8 måneder

I dag er vesla åtte måneder.

Tida har gått fort, veldig fort.

Lykke for en baby må jo være å ha tre kjekke storebrødre!

For akkurat åtte måneder siden var jeg på sykehuset, glad og takknemlig over nok en rask, flott fødsel, og ikke minst, nok et fantastisk flott barn.

Selv om lykke var den største følelsen, var det også andre følelser inne i bildet.

For denne gangen visste jeg så godt om alt det slitsomme som ventet.

Jeg visste at jeg kom til å sitte med babyen i fanget store deler av døgnet.

Jeg visste at det ville bli dårlig med søvn.

Jeg visste at babyen antageligvis skulle bysses og bæres og puppes i søvn.

Jeg visste at da jeg trodde jeg var ferdig med en runde med amming - ja, da var det bare å gyve løs på neste runde.

Jeg visste at den nyfødte babyen noen ganger ville skrike på kveldstid, selv om hun både var mett og trygg og god og varm.

Og sånn ble det.

Men nå er alt det over, og nesten glemt, og vi kommer til å fortelle om en rolig, grei og flott nyfødt baby. For det var hun.

Nå er hun en aktiv, ivrig, glad og skjønn jente.

Hun klarer seg flere timer uten pupp.

Vi forstår hva det er hvis hun gråter.

Vi har rutiner.

(Riktignok har vi lenge igjen før hun sover hele natta....Men det er også sånn som jeg vet vil komme...)

De første månedene var bare starten.

Nå er vi på vei.

På god vei.

Til ei trygg, glad, aktiv, oppegående, morsom og fornøyd jente.

Vesla poserer i ny, kul buksedress fra Siri.

Ha en herlig kveld, med eller uten minner!