onsdag 10. mars 2010

Tsunami. Tanker. Og Sri Lanka

Nå venter dere nok at jeg skal kommer med et lattervekkende innlegg om tsunamien som feide med seg et visst antall menneskeliv for ca 5 år siden, at jeg skal harselere med sorg og elendighet, ja, få dere til å vri dere av latter mens vi snakker om alt og alle som denne gigabølgen rev med seg.

Vel, det skal jeg faktisk ikke gjøre. Men jeg skal heller ikke knekke sammen i gråt her, bare fortelle enkelt og greit at det faktisk var sterkt å være akkurat på det stedet der tsunamien rammet i romjula 2004. Ikke at det var så mye i Phuket som fikk oss til å tenke på det. Men det var skilt mange steder der det sto at "You are now entering Tsunami hazard zone" og sånn. Og skilt som viste hvor du skulle stikke av, hvis nå en gigabølge er etter deg. Og du gjør deg noen tanker, der du står med fire barn og speider utover sjøen. Hvordan var det? Hvordan ville det ha vært for oss? Hva ville ha skjedd? Hva ville resultatet blitt, for akkurat min lille, men kjære familie?

Jeg har heldigvis aldri opplevd en katastrofe. Og det takker jeg for. Men sender virkelig varme tanker til de som har vært i en sånn situasjon. Ikke at en varm tanke vil være til særlig mye hjelp, men dog...

Det var ikke kun i turistområdene på Phuket at monsterbølgen slo til. Mange fikk revet bort både det ene og det andre i mange land.
Mora mi, som alltid dukker opp i et katastrofeområde rundt om i verden, ble sendt til Sri Lanka for å hjelpe til der etter tsunamien.

Jeg har fått låne bildene hennes fra oppholdet på Sri Lanka - mamma var der i flere måneder og tok ca 23 bilder. (Husk mamma, at med digitalt kamera kan du ta mer enn hundre bilder! Ja, til og med tusen!)
Ved å se på dine 23 bilder, mamma, så legger jeg merke til at Redd Barna delte ut paraplyer til barn? Hallo! Paraplyer? Trodde dere at det liksom skulle hjelpe dem hvis en ny bølge skulle dukke opp? Hva med surfebrett?  Ja, ja, tanken var vel god...

Ha en tankefull dag, med takknemlighet!

12 kommentarer:

  1. Tenk å være midt oppi noe sånt. Bare tanken får det til å grøsse. Det er en sånn ufattelig tragedie at det nesten er umulig å fatte. Naturkatastrofer er det dessuten ikke mulig å gardere seg mot, og så rammer de som regel de som har minst fra før. Når slikt skjer skjønner man hvor godt man har det. Og det trenger vi å bli minnet på innimellom. Flott innlegg, Pia!

    Klem

    SvarSlett
  2. Vi var selv i Phuket da Tsunamien kom, men var heldigvis av de heldige da vi bodde høyt oppe. Måtte evakuere utover dagen i påvente av ny bølge(som jo heldigvis ikke kom), og da kom tankene og usikkerheten om hva skjer nå..... Traff på flere skjebner som ikke hadde vært fullt så heldig som oss, men allikevel kom fra det med livet i behold. Og det var sterkt å være der nede en hel uke etterpå. Reaksjonen på hva vi faktisk hadde overlevd kom da vi kom hjem.... Det er alltid sterkt når denne hendelsen eller andre slike katastrofer kommer opp i media, og tankene våre går til alle de som ikke var/er så heldige som oss. Alle ære til din mor og slike som henne som kan gi en hjelpende hånd. Det er jo en "dobbel" tragedie når det som oftest rammer de fattige.

    SvarSlett
  3. Tanken slo meg da jeg leste at dere var i Phuket - at hvordan var det å være der når man har sett og hørt så masse om tsunamien som rammet i 2004. Det blir et tankekors, ja. Men godt å vite at til tross for dette, så har de klart å bygge opp samfunnet igjen og komme seg videre.
    Flott innlegg, ja!! Klem! ♥

    SvarSlett
  4. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet aa komme til et sted hvor det har herjet en slik ufattelig katastrofe. Har en tendens til aa henge meg litt opp i slikt jeg... Men livet gaar jo videre og ved aa besöke stedet bidrar man jo ogsaa til aa bygge det opp igjen. Tenker det maa ha vaert veldig gripende aa staa der og tenke paa hva som KUNNE skjedd om dere haddde vaert der da det skjedde. Huff aa huff.
    Ha en fin dag videre!
    Klem!

    SvarSlett
  5. Bare en liten oppklaring om de paraplyene; Det var "min skole" som donerte et beløp til meg mens jeg var på Sri Lanka. Hvordan pengene skulle brukes ble nøye diskutert med barna i de ulike "Youth Clubs" i "mine" landsbyer. Det var enighet om at alle skolebarna skulle få hver sin paraply (pengene rakk faktisk til det) både til beskyttelse mot den sterke sola og de kraftige regnskyllene som ofte gjorde skolebøkene gjennomvåte. Smart ide syns jo jeg!!!

    SvarSlett
  6. Ja stakkars folk. Ære være de som hadde pågangsmot til å få bygget alt opp igjen. Tenker det var sterkt å være akkurat der det skjedde.

    Klem...

    SvarSlett
  7. Sidsel : ante meg at du hadde en dypere mening med paraplyene. Takk for oppklaring. Og takk for lån av bilder.

    SvarSlett
  8. Jeg hadde faktisk tenkt å kommentere paraplyene, men jeg ser jo at forklaringen allerede er kommet. Fantastisk at mennesker reiser frivillig og gjør det de kan når katastrofen rammer.

    Må si jeg synes det er skremmende med alle de katastrofen som nå har rammet forskjellige land på kort tid. Tenk å miste ikke bare det lille man har av materielle ting, men barn og kanskje andre nære slektninger også. Tror faktisk det ligger langt utenfor vår fatteevne.

    Ha en fin kveld.

    SvarSlett
  9. Jeg synes det var fint å lese det du skriver i dag. Det var en stor katastrofe og det er klart at man blir preget.
    Flott innlegg.

    Klem Vivian

    SvarSlett
  10. Hehe, så bra skrevet. Lurer også litt på baktanken med disse paraplyene..

    Man begynner å tenke litt ja. Vi var i Malaysia i desember ett år eller to år før tsunamien.. Har tenkt mye på hvordan det gikk der vi var..

    SvarSlett
  11. Skjønner godt at tankene vandret til tsunamien, når du stod der på stranda med egne barn. Så givende og spennende jobb mora di har! (Er det derfor du er så oppegående og morsom...?)
    Jeg har blogget om en bok om Tsunamien: http://camrogn.blogspot.com/2009/03/en-sterk-bok.html.

    Venter i spenning på dagen innlegg!

    SvarSlett
  12. Ja, huff. Hvem husker ikke jula med tsunamien på alle skjermene. En forferdelig tragedie :-( Vi var på Seychellene høsten etter og selv om ikke ødeleggelsene var på langt nær så dramatiske her, så merket de tsunamien godt. Vi fikk høre flere historier om hvordan de løp fra vannmassene. I leiligheten vi bodde var det mange spor etter bølgen både inne og i hagen. Den gang tenkte jeg mye på hva jeg vil ha gjort om vi hadde vært i Thailand den jula og vannet plutselig trakk seg tilbake? Selv om jeg er geolog og i prinsippet skal vite et og annet om tsunamier, så vet jeg ikke om jeg hadde oppfattet sammenhengen raskt nok. Jeg måtte ha visst om jordskjelvet tror jeg nok. Synes det er så ufattelig tragisk at så mange døde. Tenk om folk hadde visst hva de skulle gjøre når vannet trakk seg bort. Uff nei, blir trist av å tenke på dette.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails