Utrolig event! Og vil du bli en VIP?

Blogginga fører faktisk til noen tilbud i ny og ne. Det har ikke vært tilbud som har fått meg til å slå salto, men dog, tilbud er tilbud, okke som.

Jeg fikk en fantastisk invitasjon. Om jeg og mine døtre i alderen 6-14 år ville komme på den eksklusive lanseringen av Littlest Pet Shop Online! Som VIPer, og greier!

Nå har jeg ikke så mange døtre i den alderen. Ingen, for å være nøyaktig.

Og sjøl om jeg iherdig prøver å holde på at det egentlig ikke er så stor forskjell på gutteleker og jenteleker, må jeg innrømme at Littlest Pet Shop er far, far away from vår verden. Vår verden der Star Wars, fotballspillere og Bakugan ruler.

Sjøl om jeg har ei datter, tror jeg neppe at hun ville hatt stor glede av denne eventen. Selv om det fristes med Goodie Bags, cupcakes-dekorasjon OG ansiktsmaling.

("Kom hjem som et lite dyr", står det i invitasjonen. Hadde jo vært artig å komme hjem en torsdagskveld og plutselig vært en struts. Men tror jeg står over)

Så nå har jeg en invitasjon. Til en mor med døtre i alderen 6-14 år. Som gjerne vil på en VIP-ettermiddag i Oslo, torsdag 19.august.

Vil du ha den?

(Og skulle det være flere som ønsker å bli med på denne eventen, så kan jeg vel sikkert maile invitasjonen til flere....? Eller?)

Ha en søt lørdagskveld, med eller uten glitter og glam!

Sikkerhet i bil. Og paraply

I bilen sitter vi selvfølgelig bakovervendt, hele gjengen. (Litt vanskelig for far å kjøre, men hva gjør man vel ikke for sikkerheten?)

Barna har på seg hjelmer og refleksvester, og dessuten hver sin lille fløyte, sånn at de lett kan tilkalle hjelp hvis de havner i uføre.

Mor og far har vernebriller og ankelbeskyttere.

Alle har selvfølgelig smurt seg med myggmiddel og solfaktor 50.

Men paraplyen lar vi ligge hjemme - vi er jo ikke overhysteriske, akkurat!

God tur!

Ha en fantastisk dag, med eller uten bilvett!

Et lite infoskriv til alle mine kriminelle lesere

I tilfelle alle de rumenske bandemedlemmene som leser bloggen min IKKE forsto ironien i forrige innlegg:
Vi HAR ikke sølvtøy! Seriøst! Bare se på bilder fra vår forrige høytidelige fest her i huset.

Legg merke til servise fra IKEA og Hardangerbestikk. Ikke noe fancy- ei heller særlig verdifullt.

Datamaskinen er jo alltid klistra til hendene mine, og kameraet har jeg alltid rundt halsen. Så dere har intet å hente her.

Jeg har hengt opp et trivelig skriv på ytterdøra. På rumensk. Jeg har brukt Google oversetter og oversatt følgene tekst:

Hei!
Her inne finner dere ikke noe av verdi. Dører og vinduer er dessuten strømførende, og alarmer, miner og den blodtørstige kjøteren Børre vil hilse dere velkommen hvis dere prøver dere. Klemz, Pia

Ha en strømførende dag, med eller uten marg og bein!

Forvirrende blogging. Og innbrudd

Mannen min synes det er forferdelig at jeg skriver at vi reiser bort og sånn. For da er det fritt fram for tyver og annet pakk. Som sikkert følger ivrige med på akkurat min blogg.

Men gjør de det (altså følger ivrige med på bloggen min for å finne ut når vi er hjemme eller ei), så klarer jeg nok å forvirre dem ved å legge ut innlegg i hytt og pine. Takket være sånn planlagt publisering. Kanskje har jeg skrevet akkurat dette innlegget flere dager i forkant, og fikset det sånn at det popper fram akkurat nå? Eller kanskje ikke?

Uansett, jeg skriver jo ikke akkurat noen detaljert beskrivelse om at de kan finne sølvtøyet nederst i venstre skuff i spisestua og sånn. Ei heller at nøkkelen ligger i blomsterpotta foran trappa, og at koden til alarmen er 4646. Jeg er jo ikke helt teit.

I dette flotte sinkhuset, der vi vanligvis oppbevarer sopp og vårløk, ligger nå en pen bunke med kontanter. Men det er sånn vi ikke sier til noen, altså;)

Ha en flotters dag, med eller uten innbruddstyver!

11 måneder. Og 10 ting hun IKKE kan

I dag runder vesla 11 måneder.

Jeg har tidligere skrevet en del om hva hun kan.

Men for å ikke framstille henne som den rene superbabyen, føler jeg det er riktig av meg å komme med en del ting som hun faktisk IKKE kan.

Sannheten må fram:

-Hun mestrer IKKE de fire regningsartene. Særlig multiplikasjon SUGER. Big time.

-Hadde vi meldt henne på Tour de France, ville hun gjort det ELENDIG. Selv på en av de letteste etappene.

-Hun klarer IKKE å lage medisterkaker.

-Hun kan IKKE gjøre rede for den politiske situasjonen i det sørlige Afrika

-Hun kan IKKE flette sitt eget hår

-Hun har IKKE særlig godt lag med reinsdyr - ville ikke latt henne få ansvar for en hel flokk, for å si det sånn...

-Hun kan IKKE skifte dekk på bilen.

-Hun glemmer ALLTID å takke pent for maten

-Hun viser NULL INTERESSE for oppussing. Selv sin egen sprinkelseng har hun unngått å male i friske vårfarger. Ikke en gang en liten wallsticker har hun smelt opp.

-Tror NEPPE at hun ville ha klart å slå noen rekord på 100 meter butterfly.

Ja, denne lille neven har fortsatt mye å lære

Som dere skjønner, har vi MYE å jobbe med. Om en måned runder hun året, og hvis ting ikke går seg til, ser jeg med bekymring på dagene som kommer.

Ha en herlig dag, med eller uten bekymringer!

Bilkjør. Og idyll?

Ut fra kommentarer jeg fikk på dette innlegget, er jeg redd for at jeg har forledet dere til å tro at våre bilturer er rein og skjær idyll.

Sånn ala to lykkelige foreldre foran, fire lykkelige barn i kronologisk rekkefølge i baksetet.

Det er da IKKE tilfelle.

Jeg har tidligere nevnt bilkjøring i dette innlegget, og i dette.

Vesla er ei fornøyd, aktiv lita jente. Å sitte fastbundet er IKKE populært.

Plassering i bil er som regel følgende:

Første rad:

Far fører på tradisjonelt vis, rolig og behersket.

Sønn sitter med mp3, dvd og "hvorfor det?"

Andre rad:

Sønn med dvd-spiller OG øyne som følger nøye med på fartsgrensen.
(Eller kjørefarten, som han sier. "Kjørefart femti!" , "Kjørefart åtti!" og "Kjørefart nitti!" ropes hyppig ut. Og gud hjelpe oss hvis kjørefarten overskrides med en kilometer i timen.
Eller underskrides. Da får vi høre det!)

Datter med de fleste fasiliteter.

Mor med hendene fulle av bøker, rosiner, vannflasker, tøyaper og gummigris. (Nei, ikke til eget bruk. Brukes febrilsk for å underholde datter)

Tredje rad:

Sønn med trommestikker, mp3-spiller og bagasje

Ha en gledens dag, med eller uten bilkjøring!

Mygg. Og baby

Jeg har tidligere vært frustrert over solkrembruk for babyer.

Nå er tiden kommet til frustrasjon over beskyttelse mot insekter. Myggmidler skal nemlig ikke brukes på barn under 3 år. Og da har vi et problem. For vi tilbringer deler av sommeren på et sted med jævlig fryktelig mye mygg. Og vi har et barn under 3 år.

Vi har gått til innkjøp av en slags myggfelle fra Plantasjen, og DU OG DU som den fungerer!! Not!

Jeg spurte på apoteket om de hadde råd for hvordan vi skulle håndtere dette med mygg. Og baby. Og rådet var klær. Og å være inne. Jepp, jeg skjønner jo det. Og vi har på ungen klær. Men en gang i blant, når varmen rår, så må hun få lov til å gå litt lettkledd.

Å holde et lite barn innesperret i et hus hele sommeren? Vet ikke om det er så veldig heldig.

Barn med strømpebukse og heldekkende tunika. Midt på sommeren.

Men selv om vi beskytter med klær, sprayer rom og alle arealer med dødelige insektsremedier, så får hun stikk. I panna. Ikke mange. Og det ser ikke ut til å plage henne nevneverdig. Men jeg liker det ikke.

Og jeg oppfordrer herved en eller annen til å utvikle et insektsmiddel som kan brukes av babyer. Utvortes. Mild og skånsom mot huden. (Ellers går liksom vinninga opp i spinninga, som vi sier)

Ha en stikkende dag, med eller uten Eurax!

Krangling. Og Zidane

Jeg ser i dagens papirutgave av VG at vi krangler MINDRE på hytta.

Her føler jeg at jeg må gripe inn.

Altså, jeg og min kjære krangler jo aldri. Verken hjemme eller på hytta. Men vi har noen barn, ihvertfall et par av dem, som ALLTID er i tottene på hverandre.

SÆRLIG på hytta.

Det krangles om

• hvem som skal ligge i hengekøya (hengekøya er KUN populær når den okkuperes av en annen)
• hvem som skal regjere på trampolina
• hvem som skal bære ut grillkullet
• hvem som har sagt hva til hvem når og hvorfor
• og om Zidane har veldig kort hår eller om han egentlig er skalla.

Bilde funnet her

 

Jeg ønsker IKKE å fyre dere opp og få deres mening angående Zidanes sveis, og pedagogisk som jeg er, vil jeg fortsette å si at de begge har rett.

Ha en fredelig fredag, med eller uten hår!

Bloggbesøk. Og servise fra Bokklubben

På hytta fikk vi hyggelig besøk av Nina. Nina som jeg delte hybel med i studietida. Nina har bare blitt vakrere med årene, og trubadurmannen hennes så like ung ut nå som da.

Det ble et gledens møte. Gutta dengte løs på hverandre med sånne svømmepølser,

Nina og jeg jaget hverandre ikledd hver vår superwomankjole, og så spiste vi mat.

Jeg imponerte interiør-Nina med mitt gjennomførte festdekkede bord. Synet av tre halvvisne markblomster gjør enhver kvinne glad.

Jeg synes servise fra Bokklubben er undervurdert, og vil med dette få bragt serviset fram i lyset.

Og Ninas potetsalat er god.

Ha en flott dag, med eller uten bloggbesøk!

Hytte. Og bilder

Vi har ei hytte i Sverige. Eller en stuga, som vi sier. Et torp. Et gammelt, rødt hus der jeg går med kronisk bøyd nakke. (Nei, jeg har ikke en eller annen muskelsykdom. Men det må ha vært noen kortvokste som har bygd stugan)

Et sted der gutta lykkelige tar oppvasken med et smil rundt munnen. Alltid.

Et sted der vesla rensker jordbær med effektivitet og nøyaktighet.

Et sted der gutta ALDRI krangler, og heller bruker tida på å chille i hengekøya.

Et sted der vi talar med bred og autentisk Værmlandsdialekt.

Et sted der kjøtt, flæsk, pepsimaxburkar og mygg florerer.

Et sted der vi får en gratis badeball hvis vi kjøper to pakker kanelbullar, eller GIFFLAR som vi sejer, från Pågen.

Et sted der vi er UTEN internett og vann og annen styggedom. (Og derfor må vi hjemom en gang iblant. På grunn av vannet. Og internettet. Og annen styggedom, sånn som katten og posten)

Ha en trevlig onsdag, med eller uten ferie!

Vakre barnerom.

Dette med soveromsbytte ligger an til å bli en føljetong.

Sjuåringen, som er fra seg av glede over å skulle få ta over storebrors rom, har drevet planlegging lenge.

Vi har ikke helt turt å knuse hans drømmer ved å si at det kun er rommet han skal overta - storebror skal faktisk ta med seg seng, leker OG Star Wars-effekter opp på sitt nye rom.

Et tilfeldig utsnitt fra et barnerom i vårt hus

Soverommene våre er ikke akkurat lyse, trivelige barnerom, malt i duse, harmoniske farger. De ble malt en gang i forrige årtusen, og det var det. Men når vi nå endelig skal tømme et barnerom, har vi jo sjansen til å male. Hvis vi gidder. Og hvis sjuåringen har sterke ønsker.

Jeg har spurt ham om han ønsket å male sitt nye soverom, og JA, det ville han! Han vil ha rødt rom! Mor tok ikke umiddelbart bølgen, så han skjønte vel at jeg ikke HELT delte hans rødlige romvisjon. Så nå har han moderert seg til røde striper. På de fra-før blå veggene. I tillegg skal åtte Star Wars-plakater pluss en solsikke laget av silkepapirbiter få pryde rommet.

Her synes jeg det ikke ser så ille ut. Dere skulle sett resten av rommet...

Og det er en grunn til at jeg ikke akkurat sender inn bilder av våre soverom til sånne "Tips til flotte barnerom"-spalter.

Ha en stilig dag, med eller uten barnerom!

Soveromsbytte.

I løpet av sommeren må vi flytte noen av barna.

9-åringen skal få flytte opp ved siden av 11-åringen, 7-åringen skal få rommet til 9-åringen, og vesla rykker inn i 7-årings tidligere rom. I hvertfall rykker sprinkelsenga hennes inn.

Og forhåpentligvis sover hun noen timer på eget rom, før hun antageligvis rykker tilbake til start.

Det man alltid tror når de skal få eget rom, er at de skal sove så vannvittig godt. Ja, de legger seg sporenstreks ned i senga ved leggetid, gjesper, gnir seg lett i øynene - og sovner. (Slik trodde jeg faktisk det var FØR jeg fikk barn. Barnet er trøtt? La det få sove, da vel! YEAH RIGHT! Akkurat som om vi prøver å HINDRE at ungene får sove!)

Et unikt bilde, vil jeg si! Hun sover! OG jeg er så dristig at jeg tar et bilde!

Det vi først og fremst håper på ved å legge vesla på eget rom, er jo at jeg kan få...la oss si...femten minutter i fred FØR nattestyret begynner. Som jeg har skrevet før, så sover jo vesla rimelig greit. Det er JEG som får forringet søvn ved å måtte ligge på siden med armene vridd i en unaturlig stilling hele natta.

Men, men. Jeg veit jo også at ting går seg til, og gutta har faktisk blitt helt normale, sånn søvnmessig sett. De blir trøtte, gjesper, gnir seg lett i øynene, og sovner. Og de sover helt til neste morgen. En gang i blant må noen av dem til og med vekkes! Fantastisk!

Ha en søvnrik aften, med eller uten nytt rom!

Skilt ved fødselen?

Okei, ikke helt da.

Men visse likheter ser jeg jo.

Kjole og skaut fra Jippiyes, linsedeksel fra Hama, gress fra Tidenes Morgen (finner ikke link)

Bilde fra The Doom Girls

Ha en super dag, med eller uten tvillinger!

Endelig gammel nok!

Endelig er hun gammel nok til å innta dette lille økologiske, smaskige mellommåltidet.

Hun har smugspist denne herlige smoothiesen i snart fire måneder. For i Sverige kan du spise denne fra du er 6 måneder gammel.

I Norge, derimot, bør du ha passert 10 måneder før du setter dine mer eller mindre tannløse gommer rundt smoothiesposen.

De selger disse godsakene fra Ellas Kitchen i Norge også, men jeg har bare sett de som kun er laget av frukt. I Sverige får du kjøpt den smaskige smoothiesen både med yoghurt og ris - under betegnelsen morgonmums. (Og det er vel dette med yoghurten som gjør at den ikke anbefales før i 10 måneders alderen her i Norge - norske barn tåler ikke yoghurt og sånn så godt som svenske barn)

Vi har ei hytte i Sverige, og når vi er der, følger vi svenske tradisjoner og skikker. Vi danser lystige rundt majstången, og vi gir babyen velling og smoothies som inneholder yoghurt.

Men vi har også smuglet med oss sånne smoothiesposer hjem til Norge - de er jo så praktiske når man er utpå - det er liksom bare å innta godsakene rett fra posen.

Når vi er ute og kjører, er det også lettere å tilby en sånn en, i stedet for pupp. (Vel har brystene blir lengre og lengre med årene, men selv jeg klarer ikke å amme baby som sitter fastspent i bilsetet)

Og jeg ser at hvis vi reiser til England, kan Ellas Kitchen tilby enda flere herligheter.

Ha en flott sommerdag, med eller uten babymat!

Kanskje ikke så store - men ærlige - ord fra Pia

Når man ikke akkurat har lagt opp til en kjærlig og hjertelig tone i bloggen, er det ofte litt vanskelig å komme med STORE ord som DERE GJØR MEG GLAD og sånn. Det er ikke helt meg.

Men jeg har jo en vennlig side også. Og jeg må få lov til å takke alle dere som legger igjen så flotte kommentarer - det betyr mye for meg!

Til å begynne med tenkte jeg nok mye "He he, det er nå bare noe de sier" eller "Ja, ja. Lissom..."

Men nå begynner jeg å ta kommentarene litt mer til meg, for jeg føler de er EKTE! De er personlige! Og de er alltid, alltid POSITIVE! Det takker jeg for. (Og jo, da, at noen er litt uenig med meg, eller at noen har en ironisk tone når de kommenterer - det regner jeg inn under positive kommentarer-potten!)

Ofte har jeg lyst til å gå inn og kommentere den enkeltes kommentar, men der har jeg ikke helt funnet riktig form - noen ganger kommenterer jeg i min egen blogg, noen ganger går jeg inn i DIN blogg og kommenterer.

Men noen ganger er jeg stille. Det betyr IKKE at jeg ikke har lyst til å svare deg, takke deg eller tipse deg. Det blir bare sånn. Tida strekker ikke alltid til. Men jeg leser alt. Og blir glad for akkurat det DU skriver.

At så mange helt-sikkert kjekke damer (og menn?) har valgt å følge bloggen min, gjør meg også litt overvelda. Ikke så overvelda at jeg klasker meg på låra og ryster sjokkert på hodet - mer sånn at jeg faktisk blir litt stolt. Litt brydd. Litt glad.

Så igjen: Takk. Og god sommer.

Alle bilder lånt fra labokoff

Endelig! Nøttebesøk!

I dag har jeg vært på besøk hos en kvinne, la oss kalle henne Trine, sånn for letthets skyld.

Trine ville gjerne sende meg nøtteputa, men jeg ville heller kjøre mangfoldige mil for å komme inn i Trines hus. Jeg ville se huset fra innsiden. Og jeg ville møte selveste Trine. Talentfulle Trine. Trivelige Trine.

Jeg har ringt, mailet og sendt brev til Trine, men hun er jo så opptatt. Hun støvsuger, syr og skriver.

Så for noen dager siden tok jeg en sjefsavgjørelse - jeg tok med meg silkelakenposen og la meg til utenfor Trines hus.

De lukket ikke opp døra da jeg ringte på, men jeg synes jeg så noen som lusket der inne. Kanskje virket ikke ringeklokka?

Jeg begynte å kaste kongler (fra furu) mot vinduene, jeg gnikket og gned isopor, og jeg smalt med sånne små smellbonboner fra ei medbragt lita kransekake.

Jeg stilte meg opp utenfor verandadøra, presset nesa mot glasset og laget klynkelyder.

Og endelig slapp hun meg inn!

Her har jeg satt til livs fire skåler med jordbær, og diskuterer bruk av løsnegler med en av Trines døtre.

Ja, det ble en gledens dag for meg. Og sikkert for Trine.

Ha en super søndag, med eller uten gjester!

(En annen, kanskje sannere, versjon finner dere her.)

Keepertalent? Og ballglede

Storebrødrene mener at lillesøster er et keepertalent uten like.

Det med keeper er nok er fordi hun heller tar ballen med hendene enn å sparke den med beina.

Brødrene er usedvanlig positive akkurat når det gjelder lillesøster.

De mener at de har sett henne drible, trikse og finte.

De mener at hun slenger seg etter ballen for å redde den.

Jeg har ikke sett så mye til dette usedvanlige fotballtalentet hennes, men det er vel der.

Ekte fotballglede viser hun ihvertfall!

Ha en glad dag, med eller uten baller!