tirsdag 2. februar 2010

Bilder av barn. Og nettvett

Nå som valgkampen er over, kan jeg kaste meg uti nok et touchy emne. Siden ammeinnlegget gikk så bra.
Det har vært en del skriverier om dette med å legge ut bilder av barn på nettet.

Og jeg har tenkt masse på det. Tro du meg! Legge ut bilder av ungene på nettet? Aldri! Ikke noe annen info om noe som helst annet, heller.

Men nå har jeg endra syn. Særlig etter å ha vært på kurs om bruk av digitale medier på jobben. Da gikk det opp for meg at dette med å dele info på nettet er vanlig. Blant de som er yngre enn meg, i hvertfall.

Ting jeg har tenkt på/vært redd for:

1) Misbruk - det man ikke orker eller vil tenke på. Selvfølgelig legger vi ikke ut nakenbilder av barna våre. Men bilder kan jo manipuleres? Ja, det kan de. Så hvis noen vil manipulere bilder av akkurat mine fire barn blant de ca 965 millioner andre barn det finnes bilder av på nettet - vel, det får jeg ikke gjort noe med.

Syke personer kan knipse bilder med mobilen av barn hvor som helst. Bilder av barna mine finnes på skolens nettsider. I lokalavisa. Hva en fjern person på et fjernt sted gjør, får ikke jeg hindra. Jeg har aldri i mitt 39årige liv snublet over sjuke bilder på nettet, og satser på at jeg aldri vil få se noe sånt heller. Jeg akter ikke å tvinge barna mine til å konstant gå med spidermanmaske eller med et teppe over hodet. Selv om et par av gutta mine utvilsomt ville ha likt det.


2) Kidnapping og bortføring. Igjen - hvor stor er sjansen på at akkurat mine barn skal bli plukket ut? Jeg legger heller ikke ut informasjon ala "I kveld klokka åtte spiser jeg og mannen min på en tapasrestaurant hundre meter unna, mens ungene ligger aleine hjemme. Verandadøra står åpen. Det er lettest å komme seg inn oppe. Klemz, mor"
Nei, kidnapping kan da skje, med eller uten bilder på internett. Men hvor ofte skjer noe sånt her i Norge?

3) Det jeg HAR tenkt masse på, er om jeg utleverer mine nærmeste på en måte jeg ikke burde. Det er vel ikke til å legge skjul på at jeg har en ironisk tone når jeg skriver. Og jeg elsker fjasebilder. Men dere skulle bare visst hvor mye jeg faktisk behersker meg. Jeg kunne ha skrevet så uendelig mye mer, og lagt ut de villeste bilder. Men jeg tenker nettvett. Faktisk. Ofte sitter jeg og skriver kvelden før jeg legger ut innleggene mine, og gutta får se alt jeg har tenkt til å legge ut.

Jeg har langhåra gutter. Jeg har gutter som tropper opp på skolen med sykkelhansker og slips. Jeg har barn som skriver paroler som "Ned med kapitalismen" eller "Jeg er et hardt prøvet justisbarn". Og de slipper unna med det. De er absolutt trygge på seg sjøl. De er solide og sterke, robuste og rause.

Hvis min datter om ti år fortsatt er tykk, sikler og gulper, kommer jeg selvfølgelig ikke til å legge ut det på nettet. At hun er sånn nå, er absolutt bare søtt og sjarmerende.

Jeg synes det er artig å blogge. Jeg har gått fra å være aldri så privat, til å dele en bitteliten del av livet mitt med dere som leser. Det gjør meg ingenting, og jeg håper og tror at det ikke skader resten av familien heller. Jeg håper at den respekten, stoltheten og kjærligheten jeg har til mine nærmeste, skinner gjennom i bloggen min.

Hvis ungene mine, en gang i framtida, anklager meg for å ha krenket deres privatliv i denne bloggen - da tenker jeg "GUD, som jeg har lykkes som mor! Hvis det med BLOGGEN er det eneste dere har å utsette!"

Nå er jeg ikke ute etter ris eller ros når det gjelder hvordan JEG gjør det, men jeg lurer på hvordan DU tenker på dette med å legge ut bilder eller annen info av barna dine?  Og hva er du eventuelt redd for?

Ha en flott dag! Med respekt. Og vett!

27 kommentarer:

  1. Fordi om du ikke er ute etter ros, skal du få det: For det første er du en herlig dame med en flott familie, det ser alle. Barna dine er utvilsomt heldige med en så åpen, artig og trygg mor som du. Og du er helt fantastisk til å uttrykke deg på en humoristisk OG alvorlig måte. Du får frem synspunktene på en diplomatisk OG tydelig måte. Jeg er helt enig med deg og nikker gjennom hele innlegget. Amen. Heidi♥

    SvarSlett
  2. Jeg er enig med deg. Hvis man skal være redd for alt som KAN skje vil vi vel ikke ha et godt liv.
    Eneste jeg passer på er nakenbilder av ungene, men Hedda kan viser mer nakenhet på stranda enn her, så om noen vil ha nakenbilde av mitt barn kan folk få til det, om de tar bilder når vi er på stranda. En naken overkropp finnes overalt, og jeg orker ikke være redd for at noen enellerannen gang tar et bilde av henne her inne.
    Hun har egen, åpen blogg, til glede for beste- og oldeforeldre som ikke ser henne så ofte.

    Dette ble veeeelidg klønete, men satser på at du forstår hva jeg mener. Uansett er jeg enig med deg. ;)

    SvarSlett
  3. Akkurat slik argumenterer jeg også. Kanskje bare litt mindre morsomt. Hehe. Jeg håper ungene mine også skriver slike paroler om noen år. Sykkelhanskene er allerede i bruk.

    SvarSlett
  4. Jeg har tenkt mye på det med private biler...
    Når jeg startet bloggingen var det helt i det små, og hadde ikke så lyst til at noen andre skulle lese det. Da var det minimalt med private bilder.

    Nå etter å ha lest mange fine blogger, fått mange gode tilbakemeldinger har selvtillitten økt. Jeg har gått fra å være helt anonym til å dele mange personlige detaljer og bilder.

    Men jeg er ennå det som du i et tidligere innlegg kalte "skap-blogger". Det er fremdeles ingen venner eller familie som vet om bloggingen min (bortsett fra mannen da).:)

    På veien har jeg tenkt masse på hva som kan skje, men har kommet frem til at det er ikke noe anderledes med bilder på bloggen enn med bilder på facebook!

    SvarSlett
  5. Flott innlegg:-)
    Redselen har vel avtatt litt med årene, men det skader jo ikke å være litt forsiktig. Alt trenger jo ikke å komme frem...

    SvarSlett
  6. Jeg tror jeg bare signerer det Heidi sa over her. Amen og halleluja! :)

    SvarSlett
  7. Jeg er veldig enig i det du skriver!! Altså, hva er sjansen for at noen tar bilder av akkurat mitt barn for å misbruke det??
    Jeg legger ut mange bilder og info om sønnen min, til STOR glede for familie som bor langt unna. Jeg passer dog på å ikke skrive lange innlegg om hvordan bæsjen hans er, eller andre ting som jeg tenker at han blir flau over om noen år. Og jeg skriver heller ikke etternavn, eller detaljer om akkurat hvor vi bor.
    Ønsker dere en fin dag!

    SvarSlett
  8. Må bare si meg enig med både det DU skriver og det alle over her har skrevet! :)
    Jeg skriver kanskje litt vel personlig og mye om mine barn og vårt liv, men jeg liker det sånn og ønsker også å ha bloggen som en dagbok jeg kan se tilbake på og ha som minne seinere! :)

    SvarSlett
  9. Jeg er veldig enig med deg! Men jo eldre barna blir, jo mindre viser jeg bilder og legger ut info om dem. 15-åringen min klarer utmerket å dele info om seg selv både på blogg og facebook, hehe.

    SvarSlett
  10. Jeg begynte med en lukket blogg for familien. Der delte jeg MYE mer enn i dag.
    Nå har bloggen vært åpen for allmenheten en stund. Poenget med min blogg er å delta i scrappekonkurranser, vise frem ungene og oppussing av huset til slekt og venner. Jeg er veldig bevisst på hva jeg legger ut av bilder og hva jeg deler av opplysninger. Jeg legger ALDRI ut bilder av andres unger, selv de som sier det er greit. Jeg gidder ikke å spørre voksne folk om å få legge ut bilde av de, derfor sladder jeg heller. Sambo har sagt at han ikke egner seg på trykk, så han sladdes også. Jeg sladda bilder av eldste frøkna da jeg startet bloggen min, men dette sluttet jeg med da nr 2 ble født. Man vil jo vise frem sine herligheter.
    Vet ikke hvorfor jeg "holder igjen", men misbruk er vel kanskje hovedpoenget. Og så er jeg skeptisk til bruk av internett på denne måten, men det er vel pga at jeg er gammeldags.
    Som sagt så er jeg veldig obs på hva jeg legger ut av bilder av de små. Aldri nakenbilder såklart. Men det er liksom jeg som skal beskytte dem, og velge med omhu hva som skal legges ut. Vi hadde heller ikke likt at noen hadde lagt ut bilder av oss i alskens positurer og situasjoner. ;)
    Om ungene en gang i fremtiden ikke ønsker at jeg skal fortsette med å legge ut bilder av dem, eller ønsker å bli fjernet fra bloggen så kommer jeg selvfølgelig til å respektere det.

    SvarSlett
  11. Hei Pia.

    Fikk ikke tid til å kommentere blogger i går, men nå kommer husfruen sterkt tilbake.

    Som kjent er mine barn voksne. Barnebarna finnes og det er mange ting jeg kan bekymre meg for til tider, ikke minst når det gjelder samfunnet vi overlater til dem.

    Når det gjelder den digitale verden og de problemstillinger du reiser, så vil jeg gjerne si noe.

    Hvis noen ønsker nakenbilder av barn, finner de det andre steder. Jeg velger å tro at det å manipulere bilder ikke passer i en slik verden.

    Klart man skal være litt forsiktig med hva som legges ut, men redselen må ikke ta overhånd. Hvordan vil livet bli da?

    For å ta noe annet. Jeg skriver heller ikke om at nå er jeg borte fra leiligheten fra kl. 1700 til 2300 (et eksempel) og lar ytterdøren stå åpen. Bare slå dere løs.

    Er vi blitt redde for åpenhet?

    Tror neppe pedofile eller andre kriminelle bruker denne type blogger til eventuelt å sirkle inn et offer. Den tryggheten vil jeg fortsette å leve med.

    Jeg er helt sikker på at du har flotte og trygge barn.

    Fortsett du, Pia. Både med bilder og dine herlige skriverier. Flott at du reiser problemstillingen.

    Klem fra Astrid

    SvarSlett
  12. Er enig med deg, Pia. Var litt bekymret for dette med å legge ut bilder av ungene da jeg begynte å blogge, men har etterhvert kommet til den konklusjonen at jeg neppe påfører barna mine noen ekstra risiko ved å vise bilder av dem på bloggen, men jeg viser selvfølgelig ikke fram badebilder o.l. Og husets eldste sønn slipper også unna blogging - stort sett. Nordlendingen får gjennomgå litt innimellom, men så lenge det på en humoristisk måte så synes jeg det er helt greit. Og det er jo ikke akkurat sånn at jeg utleverer han.

    Det største problemet når jeg blogger er at min mor tror på ALT jeg skriver:-) Og MÅ kommentere det...

    Ha en fin kveld!

    Klem

    SvarSlett
  13. Jeg er egentlig veldig enig med deg. Det jeg er redd for er at barna mine skal bli tatt bilde av nakne og lagt ut på nett og dermed bidra til å holde det destruktive maskineriet der i gang. Jeg føler at uskylden fra da vi var små og løp nakne rundt på stranda er borte. For et par år siden så jeg en svært påkledd middelaldrende mann ta bilder av nakne barn på stranda for så å smile fårete før han gikk til parkeringsplassen. Det tok noen minutter før jeg skjønte hva jeg hadde sett, men da jeg forsto det ble jeg helt kvalm og manen hadde kjørt. Jeg fikk ikke tatt noe nummer. Da vi nylig var i syden fikk jeg helt hetta av at ungene skulle være nakne ved bassenget. Det var jo et stort hotell ved siden av, og noen kunne sitte der med telelinse. Barna elsker å være nakne, så det ble litt pes. Han lille ville jo ikke gå rundt med ei SVÆR, VÅT badebukse, forståelig nok!

    SvarSlett
  14. Du har så rett så rett syntes jeg! Go klem til deg vennen!

    SvarSlett
  15. Enig med deg og kjenner meg også veldig igjen i det Vivian skriver.

    Jeg er fortsatt der at jeg ikke publiserer identifiserbare bilder. Jeg tror egentlig mye av grunnen til det er å unngå å bli paranoid, he he. Om noen skuler litt rart på meg i butikken f.eks. så slipper jeg å lure på om det er fordi de kjenner meg igjen fra bloggen (og jeg kjenner ikke ham/henne og ergrer meg over det), men kan bare dra sluttsatsen at jeg har spinat mellom tenna eller en buse i nesa eller noe annet rart.

    SvarSlett
  16. Jo, jeg er helt enig, Pia, i hvert et ord... Én ting er nå bildene, men en annen og minst like viktig ting er HVA vi skriver på bloggene våre... Og jeg opplever at nesten alle "familieblogger" eller "mammablogger" tar veldig mye hensyn til både bilder og skriftlig innhold. Det er kun noen få blogger jeg har sett, hvor jeg synes innholdet er upassende (f.eks. mødre som skriver masse dritt om en barnefar som ikke betaler bidrag, og om navngitte personer på navngitte NAV-kontor). Jeg har ved et par anledninger kommentert på slike innlegg, og sagt min mening om upassende innhold...
    Flott at du satte ord på dette, Pia, og spesielt med den vinklingen du har!

    SvarSlett
  17. Hei Pia!

    Det er et veldig viktig spørsmål du tar opp her og jeg har tenkt en del på dette selv.
    Nå har ikke jeg lagt ut så mange bilder av min familie her, men det finnes en del bilder på Facebook profilen min. Disse er kun åpen for mine venner, men det finnes sikkert en eller annen måte for en datakyndig å få tilgang til disse. Derfor tenker jeg litt over hvilke bilder som bli lagt ut, som f. eks bilder av min datter i bikini osv. Disse dager så kan jo slike bilder bli brukt til alt mulig.

    Etter at jeg hørte på nyheten i dag om akkurat slike ting, vurderer jeg å fjerne mesteparten av bildene av henne. Livredd for at disse bildene en gang skal bli misbrukt.

    Det som er et viktig tema i vårt hus, er hvordan hun selv opptrer på nettet og at hun har nettvett. For tiden er det en internettside som heter Go Top Model, som hun og venninnene bruker mye tid på. Og her er hun veldig bevisst på å ikke oppgi navn og adresse o.l. Så jeg tror at de får mye opplæring om dette på skolen. Men det er viktig at vi voksne følger opp dette hjemme også, og jeg kan love deg at det er lenge til hun får ta med seg PCen opp på rommet. Livredd for at hun skal bli lurt eller lokket til noe hun ikke vil. Men man kan jo ikke gå rundt å bekymre seg hele tiden heller, vi kan bare satse på at vi har lært ungene våre hva som er rett og galt.

    Ha en fin kveld.

    Klem

    SvarSlett
  18. Du ser det så bra! Jeg er veldig enig med deg. Alt med måte.

    SvarSlett
  19. Jeg er så enig med deg. Men man skal selvfølgelig tenke seg om. Og jeg legger ikke ut noe uten at ungene har godtatt det selv (og har egentlig dermed gått glipp av en del morsomme innlegg). Jeg tenker dessuten at et bilde er et bilde og ikke selve ungen! Og hvis bare ett barn et annet sted i verden kan unngå å bli misbrukt pga et manipulert bilde, så let it be!

    Mannen her i huset er vel den som er mest skeptisk til å legges ut. Men etterhvert som han begynte å like bloggen min, fikk jeg lov til å legge ut noen bilder av ham. Men ikke nevne navn. Ikke initialer en gang. Mulig han egentlig jobber som hemmelig agent eller noe... :-P

    SvarSlett
  20. Hei Pia!
    Jef er så enig, så enig med deg!!!
    Jeg har selv reflektert over akkurat dette i det siste. Hvor jeg frem og tilbake har hatt debatter med meg selv om jeg skal, skal ikke fortsette å blogge på måten jeg blogger på. Bloggen min inneholder svært mange bilder av min sønn, og svært detaljert om hans hverdag. Jeg har valgt å skrive bloggen "gjennom hans øyner" til glede for venner og familie som så gjerne skulle fulgt opp herligheten selv, men som ikke bor nært oss.

    Etter mange (kun positive) tilbakemeldinger har jeg altså valgt å fortsette som før!

    -Tina

    SvarSlett
  21. Hei du kloke!!
    Bra innlegg!! Jeg er skeptisk til ulike barnebilder....var i barselgruppe med en som jobbet i sedelighetspoliteiet og hjelp....en toåring som spiser is..kan lett manipuleres om du skjønner. Motbydelig å tenke på...så mange av disse barnebildene som ligger ute på bloggene våre kan nok dessverre være "fristende" selv om barna har klær på og settingene er så langt fra seksuell som vi kan tro...:(

    SvarSlett
  22. Kjempebra innlegg!!! Jeg leste tidenes meste krasse innlegg mot mammabloggere, så å lese dette gjorde godt merker jeg :)

    SvarSlett
  23. Fantastisk bra innlegg! Jeg har grublet SÅ mye på dette selv! - og har blogget om emnet på Life is..... Jeg konkluderte som deg og har fortsatt å blogge,selv om jeg av og til får hoderystende kommentarer som insinuerer min uansvarlighet; en mor skal da ikke blogge om sine barn! Vel... Jeg har blogget i over to år, og barna mine følger godt med og savnet den da jeg stengte den ( i en hel uke, hihi) i høst.. Stå på og gratulerer med Mammabloggpris! Vel fortjent! *klem*

    SvarSlett
  24. Jeg er så utrolig glad for at jeg havnet inn på Bloggen din:)

    SvarSlett
  25. Hei! Jeg liker måten du skriver på i bloggen din, og ønsker veldig gjerne følge deg videre, så jeg håper det ikke gjør noe at jeg legger meg til som følger?

    Jeg blogger om meg og mitt liv , dvs også mine 3 små barn. Dette for at familien vår i Norge, vi bor i Sveits, skal få gleden av å følge med på hva vi holder på med, som bor så langt unna. Jeg er enig med det du skriver, og forsøker selv å bruke nettvett :)

    SvarSlett
  26. Du kloke kone :o)
    Jeg tenkte akkurat som deg når jeg debuterte på nett. Mine barn skulle aldri eksponeres - what so ever - på internett, og da mht alle disse sykesyke menneskene som finnes på nett. Men nå har jeg ett langt mer avslappet forhold til det, men som deg, så begrenser jeg det i visse situasjoner. Og tenker litt over hva jeg ville ha likt og ikke. Jeg vil f.eks. ikke legge ut bilder av min datter idet hun får regulering *selvom tannlegen trodde jeg drev med bevissanking dersom noe gikk galt, idet jeg gikk bananas på tannlegekontoret med kameraet*, men jeg tenker at de bildene er morsomme for henne å ha til en senere anledning. Men å legge ut bilder og fortelle om mine kjære og nære i en humoristisk, ironisk eller hverdagslig fortelling - det anser jeg som veldig uskyldig. Så jupp - jeg er enig i alt du skriver :o)

    SvarSlett
  27. Jeg måtte bare linke opp denne i dag, siden den var ny for meg. Du er vis og jeg er ENIG!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails