torsdag 4. februar 2010

Et fjell. Og en kvinne

Nå har jeg vel aldri vært noen villmarkens kvinne. Men en høyfjellets kvinne har jeg vist meg å være. I hvertfall de to gangene jeg har vært på et høyt fjell.
Kilimanjaro består av to topper - Kibo og Mawenzi.

Det er visst sånn at noen tåler høyden bedre enn andre. Og jeg er blant dem som kan tusle opp i 5000 meters høyde mens jeg plystrer og forteller vitser.

For et kvart århundre siden dyttet jeg min mor opp på Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell på nesten 6000 meter. Noen år seinere ga hun meg det ærefulle oppdrag å skulle dytte lillebroren min opp det samme fjellet.

Opp dit skulle vi! Vi brukte 6 dager - 4 dager opp, og 2 dager ned.

Nå gikk det med ham som det går med veldig mange andre - ved 5000 meter begynner mange å føle høyden, de blir svimle og uvele.
Min dyrekjære bror møter en kamelon.

Nå husker ikke jeg hvordan det gikk med broren min (ble du liggende igjen i ditt eget oppkast i fjellveggen, eller fikk du krabba deg opp til Gilmans point?), men who cares? Her skulle jeg skrive om meg sjøl.

Så høyt oppe vokser ingenting.

Jeg kom meg da opp til Gilmans Point, som av mange blir regna som toppen. Men siden jeg nå hadde vært der før, tenkte jeg at jeg likesågodt kunne fortsette rundt kraterkanten og komme meg til det som VIRKELIG er toppen av Afrika, nemlig Uhuru Peak med sine 5895 meter over havet.

Kilimanjaroturen var lagt utenom turistsesong, siden vi ikke hadde noe ønske om å menge oss med turister. Men mamma, utenom turistsesong har ikke noe med skolens ferie å gjøre - det er VÆRET som er av betydning. Så siden jeg befant meg på en kraterkant utenom turistsesong, betød det at jeg ikke så en dritt.

Guiden (eller gajden?) trøbla også med høydesyke, så jeg tusla nå av gårde for meg sjøl. Ikke så jeg ned i krateret der den klimatruede isbreen befant seg, og ikke så jeg noe til soloppgangen over Serengeti. Jeg så ingenting. Og det blåste og snødde og jeg traska nå i vei og tenkte som jeg senere har tenkt under fødsler at "hvorfor i huleste gjør jeg dette?" men så kom jeg fram til skiltet med You have now reached the highest point in Africa. Og da kunne jo alt bare være glede, men jeg sto nå der aleine på Afrikas tak og venta på guiden (gajden?). Som etterhvert kom sjanglende i snøstormen. (Nei, han var ikke rusa). Han fikk tatt et bilde av meg mens han delvis holdt foran linsa.
Og så løp jeg glad og fornøyd ned fjellet, og alle var enige om at det hadde vært en gledens tur.
På vei ned

Ha en frisk dag, med eller uten høydesyke! (Og en takk til Asbjørn som hjalp meg med å scanne gamle lysbilder. Jeg har maaange flere....)

13 kommentarer:

  1. Hi, hi, herlig historie! En skikkelig fjellgeit du:-) Ja, det må ha vært i de gode gamle dager det...

    Det med sykepleieruniformen var det tydeligvis ingen som forsto. Bare jeg som har skitten fantasi:-)

    Klem

    SvarSlett
  2. Jeg kan fint drømme meg til Afrika nå...
    Moro å lese.
    Tenk at du har vært på Afrikas høyeste fjell!

    Gleder meg til flere historier.

    Klem Vivian

    SvarSlett
  3. Kunne godt tenke meg den turen igjen, men det får bli med tanken. Du skal slippe den dyttinga!!!!

    SvarSlett
  4. Etter denne historien her så gruer jeg meg ikke lenger til Vinterkurs med Røde Kors:)
    hehe.

    SvarSlett
  5. Å, du er tøff da!!!
    Så herlig opplevelse da!!!!
    Jeg har bare tusla rundt på Vesuv jeg da, og jeg var IKKE alene:)

    Klem fra Anett:)

    SvarSlett
  6. Jøss, skal si du har opplevd en del! Og så rart å se disse ødslige bildene fra AFRIKA! Hverken varme, jungel, savanner, ørken, ikke noe av det vi vanligvis forbinder med dette kontinentet. Spennende :)

    SvarSlett
  7. Imponerende! Også to ganger da! Kilimanjaro er sikkert oppført i "1000 steder å se før du dør"-boka, så det er vel bare for meg å begynne å legge til sider penger og planlegge tur... ;o)

    SvarSlett
  8. Du Pia, du Pia. Dette var spektakulært (se mitt innlegg av i dag).

    Hvor lenge er det siden? Du skriver om lysbilder, og det er jo noen år siden folk brukte det.

    Tror jeg er blitt for gammel for den type utflukter. Men det var en flott beskrivelse og spektakulære bilder.

    Klem

    SvarSlett
  9. Artig å lese! Jeg er da en av dem som ikke tåler høyder. Reagerer på 2000 moh..! Første gang trodde jeg at det måtte være "en dårlig dag". Noen forsøk senere er jeg ikke så overbevist om det... Har mange lysbilder jeg også som skulle ha vært scannet. Det var jo det man brukte den gang før digitalverden inntok oss :)

    SvarSlett
  10. Kilimanjaro gir meg litt dårlig samvittighet fordi jeg har sviktet den etter 17 år, Nå står den ute i låven og har blitt "delesykkel" - for en sjebne! Noen bremseklosser og formidabel utvikling på sykkelfronten etter 1992 gikk noen av mine feriepenger i fjor til ny sykkel, en BIRK. Ellers bøyer jeg meg i støvet for den stigningen, og ikke minst neddstigningen.

    SvarSlett
  11. WOW!! Så utrolig spennende!
    Veldig gøy å lese om fortiden din. Og jeg er jo veldig spent på HVA I ALL VERDEN gjorde du der??? Hvorfor bodde du i Afrika? Hvor lenge bodde du der?

    SvarSlett
  12. Så kult at du snakket sant om dette ;P
    Hadde ikke trodd at du hadde vært på afrikas tak, 2 ganger. (ikke at jeg kjenner deg, men du er jo full av crap noen ganger. HAHAHAHHA). Herlig historie, og flotte (?!) bilder. Diggbart det som guiden tok. ;P Må være flott å være en sånn fjellgeit. Håper på å gå i dine fotspor en gang i fremtiden. Men i turist sesongen ;)

    SvarSlett
  13. Kilimanjaro er drømmen min..håper å få gjort det en gang..

    Morsom blogg du har :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails