torsdag 14. januar 2010

Amming. Og Gravid

I siste utgave av bladet Gravid, leste jeg noe jeg hang meg opp i. (Jeg har ikke kjøpt Gravid fordi jeg er gravid, men fordi mine ord fyller ca 47 % av side 86)

Det jeg hang meg opp i, var dette sitatet, fra en absolutt sympatisk mor : "...det kan hende man bør gjøre som Gro Nylander sier, og amme barna fram til de får hår på leggene." Jeg har lest det meste av Gro Nylander, men har aldri fått med meg det med hårvekst? I hvilken bok står det? Og HELLOOO, det finnes da barberhøvler, hvis den hårveksten blir for plagsom?

Fra spøk til side: dette med amming frambringer masse følelser. Enten er man så innmari for. Eller så er man så innmari mot. At folk av en eller annen grunn ikke ammer, må jo være greit. Men man må også tåle at alle fordeler ved amming nevnes. For det ER faktisk bra for barn å få morsmelk.


Jeg har vel en det som kalles god ammeerfaring, siden jeg nå er i min fjerde forhåpentligvis toårsperiode med amming. Jeg taler gjerne varmt om amming.

Men jeg jodler ikke barbrystet rundt i sentrum mens jeg sprayer morsmelk rundt omkring. Jeg bruker ikke morsmelk i matlaginga, og jeg har ingen intensjon om å amme barna mine fram til puberteten. Jeg er en helt vanlig, ammende mamma. (Bare for å understreke - kun babyen ammes nå)

Jeg kaster ikke steiner eller spytter hvis jeg ser noen gi ungene sine flaske. Ditt valg eller din løsning er helt greit for meg.

Jeg synes det er leit hvis nybakte mødre føler alt snakk om amming som stress eller "ammepoliti." Det er vel ment som opplysning. For det er ikke lett dette med amming. Jeg er sjeleglad for at jeg visste om fordeler ved amming da jeg ble mamma for første gang - det fikk meg til å kjempe meg gjennom sårhet, vondter, skriking, baby som ikke fikk tak, mamma som ikke klarte. En kort vond periode ble etterfulgt av en lang flott periode.

Hvis vi vil la oss provosere av noe sunt som prakkes på oss, hva med å ta laksepølser istedet? Og hvor er krillpolitiet, spør nå jeg?

Til slutt - hvor lenge har du ammet dine barn? Her kan alle få si sitt, trenger ikke å forsvare eller forklare verken ammeperioder på 3 dager eller 3 år!

Ha en fredelig dag, med eller uten melk!

39 kommentarer:

  1. Jeg ammet i 3 uker. Da ga vi oss fordi jeg måtte ha medisiner. Det ble for mye mas for en nybakt, syk mor å få til amming og bli frisk samtidig. :S Skal prøve igjen neste gang! ;)

    SvarSlett
  2. Bladet Gravid blir herved kjøpt i dag! Så morsomt at ordene dine er med! :)

    Jeg ammet ingen av jentene lenge. Barn nr 1: Jeg var ung og dum. Barn nr 2: Jeg gikk på skole og det måtte supplere med erstatning. Så snart hun hadde fått smaken på den var det uinteressant med pupp, hun ville rett og slett ikke ha den mer.

    Helt enig med deg, et hvert standpunkt bør respekteres.

    Og du, takk for fine ord. Det er godt å ha noen med seg.

    Klem

    SvarSlett
  3. Veldig enig med innlegget ditt, alle bør oppfordres til å amme. Men det verste er nå noen rakker ned på de som ikke gjør det. Det kan jo ligge grunner bak som vi ikke vet.

    Jeg ammet til hun var 9 mnd, da ville ikke hun har mer morsmelk. Fant fort ut at det var vanskelig å tvinge det i henne.

    Ha en fin dag!

    PS! Venter i spenning på hjtertene dine!

    Klem

    SvarSlett
  4. Får nesten hetetokt bare jeg tenker på amming (ikke fordi jeg har noe imot det eller de som ammer) mi første ville ikke ha i det heletatt så der pumpet jeg meg i 6 mnder før jeg spydde av synet til pumpa) mi andre tok delvis pupp til ho plutsli bjynte å blånekte og jeg prøvde å få d til helt til kiropraktoren spurte meg om d virkelig var nødvendig å ødlegge rygg å helse på det) så en periode med pumping etter det. Så ingen gode erfaringer her nei. Flaska er en god ting for oss her i huset.

    SvarSlett
  5. Heisann!
    Jeg prøvde i det lengste, men med soppinfeksjon og to bakterieinfeksjoner og blod dryppende fra brystvortene, så ble jeg anbefalt å pumpe i stedet. Jeg fikk ikke til den amminga jeg, skulle så veldog ønske jeg hadde gjort det - for å pumpe i 4 måneder var et slit. Men jeg ville jo så gjerne at han skulle få morsmelka. Så fra 5 måneder har han bare fått erstatning. Bedre lykke med nestemann en gang i fremtiden kanskje?
    Ha en fin helg Pia!!
    Klem!

    SvarSlett
  6. Tror nesten jeg må kjøpe Gravid uten å være gravid jeg og. ;)
    Ellers er jeg veldig enig med deg - ethvert standpunkt bør aksepteres, uansett hvor enig/uenig man er.

    Jeg har ammet i tilsammen ca 7,5 år fordelt på 5 barn og lillebror på 16 mnd ammes enda. Faktisk så mye at jeg nesten lurer på om han har tenkt å fortsette til han får hår på leggene, haha. ;)
    Ha en fin dag! :)

    SvarSlett
  7. Førstemann fikk til han var 5 mnd, nr. 2 til hun var godt over to år, nr. 3, som blir to i mars, er på avvenning....mest fordi mor faktisk er drittlei...

    Synes også det er flott at vi oppfordres til å amme, men jeg har full respekt for de som ikke gjør det. Det fins mange grunner for å la være og.

    Ha en fin dag!

    Klem

    SvarSlett
  8. Angående tekst i bladet Gravid - det handler om mine tanker de siste ukene før fødsel, en kort oppsummering av mye som står i bloggen her. Så hvis dere leser litt i augustarkivet mitt, finner dere mye av det som står i bladet...Så dere går ikke glipp av noe hvis dere ikke kjøper bladet,altså...
    Huff, det der ble dårlig reklame for Gravid - kjøp det gjerne - det er mye interessant der!

    SvarSlett
  9. Det er jo veeeeldig lenge siden jeg ammet, men for meg var det en selvfølge å amme begge 2.
    Jeg ammet både Andreas og Guro til de var omtrent 1 år gamle, da var det nok, skulle jo begynne å jobbe igjen og da syns jeg det var like gret å gi seg.

    Ha en fin dag! Vi skal ha treff i butikken i kveld, og jeg gleder meg. Vi har det alltid så kos der.

    SvarSlett
  10. For et herlig innlegg om amming. Jeg ammet til mini var 7mnd. De første månedene var selvfølgelig et herk og et mas med amminga. Pluss at lillegutt hadde stramt tungebånd. Men etter det gikk jo alt som en drøm. Hadde bare litt lite melk, men da var det bare å amme oftere. Men så kom tennene. OIOIOI!!! Det var ikke godt for å si det mildt. Jeg måtte rett og slett slutte hvis jeg hadde ønske om å amme mine neste barn (hvis jeg får flere) Men savner det veldig. For puppen er jo så innmari praktisk, og så er det jo så utrolig godt å kunne amme sitt barn. Ønsker alle nybakte og vordene mødre lykke til med amming.
    Klemmer fra meg :)

    SvarSlett
  11. Jeg ammet mine fire fra ca 8 mnd. til ett år. Jeg var veldig glad i å amme. Skikkelig koselig. Med nr. 3 delte vi permisjonen. Jeg var hjemme bare i 5 mnd. Det var slitsomt, veldig vanskelig å opprettholde ammingen. Tungt å arbeide full jobb med en baby som er mye våken om natta. Anbefales ikke! Håper at det ikke skjer at noa av mors permisjon blir gitt til far. Synes det er helt greit at man kan VELGE å gi den bort. Men jeg tror faktisk at de fleste trenger den tida etter svangerskap og fødsel på komme seg. Hmmm, det ble litt permisjonsdebatt visst... :)

    SvarSlett
  12. Jeg har ammet alle mine 3 i 12 og 13 mnd og er veldig glad for at det gikk for det er jo så praktisk å ha melken "på seg" i stedenfor å måtte opp om natten å varme flasker. Jeg sleit veldig i beynnelsen med alle 3, med første så måtte jeg sitte kobla til et makkverk av en pompemaskin på sykehuset og det funka dårlig men det gikk bedre når vi kom hjem. Med nr 2 fikk jeg brystbetennelse den første uka og et par uker etter på . I tillegg så ville lillegutt ha melk hver andre time hele døgnet i 3 mnd, skjønner ikke at jeg holdt ut og at jeg ikke prøvde MME, men det er lett å være etterpåklok ☺ Med 3. mann hadde jeg store smerter med amming allerede før jeg dro fra sykehuset, det kjentes ut som om noen dro piggtråd gjennom melkekanalene, det viste seg å være soppinnfeksjon. Men trass i dårlige starter så holdt jeg ut litt over året og er glad for det. Har full forståelse for at det ikke går for alle og det er flott at det finnes så gode alternativer slik at alle små nurk kan få melk enten på den ene måten eller den andre ☺

    SvarSlett
  13. Førstemann: 2 1/2 år, andremann: 2 år
    Veldig enig med deg, og kjenner igjen det du skriver - blir ofte veldig for eller imot. Personlig syns jeg amming er supert, og dessuten veldig praktisk:o)

    SvarSlett
  14. å jeg er så enig så enig - altfor mange nybakte unge mødre tror det er koselig å amme og får sjokk når de oppdager at det faktisk ( for veldig menge) er en smertefull prøvelse den første tiden. Jeg er SÅ glad for jordmødre som kunne tillate seg å være litt streng og selv om jeg den gang var noe indignert så er jeg dem nå evig takknemlig. Selv nå med barn nr fire ble jeg fristet til å gi opp hele ammingen men idag etter 14 mnd tviholder jeg på denne uvurderlige kontakten ammingen gir meg med den lille engelen min.
    Ingen som gir opp skal få ekstra byrder ved å bli kritisert men allikevel vil jeg si at altfor mange gir seg for tidlig og vet ikke helt hva det virkelig er å presse seg.Dagens utblåsning! Ha en finfin dag!

    SvarSlett
  15. Det er bare så fantastisk å lese innleggene dine. Du har en så tilstedeværelse i det du skriver at jeg nesten hører deg si ordene.

    Har ammet mine 2 barn så lenge de ville ha, desverre ikke lengre enn 8-9 mnd, men det er noe av den mest koselige og fantastiske tiden jeg har opplevd.
    Hadde en skikkelig pyton periode med begge i starten, hvor de gulpe blod, men jeg holdt ut og det gikk seg til.
    Bare så synd at jeg ikke "klarte" (ble prverør på oss) å få barn før da skulle jeg i alle fall hatt et barn til som jeg skulle ammet.
    Men jeg har all respekt for de som ikke ammer sine barn, uansett hvilke grunner de måtte ha.

    SvarSlett
  16. 3 er ammet til de var over 1 og halvt år. Siste pia, nummer 4, ble ammet i 2 måneder og da gikk vi over på flaska, klarte aldri å få opp melkeproduksjoene. Ops hørtes ut som ei ku der....
    Slitt med alle 4 de første 2 månedene for de har hatt en vannvittig søvn og dårlig sugeteknikk.

    SvarSlett
  17. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg også har så gode ammeerfaringer med mine fire barn! Jeg husker jeg så Bryst er best-videoen før førstemann ble født, og jeg ble virkelig inspirert til å amme. Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen blir så provoserte av Gro Nylander. Hun sier jo bare det som faktisk er sant, og jeg har aldri hørt hun fordømme de som ikke ammer. Tvert i mot syns jeg hun gir støtte på at det kan være både vanskelig, og også umulig for noen få, og amme.

    Jeg ammet mine to første til de var litt over ett år, tredje til han var nesten to år, og fjerde håper jeg vil ha til han blir seks! Neida, men jeg blir glad om jeg kan amme til han blir rundt to. Det er faktisk litt av trøsten min når jeg tenker på at jeg skal begynne å jobbe igjen i april - tanken på å komme hjem til et lite gull som vil ha puppekos! Så vi satser på det!

    SvarSlett
  18. Jeg hadde en ide om at barna skulle ammes til de begynte å gå...Det medførte at Woody ble ammet til fylte ti måneder, mens Queenie var hakket mer bedagelig og derfor ble ammet til hun var femten måneder. Hun brakk seg for øvrig når hun fikk mat på tunga, og ble fetet opp av meg fulltid til hun var åtte måneder (ikke stas på slutten)

    SvarSlett
  19. Et kjempeflott innlegg, Pia. Du balanserer synspunktene til det perfekte. Det er en fryd å være innom bloggen din.

    Jeg ammet mine i et par måneder, men da forsvant melken. Og dermed ble resultatet flaskefor.

    Jeg synes ikke det gjør en døyt om unge mødre sitter på en benk på senteret og ammer. Det er faktisk rørende koselig. Så en senest i dag, og hadde fryktelig lyst å spørre om jeg kunne få ta et bilde, men det ble i drøyeste laget, fant jeg ut.

    Takk for oppmuntrende kommentar om innlegget mitt. Jeg tenkte også: So what.

    Går man på trynet, er det bare å reise seg igjen. Det er nemlig slik livet er.

    Ha en fin ammekveld.

    Klem fra Astrid

    SvarSlett
  20. Jeg er såå enig i innlegget ditt..
    Lillegull er 8 mnd, og jeg ammer fortsatt. Det er jo såå koselig og såå utrolig praktisk (nå ble det mye såå her). Hadde han klart seg med bare morsmelk, skulle jeg gjerne fullammet han til han var 1 år. Hehe..

    SvarSlett
  21. Mine ble ammet og kombinerte med flaske til de var 4 og 5 mnd.
    Min amme-historie er grusom.
    Jacob ville ikke for alt i verden ta puppen når han kom til verden. Det var først noen grusomme dager med pumping for harde livet og mating via kopp. Etterhvert tok han puppen, da var det ingen melk der. Jeg prøvde alt; ammete, akupunktur, pumping, amming til alle døgnes tider det var ikke en ting som ikke ble forsøkt. Men melka kom ikke og Jacob ble la ikke på seg og gråt 12 timer daglig i strekk. Gutten sultet. Jeg var på helsestasjonen 3 ganger i uken og ringte mange ammehjelpere, alle sa at bare jeg forsøkte nok og ammet ofte nok ville jeg få nok melk. Men andre ord det var bare å amme nok så kom melka. Melka kom aldri, fikk bare litt melk. I 6 uker varte marerittet og jeg er så sint for ikke helsestasjonen grep inn før. Tilslutt var han så tynn stakkars og jeg fikk beskjed om å begynne med tillegg ved siden av ammingen. Hverdagen min ble som en drøm og Jacob spiste og la masse på seg. Så jeg ammet og ga tillegg i 5 mnd. Dvs at hvert måltid tok ca 1 time. Mellom måltidene pumpet jeg og kokte flasker. Livet mitt besto kun av dette. Selv om dette er 6 år siden gjør det fremdelse frykelig vondt å vite at jeg sultet barnet mitt.

    Så kom barn nr 2 som sugde fra første stund men hun la ikke på seg nok så igjen måtte jeg begynne med tillegg. Heldigvis gjorde jeg dette tidligere og det var ikke det samme stresset som med 1. mann med følelsen og være en 2. rangsmor var der.

    Med Jacob prøvde jeg å finne info om flaskemating, det fantes ikke. Det var kun det som sto bak på NAN pakken. Det var ingen som kunne gi meg tips om tilbredning og hvordan man kunne gjøre ting lettere. Amming derimot var det sikkert 10 bøker om.
    I nylander sin bok skrev hun så vidt om flaske, hun bruker jo eksempler på de som ammet og ga flaske. Hun som ammet var høyt utdannet og hun som ga flaske var eks narkoman. Og hele tiden sto det overalt at så lenge du prøver hardt nok får du det til.

    Så min ammehistorie er ikke noen solskinnshistorie, nærmere et mareritt.

    SvarSlett
  22. Amming ja, jeg kjenner gråten bak øynene og nesa, men det kommer ikke ut for jeg vet jo at det har tross alt gått bra, men ennå er jeg lei meg for at jeg aldri fikk det til. Anton hadde hjerneblødning da han ble født. Han fikk innlagt shunt (dren for spinalvæsken) og var i 12 narkoser før han var 4 måneder. Vi bodde på Rikshospitalet i disse fire månedene og var nesten aldri alene med babyen vår. Han hadde alltid noe tilkoblet så det var ikke bare å ta ham opp, det var alltid noen som måtte passe på. Han måtte stort sett ligge for å være i vater så det ikke ble for mye hjernevæske som randt for fort. Jeg lærte ikke sånne vanlige ting som bading og stell, men jeg lærte mye om sykehusliv og å ha en syk unge. Vi gråt en skvett hver dag både Thomas og jeg, men vi lo mye og. Det var en underlig tid. Jeg vet jo så inderlig godt hvor viktig amming er, men jeg mistet melken og måtte bygge forrådet opp igjen. Han ble aldri fortolig med brystet. Mirakelet oppi dette var at jeg ble henvist til selveste Gro Nylander som også jobber på Rikshospitalet. Hun er også i virkeligheten det skjønneste mennesket man kan tenke seg. Hun sa; jeg vil se på brystene dine! Da var det jo bare å kle av seg, og jammen satte hun ikke i gang med å håndmelke meg så spruten sto. Hun fikk meg til å føle at jeg var den eneste pasienten hun noen gang hadde hatt. Og viktigst av alt så trøstet hun meg og sa at hvis jeg ikke fikk det til så kom det til å gå bra med flaske og, og at hvis jeg klarte å gi ham bare noen dråper hver dag så skulle jeg huske at det var den beste medisinen han kunne få. Jeg pumpet til han var fire måneder.
    Er glad for deg og alle som får det til! Inderlig takk for utrolig koselig melding i bloggen min i går, ble veldig glad. Og med Waldemar? Det får bli en annen gang. Klem

    SvarSlett
  23. Hei Pia,
    Jeg er ny leser (også fra Indre Østfold forresten ;-)) og dette er altså første kommentar!
    Jeg har en sønn på snart 16 mnd og jeg ammer fortsatt - ganske mye. Morgen, kveld, gjerne en gang på ettermiddagen og den siste tiden også på natten etter at vi egentlig var ferdige med det... Det er alltid noe, litt sykdom, tenner eller bare kosebehov hos mammaen og pappaen som gjør at vi med glede lar ham sove hos oss halve natten. Ikke helt politisk korrekte der, men det var jo ikke det jeg skulle skrive om!
    Jeg var veldig pro amming før fødselen, er det ennå, men var uforberedt på hvor vondt det gjorde. Jeg var heldig og hadde kun et par uker med smerter, men det var sårt og jeg gråt da han tok tak. Melkeoppsamlere reddet meg og siden har det vært utelukkende kos og jeg har fortsatt mye melk. Håper håper håper det blir en til og at jeg også da får det til!
    En siste ting - det er fint at helsepersonell oppfordrer til, informerer om og bistår med hjelp til amming, men sånne historier som Susan skriver om - da går det for langt. Vondt å lese, og jeg skjønner godt bitterheten. Det aller viktigste er jo at mor og barn trives!

    SvarSlett
  24. Ligger noe til deg i min blogg!

    SvarSlett
  25. Jeg ammet min Vincent i nær fire måneder. Da kom det ikke en dråpe mer... :( En uke etter at melken forsvant kom mensen tilbake. Er det en sammenheng her tro...?
    Jeg gjorde også utallige ting for å få melken tilbake... ammete, akupunktur, pumping, hyppig amming, nesspray fra legen...
    Jeg har vært utrolig misunnelig på venninden som kunne amme i vei leeeeenge - men jeg gjorde hva jeg kunne og er takknemlig for at jeg fikk fire måneder i alle fall ! :)
    Men ja jeg var veldig skuffet over at jeg ikke fikk til mer...
    Jeg hadde også Gro Nylander friskt i minne fra jeg møtte henne på riksen - hun brukte meg som 'prøvekanin' da hun var på runde med en studinne samme dagen som jeg skulle reise hjem med Vincent.
    En av tingene hun sa til meg var :
    'Her har vi en kvinne med fantastisk melkeproduksjon - du kommer sikkert til å fullamme gutten din til han er over året'

    SvarSlett
  26. Helt enig med deg!!!
    Eldstemann ammet jeg til han var ca 5 mnd...ville gjerne lengre, men det funket dessverre ikke. Yngstemann ammet jeg vel til han var ca 10 mnd...da var ikke han interessert lengre, bortsett fra "kos" ved leggetid.

    SvarSlett
  27. Personlig synes jeg at man kan slutte å amme når ungene snakker rent og spiser maten sin selv. Etter det er det mer mors behov enn barnets som blir dekket. Da var det sagt.
    Med første frøken bestemte jeg meg for å holde ut til hun var 1 år, men ved 10 mnd bråsluttet hun - og det ble et stort slag i trynet til mor.
    Hun nr 2 blir omtrent fullammet ved 8,5 mnd, og jeg må innrømme at jeg ikke synes amming er like kos lenger. Hun vil ikke ha fastføde. Håper jeg holder ut til hun er 1 år.

    Mange synspunkter på dette tema. Følsomt!

    SvarSlett
  28. Amming ja takk, men ikke fanatisk tilhenger! Masse positive ting med amming både for barn og mor, men også negative. Statens anbefalinger på alle områder må alltid sees på som de beste rådene på nåværende tidspunkt og ikke som absolutt sannhet!

    Alle mine ble fullammet i 4-6 mnd. Så ble de ammet til 14 mnd, 9 mnd, 11 mnd og 10 mnd. Var sår de første 2-3 dagene, ellers lite problemer.

    Jeg har aldri hatt tykk og fet melk som metter i timesvis, så de har alltid fått mat ofte og sovet korte perioder. Så jeg kunne kanskje fått sovet noe mer i barseltiden om de var flaskebarn.... Men jeg gjorde det fordi for jeg anså det som best for barna mine, selv med mindre søvn for mor og miljøgifter i melka...

    SvarSlett
  29. Ingen av mine babyer ville ha pupp i starten.

    Første fikk morsmelk på kopp og sprøyte (!ja virkelig) i 5 uker. For på sykehuset sa de at vi for all del ikke måtte gi flaske eller smokk før de tok brystet. Plutselig en dag skjønte hun tegninga... Og ble ammet til hun var 13-14 mnd.

    Min lile gutt ble født med kort tungebånd, ilfg jordmor og dette ble klippet på sykehuset. Men han ville fremdeles ikke ha pupp. Klok av skade ga vi han morsmelk på flaske og smokk med en gang. 4 uker gammel skjønte også han tegninga:) Og lykkelig ammer vi videre. Han er nå 3 mnd, og jeg håper å holde på lenge.

    Det var STREV i starten, pumping, sterilisering også på natta.
    Men alt i alt har bare GODT å si om amming.

    SvarSlett
  30. Flott innlegg Pia, og en stor takk!

    Jeg er også en av dem som har god ammeerfaring og begge mine ble fullammet til de var 6 måneder. Eldste fikk pupp til han var 18 mnd, og det har jeg tenkt å gjøre med vesla også. Jeg opplever faktisk ofte at jeg nesten må forsvare at jeg ammer enda (minste er 10 mnd)- og ikke bare til bestemødregenerasjonen. Spesielt det at jeg valgte å fullamme til de var 6 måneder har jeg fått mange kommentarer på - og at jeg holder på med nattamming litt lenger enn strengt tatt nødvendig. Hvis jeg sammenligner med en venninne som begynte å gi grøt fra 4 mnds alder, tror jeg faktisk at jeg er den som har fått flest kommentarer og som i størt grad har følt at jeg må forsvare det jeg gjør. (Har ikke giddet å gå i forsvar altså, men har bare vist til at de begge veide rundt 9 kilo da de var 5 måneder, og at de tydeligvis har klart seg godt nok på det de har fått av meg:-))

    Føler meg heldig som har fått til amminga så greit (vi har vel alle noen startvansker, og det hadde også jeg altså..), og har all forståelse og sympati med mammaer som ikke får til - og som sliter seg halvt ihjel med å prøve og prøve når det ikke går.

    SvarSlett
  31. Heisann! Jeg ammet förstemann i 7 mnd. Saa gav han seg og det var helt frivillig fra hans side! Lykkelig var jeg over at jeg hadde ammet saa lenge, men ogsaa for at jeg endelig fikk litt mer frihet tilbake. Med nr 2 er vi i disse dager i ferd med aa ende ammingen. Med han har det ogsaa gaatt gradvis over av seg selv.
    Det har vaert fantastisk aa amme, saa flott og fint og praktisk. Aldri hatt noen problemer med enten det ene eller det andre. Föltes virkelig som den mest naturlige ting paa jord. Men litt godt aa faa kroppen tilbake ogsaa!
    Her i Spania har jeg bekjente som har ammet i baade 3-4 aar... DET hadde ikke jeg gjort, men alle er vi forskjellige med hver vaare intensjoner og önsker.
    Men jeg syns det blir litt feil aa legge en 3-aaring til brystet naar han er sint og bruke det som et middel for aa faa han til aa roe seg. Jeg mener naa at en 3-aaring etterhvert faar laere seg andre metoder aa roe seg ned paa enn pupp. Men det er naa min mening.
    Ha en rikig fin kveld:)
    Heidi.

    SvarSlett
  32. Jeg ammet min yngste LENGE!!!
    Helt til en morgen, Mathilde sa:

    "Mett jeg mamma.....Takk for maten" !


    Det var da jeg tenkte, at nå MÅ jeg slutte:)

    Anett:)

    SvarSlett
  33. I was forced into it with my first because the nurses were like car salesmen. The boy would never wake up hungry. He could go 14 hours without if you let him (yes, we did - ONCE). And something did not "feel right" but I knew of the benefits. So I rented a pump. I was on a schedule. I liked it because in the middle of the night "Daddy" would get up and warm it for him (and you know EXACTLY how much the baby is getting - four ounces, as opposed to "50 minutes"). Going back to work there was a room you could use with pumps. The boy got breast milk for a full year. But for the second boy, it dried up after three or four months. And I guess I got lazy and didn't try hard enough. Yes I do encourage it - like a car salesman. My first boy never even gets the sniffles. But Johan? He has allergies, food allergies and gets a cold or flu ALL THE TIME. I "pumped" my way out of it and I would do it again. I know. I missed out on the bonding and all that. But today, they love me to death.

    SvarSlett
  34. Sukk. Skrev nettopp verdens lengste kommentar - men så ble alt borte. Akk ja, jeg får vel ta det som et tegn fra oven... En annen gang kanskje! Jeg har veldig mye lurt å si altså :)

    SvarSlett
  35. Ah, et innlegg jeg kan skrive langt og lenger enn langt om...

    Aller først; Tror ikke det er noen i Norge som ikke vet at amming er lurt, bra og godt for mor og barn. Punktum.

    Så; Utfordringen ligger nok i å slutte å prate så mye om hvor fantastisk denne ammingen er for barna (for det vet jo alle) og heller snakke litt konstruktivt om hvordan det er å starte opp amming for veldig mange... Jeg tror faktisk at om flere hadde visst at det rett og slett ikke er en lek å begynne å amme, så tror jeg flere hadde holdt ut lenger og kanskje kommet over 'kneika'. Nå står det strengt tatt alt for lite om hvordan det virkelig er, med såre brystvorter, blod, brystbetennelser, lite eller ingen melk osv osv osv. Og - jeg tror at om man kunne gi litt god informasjon om MME, om flaske og om at barnet ditt ikke blir sykere eller får mer allergier når det blir større om han/hun får MME som liten, så tror jeg mange flere hadde sluppet å føle seg som 2. rangs mor, som en taper, som en som gir opp og en som ikke står løpet ut. For det ER sånn det føles. Ja, selvfølgelig kan man opplyse om amming, det gjøres da virkelig også - men når det ikke opplyses i det hele tatt (Helsestasjonen har ikke engang lov til å 'fronte' det...), så er det nok ikke så rart at det føles veldig fy-fy å ikke få ammet barnet sitt.

    Det sagt; Nylig var det en debatt i media med en forsker som mente han hadde resultater som viste at morsmelk ikke var så fantastisk mye bedre enn erstatning. Jeg vet ikke om det er sant - jeg ser glatt for meg at morsmelk er det beste, og guri så pratisk!, men jeg synes det er veldig interessant at han har kommet frem til det resultatet likevel.

    Jeg fikk faktisk et lite 'oj, er jeg kanskje ikke verdens verste mor likevel da' - selv om fornuften selvfølgelig forteller meg at jeg ikke er det, så er det alltid et lite stikk i magen der - om ungene våre blir syke eller slikt, som får meg tilbake til de første månedene og jeg har hatt tanken "Oj, er det pga for lite morsmelk?" opptil flere ganger i hodet.

    Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det Susan skriver over her. Jeg hatet at jeg følte jeg sultet barnet mitt! Kan hende jeg ga opp for fort - men en i min barselgruppe som ammet hver time HELE døgnet, og slik kan jeg rett og slett ikke ha det - da fungerer ikke jeg. Så da ga jeg kanskje opp for fort da...

    Men, det sagt; Mine barn har fått morsmelk den aller første tiden og så fått morsmelk og flaske en stund. Eldste fikk lengst, både bare morsmelk og morsmelk og flaske. Så gikk det gradvis nedover med de to neste barna. Men alle tre har fått noe morsmelk i alle fall.

    Og - argumenter om at de blir mere syk og slikt er tullball fra ende til annen. I så fall må det være av typen langtidseffekt, for våre tre har vært mye mindre syke enn de aller fleste av våre venners barn. Enn så lenge i alle fall *bank i bordet* Ingen allergier eller astma eller annet som vi vet om heller.

    Men igjen; Ja, skulle veldig, veldig, veldig gjerne ammet alle mine tre til de var i alle fall ett år. Praktisk, koselig og nært - det holder av argumenter for meg det!

    SvarSlett
  36. Hehe - lurte deg, jeg fant den igjen på ctrl+c (jeg er lurere enn jeg tror)... :) Jaja, så får du bedømme om den burde vært slettet eller ei :)

    SvarSlett
  37. Ugg... med første ungen var det et mareritt- på sykehuset fikk jeg høre "å ja, det var du med de dårlige brystvortene. Nybakt mamma for første gang, det var akkurat det jeg trengte å høre. Men amme det "måtte" man jo uansett, God Mor skulle man jo være. Så det de gav meg var flasketuter å ha utenpå puppene. Noe så grønnjævlig teit! Til slutt gav jeg opp og gav ungen erstatning - og han spydde det ut igjen. Du aner ikke fortvilelsen, nen det var jo ikke noen angrerett på det å få baby, så det var bare å kjempe seg gjennom det - på helsestasjonen hadde de ingen råd å komme med og jeg kjente ingen i blokka der vi bodde på den tiden. GRUFF. Men jeg ammet da på et vis til han var gammel nok til å begynne med grøt. Da jeg fikk andre mann vsar det likedan i begynnelsen, men etter en stund fikk jeg taket på det, men han sa selv nei takk da han var rundt 6 mndr, noe som var helt greit. Jeg vemmes av alle som sitter på kafeer og ammer rett i fleisen på folk, uten blygsel. Vel er det naturlig og ungen må ha mat, men nakenhet er også naturlig, og jeg går ikke naken på byn ... Nei, enkelte nybakte mødre er rett og slett provoserende når de absolutt må tvinge sin "naturlighet" på alle andre som kanskje ikke er like begeistra over å få en pupp i fleisen til kaffekoppen....

    SvarSlett
  38. ...og så kommer jeg inn med en kommentar et halvt år etterpå, ja....

    AstridVU skriver at det skulle vært mer informasjon om flasker, MME og sånt. Vel... Informasjon om dette har vært å få i 3-4 år allerede, Flaskeposten.org's websider og forum. I våres kom også boka om Flaskemating ut, så nå er det hvertfall informasjon å få. Ja, for det er jo ikke lov å "reklamere" for MME og flasking.

    Helsestasjonene burde derimot vært bedre til å gi informasjon til nybakte mødre som av en eller annen grunn ikke kan amme sitt/sine barn.

    Jeg har selv helsemessige årsaker til at jeg ikke kunne amme mine egne - ja, jeg fikk faktisk streng beskjed av barselavdelingen om at jeg måtte slutte før jeg ble sykere. Men derfra måtte jeg klare meg selv...
    Eldstejenta ble ammet i svimlende 5 dager, og da fikk jeg beskjeden fra barsel, og Lillemann ble ikke ammet et sekund engang. Da visste jeg hvordan det ville være, og så ikke på det som et nederlag lenger.
    Det gjorde jeg med eldstejenta.

    Men jeg mener at man ikke skal amme for enhver pris. Man er først og fremst mamma. Og man veit at morsmelk er best, men barna har heller ikke vondt av erstatning - selv om det var det jeg følte selv med eldstejenta.
    Det tok lang tid å komme over den kneika der.

    ...og jeg har alltid misunt de som har mulighet til å amme babyene sine. Det ser veldig koselig ut, og alt det der... Men vi har hatt kos vi også. Og min mann - som har to eldre barn fra et tidligere forhold - var veldig glad for å kunne delta mer den aller første tida. Han var like viktig som meg. Og nærhet kunne vi få ved å være litt mer lettkledd. Innendørs. Ja, for jeg er heller ikke bekvem med pupper i hytt og dynevær ;)

    Og med dette fortsetter jeg å grave meg nedover i arkivet ditt, Pia!


    God sommer!
    (Hah! Den så du ikke komme, tror jeg... God sommer-hilsen i et januar-blogginnlegg! ;))

    SvarSlett
  39. Ja jeg vet ikke om det en noen vits i å kommentere så gamle innlegg, men jeg er en av dem som GJERNE forteller i vei om mine erfaringer om fødsel, eller amming, eller andre erfaringer som er babyrelaterte..

    Ammet førstemann til han var nesten 1,5 år. Da var han ikke interessert lenger.

    Ammer nå nr 2 - og håper å amme like lenge, selv om melkeproduksjonen er litt mer ustabil denne gangen. (Man bør vel IKKE slanke seg når man fullammer... jaja...)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails