Noen flere...

Jeg er så knakende fornøyd med de flotte bildene Trine Bjervig har tatt, at jeg må vise fram noen flere.

For hun tok mange.

Når man tar sånne proffe bilder i studio, er jeg opptatt av at personene som fotograferes, kommer fram.

Jeg er ikke opptatt av stæsj og dill.

Noe av det jeg likte best ved Trines bilder, var den store variasjonen i bildene, og at hun fikk fram mange flotte uttrykk.

Hvilket familiebilde vi valgte å forstørre? Vel, det får dere sikkert se ved en senere anledning!

Ha en hoppende glad kveld, med eller uten glede!

Hos fotograf. Og DU kan vinne fotografering!

I anledning veslas ettårsdag, slo vi til med time hos fotograf.

Da hun var tre måneder, hadde vi disse dyktige fotografene hjemme hos oss.

Men nå var vi klare for et studio.

Vi dro til fotograf Trine Bjervig, med kofferter fulle av effekter og kostymer. Vi hadde massevis av idèer og visjoner rundt fotograferinga.

Jeg kunne tenkt meg et bilde av meg i bunad og mannen i OnePiece, mens barna hadde Teletubbykostymer, liksom sånn for å få vist fram både det tradisjonelle, det moderne og det lekende mennesket i et og samme bilde, liksom.

Jeg så også for meg noe litt mer kunstnerisk, som for eksempel at jeg og min kjære satt nakne (eventuelt med lendeklede) i lotusstilling, mens barna danset så lett på tå rundt oss, gjerne med fjær i håret og palmeblader i hendene, mens de tygget på hver sin vestlandslefse.

Og så kunne jeg tenkt meg et sånt veldig tradisjonelt bilde, der jeg for eksempel satt på en gyngehest med oppsatt hår (jeg skulle ha oppsatt hår, altså, hesten kunne hatt litt mer sånn flagrende man) mens mannen satt i ei sinkbalje ved siden av. Og ungene kastet snøball og koste med bamser og tøygriser i bakgrunnen.

Dessverre tok ikke fotografen helt mine idèer til sitt hjerte.

Men jeg må si at det ble veldig bra sånn som hun arrangerte det!

Vi sitter her med enormt mange flotte bilder, og lider valgets kvaler. Vi kan jo ikke tapetsere stua med fotografier, og vi må velge med hard hånd hvilke bilder som fortjener et videre liv i større format.

Og.....TROMMEVIRVEL....Fotograf Trine kjører megagiveaway! Sjekk her!

Ha en fotogen dag, med eller uten posering!

Pearl Body Serum med Q10 - en ny perlevenn!

Jeg har fått tilsendt en utsøkt bodylotion som jeg skulle prøve ut.

Bodylotionen heter Pearl Body Serum, og den inneholder unike Q10 perler!! HÆÆÆ!!?? Hva gir du meg, spør jeg bare? Jeg mener, Q10!! Jeg blir helt fra meg av fryd her jeg sitter.

Det skrytes av at den har en rik konsistens, og det synes jeg også er ganske så enestående. At kremer må ha en rik konsistens, er liksom alfa og omega for meg.

Til denne fantastiske kroppskremens lansering, har de til og med opprettet en Facebookside, der du faktisk kan bli perlevenn med denne kremen. Har DU mange bodylotioner på vennelista di, kanskje? Vel, nå har du sjansen!

Du kan klikke deg rundt her og se at de gir bort flere av de unike bodylotionene, så kanskje er du heldig og får prøve dette produktet selv også? De frister også med en fotokonkurranse der du kan vinne en reise til en verdi av 50 000 kroner!

Her har jeg akkurat smurt meg inn med Pearl Body Serum, og jeg kjente energien strømme til umiddelbart.

Foto: Trine Bjervig

Jeg har smurt kremen på min tørre arm, og kan skrive under på at den har en frisk og behagelig duft OG at den gjør huden glatt og myk. Det er vel så vidt jeg vet flere kroppskremer som kan skryte av de samme behagelige og myke resultatene som Pearl Body Serum. Men HEY - hvilke andre bodylotions kan stille opp med små mikrokapsler, spekket med Q10?

(Og sorry, Pearlbody eller Pearl friends eller EFI - dere hadde kanskje sett for dere et mer seriøst innlegg. Men jeg klarer bare ikke... Men kremen var toppers den, så takk!)

Ha en perlefin dag, med eller uten Q10!

Knas, knus, kake - og støvsuger

Det er en del hendelser i et sånt bursdagsmaraton som ikke kommer fram - ihvertfall ikke når man prøver å presentere bursdagen så søtt og vakkert som mulig.

Bilder av et gledesstrålende barn som klasker og kliner med sin aller første bløtkake, eksisterer ikke. Noen ganger må fornuften overvinne jaget etter det mest artige/nusselige/strålende bloggbildet.
Etter en del års erfaring med bursdager, har jeg blant annet kommet fram til disse formlene:

2 barn + 6 voksne + masse pynt, ballonger og bløtkake = flott!


13 barn + 1 voksen + masse pynt, ballonger og bløtkake = ikke så fryktelig smart

Derfor droppa jeg bløtkaka. Og det var lurt. I tillegg til å servere, hindre alt for mye fotballsparking med ballonger, snørrtørking (for selvfølgelig ble vesla forkjølet akkurat på sin store dag...), kaste gavepapir og plukke opp sugerør, skulle jeg også fotografere. Bløtkake i tillegg kunne lett ha vippet meg over til galskapens territorium.

Men barnebursdagen ble absolutt vellykka, og den ble det den var ment til å bli - en kjapp, uformell samling etter skoletid for ungene i gata.

Fotballkampene på ettermiddagen gikk også bra - far tok seg av to sønner og fire kamper, mens jeg, vesla og eldste sønn tok oss av fotballkamp et annet sted.

Etter veslas leggetid, fikk jeg satt i gang med kakebakst, for bursdagen skulle selvfølgelig feires de kommende dagene også.

Ved senere feiring, da antallet voksne var høyere enn antall barn, turte vi å tenne lys.

En nesten-ferdig Oreokake, som sto til størk inne i kjøleskapet, befant seg plutselig utover kjøkkengulvet. (En litt ivrig sønn var inne i bildet rett før fallet...)

Jeg kunne jo ha spadd den opp og klæsja den sammen igjen, hadde det ikke vært for at kakefat fra Hadeland - før helt, nå (meget) delt - befant seg i og rundt og på ostekrem og smuldret Oreokjeks.
Støvsuger ble kjapt båret inn til åstedet, men da vi slo den på, sto flammene ut!

Gudskjelov var det nattåpent i Kongsberg, mor dro kjapt ned i byen for å handle ny støvsuger (her ble det ikke tid til grundig research - jeg tok noe som var nedsatt og som så flamme- og sugesikkert ut), mere Oreokjeks, melis og sukker.

Hvis noen har rævva elendig erfaring med denne støvsugeren, vil jeg helst ikke vite det. Bortsett fra om du skriver "Den støvsuger`n suuuger!!". Det tåler jeg.

Og bursdagsfeiringer har det blitt. Så det monner. Og gudskjelov har vi nå noen måneders bursdagsfri før vi starter på`n igjen.

Ha en super søndag, med eller uten kakefat!

Krone? Og kløne.

Hadde jentungen gått i barnehage nå, hadde jeg blitt kvitt en bekymring.

Nemlig dette her med krone.

I barnehager er de mestere på å designe og klippe ut kroner.

I papp.

Og skrive på navnet til bursdagsbarnet.

Med gullpenn.

Og dekorere, gjerne med klistremerker av små søte kattepuser eller noen stjerner eller noen etiketter de har fått gratis fra faren til Tobias som jobber på ICA.

Jeg er elendig på sånt.

Her i huset er det mannen som setter bind på bøkene, for å si det sånn.

(Jeg kleber på navnelapper og legger dem i sekken, da, så jeg er jo ikke helt unyttig.)

Men å lage en dekorativ, festlig bursdagskrone - nei, det tør jeg ikke å våge meg på. Ikke tør jeg å spørre min kjære heller, NOE må jeg jo klare å fikse mens jeg er hjemme på dagtid.

FruFly og sånn har sånne enkle DO IT YOURSELF på hvordan sy kroner. Men det er altfor avansert for meg. Jeg henger med helt til to lag med vliselin kommer inn i bildet. Jeg har begrensa erfaring med vliselin. Ja, jeg aner faktisk ikke hva det er, og vet ikke hvordan det eventuelt skulle bli kjøpt inn - kjøpes det lagvis? I en kurv? Eller trår man til med et kilo vliselin når man først handler?

Jeg tenkte at jeg kunne lage noe kronegreier ved hjelp av en plastpose fra Prix, en stiftemaskin og noen Star Wars klistremerker. Men det ville blitt et tragisk syn.

Heldigvis ble denne dyktige kvinnen kroneredningen, og vesla kunne feire sin første bursdag både med krone og alt annet som hører med.

(Og kjolen med de supersøte katteknappene har denne flotte bloggeren sydd)

Ha en herlig lørdag, med eller uten regn!

Bursdagsfeiring. Og midtpunkt

Selv om vesla får mye oppmerksomhet, så har hun også brødre som krever sitt. I går ettermiddag, på selveste 1-årsdagen, var det av alle ting fem fotballkamper som skulle spilles. Fem fotballkamper fordelt på tre gutter, to foreldre, en ettåring og to forskjellige spillesteder.

Men selvfølgelig fikk vi til litt party i går også - det var jo et par timer mellom skoleslutt og kampstart!

Gaveåpning!

Selv om dette var lillesøsters første bursdag, må jeg vel si at brødrene var minst like viktige i går. De har vært gira, de har planlagt, de har fundert, de har handlet inn.

Og endelig var dagen kommet! Lillesøster skulle gå fra å være baby til å bli en ekte ettåring!

Som sin mor, har også vesla fått sansen for planlegging. Og listeskriving. Her har hun skrevet program for selskapet.

Tradisjonen tro ble bursdagsbarnet vekket av de andre i familien med sang og gaver på senga. Her oppsto første skjær i sjøen - vi har jo ei lillesøster som absolutt ikke trenger å vekkes. Vi gidder liksom ikke å vekke guttene klokka fem slik at vi skal rekke å vekke vesla før hun rekker å vekke oss.

Ingen tvil om hvem som var ettermiddagens midtpunkt....

Så vi sto lykkelige opp til våre vante tider, vesla først av alle. Men i sjutida slang vi henne inn i senga igjen og så løp vi ut og inn igjen og sang og jublet før hun rakk å reise seg.

Helt siden vi hadde slike muffins i veslas navnefest, har vi drømt om å få oppleve disse herlighetene igjen...

Så var det litt mellomspill her i heimen mens gutta var på skolen, og så startet festen. Alle barna i gata kom. Store skolegutter og skolejenter. (Og jeg synes det er ganske så herlig at til og med kule ungdomsskolegutter gleder seg over å komme i bursdagen til en ettåring....)

Vi gjorde det enkelt og greit - nervøs fløyel fra Jysk som tidligere hadde blitt brukt som duker til navnefest, ble nå brukt som sitteplass og festpynt. Gutta serverte pølser, brus og kaker, og vesla kom trillende med allslags godsaker spekket med de lekreste e-stoffer. Mens de store fikk meske seg med godsaker, fikk vesla tylle i seg ei pølse og kaste sugerør rundt omkring.

Og det ble en gledens dag. Og veldig mye jeeee-ing.

Ha en herlig helg, med eller uten e-stoffer!

Og tusen hjertelig takk for alle hyggelige kommentarer og hilsninger som strømmet inn i går! Det var da voldsomt! Men veldig hyggelig!  Det er sånne kommentarer man blir sittende og lese gang på gang. Med et lite smil rundt munnen. Takk! ♥

Mamma for fjerde gang. Og 1 år!

Her kommer den fjerde og siste delen i serien "Mamma for n`te gang"

Helt fersk!

Siden jeg faktisk har blogga i over et år, og dermed føler at jeg har dekket barn nummer fires ankomst, trenger jeg ikke så skrive så mye her.

Med nummer fire er det bare å stable seg opp i vertikal posisjon og lytte interessert til hva gutta har opplevd på skolen. Her er vesla fire timer gammel, og mor har ikke rukket å style seg. Det gjorde jeg selvfølgelig rett etter dette nydelige bildet var tatt, og gikk rundt på barsel i tettsittende og ganske så småfrekke klær.

Tenk å få tre flotte, solide, kjekke storebrødre i fødselsgave!

Får nøye meg med å si at når hun først kom, kom hun som et skudd. Ja, jeg husker det som om det skulle ha vært i går, da jeg sto der på mine to skjelvende ben og ropte  brølte "NÅ KOMMER UNGEN!!!".

Tre måneder gammel

Og her merker jeg at jeg faktisk begynner å skrive om min fjerde fødsel, men dere kan heller klikke dere tilbake hit hvis dere vil lese om den.

Fire måneder gammel.

Jeg får heller si at det er helt utrolig at for et år siden på dette klokkeslettet var hun ennå ikke født, mens i dag har vi ei aktiv jente som springer rundt, ei lita jente med tydelig sans for humor, ei jente med fantastisk mimikk, en lillesøster som stort sett smiler og ler.

Jeg har hatt henne på meg og ved meg og nær meg i et helt år. Man er aldri så fysisk nær barnet sitt som dette første året.

Vi har gått fra veldig slitne og trøtte "Huff, VAR det virkelig sånn?" til bittelitt mindre slitne og mye mer optimistiske "Yess, det var sånn det var,ja!"

Dette første året har gått veldig fort. Og det er fantastisk hvordan et barn utvikler seg fra å være en hjelpeløs, nyfødt bylt, til å bli et lite barn som springer rundt, et lite barn som forstår, et lite barn som viser glede, sinne, beundring og forundring.

Ting har sakte men sikkert gått seg til. Og det kommer det til å fortsette med.

Jeg gleder meg til å følge henne videre!

Ha en super dag, med eller uten bursdagsbarn!

Husmorhverdagen. Og klesrydding.

Nå er jo svangerskapspermisjonen over. (Eller fødselspermisjonen. Eller foreldrepermisjonen.Nedkomstpermisjon. Mammaperm. Henger ikke med lenger hva det egentlg heter)  Så nå går jeg bare hjemme med en liten unge. I permisjonstida har man lov til å slappe av, nyte tida med barnet, komme til hektene, sørge for å få nok søvn og gå på babysvømming. Men nå stilles det andre krav.

Og selvfølgelig yter jeg mine husmorplikter på en utmerket måte. Hun som fra i morgen kan kalles Ettåringen, tusler jo bare rundt på lykke og fromme, slår litt i veggen med en kleshenger, men krever ellers intet.

De siste dagene har gått med til safting og sylting av egendyrket asparges og hirse, sølvtøy, vinduer og dataskjermer er pusset, brød er bakt, tenner er plombert, klær er brettet i artige viftemønstre og samtlige vegger i huset har fått fire strøk av en dus og harmonisk lavendelfarge.

Så hva nå? Hva mer skulle jeg ta meg til?

Hva med å rydde bort sommerklær og finne fram høstklær? Men da jeg fikk brøytet meg fram i alle gangens klær, oppdaget jeg at jeg jo aldri hadde fått ryddet bort høstklær! Alle slags klær henger/ligger framme, fra alle tidligere år! Genialt! Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Ha en ryddig dag, med eller uten klær!

Hvordan oppstår alle idèer? En video fra hjemmefronten

Hvor tar jeg det fra, spurte mange av dere etter gårsdagens innlegg.

Vel, det er ikke til å legge skjul på at jeg får en masse inspirasjon på hjemmebanen. Utkast og idèer til artige blogginnlegg florerer, og det er bare for meg å velge og vrake i alle orginale forslag som legges frem.

Her kan dere nyte en eksklusiv videosnutt fra vårt delikate hjem, der dere får et innblikk i hvordan idèer til et blogginnlegg kan oppstå.

Her ser dere da min mann og meg i en livlig samtale.


Ha en kreativ tirsdag, med eller uten idèer!

Syng med! Og tenner...

Her kommer et lite musikalsk innslag. Først må du starte you tube-klippet.



Ja, klikk på den trekanten, mamma, ikke noe farlig skjer, datamaskinen din vil ikke svinne hen under dine rynkete fingre. Men du må sette på musikken, for jeg har en plan....

Så begynner multitalentet Jo Næsbø å synge om ei han traff på St.Hans-haugen.  En eller annen sommer.

Han godeste Jo er dyktig, da. Forfatter, fotballspiller, låtskriver, vokalist, aksjemegler og siviløkonom.

Det du hører på nå er ei låt jeg likte veldig godt i hine, hårde dager, og som jeg fortsatt har sansen for.

Grunnen til at jeg skal ha deg litt å lese litt småpjatt her først, mens du lytter til Di Derre, er for å drøye litt tid.

Leser du fort, får du bare ta ei lita pause nå. Leser du sakte, har planen min allerede gått i vasken. Men da kan du jo starte på nytt! Forfra! Bruke dette her som en liten leseøvelse!

Alle dere andre kan begynne å vugge overkroppen (eventuelt underkroppen, men det ser litt teit ut hvis dere sitter). Prøv å finne rytmen i låta. Og så blir dere med og synger til refrenget

NÅ:

Tenner som kommer...

...og tenner som går...

..tenner du mister...

...tenner du aldri får...

...tenner som smiler en tidlig vår...

...tenner og en sliten matador...

Hey hey
hey hey
heyheyhey.....

Kommentar til bildene:

..tenner du aldri får ...: der hadde jeg tenkt til å legge inn et bilde av bestemora mi. Men det ville jo vært krenkende. Så jeg fant et annet spesielt tannbilde på Trines blogg.

...tenner og en sliten matador...: Tenner har vel ikke noe med det bildet å gjøre. Tenner har heller ikke noe med matadorer å gjøre. Noe måtte jeg jo putte inn. Det er noe som heter kunstnerisk frihet.

Ha en syngende dag, med eller uten tenner!