onsdag 31. mars 2010

Walther. Og tykkhet

Jeg har alltid vært svak for tykkaser. Tykke babyer. Med massevis av valker på både armer og bein.

I Tanzania hadde jeg en liten kompis. Han het Walther, og var kjempe-tykk. Om ettermiddagene gikk jeg ofte oppover gata vi bodde i, slang meg over veien, og kom meg inn i huset der Walther og resten av familien bodde.

Det var faktisk en bragd, det å komme seg over veien. Hvis du ser for deg en bred, litt krateraktig vei. Der kjørte alle slags kjøretøyer med gasspedalen i bånn. Ikke bare Toyotaer, nei! Bremsing var for pyser.

Mange satset på å fly over kraterhullene, mange kjørte rundt, en del havnet oppi. Dagene ble liksom ikke det samme uten en veltet minibuss eller to.

Og i det trafikk-kaoset passet det dårlig å være fotgjenger.

Noen ganger lånte jeg med meg Walther hjem. Han var skjønn. Og jeg er glad for at jeg i ettertid har fått babyer som har ligna på Walther. Tykke og skjønne.

Nå håper jeg at Walther har blitt en voksen mann. Og jeg håper at han har fått barn. Han husker neppe meg. Men jeg husker ham.

Ha en trygg dag, med eller uten tykkaser!

13 kommentarer:

  1. ÅÅ, for en skjønn liten gutt.
    En ting er sikkert, vi har ikke noe å klage over når det kommer til dårlige veier, råkjøring og mye trafikk i Norge*humre*

    Ha en fin dag Pia
    Klem

    SvarSlett
  2. Nydelige lille gutten. Jeg hadde en liten gutt jeg var så glad i jeg også i barndommen. Han hette Leif og jeg pleide å passe han. En skikkelig going :)

    SvarSlett
  3. Helt klart en skjønn gutt!
    Tykke babyer er helt herlige, det skal være sikkert!
    Dessverre har ingen av mine 5 hatt en eneste liten valk...
    Ingen fløte i mine mugger altså.. hehe..

    Det må ha vært litt av en opplevelse og bo i Tanzania. Spennende :)

    SvarSlett
  4. Herlig historie! Trodde du skulle blogge om Walthers mandel, jeg. For den kan man bli tykk av. Selv har jeg en plate gjemt unna her på hytta. Venter på en gylden halvtime i eget selskap. Det ser mørkt ut... Håper det har gått bra med din Walter!

    SvarSlett
  5. Hei Pia.
    Morsomt å følge deg og takk for sist, selv om det er rimelig lenge siden. Morsomt å følge med på de flotte ungene dine, Henny er jo på samme alder som vår minste. Moro.
    God påske til deg og dine.
    Hilsen Hanna (datter til Birte)

    SvarSlett
  6. Heisann! Saa artig med dine tilbakeblikk paa livet i Tanzania. Det er et vakkert land med vakre mennesker, ikke sant?
    Jeg husker desverre best de overlatte smaa barna paa sykehuset uten mamma eller pappa.. Stakkars dem. De var jo saa söte alle sammen:) Kunne spist de hele gjengen.Haaper de ogsaa har klart seg og har det bra.
    Hvor lenge bodde dere der og hvor i Tanzania var dere?
    Jeg var en maaned ved Haydom Lutheran Hospital; en opplevelse for livet:)
    Ha en riktig god paaske!

    SvarSlett
  7. Så utrolig herlig da...

    innom for å ønske deg en SUPER påske :-) klemmer

    SvarSlett
  8. Herlig med slike tjukkaser:-)

    Sofie var jo bare 2 kg da hun ble født, underernært sådann, men nå er hun blitt stor & fin og har tjukke, herlige lår! Nevøen min - han er en skikkelig deigklump og han er så god!

    Ha en fin påske videre:-)

    SvarSlett
  9. Så skjønn liten krabat.

    Det ligger en liten ting til deg i bloggen min...

    SvarSlett
  10. Det var en liten skjønning.
    Og guri som eldstegutten din ligner på deg da:-)

    En riktig god påske til deg og dine....

    SvarSlett
  11. Så herlig minne! Og fin historie å lese:) Jeg er helt enig - ingenting er vel som tykke, valkete babylår og runde bollekjaker! God påske!

    SvarSlett
  12. Det var nå en virkelig skjønn gutt.

    Godt du ikke ble liggende i et krater.

    Fortsatt god påske

    Klem

    SvarSlett
  13. Hei Hanna! Så gøy at du etterlater deg et spor! Har blitt tipsa av din mor at du er innom bloggen i ny og ne;) Ei god påske til deg og dine!

    Og selvfølgelig ei god påske til alle dere andre som er innom og leser!

    Heidi: Vi bodde i Dar-es-Salaam. Har vært på Haydom flere ganger!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails