Søster. Og Morten Harket

Noen av dere kan nok bli litt forvirra av at jeg rått blander fiksjon og fakta. Så jeg prøver nå å merke innleggene mine med sånne etiketter. Fryktelig mange innlegg blir merket som fjas. Men her kommer noe som er sant. Selv om det sikkert kan virke som oppspinn.

I dag fyller min aller kjæreste søster år! Som jeg før har nevnt, har hun vært litt snurt fordi hun ikke har vært nevnt. Men jeg har da altså tatt hensyn til ditt ønske om anonymitet. Og det at du faktisk er en respektert helsesøster. Og ordførerhustru. Da sømmer det seg ikke å bli kobla til denne bloggen.

Men jeg skal faktisk trå til og oppfylle ditt verste mareritt, nemlig at jeg legger ut et lettkledd bilde av deg. For du skjønner, dette bildet er det eneste av oss to som alltid står framme. Nå er det nok ingen fare for at verken jeg eller søster blir gjenkjent på dette bildet. Men hva med den småfrekke karen i midten?

For ca et kvart århundre siden, var vi på ei lita øy som het Mafia. (Nei, dette er ikke min ville fantasi, dette er sant). Det er ikke så fryktelig mange som reiser til Mafia. Fordi det ikke akkurat er så lett å komme seg dit. Et bortgjemt paradis, ville jeg sagt hvis jeg var i reiselivsbransjen.

Uansett, på åttitallet var vel A-ha og Morten rimelig i vinden, for å si det mildt. Og Morten hadde behov for å komme seg litt vekk fra alt styr og ståk, og dro til dette bortgjemte paradiset. Hvor det nesten ikke var andre gjester. Bortsett fra en familie som tilfeldigvis var norsk. Og hadde døtre som meget godt visste hvem selveste A-ha-Morten var.

Dagene med Morten huskes godt, og jeg rullet rundt i buskene - ikke sammen med Morten, men sammen med mitt kamera for å få tatt noen blinkskudd av Morten. Med den tidens kamera var jo ikke det noen enkel sak. Men jeg har en del lysbilder der vi skimter Morten i det fjerne, klatrende opp en palme. Og vi fikk da tatt noen bilder av oss sammen, og Morten har skrevet noen ord i dagboka mi.

Da vi komt hjem til Dar-es-Salaam (jepp, der bodde jeg), trudde jo alle at det bare var kødd, det der med Morten. Helt til jeg fikk framkalt bildene. Da fikk pipa en annen låt!

Og Morten, jeg har holdt mitt løfte om å ikke publisere bilder, men legger her ut en dårlig gjengivelse av vårt møte. Jeg har faktisk intet ønske om å stå fram om dette noen andre steder enn akkurat her i bloggen.

Og søster, nå ble det visst til at Morten stjal fokuset bort fra deg, men ønsker deg en herlig dag full av pepsimax. Og doodles. Og du verden så skjønt det er å ha en søster som har den samme sinnsyke herlige humor som en selv!

Ha en flott dag, med eller uten søsken. Og gamle minner!