onsdag 17. mars 2010

Bloggere. Og inntrykk

Via bloggingen "møter" du mange mennesker. Og du danner deg et visst inntrykk av personene - gjennom det de skriver, bildene de legger ut, utforminga på bloggen eller andre detaljer.

Jeg tenker ofte på åssen folk EGENTLIG er. Hvem skjuler seg bak disse bloggene? Er det ensomme stakkarer som har et visst skrivetalent, og som på en måte lever gjennom bloggen sin? Er det stakkarer som ikke har det minste skrivetalent, og som absolutt lever gjennom bloggen sin? Eller er de faktisk helt vanlige, mer eller mindre oppegående folk?

Sjøl tror jeg at jeg har "møtt" mange oppegående damer. Damer jeg har merka meg fordi de skriver bra. Eller fordi de er like gamle som meg. Kanskje jeg har lagt merke til dem fordi vi har barn på samme alder. Noen faller jeg for fordi de har sans for humor. Kanskje jeg merker meg at de er lærere. Har flotte blogger. Tar flotte bilder. Kommer fra Frøya. Imponerer meg på en eller annen måte. Om noen tenker jeg "Hun her skulle jeg ønske jeg kunne møte!"

Vi gir alle et visst inntrykk av oss sjøl via blogginga, men åssen er vi i virkeligheten? Er Anett egentlig en uføretrygda mann på toogseksti med astma som prøver å treffe likesinnede? Bor Barbro i et blondebefengt sinkhus? Syr Nina kranser i smug? Er jeg egentlig en kvinne som sikler og tilbringer store deler av døgnet i reimer?

Noen ganger har jeg nesten blitt flau av rosende kommentarer. Altså, i følge farmora mi er jeg enestående. Og mann og barn burde synes jeg er fantastisk. Men sånn ellers? Tror neppe at jeg omtales som en fantastisk kvinne. Og jeg er rimelig ukul, egentlig, selv om jeg later som om jeg er kul. (Noen av dere har jo sett meg "live" på Puls, så da brast nok en del illusjoner....)

Hvis dere har oppfatta meg som en kvinne som elsker ironi og fjas, sa tar dere rett. (Og jeg tenker med gru på de som IKKE fatter ironien min, for da ligger jeg tynt an - jeg er faktisk lite PR-kåt, for å si det sånn, selv om det til tider kan være vanskelig å tro gjennom denne bloggen...)

Men åssen er dere? Hvor mye av dere sjøl legger dere i bloggen? Hvis jeg hadde møtt deg, ville jeg "kjent" deg igjen fra blogginga di?

Ha en personlig kveld, med eller uten blogging!

(Bildene er hentet fra Ilustris)

22 kommentarer:

  1. Artig partylek. Vi kunne samles på et åpent jorde og så gå og "snuse" på hverandre for å se om vi kjente hverandre igjen. Ohoi, nå fikk jeg noen rare bilder i hjernen...Selv er jeg jo litt mystisk på bloggen, alstå uten selvportretter (selv om jeg synes jeg har vært vågal med dagens innlegg, da), men om jeg hadde blitt litt varm i trøya og åpna munnen, tror jeg du hadde kjent meg igjen. Bla. lett kjennbar på alle innskutte bisetninger og digresjoner...øh.

    SvarSlett
  2. Her om dagen fikk jeg spørsmålet fra en medblogger; er du så strukturert som du virker? Hæ! Og jeg som er et ordentlig rotehode, og veldig uorganisert. Der kan man se. ;-)

    Men så er det jo andre da som har tatt meg nokså bra på kornet. ;-)

    Fin blogg fra deg i dag, jeg liker å lese deg. ;-)

    Alt godt fra Eirin

    SvarSlett
  3. Ja, dette kunne man nok skrevet en doktorgrad om?! jeg sliter litt med blogg-identiteten min- er det too much å blogge? Har jeg/vi et oppmerksomhetsbehov vi ikke får dekket...?

    Jeg tror man er den man er, og snakker om det man vil snakke om. Åpner og lukker ettersom.

    Det er jo store forskjeller i åpenhet fra blogg til blogg, og man lander vel der man føler mest likhet med egen overbevisning. Som i det sosiale livet ellers.

    SvarSlett
  4. Dette var et interessant (skrives det egentlig sånn??) innlegg. Da jeg startet bloggingen var den først og fremst beregnet på kjente hjemme i Norge. Og de kjenner meg nok veldig godt igjen. Etterhvert har jeg fundert mye på om jeg er for privat, personlig osv. Det er jo tross alt ganske mange som kan lese det jeg skriver.. Det jeg skriver kommer fra hjertet og hodet, så legger nok en del av meg sjøl i det ja.. Du hadde nok kunne kjenne meg igjen hvis vi hadde møttes 'live' tror jeg. Og Nå ble jeg litt nysgjerrig egentlig :) For hvordan opplever du/mine lesere meg ut ifra min blogg...? :) Herlige bilder du har lagt ved!!

    SvarSlett
  5. Heheheheheheheheh.......takk Pia!!!!!!
    Tror du hadde kjent meg igjen gitt!!
    Skal på sykehuset og sjekke eggstokken i morgen....altså MÅ være kvinne....hvis det ikke var en glipp fra legens side.....at det var prostata`n han mente :)

    Heheheheheheh....fniser og ler!!! Takk for oppmerksomheten ;)

    Klem fra Anett:)

    SvarSlett
  6. Hi, hi, det gjenstår å se:-) Håper jeg lever opp til forventningene....

    SvarSlett
  7. Spennende innlegg som setter i gang tankevirksomheten litt....godt jeg er på vei til sengs så blir tankevirksomheten ikke spesielt krevende - den blir kortvarig:-)

    SvarSlett
  8. hmmm, ja, si det!satte igang tankevirksomheten her også!!

    SvarSlett
  9. Jeg innbiller meg at jeg befinner meg i en bloggsfære der det for det meste er åpne og ærlige mennesker som stort sett er seg selv, selv om man kanskje har en tendens til å legge til eller trekke fra litt. Noen kjenner jeg "live" og noen har jeg fulgt via diverse forum gjennom flere år.

    Selv er jeg så godt jeg kan den jeg framstiller meg som, selv om jeg trolig skriver bedre enn jeg snakker (har en lei tendens til å bytte om bokstaver når jeg snakker slik at jeg feks. sier biskefoller istedet for fiskeboller og i tillegg har jeg visst en tendens til å snakke litt fort? Alle over 60 klager på det... Kaskje jeg snakker i fistel?)

    Min eldste datter påstår at jeg GJØR ting for å ha noe å blogge om. Men jeg håper at at jeg hadde gjort noe uten blogg også... ;o) Og mannens familie bemerker i alle sammenkomster at DETTE kommer vi til å lese om i bloggen til Heidi i morgen.

    Vel, jeg er nok meg selv, på godt og vondt og er ganske sikker på at de som kjenner meg, gjenkjenner meg som meg i bloggen.

    SvarSlett
  10. Hm...håper jeg er som jeg blogger. Et sammensatt følelsesmenneske som kan le høyt i det ene øyeblikket, og bli rørt til tårer i det andre uten å være psykisk ustabil av den grunn:-) Jeg er også en av de som bruker ironi, og som gambler på at dere der ute skjønner det...hvis ikke er det mange som går forvirra ut fra min blogg innimellom...huff...
    Jeg trodde i et øyeblikk i den spede begynnelse for 2år siden at jeg skulle bli interiørblogger. Det ble jeg langtifra. Orker ikke bloggifisere bilder for at det skal se lekkert ut rundt meg. Da blogger jeg heller om tyggisen som sitter fast i sofaen istedet. Jeg blir litt fandenivoldsk innimellom og liker å bevise det motsatte...
    Jeg tror jeg er som jeg blogger...håper jeg...

    SvarSlett
  11. Blogger ikke selv - men leser mange (noe skal man da gjøre mens man har mamma-perm!) Mitt inntrykk er at jo eldre man er jo ærligere er man..mer trygg på seg selv kanskje? Kan ha bilde av babyen med mat overalt (nei da Pia, ikke føl deg truffet) mens unge mødre skal ikke ha bilder med mindre det er perfekt nyvasket bebis med blonde/silke klær på.. Og hvor ærlig er man når aaaalt i hverdagen er perfekt? Samtidig kan man spørre seg om hvor utleverende man skal være...Er mannen en dritt på høyt nivå en dag skal man kanskje ikke dele det på nettet? Som nybakt mor på 26 har jeg lest mange mammablogger fra de på min egen alder, men gud så forfriskende å lese fra de med et røkkel med barn som da ikke tar alt så høytidelig! Fortsetter med det jeg ;) Og velger å tro jeg blir kjent med den virkelige deg!!
    Lise <3

    SvarSlett
  12. Artige tanker Pia, de har jeg delt mange ganger! Jeg tror nok vi hadde fått oss noen overraskelser, det er nok mange som får ut ting, eller holder tilbake ting i bloggen. Eller velger å bruke noen sider av seg selv, og velger vekk andre sider. Jeg er nok litt mer livlig og morsom enn bloggen min tilsier..hehe. Bloggen har jo lett for å få en 'stil' og man fortsetter gjerne i samme spor. Jeg mener og tenker alt jeg skriver i bloggen, men ikke hele tiden;) Så jeg er definitivt tro mot den jeg er, men blir ofte litt alvorlig og ettertenksom. Men det er også en side av meg, så det er helt ok.
    Jeg opplever selvsagt deg som en hysterisk artig person, men også en som er utrolig glad og svak for familien sin, snill og klok. Det går an å lese mellom linjene at du kan mye, er engasjert i ting og tolerant. Kanskje jeg tar helt feil og at du bare er en klovn, men det tror jeg ikke:)

    (Jeg skriver forresten masteroppgave om sosiale medier, identitet og foreldrerrollen:)

    SvarSlett
  13. Hmmm....jeg er nok ikke den som legger ut mine innerste tanker og mørke hemmeligheter på bloggen min. Jeg liker vel heller å skrive om ting som er fullstendig uinteressant og lite viktig. Jeg vrir på ting til min fordel for å fremstå som en bedre person enn jeg egentlig er! Selvironien står i høysete, og jeg skal ha det morsomt på bloggen min! Nøkkelordet her er JEG, siden det er jeg som leser den mest! ;)

    I tillegg så skryter jeg av sønnen min. Men det er en ukontrollerbar handling som blogginga mi lider under. Helst ville nok leserne sett flere snasne bilder av meg, men jeg føler meg så stygg med 3 mm ettervekst!
    OK, nå begynner jeg å skrive like mye tull her, som på bloggen min. Liker din!!!! :)

    Poenget var vel at jeg er akkurat slik som folk får inntrykk av når de leser bloggen min, JA! Bare litt smartere... ;)

    SvarSlett
  14. Jeg har tenkt på akkurat det samme. Og nå begynte jeg også å tenke p åhvordan inntrykk folk for av meg gjennom bloggen.. :)
    Jeg ser ihvertfall for meg at du må være en morsom dame! Jeg liker at folk ikke er så selvhøytidelige.
    Herlige bilder av vesla under her forresten!

    SvarSlett
  15. Har også tenkt noe på hvem som lurer seg bak bloggene jeg titter innom - kanskje fordi jeg selv prøver å være sånn passe privat i min egen blogg. Det er sjelden jeg legger ut noe av private tanker, og bruker den egentlig bare til å legge ut mine scrappegreier.

    Noe av det private skinner kanskje gjennom i min kanskje "ukule" blogg, få hits, og ufreshe blogglayout - for ikke å snakke gjennom bilder jeg legger ut eller som vises i det jeg scrapper.
    I det siste har jeg dristet meg til å legge ut noen bilder av meg selv - og det har sittet langt inne... Kanskje jeg blir mer privat etterhvert også - vi får se.

    Synes iallefall det er veldig forfriskende å lese bloggen din - se at andre mødre også blåser lang marsj om det er en sokk og en tøffel på poden og at andre håpefulle små får fri tilgang hele natta og at andre mødre også velger minste motstands vei - fordi det vil ordne seg til slutt! Ha en strålende dag.

    SvarSlett
  16. Ja du Pia dette var litt og tenke på. Men som du sikkert har forstått så er jeg en så ärlig og godtroende person så jag tror alle er de de utgir seg for (har i grunn ikke hatt noen grund til og tro noe annet)Og som du har har sett på min blogg så er jeg til tider veldig personlig (til min mammas förtret)Og jeg kan fortelle att jeg er nok som du tror jeg er, helt fantastisk! *ler* men jeg har en mörk side, jeg älsker riktig grusome trillers som "Saw" men det er vel den mot vekt til all godhet.*ler*
    Jeg tror nok jeg har fått ett ganske bra bilde av deg Pia og du er en sånn person som jeg gjerne skulle sitte og skravle med litt.
    Önsker deg en super fin dag! Klem klem

    SvarSlett
  17. crap.. jeg hadde skrevet deeet lange innlegget som ble borte :) jeg tror det er som første inntrykk generelt, noen ganger stemmer det og andre ganger.. så er kanskje 3 inntrykket det som er riktig :)

    SvarSlett
  18. Jeg har liksom landet på vårinsagtene mine, og på bilder av kidsa for min egen og familiens del (planen er at bloggen kan trylles til en albumbok til slutt, så trenger jeg ikke lime bilder...), men jeg har jo mer på hjertet og i livet enn bare det. Noen ganger tenker jeg at DET skulle jeg blogget om, men så er det litt skummelt, på en måte.

    Uansett har jeg et kjempegodt inntrykk av deg utfra det du viser på din blogg - og du er nok like herlig og morsom og avslappet som jeg tror.

    Ha en god dag!

    SvarSlett
  19. Hohohohoho! Herlig tema vi kunne sittet å diskutert langt inn i solnedgangen. Tja, hva kan man si. Jeg tror de aller fleste kjenner igjen meg fra bloggen iallefall. Min familie og ordentlige venner leser den jo, og de har ikke kommentert at jeg er annerledes, tvert i mot så synes de jeg gir for lite av meg selv. Om du hadde møtt meg i real life så hadde du nok stusset på hvor stille det plutselig ble, hohoho. De jeg kjenner de kjenner meg som ironisk og pratsom og høylytt, hohooho. Mens de som møter meg stusser sikkert på hvorfor jeg jenka meg såå mange hakk, men man skal jo ikke gi for mye av seg selv på en gang, da skremmer man jo fanden på flatmark. Bloggen er først og fremst brukt til å skryte av mine hobbyer og frøkner, men jeg legger ikke ut så mye private saker. Det blir i bloggen som på jobben, jeg er personlig uten å bli privat. ;D

    SvarSlett
  20. For det første: JEG LEVER! Og for det andre: Du er hjertelig velkommen til Frøya! Du og alle dine :-) Nå skal jeg kidnappe Maja og løpe villmann i busjen, hvis BabyBjørn-dingsebomsen fremdeles passer. Det er vårsol! Vår, for søttende mai!! ;-))

    SvarSlett
  21. Du virker iallfall som ei fantastisk hyggelig dame, for å si det mildt!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails