Jeg får dattera mi rolig når hun gråter om natta, jeg trøster henne hvis hun ramler, jeg holder henne og bærer henne.
Foto: Trine Bjervig
Det er mye som er slitsomt også, men jeg tenker på alt det fine.
Nærheten. Hengivenheten.
Smiler jeg, smiler hun tilbake.
Tuller jeg, ler hun høyt.
Hun vil sitte på fanget og lese, hun vil leie meg og hun vil eie meg.
Jeg synes det er skjønt.
Rørende.
Sterkt.
Kanskje særlig fordi jeg har vært gjennom dette før. Og jeg vet at det vil endre seg. Etterhvert blir de mer og mer selvstendige. De klarer ting sjøl. De klarer seg uten mamma.
Du som mamma elsker barna dine like sterkt uansett om de er små eller store. Men du som mamma forblir ikke barnas alt for alltid.
Du kan ha barna i din hule hånd i hele førskolealderen. Kanskje et par år på skolen også. Men så begynner de å løsrive seg. I stedet for å lykkelig slenge seg rundt halsen din når du foreslår at dere skal sette dere ned for å lese, ser de heller dumt på deg. Du er en dust, og mye av det du foreslår er teit.
Og sånn er det. Sånn skal det være. Det er jobben din som forelder - å skape selvstendige individer.
Men enn så lenge nyter jeg det å være alt.
Ha en flott dag, med eller uten småbarn!
.jpg)
.jpg)
Detta var jammen fint skreve du allergodeste!
SvarSlettGuhu som eg savne den tida *sukk*
Eg e gått øve te å bli teit (som oftast) men får fremdeles lesa om kvelden ;o)
Ja, det e sjølstendige de ska bli, og der ser det ut så eg har gjort ein god jobb, tihi :o)
Nesten hver morgen kommer det en snartfemåring og kryper oppi fanget til meg når jeg sitter med kaffen og leser morgenavisen. De andre morgenene må jeg vekke ham og han må drikke litt biola, lent inntil mamma i mørkt rom og med lukkede øyne.
SvarSlettSier du at dette kommer til å ta slutt...??!!
Jeg nyter hver dag. Og har bestemt meg for aldri å bli teit mamma. *ler*
Snufs.... Takk for fint innlegg.Ynskjer deg og dine ei god helg!
SvarSlettHuff ja, og det går så fort. De årene man er hovedperson flyr av sted. Derfor kjenner jeg at det var kjekt å få en attpåklatt, få noen som vil kose på fanget og henge med mamma igjen :)
SvarSlettJa, sånn er det! Ble glad og rørt av dette innlegget. For meg som har kjørt meg litt ut for tiden, er det godt å vite at denne intense avhengigheten ikke varer for alltid. Samtidig er det fint å bli minnet om de flotte øyeblikkene denne kjærlige avhengigheten gir. Det er viktig å også kunne nyte dem midt i hverdagsslitet. Plutselig er den tiden forbi...
SvarSlettTusen takk også for kommentaren på min blogg! Trenger at noen er litt "strenge" med meg for tiden... :-)
Så fint innlegg! Føles godt å være den trygge gode... Foreldrerollen endrer seg vel med tiden. Men tror det kommer mye an på hvilke forhold man har skapt. Selv er jeg 33 år men fortsatt mammas lille pike. Min storesøster igjen er veldig selvstendig. Sikker mye underveis som avgjør hvordan det blir. Uansett, la oss nyte det nå mens de er små!
SvarSlettØnsker deg og dine en herlig helg!
Klem Marianne
Takk for at du minner oss småbarnsmødre på hvor fantastisk det er å ha barn. Lett å glemme i en travel hverdag,
SvarSlettGodt innlegg. Jeg merker veldig det du skriver. Sofie (1) smiler storveis hver gang hun ser meg, Simen (4)kan være kosegutten når han selv vil eller på natt i søvne;-) Sebastian på snart 7 oppsøker ikke de store kosene, men tar gjerne om han blir "påtvunget". Takk og pris skjer denne "løsrivelsen" sakte, men sikkert. Man blir vant til det, at man ikke skal kose & dulle lengre. Og når jeg tenker meg om er jeg glad for det. Jeg vil jo i grunnen ikke ha barn som blir boende hjemme og tasse i "skjørtekanten" min.
SvarSlettNyt dagen med vesla. Du er heldig som kan være hjemme sammen med henne♥
Snufs! Ikke god lesing rett etter å ha sendt femår og ettår i barnehagen. ;)
SvarSlettJo takk, begynner å merke den løsrivelsen. Men fortsatt får jeg gode koser...eller tar meg en skikkelig kos. ☺ Jeg gruer meg til hun blir tenåring for jeg regner med at jeg blir den teiteste og kjipeste mora i mils omkrets. Sukk.
SvarSlettVi blir ofte prega av tidsklemma og er overarbeidet. Kloke ord man bør få inn med ei teskjei i perioder! Ha en fin dag
SvarSlettNydelig skrevet, kjære du!
SvarSlettFine tanker som jeg tar med meg inn i helgen.
Kos deg med alle dine fine!
Akkurat hva jeg trengte å høre etter å ha tilbragt natten vekselsvis med å amme minsten og å ligge på en tynn madrass ved siden av 2-åringen sin seng ;o)
SvarSlettSkattene til mamma!
En deilig påminnelse på en deilig dag her i vest.
SvarSlettEr splitter ny som bloggleser og enda nyere som blogger, og storkoser meg med bloggen din!
God helg!
*H*
Så herlig skrevet!!
SvarSlettHa en deilig fredag!
Klem fra Hilde
Så flott skrevet.
SvarSlettHer er gåsehud:)
Ha en herlig fredag og GOD HELG!
Klem Vivian
Oh Pia...so very true...
SvarSlettOn one hand I want William to be independent and take so much joy in seeing him grow and learn but on the other...I do recognize that these days of him being tiny won't last forever and naturally, something in me mourns this as much as it rejoices in the other.
Oh, motherhood. Who ever would have guessed?
Herlig!!
SvarSlettHelt riktig og veldig bra beskrevet. Mine to er voksne og jeg må ha gjort noe rett for vi har det veldig hyggelig. I dag tar jeg med meg mine foreldre til deres første besøk i min sønns nye leilighet. Gleder meg veldig til det.
SvarSlettVakkert innlegg, Pia! Og et kjempeflott og nydelig bilde av søtingen din :-)
SvarSlettKos dere i helgen.
Christin
mmm... så fint skrevet. Jada, soft som jeg er fikk du frem tårene !
SvarSlettJeg husker da jeg var liten og syns mamma var den teiteste i verden - jeg lovte meg selv å aldri bli så teit.... hmmmm spørs om det holder.
Fantastisk!! Det er akkurat sånn. Vi har desverre (eller heldigvis) bare barna til låns. De skal bli selvstendige...og den stolte følelsen man som mor sitter med når de faktisk blir det...veier kanskje opp for at man ikke er ALT lengre. Men det kommer jammen an på dagsform. Det er sårt og stort på en gang.
SvarSlettMen selv om de flyr ut av redet...så kommer de alltid tilbake. Håper jeg da : )
...og forresten!! Flott bilde :D
SvarSlettSå fint skrevet Pia,
SvarSlett- og jeg nyyter at jeg har barn i ulik alder(så jeg fremdeles får masse kos fra de minste..!):-)
Stilig bilde av lille-snuppa!
God helg,
klem Hege.
Nydelig, nydelig bilde! ... og for en tekst. Litt uventet, fra ei som gir meg nesten daglige doser av underholdning... pleier å fnise når jeg leser bloggen din, Pia, men i dag var det tekst til ettertanke - men ikke desto mindre givende å lese.
SvarSlettSelv er jeg i barnealderen hvor mamma er det største i verden (heldigvis ikke bokstavlig talt ... selv om det noen ganger oppleves sånn) men det er deilig å være helten ... så håper jeg at jeg klarer å huske denne tiden når jeg er ei teit gammel mamma som helst ikke må vise seg ute blant folk (les: vennene til ungene)
Her er det jakttid og jeg har allerede hørt to skudd (som var en elgkalv som ble skutt et par hundre meter herfra)
ha en deilig (h)elg!
Nydelig innlegg. Må si jeg gruer meg veldig til å være borte fra guttene min i hele tre uker. Fordi jeg er deres alt akkurat nå. Men de har en veldig flink og fin pappa, prøver å tenke på det :)
SvarSlettNydelig! Det er det deiligste i verden - å være alt. Og det er det deiligste i verden å sende jenta si på ferie til Tyrkia (alene, sammen med annen familie) og vite at hun ikke savner oss - fordi hun er trygg og sikker i seg selv. Men at hun samtidig gleder seg til å komme hjem og klemme oss igjen. Alt har sin tid. Og sin sjarm. og sin glede. Og vemod. Ha en fin helg, Pia&Crew :)
SvarSlettFantastisk!! Jeg kjenner meg så igjen i tankene dine, nå 9 måneder etter fødselen. Jeg er Theas alt, og jeg nyter hvert sekund!!
SvarSlettHa en fin fredag Pia!
Godklem J
Fin skildring! Småbarnsperioden er herlig,og det har vore den beste perioden i mitt liv, hittil! Men det rare er at eg savnar det eigenteleg ikkje. Å vere tenåringsmor er tøft på ein heilt annan måte. Å bli kalla teit mor, finn eg meg ikkje i. Dei få gongane gutane mine har prøvd seg på det, har eg verkeleg gjeve dei beskjed..... Ettekvart som dei har blitt eldre (snart 20 og 21), viser dei at dei set meir og meir pris på mora si likevel, -og det er godt.
SvarSlettKonfirmanten er på vei inn i teit mor perioden. Tenåringsjenter er visst verre enn gutane...Iallefall var eg ganske så bestemt som tenåring ;)
Eneste erfaringen jeg har med småbarn er fra da jeg var småbarn selv.
SvarSlettMen jeg vet at mamma alltid er spesiell. Ja, hun var teit og sånn i ungdomstiden. Men allikevel var ingen bedre enn mamma når jeg var trist, lei og syk.
Men nå som jeg er voksen og har flyttet ut for lengst, er mamma veldig viktig!
Jeg ringer henne for råd, for å snakke, for å kjenne at mamma elsker meg.
Mamma vil alltid være spesiell. :)
♥
SvarSlettSier meg helt enig med deg Pia. Vakkert skrevet!
SvarSlettFantastisk!! Og akkurat sånn er det, skal det være og må det være!!
SvarSlettKlem!
Herlig skrevet, og det rørte meg langt inn i hjerterota..
SvarSlettMin egen har jo kommet inn i de voksnes rekker alt, og jeg tok meg i å drømme om han som femåring for ikke så lenge siden. Jeg elsker sønnen min, og har alltid gjort det. Alle årene har vært både frustrerende og herlige, og nå er han i ferd med å skape sin egen verden. Nærhet har alltid vært en stor del av denne familien, og jeg er kjempeglad når han litt sånn bråkjekt med mørk stemme fortsatt en sjelden gang kan si; Gidder`u å kose meg litt å håret eller? Når han legger seg ned på sofaen ved siden av meg når familien endelig er samlet og ser en film, er mammalykken stor over at jeg fortsatt får "pjuske" han i håret. Da er han ikke så overvoksen og høy på pæra likevel. De øyeblikkene er gull. Det var jo så mange flere av de da han var liten, men øyeblikkene er der heldigvis enda. Det er da , og når han ringer meg for å lette hjertet eller snakke om løst og fast at jeg tenker på at barna våre vil alltid være barna våre. Hold på nærheten, og fortsett å gi de en klem. Selv om de er store trenger de den. :)
Nydelig ,Pia, og du rører i alt i meg...♥ Savner baby-tiden...
SvarSlettklem og takk for tv-ros!!
Så fint skrevet, og så veldig sant.
SvarSlettNydelig bilde forresten.
Å, så sant så sant. Det gjelder å nyte tiden, hver dag!
SvarSlettVAKKERT VAKKERT VAKKERT!
SvarSlettJeg er sååå ikke klar for løsrivelsesprosessen, så jeg priser meg lykkelig for at han bare er to år ja :-)
Når jeg leste dette fikk jeg en Bjørn Afzelius-sang (ja, jeg har variert musikksmak, hehe...) på hjernen, en han skrev til datteren sin:
"Jag har gett dej detta liv,
jag har sett dej bliva till;
Om du ber dej skall jag tysta vindarna.
Jag blir gårdagen för dej,
du är framtiden för mej;
Om du ber dej skall jag släcka stjärnorna, Isabelle."
De er framtiden vår, men AKK, vi blir gårdagen for dem. Men vi blir også den plattformen de står på hele livet. Den viktigste oppgaven vi noen gang tar på oss! Og den aller fineste :-)
Ha en strålende helg med hele sulamitten av en familie :P
Heisann, Nydelige ord!
SvarSlettJeg og svigermor og samboer er så enige så enige. Rørende og FINT å tenke på.
De tar jeg til meg og skal prøve å ha i fokus fremover. Jeg elsker å være lille Naninos alt.
mvh Med et lekent sinn
GOD HELG til deg og dine!
Det er alltid fint å sette ting i perspektiv når du står midt oppe i alt det travle. Hvilket du har gjort her - på en veldig god måte!
SvarSlettGod helg og stor klem herfra!
Så nydelig! Godt du minte meg på dette, jeg som fortsatt bare har små og hverdagen kan kjennes litt slitsom om dagen. Lo foressten godt av håndballinnlegget under her - helt herlig! Ha en flott helg! Klemmer fra Elin
SvarSlettÅ så fint skrevet! Barn er en glede, og jeg har fire gleder. De er godt spredd i alder så jeg har alt fra lubne barnearmer og mye mammakos til tenåringen med lange armer og bein :)
SvarSlettBare å nyte, tida flyr!
Nydelig Pia :)
SvarSlettFor et nydelig bilde! Jaa, barn trenger oss og vi trenger dem! Man skulle alltid ha en liten en som krøller seg som en liten valp inntil en. Vi er heldige.
SvarSlettÅh...ser du har fått mange mange kommentarer, men jeg slenger på enda en til jeg..Det innlegget ditt traff meg midt i hjertet altså!Og så i kveld da, når småjentene mine er på overnattingsbesøk hos mormor og morfar!Får jo lyst til å løpe bort dit og hente dem med det samme.Morshjertet mitt hopper i brystet.Du kan det å få morshjertet til å pumpe litt ekstra du:)
SvarSlettMulig jeg henter dem litt ekstra tidlig i morgen....
Ja!!!!
SvarSlettSånn er det.
Og en attpåklatt er fantastisk.
Og som ei venninne pleier å si - alle hjem burde ha en ettåring!!
stor klem
Vi er heldige vi, som får være noens "ALT" :-)
SvarSlettGod uke!