fredag 31. juli 2009

Jeg - en Voldelig kvinne.

Jeg har lest at man skal la søsken krangle, og at de får løse problemene selv uten inngripen. Men når det er fare for at liv kan gå tapt, ser jeg på det som en mors plikt å gripe inn. Når Edvard ligger oppå Brage, og jeg mener jeg hører små grynt og hikst fra han som ligger underst, rykker jeg inn. Jeg rekker ikke å si mildt, men bestemt "Kunne du være så vennlig å fjerne kroppen din fra lillebrors hode, kjære venn?", ei heller rekker jeg å brøle "Kom deg unna!!". Så jeg tar tak i Edvards arm og river ham bort. Med et litt hardt tak rundt armen hans. Og da ser han på meg med is i blikket, og sier :"Mamma! Du er en voldelig kvinne! Med stor V!" Sånt tåler jeg å høre. Men så sier lillebroren, som jo burde være evig takknemlig over at jeg nettopp har reddet ham fra døden: "Ja, mamma! Du er en ond kvinne! Med stor V!".

4 kommentarer:

  1. HIHIHIHIHI!! Nå ler jeg høyt her...hihi

    Jeg syntes jeg ser de...råtter seg sammen.. og du sitter igjen med all dritten...huff..det er vel sånn å være mamma *LOL*

    SvarSlett
  2. Hahahaha - jeg ler høyt! De er SKJØNNE, ikke sant!!?:o)

    SvarSlett
  3. Hehe, festlig! Man får virkelig høre det fra de søte(?) små! :o)

    SvarSlett
  4. Jeg lo høyt når jeg leste det! Det er nok ikke bare enkelt å være mor nei:)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails