mandag 15. mars 2010

Ting går seg til!

Jeg har en innstilling her i livet om at alt ordner seg. Jeg gidder ikke å stresse (ihvertfall ikke alltid...).
Hvis unger går til skolen uten velgredd hår, eller med ulike sokker - so what?

At vesla kanskje ikke sover mer enn tjue minutter av gangen, eller at hun helst ligger klistra inntil meg hele natta - (nesten) so what?

Det er slitsomt når det står på, men jeg veit at det går seg til. Jeg gidder ikke å stresse med skriking, kurer, ting og tang. Ting går seg til, før eller siden.

Dessuten veit jeg dette: De aller fleste unger kan sovne uten pupp når de starter på skolen, og de har slutta både med bleier og smokk. De kan løfte hodet og har blitt sterke i nakken. De kan snu seg. Og de har slutta å gulpe. Store skolebarn sover som regel hele natta, og de spiser skorper.

Om unger ruller rundt når de er tre måneder eller åtte, om de er født med tenner eller får første tann ved ett års alder, om de er halvannet eller nærmere fire når de slutter med bleier - so what? Det går seg til.

Jeg nyter tida hjemme med vesla. Jeg aner ikke hvor lang tid det er mellom dosene med puppsimax, og jeg titter slett ikke på klokka om natta. Bleieskift er helt greit, og gulp kan tørkes bort.

Det å ha tre rimelig veltilpassa skolegutter, gir meg en enorm sjøltillit som mor. Så jeg gjesper, vesla logger seg på, og det er faktisk helt greit.

Hadde jeg skrevet dette for elleve år siden, da jeg var hjemme med nummer en, ville dette vært ironi. Men nå mener jeg det. Det ER helt greit. Og det går seg til.

(Og her merker jeg at det er nesten så jeg bryter ut i sang Hold on, be strong, men jeg får bare gi meg her, og ønske dere en herlig dag, med eller uten stress, kav og mas!)

33 kommentarer:

  1. JAAA, det er innstillingen sin det! Jeg prøver hardt å tenke på samme måte, klarer det av og til, men av og til ikke. En fin påminnelse og betryggende at du har tre godt på vei i boks med den innstillingen:) Ha en herlig dag. PS. Vesla sin ene sokk er dritskjønn, akkurat som de lubne leggene!:)

    SvarSlett
  2. Hi, hi, likte veldig godt uttrykket puppsimax:-) Herlig!
    Ellers er jeg helt enig i at ting (stort sett) går seg til. Og det gjelder å velge sine kamper. Så akkurat det med skorper og sånn gidder jeg ihvertfall ikke å bruke energi på. Og om man er tidlig ute med det ene eller andre, så jevner det seg ut på sikt. Dessuten blir det folk av de fleste:-)

    Ha en fin dag!

    Klem

    SvarSlett
  3. Ha en flott dag videre, og det stemmer.. ting ordner seg.
    Man merker det etterhvert som barna kommer, det var helt annerledes med nr 2

    SvarSlett
  4. Å det der passet meg såååå bra nå:)Jeg er så sliten om dagen av to jenter som ikke vil noen ting.Men jeg har også gitt blaffen i hvordan håret til frk 11 ser ut.Viktigere at hun rekker bussen enn å mase henne gjennom børsting av hår som alltid ender i stress og hyl. Kunne skrevet i sider opp og ned om adhd og ungjente med skolevegring men det får vi ta en annen gang.Nå skal jeg prøve å nyte en dag hjemme helt ALENE.Har vært sykemeldt noen dager men det er ALLTID noen andre som trenger mye mer stell enn mor uansett hvordan hun har det.Men i dag er alle mann ute av huset til riktig tid.Nesten så jeg heiser flagget.Nå skal baksten i ovnen og så skal jeg gjøre det jeg vil og føler for.Basta bom ( helt til noen ringer og sier kom og hent meg mamma). Ha en fin dag.

    SvarSlett
  5. JA, ting har jo en tendens til å ordne seg - så lenge de ikke går skikkelig på tverke. Men jeg har den innstillingen jeg også til vår lillegutt. Ellers må jeg si at det er godt å se at dine veltilpassa skolegutter, som spiser både skorper og brokkoli, drikker cola - eller ehem...kildevann med spelt!!

    Ha en skjønn dag!! Klem!

    SvarSlett
  6. Føler det samme mer og mer. Selvom jeg bare såvidt har 2 så skjønner man at det ordner seg!
    Leah måtte få flasketillegg når hun var 4 mnd, da var det ikke nok hos meg. hun rulla ikke rundt når hun skulle, har aldri krabba og tok sine første skritt aleine 9 dager etter hun fylte 2 år!!
    hun slutta med bleie etter fyllte 3år og bruker fremdeles sutt om natta. hun spiser sjelden skorper og nesten aaaldri middag.
    Der og da holder jeg på å irritere meg grønn, men når jeg leser sånne ting som du skriver, blir jeg glad og skjønner at det ikke er så big deal. alt ordner seg tilslutt!:)
    Takk for fin påminnelse og fortsatt fin mandag!:)

    SvarSlett
  7. Jeg er på nr 1, så for meg så kunne dette vært ironi!!!men jeg vet jo også innerst inne at alt går seg til.prøver å ikke stesse, men så vil man jo være supermamma da!!men men, man lærer så lenge man lever!

    SvarSlett
  8. Vet du, du er en nok en dame som for 50 år siden hadde fått 13 unger! Kanskje du ikke stopper på 4 slik som jeg har gjort!? For en slik mammaholdning er jo GULL verdt!!!

    Jeg er nok mer typen som gjerne sier at ting ikke er så nøye, men så stresser jeg for at ting skal være perfekte likevel.... Men enkelte ting er jeg også totalt avslappet til, som feks at guttene går på skolen med sovesveis. Så lenge de ikke bryr seg, så bryr ikke jeg meg for å si det sånn....

    SvarSlett
  9. Takk:)! Jeg føler jeg definitivt er på vei! Nummer en er 18 mnd, og jeg tar det meste som det kommer. Tross fortsatt nattamming og nå i full jobb går det faktisk greit. Jeg nekter meg selv å stresse! Hadde jeg gjort det, tror jeg nemlig dette ikke hadde gått;)

    PS Takk også for tips om virkeligsnær tegneserie!

    SvarSlett
  10. Herlig Pia!! Det årner seg, det går seg til! Det går over! Go with the flow!

    SvarSlett
  11. Alt går seg til! Min bror har 3barn, og han pleier å si:"Førstemann ble vaska, stella, strigla, hadde tellekanter, vi måtte vaske hendene før vi fikk holde henne. Med nr 2 forsvant tellekantene, og vi kunne holde henne selv om vi hadde vært på butikken uten å sterilisere oss. 3 mann har vi støvsugd bare."

    SvarSlett
  12. Amen!!
    Det er så sant som det er sagt (skrevet)!!
    Men allikevel stresser jeg meg opp innimellom, sånn er det bare. Men jeg er arvelig belastet også, så her gjelder det å ha noe å gruble og bekymre seg over enhver tid.

    SvarSlett
  13. Så sant så sant men med nr 1 er alltid så veldig nytt og skremmende.
    Men man lærer og nå vet jeg at man ikke skal kle på et barn mørke klær når de krabber rundt spisebordet hvor storebror har sittet.
    Også det at kjoler kan jeg glemme da jeg ikke ønsker fryse bort magen hvis småtten skal ha mat.
    (selvom det egentlig hadde vært en bonus)
    At jeg ikke kan være hjemme hvis småtten skal sove og jeg ikke har tid til å gi han mat. Lukter han meg er det et leven ute like her.
    Men det går seg til, snart kommer jeg til å savne alt både på godt og vondt.

    SvarSlett
  14. Jeg er så enig!!! Alt ordner seg, det som er vikig er å ta vare på tiden man har med dem. Hva om håret er ugredd, det er en flekk på klærne eller at det ligger noen "husdyr" under sofan. Det ordner seg - det kan vi gjøre senere, men tiden sammen med dem - DEN får vi aldri tilbake! NYT HVERT SEKUND!

    SvarSlett
  15. Jeg er så enig med deg! Jeg kavet med å ha kontroll da eldstemann var liten, da var det viktig at klærne passet og at man hadde tellekant i stellebagen. Selvsagt en måte å kamuflere usikkerhet på. Har heldigvis fått forstanden tilbake. Og som deg er jeg sikker på at det går bra til slutt, om det er litt tut og kjør underveis. Takk for et flott innlegg!

    SvarSlett
  16. Herlig og flott innlegg! Og jeg kunne ikke vært mer enig med deg! Jeg skulle nesten ønske jeg hadde erfaringen jeg har nå da jeg fikk nr. 1, hehe.
    Ha en herlig dag! :)

    SvarSlett
  17. Klart det går seg til! Det er så mye å bekymre seg over, hvis man virkelig leter, men det er helt klart en mye sunnere innstilling å tenke at "det ordner seg". Hva er det verste som kan skje, liksom? :-)

    SvarSlett
  18. Det er sånn vi føler det her i huset også. Reine verdensmestere i barneoppdragelse :) Man blir litt mer avslappa med åra. Eller klok? :)

    SvarSlett
  19. Du beskriver det beste med å ha flere barn, man vet at det er fase og at det snart går over

    SvarSlett
  20. Dette trengte jeg å lese akkurat i dag! Fantastisk innstilling!! :o)

    SvarSlett
  21. Jeg beunderer innstilligen din!! Jeg som sitter med nummer 2 er kanskje ikke der enda.. Men MYE mer enn med nummer 1!

    Ps. HEHEHE puppsimax? Da lo jeg!

    Fiin dag til deg!

    SvarSlett
  22. Pia, jeg tenker og føler det som deg! Nå har jo jeg BARE 3 da ;) , men er myyye mer avslappa med minsten enn jeg var med lille store snuppa. Og her sover også bebisen mest i senga inntil meg om natta.. For jeg vet også nå, at det går seg til!

    Stå på!
    :-)

    SvarSlett
  23. Kjempeflott Pia, men jeg tror det skal litt erfaring til før man kan trekke slike konklusjoner. Det er jo noe du har i bøtter og spann.

    Min far sa noe lignende som deg, nemlig: Det ordner seg nok, og det er noe jeg forsøker å minne meg selv om når ting butter imot.

    Aprpos tosifret antall lodd: Du mente vel egentlig at jeg bare skulle ta en haug med lapper - alle med ditt navn?

    Klem

    SvarSlett
  24. herlighet som jeg ler. du skriver så bra. og utrolig motiverende å høre ei mor på 4 si at det ordner seg. Man må bare tenke positivt. får inderlig håpe de går uten bleie, sover på natta og spiser selv rundt skolealder ja. hehe. Også litt godt å vite at ikke alle unger sover natta igjennom.

    hilsen Wenche

    SvarSlett
  25. Åh, det er det som er så deilig med å ha flere barn! Med nummer 3 har det stort sett bare vært kos! Og hadde ikke mannen tatt det definitive valget angående antall barn (snapp snapp), så hadde vi sikkert hatt flere! For, som sagt, det ordner seg! :-D

    SvarSlett
  26. Hold on be strong var faktisk min første tittel på gårsdagens innlegg hos meg, men så bytta jeg det ut, veldig bra saying! Ja, hadde jeg bare hatt vett til å finne en stabil familiekjær mann litt før så hadde det kanskje blitt flere barn her og. Nå er det for sent. Kos deg!

    SvarSlett
  27. Du har så rett, så rett! Jeg er litt sliten for tiden. Er hjemme i ubetalt permisjon med Håkon på dagen, noe som absolutt er helt herlig, men når barna er lagt og huset nødryddet og klesvaska satt på, så venter jobben, frem til jeg må legge meg i tolv- etttida for å orke å stå opp klokka fem når Håkon vil opp. Og da må jeg tenke - hold on be strong, og at alt ordner seg, og at det bare er for et halvt års tid. :D Takk for påminnelsen!

    Klem!

    SvarSlett
  28. Herlig skrevet;) Ble glad og rolig av å lese dette. Tusen takk for at du delte dette i bloggverden:)

    SvarSlett
  29. Hipp hipp hurray! Tar helt av på kommenteringen nå merker jeg, men sånn er det når man finner innlegg som passer som hånd i hanske med ens egen teori.

    "Når er det han kommer til å sitte?", "Når er det han kommer til å bite seg i tåa?" "Når er det han kommer til å spise brødskiver?"
    I DON'T KNOW. Når han føler for deg regner jeg med!

    Jeg tenker som så at ting kommer når de kommer, og jeg skal ikke bruke permisjonstiden min på å bekymre meg for klokkeslett, merkedatoer eller annet. Her skal det nytes så godt man kan :)

    SvarSlett
  30. :) Du har så rett så rett, man må vel bare ta ting som de kommer og stresse ned litt og vœre takknemlig for at man faktisk har vœrt så heldig å få et nydelig lite barn å ta vare på:) Takk for gode ord!:)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails