lørdag 13. juni 2009

Om 2 måneder...

...har jeg termin. Og har begynt å tenke på at det faktisk nærmer seg. Jeg gleder meg veldig til å møte det nye familiemedlemmet. Men før det, må jeg gjennom en fødsel. Nok en gang. Og til de av dere som trøster meg med at "det går greiere for hver gang" - ok, greit nok, det, men barnet skal allikevel ut gjennom den samme (hmm, hva skal jeg kalle det, uten å bli vulgær eller å bruke medisinske termer..?) porten.
Jeg husker første gang jeg var gravid, og hørte om uttrykket "full åpning". Jeg trodde i min naivitet at det måtte vel være sånn at ..ehh, porten åpnet seg, og så kunne barnet smette ut. For noe måtte jo skje, ellers var det jo fysisk umulig å presse ut noe på størrelse med en medium honningmelon. Men dessverre (eller heldigvis?), lærte jeg at den "fulle åpninga" var mer innvendig, for å si det sånn.
Så nå vet jeg veldig godt hvordan det føles å føde, men kroppen/hjernen har en eller annen merkelig greie med å fortrenge, så jeg går egentlig rundt her og smiler fårete til folk og sier at "fødsel er så greit, så!". Og det kommer jeg vel til å si noen dager(?)/uker(?) etter denne fødselen også...

Og fødselen går vel greit, får jeg tro. Men jeg har bare et par oppfordringer til min kjæreste, når det gjelder dette med fødsel:
1) Selv om du er en trivelig fyr som kommer godt overens med de fleste - kunne du ikke, i de minuttene det står på som verst, konsentrere deg KUN om meg?? Ikke stå og småprat med jordmora om de nye gardinene inne på fødestua (vel, de var nye da jeg fødte der for 8 år sida - er vel neppe noen nye nå). Du har NULL interesse for gardiner ellers, så du trenger IKKE å bli så fryktelig interessert i gardiner mens jeg står på kne og brøler.
2) Apropos brøling - sorry, men jeg kan ikke noe for det. Jeg prøver å få fram at jeg trenger hjelp/tror jeg holder på å miste livet, o.l., men det jeg får fram er nok mer som uforståelig babbel. En blanding mellom Torvald Stoltenberg og en aggressiv terrorist. Men husk at det jeg nok vil prøve å si, er noe sånn som "hjelp meg!". Så da kan du prøve på det.
3) IKKE trøst meg med å si overlykkelig "Nå ser jeg hodet!" Og så fortsetter du med å si at du ser noe med størrelse med et kronestykke. Det er IKKE en oppmuntring. Du kan si "Nå ser jeg hodet" når barnet er ute. Og da bør det være noe større enn et kronestykke.

2 kommentarer:

  1. Hihihi
    Så bra skrevet!

    Ønsker deg masse, masse lykke til!

    Og nydelige layouter du lager. Takk for titten.

    SvarSlett
  2. Så herlig lesning!!:)

    Lykke til med denne fødselen:)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails