Så e det på an igjen...

Nå har vi vært hjemme i et døgn, og livet fortsetter som før, med fotball-cup og kjøring hit og dit.
Vår første natt hjemme besto stort sett av amming, amming, bleieskift og amming, og jeg priser meg lykkelig over at jeg er en erfaren firebarnsmor. Det eneste som mangla i natt, var at Jan Eggum skulle sitte på nattbordet mitt og synge "Så e det på an igjen...på an igjen...på an igjen..." Men jeg veit jo at det roer seg litt etterhvert. Og hun er skjønn. Og da orker man alt.
Tusen takk for alle koselige hilsninger!

Melk

I løpet av natta har jeg fått visse likhetstrekk med Pamela Anderson. Nei,jeg har ikke begynt å jogge sensuelt bortover korridorene her på barselavdelingen,kun iført en småfrekk rød badedrakt. Men melka har kommet. Så deler av min anatomi har svulmet opp,uten å gå i detalj. Ok,so what? Tenker du kanskje. Om det med melka. Men det er liksom en stor greie for oss som akkurat har født. Og for våre mødre. Og svigermødre. Så nå er den her. Melka. Til de grader. Og selv om Henny ikke er det tyngste barnet som er født her,har hun satt seg som mål å bli d tyngste barnet som drar herfra. Go Henny!

For et døgn siden. . .

Var hun ennå ikke født. Nå ligger hun her og spreller. Hun er en puppoman som blir fornærma hvis d går mer enn fem minutter mellom hver servering. Bare kinnene hennes veier nok et kilo. Og hun heter Henny.

Helt perfekt

Det er utrolig at hun lå i magen min i dag tidlig. Brødrene har vært på besøk,de fikk veie og måle. Hun var nesten 4,4kg tung og 52 cm lang. Helt perfekt:)

Endelig kom hun!

Klokka et i dag var hun ute,rund,god og helt perfekt! Brødrene er her nå og måler og veier.

Noen nye sider

Ja, da, jeg venter fortsatt. Babyen har det glimrende der den er, så vi får bare vente videre...
Dere har vel lagt merke til at jeg har øvd meg på å overføre bilder fra mobilen og direkte over i bloggen, så jeg kan love at når det først skjer noe, så dukker det opp et bilde eller to her! (Altså av den nyfødte - jeg kommer ikke til å sende over bilder fra selve fødselen - det tror jeg verken jeg eller dere har noe ønske om å se....)

I helga fikk jeg scrappa litt. Siden jeg ikke er en så proff blogger som jeg gjerne skulle ha vært, har bildene kommet inn i "feil" rekkefølge. Så da starter vi med den nederste siden: Det skulle vært et bidrag til skissedillaskisse #21. Men siden fristen gikk ut i går, så får jeg bare legge den ut her.
Den i midten er et bidrag til STM, der vi skulle bruke massevis av farger. Og det elsker jeg, og jeg fikk brukt massevis av resteark - i alle regnbuens farger! Bildene er av eldstemann som trommer hele tida - på bord, stoler, lår og hoder. Noen ganger trommer han på trommene sine også. Disse bildene viser hvordan han ligger og trommer på brystet når han egentlig er sliten og ligger og slapper av.
Den øverste siden ,"TV-stund", laget jeg til sist. Bare for å lage den. Jeg liker å prøve meg fram med farger og ark. Jeg har ingen hemninger når det gjelder å bruke "utradisjonelle" guttefarger. Jeg liker egentlig ikke å bruke svart/hvite-bilder. Mye av utfordringa med scrapping blir for meg å finne de rette fargene på ark som får fram bildene jeg scrapper. Ved å fjerne fargene på bildene, går noe tapt, synes jeg. F.eks. om noen år lurer vi på "Åssen så det sengetøyet egentlig ut?" eller "Hvilke farger hadde du på klærne der?".
Men fordelen med å bruke svart/hvite-bilder, blir jo at du står mye friere når det gjelder å bruke de arkene og fargene du ønsker.

Ha en fin kveld!

Musikk

Jeg sliter fordi jeg i forrige innlegg skrev at jeg ikke skulle nevne graviditeten. Og det er ikke så lett. Men jeg skal prøve.

Tiåringen vår er en kul fyr som spiller trommer i korpset. I tillegg spiller han bass. Og gitar. Jeg har likt tanken på meg sjøl som en tøff rocke-mamma. Nå har åtteåringen begynt i korpset. Han velger da instrumentet WALDHORN. Og jeg ser at rocke-mammaen også må vurdere å få lange, lyse fletter mens hun jodler lystig til sønnenes tyrolermusikk.
Nå gjelder det bare å få overbevist seksåringen om at tamburin faktisk er et ålreit instrument, og deretter må vi prakke på den kommende babyen ei harpe.
Sjøl er jeg en habil blokkfløytespiller etter år med undervisningsopplegget "Pop & Rock med blokk", og mannen i huset har en ikke så verst sangstemme. Så vi ligger godt an til å bli det ultimate familiebandet etterhvert.

41 weeks down...

..og nå kan det da ikke være uker igjen...
Dette ser jo ut til å bli en evig føljetong.
Jeg var hos lege i dag, og de som fryktet at jeg ville ha en aggressiv atferd, kan ta det med ro. Selv om jeg tøffer meg når jeg skriver, så er jeg faktisk en rolig og høflig kvinne. Så da legen smilte og sa at alt var supert, så smilte jeg tilbake og sa "Så bra!". Men jeg fikk ny time rett over helga, så vi får nå se hva som skjer...

Det positive er jo at jeg har fått med meg alt som har skjedd denne uka, der høydepunktet var skolestart på onsdag. Så nå har jeg en førsteklassing, en tredjeklassing og en femteklassing. Jeg synes at jeg har hatt god kontroll på skolen når det gjelder hvilke grupper de er i. For i fjor var de alle i BLÅ gruppe. Og det er greit nok med 4.klasse blå, eller 2.klasse blå. Men nå er det Jupiter, maur, blåklokker og gud vet hva. Bortsett fra turdager da de er edderkopper sør, eller rever nord. Eller smørblomst lilla. Oppe. Noen ganger nede. Men noen ganger slår blåklokkene seg sammen med smørblomstene. Og da er de nok tulipaner. Sammen.

Jeg har bestemt meg for at i neste innlegg skal jeg ikke nevne graviditeten. Så får vi se om det hjelper....

Ha en flott kveld!

Snart hverdag

Ferien har på en måte vart fram til nå.

I morra begynner hverdagen med skolestart, korps og fotball. Trur det blir vanskelig å få skvisa inn en fødsel de nærmeste dagene. Riktig "timing" er tydeligvis noe av det første vi må øve med babyen, har jeg skjønt. Her har alt vært tilrettelagt, men, nei, da, du gidder ikke å gjøre et forsøk en gang på å ta en tur ut.

Torsdag er det legetime, og hvis den joviale legen kun tar blodtrykket, og så sier med et smil "Ny time om en uke", så vurderer jeg sterkt om jeg skal skalle ham ned.

Til slutt en liten melding fra babyen til sin mor (og til alle andre som lurer på om du ikke snart kommer...)

Test

Jeg må bare sjekke om jeg klarer å sende bilder fra mobilen. Og,ja,babyen er fortsatt der inne. . .

Noen alternativer...

Dagene før termin ble prega av en voldsom rastløshet og tiltakslyst. Nå, som termindatoen har passert, føler jeg meg bare ...tom? Oppgitt?

Jeg har prøvd ut diverse kjerringråd for å sette i gang fødselen (uten at jeg trenger å gå i detalj...) - uten hell.

Så i de nærmeste dagene vurderer jeg:
A) Å prøve meg på salto på trampolina.
B) Rulle ned bakken her vi bor, som en bowlingkule eller ei tønne
C) Ta meg en lett joggetur.

Ved nærmere ettertanke vil alternativ A antageligvis føre til brudd i ryggen og at trampolina vil spjære. Og den lette joggeturen blir nok ikke så lett. Det eneste jeg får på beina, er slippers.
Så da får jeg legge meg ut i veien en gang i neste uke, og håpe på STRIKE nederst i bakken. Jeg er jo godt polstra, så det burde vel gå greit.

Og så en side med ark fra Sultane. Bildet er tatt av eldstemann for 2 år siden - morsomt å se hvordan de vokser og forandrer seg. Trodde jo at han skulle få et skikkelig Kurt Nilsen-glis, men nå, to år seinere, står tennene rette og flotte.

40 weeks down, ? to go...

Har vært hos lege i dag. Alt vel, ny time om ei uke. Så får vi se, da, om noe skjer i løpet av den kommende uka....
(Kommentar fra magen: "Yeah, right!")

Her er et bidrag til Skissedilla denne uka.

Snart fødsel? Og colorblocking!

Folk lurer på om fødsel er på gang. Kan ikke si at jeg merker noe til det. Men skal holde dere oppdatert! Og jeg har en bror som jeg vet HIGER etter å få høre detaljer fra fødselen, so stay tuned....

Jeg har ikke født før termindatoen de andre gangene, så det skjer vel neppe denne gangen heller. Men håper jo ikke at det blir 2 uker til å vente. For jeg gruer meg litt nå. Og jeg kommer ihvertfall til å grue meg om 2 uker, med forestillinger om ledninger, slanger, tuber, sprøyter, tang og et barn på seks kilo... Nei,da, det har vel gått rimelig greit de andre gangene, og jeg håper at det vil gå greit nå også - at fødselen setter i gang av seg sjøl, og at alt vil foregå normalt.

Disse ventedagene gjør meg utrolig rastløs. Forrige uke, med mann på jobb og barn på besøk hos besteforeldre, førte til en enorm produksjon av sider til albumene, masse blogging, og mye lesing. Spørs nok om jeg klarer det tempoet de kommende månedene...

Noe jeg er bekymra for, er om jeg rekker Brages første skoledag neste uke. For det VIL jeg være med på. Om jeg så har født noen timer i forveien, skal jeg slenge på meg ei nettingtruse, et par ekstra store Tena Lady, og traske opp på skolen. (Ja, jeg tar selvfølgelig et plagg på meg også - har ikke lyst til å skjemme meg HELT ut)

Det er sjelden jeg får tatt bilder av de tre gutta mine samla, men her har jeg noen bilder som ble tatt i Danmark i mai. Scrappehuset vil ha bidrag med colorblocking, og det er en glimrende måte å få brukt noen papirbiter som bare ligger og slenger. Og dere erfarne scrappedamer skjønner helt sikkert hvorfor jeg bruker ordet JACUZZI i tittelen, i stedet for det norske ordet BOBLEBAD.... (Hint: en tittel uten E, og med både C og Z....)

Herlige ark fra Sultane!

Jeg oppdaget for en stund siden noen ark som jeg falt pladask for, nemlig ark fra franske Sultane. Jeg fikk bestilt noen herfra, men skulle gjerne fått tak i flere. Så fikk jeg tilsendt disse herlige arkene fra en utrolig kreativ og dyktig dame, Emmanuelle Boissot. Hun hadde tatt en titt i bloggen min, og ville gjerne sende meg en gave! Besøk bloggen hennes og bli inspirert! Merci, Emma!!

Her har jeg brukt ark fra Sultane, sanmen med en del resteark, bl.a. fra 3ndypapir,BamPop og American Crafts. Og overlay fra Hambly.

Jeg måtte få unna et bilde fra førskoledagen før det dukker opp bilder fra første skoledag... Ark fra Sultane, tag fra Elles, overlay fra Hambly. Bokstavene, og den rundingen med tall på (som kalles flair) er fra AC.

De lekne arkene fra Sultane passet perfekt til en leken side - her har jeg fått med meg noen av de tingene min mellomste sønn har sagt i det siste... Uglene er fra Prima, bokstaver fra RoseMoka, Doodlebug og My little Shoebox. Små knapper fra Kimmieprout.
At han har utsagn som at frisyren min skjuler lobotomiarrene mine...vel, jeg mistenker ham sterkt for å hente MYE inspirasjon fra Tommy og Tigeren...

Ennå ei side med ark fra Sultane. Her har jeg også brukt gitar-ark fra Piggy Tales.

Og til slutt en med mye forskjellig. Jeg synes jeg har linket i det uendelige i dette innlegget - vet ikke om noen synes det er til hjelp? Skulle det være at noen av dere lurer på noe, så får dere bare spørre!

Skjønne bilder

Nei, det er ikke min baby. Den er fortsatt inne i magen. Men fant disse skjønne babybildene hos denne fotografen, og gleder meg veldig til å ta babybilder! Ble til og med fristet til å kjøpe en sånn babylue inne på Etsy, men fant vel ut at jeg likesågodt kan bruke et garnnøste. Eller en sardinboks. Hva som helst vil jo se nydelig ut på en sånn baby. Sukk...

Morsom blogg? Og Diva!

Det er jo mye artig ute i vår store blogg-verden. Mer eller mindre ufrivillig. Jeg fant denne bloggen, og hadde tenkt til å harselere litt, men så oppdaget jeg en del ufine kommentarer til innlegget hennes, så jeg får la det være....
MEN, klarer ikke å dy meg: Hun lurer jo så veldig på hvorfor de som ringte nødtelefonen sa at det gjaldt en mann på 50 år. (Det er Michael Jackson hun blogger om). Jeg skjønner ikke at det er noe å lure så voldsomt på. Hvis du er en fan av MJ, burde du vite at han var rundt 50 år gammel. Og at han var en mann - vel, det er liksom et av to alternativer. Enig i at det ikke lyser MANN av MJ, men han var vel en mann.
Det hadde vel vært mer merkelig om de hadde ringt inn og sagt at det gjaldt en kvinne på 78 år? Eller et marsvin på halvannet?
Vel, vel, Negar, håper du en dag finner svar på alle spørsmålene du sitter med.

Så til noe veldig hyggelig! Jeg vant denne runden av DIVA inne på scrapping.no!
Her er de bidragene jeg sendte inn.

Denne er en lift av minemor.

Tusen takk til dere som er innom og legger igjen en kommentar - det er veldig hyggelig!

39 weeks down, 1 to go....

Ja, er det kun ei uke igjen,tro? Det kan jo likesågodt gå to uker til. Eller tre.... Mistenker enten babyen for
a)å ha det så skjønt inne i magen at den vil være der lengst mulig,
eller
b) være livredd for hva som venter her ute, og derfor blir den i magen lengst mulig.

Inne på Scrappehuset har de en utfordring der du skal lage en side med produkter fra American Crafts. Og siden AC har så mye tøft, var det ei flott utfordring! Alt her er fra AC, bortsett fra malinga, de minste bokstavene og en brad.

Et par magesider

Jeg hadde gledet meg til å få en sommerbaby som skulle ligge ute i vogna i bare body og sprelle. I stedet ser det ut som om jeg bør investere i en liten våtdrakt med tilhørende dykkermaske og snorkel. Hvor er sola??

Jeg fikk en utfordring der jeg skulle intervjue gutta mine om hva de tenkte om det å skulle få et nytt søsken. Her er resultatet. De svarte jo ganske så seriøst.

Når jeg først var i siget, måtte jeg bare lage en til - har hatt så lyst til å bruke den tittelen. (Nei, jeg er overhodet ikke en DDE-fan, bare så det er avklart!)

Fiskeglede

Gårsdagens innlegg var ikke skrevet i fødselsvanvidd eller i lystgassrus. Men for å bevise min seriøse side, kommer det her et innlegg helt uten galskap eller sjikane:

Når jeg sitter og ser på sommerens bilder, får jeg inntrykk av at vi er en særs fiskeglad familie. Vi har nok fisket oss gjennom store deler av det sørlige Skandinavia i løpet av sommeren.
Her kommer noen av sommerens fiskebilder, mest til glede for en viss mormor som jeg mistenker har fått snusen på denne bloggen..?

Litt meditasjon innimellom fiskinga.

Jeg føler meg ikke helt klar...

Nå, med under 2 uker igjen til termin, begynner jeg å forstå at det er en del ting jeg må gjøre. Men det får jeg ta til uka...
En ting som skremmer meg, er at jeg antageligvis må gjennom nok en runde med teletubbiene. Jeg husker da jeg satt meg ned med min lille sønn for ca 10 år siden, og skulle se dette artige barneprogrammet. Da programmet var ferdig, satt jeg igjen med følelsen av at både jeg og barnet måtte være mentalt forstyrra for å like noe sånt. Men vi fortsatte å se på det. Etter ca et år, innså jeg at handlinga aldri ville ta av, og at programmet faktisk skulle handle om...ingenting. Bortsett fra at figurene ropte "Eh-Oh!" og noen ganger hoppet de. Og noen ganger spiste de krem. Men programmet sniker inn i hjernen på deg, og den dag i dag tar jeg meg selv i å gå rundt å nynne "tinky winky - dipsy -la la - pooooo!".Får ikke barnet dilla på Tinky Winky og gjengen, så slipper vi vel ikke unna småsjarmører som Hopsi Deisi og Makka Pakka og Hinkel Pinkel. Etter det jeg har forstått, er handlinga i Drømmehagen like spennende og interessant som Teletubbiene.

Jeg skal prøve, så godt jeg kan, å få babyen hekta på Star Wars og Scooby Doo så fort som mulig. Jeg tror ikke det blir sunt for noen av oss at mor i huset går lallende rundt og roper "Hinkel Pinkel!" eller "Plinky Plonken!". Jeg har allerede tendensen til å rope ut "Nå skal vi spise-lise!" og "må du tisse-lisse?". Lenger enn det bør jeg ikke gå....

Til dere som er innom: Ha en herlig-perlig dag! Koko!