skriver. Sofie (1) smiler storveis hver gang hun ser meg, Simen (4)kan være kosegutten når han selv vil eller på natt i søvne;-) Sebastian på snart 7 oppsøker ikke de store kosene, men tar gjerne om han blir "påtvunget". Takk og pris skjer denne "løsrivelsen" sakte, men sikkert. Man blir vant til det, at man ikke skal kose & dulle lengre. Og når jeg tenker meg om er jeg glad for det. Jeg vil jo i grunnen ikke ha barn som blir boende hjemme og tasse i "skjørtekanten" min.

    Nyt dagen med vesla. Du er heldig som kan være hjemme sammen med henne♥

    SvarSlett
  9. Snufs! Ikke god lesing rett etter å ha sendt femår og ettår i barnehagen. ;)

    SvarSlett
  10. Jo takk, begynner å merke den løsrivelsen. Men fortsatt får jeg gode koser...eller tar meg en skikkelig kos. ☺ Jeg gruer meg til hun blir tenåring for jeg regner med at jeg blir den teiteste og kjipeste mora i mils omkrets. Sukk.

    SvarSlett
  11. Vi blir ofte prega av tidsklemma og er overarbeidet. Kloke ord man bør få inn med ei teskjei i perioder! Ha en fin dag

    SvarSlett
  12. Nydelig skrevet, kjære du!
    Fine tanker som jeg tar med meg inn i helgen.
    Kos deg med alle dine fine!

    SvarSlett
  13. Akkurat hva jeg trengte å høre etter å ha tilbragt natten vekselsvis med å amme minsten og å ligge på en tynn madrass ved siden av 2-åringen sin seng ;o)

    Skattene til mamma!

    SvarSlett
  14. En deilig påminnelse på en deilig dag her i vest.
    Er splitter ny som bloggleser og enda nyere som blogger, og storkoser meg med bloggen din!
    God helg!
    *H*

    SvarSlett
  15. Så herlig skrevet!!

    Ha en deilig fredag!

    Klem fra Hilde

    SvarSlett
  16. Så flott skrevet.
    Her er gåsehud:)
    Ha en herlig fredag og GOD HELG!
    Klem Vivian

    SvarSlett
  17. Oh Pia...so very true...
    On one hand I want William to be independent and take so much joy in seeing him grow and learn but on the other...I do recognize that these days of him being tiny won't last forever and naturally, something in me mourns this as much as it rejoices in the other.
    Oh, motherhood. Who ever would have guessed?

    SvarSlett
  18. Helt riktig og veldig bra beskrevet. Mine to er voksne og jeg må ha gjort noe rett for vi har det veldig hyggelig. I dag tar jeg med meg mine foreldre til deres første besøk i min sønns nye leilighet. Gleder meg veldig til det.

    SvarSlett
  19. Vakkert innlegg, Pia! Og et kjempeflott og nydelig bilde av søtingen din :-)

    Kos dere i helgen.

    Christin

    SvarSlett
  20. mmm... så fint skrevet. Jada, soft som jeg er fikk du frem tårene !
    Jeg husker da jeg var liten og syns mamma var den teiteste i verden - jeg lovte meg selv å aldri bli så teit.... hmmmm spørs om det holder.

    SvarSlett
  21. Fantastisk!! Det er akkurat sånn. Vi har desverre (eller heldigvis) bare barna til låns. De skal bli selvstendige...og den stolte følelsen man som mor sitter med når de faktisk blir det...veier kanskje opp for at man ikke er ALT lengre. Men det kommer jammen an på dagsform. Det er sårt og stort på en gang.
    Men selv om de flyr ut av redet...så kommer de alltid tilbake. Håper jeg da : )

    SvarSlett
  22. Så fint skrevet Pia,
    - og jeg nyyter at jeg har barn i ulik alder(så jeg fremdeles får masse kos fra de minste..!):-)
    Stilig bilde av lille-snuppa!
    God helg,
    klem Hege.

    SvarSlett
  23. Nydelig, nydelig bilde! ... og for en tekst. Litt uventet, fra ei som gir meg nesten daglige doser av underholdning... pleier å fnise når jeg leser bloggen din, Pia, men i dag var det tekst til ettertanke - men ikke desto mindre givende å lese.

    Selv er jeg i barnealderen hvor mamma er det største i verden (heldigvis ikke bokstavlig talt ... selv om det noen ganger oppleves sånn) men det er deilig å være helten ... så håper jeg at jeg klarer å huske denne tiden når jeg er ei teit gammel mamma som helst ikke må vise seg ute blant folk (les: vennene til ungene)


    Her er det jakttid og jeg har allerede hørt to skudd (som var en elgkalv som ble skutt et par hundre meter herfra)

    ha en deilig (h)elg!

    SvarSlett
  24. Nydelig innlegg. Må si jeg gruer meg veldig til å være borte fra guttene min i hele tre uker. Fordi jeg er deres alt akkurat nå. Men de har en veldig flink og fin pappa, prøver å tenke på det :)

    SvarSlett
  25. Nydelig! Det er det deiligste i verden - å være alt. Og det er det deiligste i verden å sende jenta si på ferie til Tyrkia (alene, sammen med annen familie) og vite at hun ikke savner oss - fordi hun er trygg og sikker i seg selv. Men at hun samtidig gleder seg til å komme hjem og klemme oss igjen. Alt har sin tid. Og sin sjarm. og sin glede. Og vemod. Ha en fin helg, Pia&Crew :)

    SvarSlett
  26. Fantastisk!! Jeg kjenner meg så igjen i tankene dine, nå 9 måneder etter fødselen. Jeg er Theas alt, og jeg nyter hvert sekund!!

    Ha en fin fredag Pia!
    Godklem J

    SvarSlett
  27. Fin skildring! Småbarnsperioden er herlig,og det har vore den beste perioden i mitt liv, hittil! Men det rare er at eg savnar det eigenteleg ikkje. Å vere tenåringsmor er tøft på ein heilt annan måte. Å bli kalla teit mor, finn eg meg ikkje i. Dei få gongane gutane mine har prøvd seg på det, har eg verkeleg gjeve dei beskjed..... Ettekvart som dei har blitt eldre (snart 20 og 21), viser dei at dei set meir og meir pris på mora si likevel, -og det er godt.
    Konfirmanten er på vei inn i teit mor perioden. Tenåringsjenter er visst verre enn gutane...Iallefall var eg ganske så bestemt som tenåring ;)

    SvarSlett
  28. Eneste erfaringen jeg har med småbarn er fra da jeg var småbarn selv.

    Men jeg vet at mamma alltid er spesiell. Ja, hun var teit og sånn i ungdomstiden. Men allikevel var ingen bedre enn mamma når jeg var trist, lei og syk.

    Men nå som jeg er voksen og har flyttet ut for lengst, er mamma veldig viktig!
    Jeg ringer henne for råd, for å snakke, for å kjenne at mamma elsker meg.

    Mamma vil alltid være spesiell. :)

    SvarSlett
  29. Sier meg helt enig med deg Pia. Vakkert skrevet!

    SvarSlett
  30. Fantastisk!! Og akkurat sånn er det, skal det være og må det være!!
    Klem!

    SvarSlett
  31. Herlig skrevet, og det rørte meg langt inn i hjerterota..
    Min egen har jo kommet inn i de voksnes rekker alt, og jeg tok meg i å drømme om han som femåring for ikke så lenge siden. Jeg elsker sønnen min, og har alltid gjort det. Alle årene har vært både frustrerende og herlige, og nå er han i ferd med å skape sin egen verden. Nærhet har alltid vært en stor del av denne familien, og jeg er kjempeglad når han litt sånn bråkjekt med mørk stemme fortsatt en sjelden gang kan si; Gidder`u å kose meg litt å håret eller? Når han legger seg ned på sofaen ved siden av meg når familien endelig er samlet og ser en film, er mammalykken stor over at jeg fortsatt får "pjuske" han i håret. Da er han ikke så overvoksen og høy på pæra likevel. De øyeblikkene er gull. Det var jo så mange flere av de da han var liten, men øyeblikkene er der heldigvis enda. Det er da , og når han ringer meg for å lette hjertet eller snakke om løst og fast at jeg tenker på at barna våre vil alltid være barna våre. Hold på nærheten, og fortsett å gi de en klem. Selv om de er store trenger de den. :)

    SvarSlett
  32. Nydelig ,Pia, og du rører i alt i meg...♥ Savner baby-tiden...
    klem og takk for tv-ros!!

    SvarSlett
  33. Så fint skrevet, og så veldig sant.

    Nydelig bilde forresten.

    SvarSlett
  34. Å, så sant så sant. Det gjelder å nyte tiden, hver dag!

    SvarSlett
  35. VAKKERT VAKKERT VAKKERT!
    Jeg er sååå ikke klar for løsrivelsesprosessen, så jeg priser meg lykkelig for at han bare er to år ja :-)

    Når jeg leste dette fikk jeg en Bjørn Afzelius-sang (ja, jeg har variert musikksmak, hehe...) på hjernen, en han skrev til datteren sin:

    "Jag har gett dej detta liv,
    jag har sett dej bliva till;
    Om du ber dej skall jag tysta vindarna.
    Jag blir gårdagen för dej,
    du är framtiden för mej;
    Om du ber dej skall jag släcka stjärnorna, Isabelle."

    De er framtiden vår, men AKK, vi blir gårdagen for dem. Men vi blir også den plattformen de står på hele livet. Den viktigste oppgaven vi noen gang tar på oss! Og den aller fineste :-)

    Ha en strålende helg med hele sulamitten av en familie :P

    SvarSlett
  36. Heisann, Nydelige ord!
    Jeg og svigermor og samboer er så enige så enige. Rørende og FINT å tenke på.
    De tar jeg til meg og skal prøve å ha i fokus fremover. Jeg elsker å være lille Naninos alt.

    mvh Med et lekent sinn

    GOD HELG til deg og dine!

    SvarSlett
  37. Det er alltid fint å sette ting i perspektiv når du står midt oppe i alt det travle. Hvilket du har gjort her - på en veldig god måte!
    God helg og stor klem herfra!

    SvarSlett
  38. Så nydelig! Godt du minte meg på dette, jeg som fortsatt bare har små og hverdagen kan kjennes litt slitsom om dagen. Lo foressten godt av håndballinnlegget under her - helt herlig! Ha en flott helg! Klemmer fra Elin

    SvarSlett
  39. Å så fint skrevet! Barn er en glede, og jeg har fire gleder. De er godt spredd i alder så jeg har alt fra lubne barnearmer og mye mammakos til tenåringen med lange armer og bein :)
    Bare å nyte, tida flyr!

    SvarSlett
  40. For et nydelig bilde! Jaa, barn trenger oss og vi trenger dem! Man skulle alltid ha en liten en som krøller seg som en liten valp inntil en. Vi er heldige.

    SvarSlett
  41. Åh...ser du har fått mange mange kommentarer, men jeg slenger på enda en til jeg..Det innlegget ditt traff meg midt i hjertet altså!Og så i kveld da, når småjentene mine er på overnattingsbesøk hos mormor og morfar!Får jo lyst til å løpe bort dit og hente dem med det samme.Morshjertet mitt hopper i brystet.Du kan det å få morshjertet til å pumpe litt ekstra du:)
    Mulig jeg henter dem litt ekstra tidlig i morgen....

    SvarSlett
  42. Ja!!!!
    Sånn er det.
    Og en attpåklatt er fantastisk.
    Og som ei venninne pleier å si - alle hjem burde ha en ettåring!!

    stor klem

    SvarSlett
  43. Vi er heldige vi, som får være noens "ALT" :-)
    God uke!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails