lørdag 5. september 2009

Fødselen

Så var det fødselen,da. Hvordan skrive noe morsomt om en fødsel? Og hvordan beskrive en fødsel uten å komme med utleverende, ekle detaljer, om diverse kroppsvæsker og lignende?
Vel, jeg skal gjøre et forsøk. Og mine ca 2 mannlige lesere kan jo glatt hoppe over dette innlegget.

Første punkt blir å vente litt etter fødselen før du skriver om den. Det som for ti dager var et helvete uten like, er nå blitt til en flott fødselsopplevelse.
Jeg hadde time på sykehuset til det jeg trodde skulle være en kontroll av meg og babyen. Etter 42 uker med måling av blodtrykk, kontroll av fosterlyd, og beskjed om "alt vel, ny time neste uke!", var jeg klar for en litt grundigere kontroll. Men på sykehust blir vi møtt av en hyggelig lege som sier "Da setter vi vel i gang!". "Ja, da gjør vi vel det", tenker jeg, og aner ikke hva jeg går til.
Han fører inn en slags gel, for å starte rier. Og det funker, det. Jeg må ligge en time, og har mest lyst til å reise meg og tusle rundt. Litt etter klokka ti får jeg reise meg, og jeg spør om jeg får dra hjem. Det får jeg ikke. Neivel. Vi tusler ned i kafèen, og blir sittende der. Klokka halv tolv tusler vi opp på fødeavdelingen igjen, og jeg merker at riene kommer sterkere og hyppigere. Utafor fødestua har de satt fram en babyseng - veldig uvirkelig, jeg skjønner ikke at jeg skal føde i dag!
Jeg vil finne jordmor for å spørre om jeg kan få en sånn prekestol jeg kan støtte meg på når riene kommer. Mannen min vil gjerne gå, jeg sier at det er da ikke noe problem for meg å gå sjøl. Men på de få metrene kommer riene hyppigere og hyppigere, og da jordmor ser meg, blir hun med meg tilbake på fødestua.

Klokka tolv blir jeg undersøkt - 4 cm åpning, og jeg tenker at dette vil vel ta ei stund. Jeg prøver å gå rundt, henger over prekestolen når jeg har rier, og biter tenna sammen. Det mases om massaje, kluter med kaldt vann og varme risposer, jeg tenker "whatever!" og er i min egen lille verden.

Litt før klokka halv ett sender jeg SMS til eldstemann og skriver at babyen snart kommer. Så følger noen minutter jeg ikke helt greier å gjøre rede for, og litt før klokka ett står/henger jeg over prekestolen og brøler "NÅ KOMMER BABYEN!". Jordmor er kjapt klar og tar i mot, jeg titter ned og ser beskjemmet at jeg har klart å spraye ned gulvet og senga bak meg med noe brun-grønt. "Det blir ofte litt ekstra søl når man står og føder" smiler jordmor, "og hvertfall når den fødende får akutt diarè", tenker jeg. Men så sier jordmor at det ikke er fra meg, men det er fostervannet som var sterkt misfarga. Jeg er lykkelig fordi jeg har unngått å spraye ned vegger og tak, og ikke minst fordi et lite, ganske så vakkert nurk ligger i senga bak meg mens de tørker henne febrilsk før jeg får holde henne. Hadde jeg ikke hatt ca en meter navlesnor hengende mellom beina, hadde jeg nok tatt et lite hopp og slått hælene sammen i ren glede.

Så fulgte standard prosedyre med far som klipper navlestrengen, baby legges til brystet, og et lite korssting. Far drar opp på skolen og henter tre flotte storebrødre på skolen, og de kommer ivrige inn på fødestua for å måle og veie lillesøster.

Og jeg er takknemlig for det jeg har, og det jeg har fått.

9 kommentarer:

  1. Vet du, jeg simpelten elsker måten du skriver på. Tar meg selv i å sitte å smile og le litt innimellom!

    Herlige beskrivelser!
    Gratulerer så masse med den lille!

    SvarSlett
  2. takk for at du delte fødselen med meg, har tårer i øynene nå for det er så vakkert(men du skriver så morsomt og da at jeg smiler litt innimellom). ha en flott helg og kos deg med dine 4 herlige skatter, har 4 jeg og og er evig takknemlig for å ha fått de.
    klem fra pia

    SvarSlett
  3. Hehe, flott fødselshistorie!
    Gratulerer så mye med vakre lille Henny!
    Ha en fortsatt flott helg! *klem*

    SvarSlett
  4. Gratulerer SÅÅÅÅÅÅÅ mye med ei velskapt jente Pia!!! Utrolig flott å lese om fødselen, du beskriver det så bra (og ikke minst med en sarkasme jeg digger!)

    SvarSlett
  5. Der kom det noen tårer gitt, tusen takk for at du deler!

    SvarSlett
  6. Den herligste fødselshistorien jeg noensinne har lest! Du har en utrolig flott fortellerevne!

    SvarSlett
  7. Så herlig å lese denne historien din. Fryktelig artig at du fikk ei lita prinsesse denne gangen når du har tre flotte gutter fra før.

    SvarSlett
  8. Å for en flott fødsel *missunlig* vet jeg er langt over 1 år for sendt men men ....

    SvarSlett
  9. Jeg er glad i å rote i gamle innlegg og fant dette. Så nå sitter jeg her og smiler og ler med tårer i øynene!

    Nr 2 kom kjapt her også (det gjorde for så vidt første mann også, selv om jeg da syns 3,5 timer varte en EVIGHET!). Og de sier jeg var heldig - den grusomme og uutholdigt vonde perioden av fødselen varte bare i 30 minutter denne gangen. 20 min med VONDE åpningsrier UTEN pauser mellom, og 9 minutter m pressrier - også UTEN pauser. Med første mann hverken ropte eller skrek jeg (det ble en del jamring, men det er noe helt annet). Mens med nr 2 vet jeg ikke hva jeg ropte og skrek (husker ikke...eller det gjør jeg vel men velger å glemme..). Og vips så var det over. Og jeg hadde MASSE energi!!! Var klar til å reise hjem 2 timer etter fødselen (men det syns de var en dårlig ide så ble der i 2 netter). :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails