Pakking. Og påske

Jeg rakk liksom ikke å pakke ut bagen etter at jeg kom hjem fra fødeavdelingen. For da var det på`n med amming og kjøring til fotball-cup. (Snakker om forskjellige barn her,altså)

Så ble det plutselig jul med innpakking og utpakking, farting i ut- og innland. Og nå er det sannelig påske. Og jeg er lei pakking.

Er det så vanskelig å beregne hva en familie på seks personer trenger å pakke med seg?, tenker nok en del av dere. Ja, det er vanskelig. For det er ingen matematisk formel sånn ala antall personer ganger antall dager er lik riktig antall plagg, leker, bøker, nintendospill og viskelær.

For det er en god del usikre faktorer med i dette regnestykket.

For eksempel :

været : her i Norge kan det jo skifte mellom himmel og helvete, gjerne i løpet av en time. I andre normale land kan du ta på deg en shorts når du står opp, og vite at det holder den dagen. Men her til lands bør man ha med alt fra bikini til termodress.

søl og klin : du kan umulig beregne mengden av snørr, oppkast, melk, ketchup eller sjokolade som vil klistre seg til klærne i løpet av ferien. Okei, så veldig farlig er det vel neppe at du tilbringer påskeaften ikledd en genser innsmurt med egg og avføring, men det setter jo en viss demper på påskegleden.

En mulig løsning er å ha fullt skift liggende på hytta eller hos besteforeldre. Men det glemmer man jo at man har, og pakker like mye for det.

Og hva er egentlig fullt skift? Har du såkalt fullt skift liggende i barnehagen eller på SFO, veit du jo at det ikke holder. Sender du med tre par sokker, trenger ungen fire. Sender du med ekstra bukser, trenger han finlandshette. Og så videre.

En annen løsning er å pakke med seg alt. Rubbel og bit. Bestill flyttebil og ta med deg det du har.

Den enkleste løsninga : bli hjemme.

Ha en fortreffelig påske, med eller uten pakking!