And now, the time has come...

Dramatiske overskrifter selger! Lag din egen avis her.

Da jeg gikk ut i permisjon, hadde jeg et mål om å fatte dette med blogging.
For å få til noe, må du prøve.
For å mestre noe, må du øve.

Så jeg har øvd meg. Og nå føler jeg at jeg mestrer. Blogginga.

Jeg har fått til å legge inn bilder og filmer, jeg har klart å endre oppsett og form på bloggen, og jeg har klart å sette inn dingser og knaster.

Jeg hadde tenkt til å lære meg blogging mens jeg hadde permisjon, og så skulle jeg gi meg. Legge ned. Stenge.

Men så skjedde det noe underveis. Jeg begynte å sette pris på blogginga. Det ble mer og mer en hobby dette med Å SKRIVE. Jeg koste meg med skriving. Folk begynte å lese bloggen. Jeg fikk utrolig mange flotte tilbakemeldinger. Jeg ble "kjent" med mange flotte mennesker. Jeg lærte mye, ikke bare bloggtekniske greier.

Jeg har frydet meg over å se at mange av dere lesere har følt dere hjemme i bloggen,  og jeg humrer når jeg ser at folk tør å skrive annet en "Flott! Ha en nydelig dag!" i kommentarfeltet.

De siste månedene har jeg liksom lekt at bloggen har vært jobben min - jeg har satt meg ned hver dag, tenkt og grublet (ja, faktisk!), skrevet, slettet, omskrevet. Fiksa noen bilder. Tenkt, lagret, og så trykt på PUBLISER.

Men nå skal jeg tilbake til min virkelige jobb. Og da må blogginga vike. Dessverre. Skulle gjerne vært heltidsblogger, men ikke er jeg fjorten år og ikke kan jeg synge Earth Song.

Jeg kommer til å fortsette å skrive. Men neppe daglig. Jeg kommer til å fortsette å lese andres blogger. Kanskje daglig? Jeg kommer forsatt til å legge igjen kommentarer hos dere. Men ikke daglig.

Pias verden skal bestå, men det blir stillere framover. Bare til info.

Flott! Ha en nydelig dag!