Pias verden

Ute?

2012-01-28T20:36:00.000+01:00

Noen ganger er vi ute.

Måker snø eller leker eller noe sånt.

Disse bildene er ikke fra i dag, for i dag har vi bare vært inne.

Er dere ute hver helg eller daffer dere mest inne?

Ha ei fin helg med eller uten frisk luft!

Ergonomi? Eller linselus?

2012-01-26T20:33:00.002+01:00

I dag klarte jeg nesten ikke å bestemme meg for hva jeg skulle blogge om. Jeg har jo så innmari mange fengende og spenstige emner jeg vil ta opp, problemstillinger jeg vil løfte fram og tanker jeg vil reflektere rundt.

I dag sto valget mellom "Hvordan bør man egentlig sitte når man gjør lekser, sånn ergonomisk, lissom?" eller "Linselus. Et barns stadige fremtreden foran kameraet".

Men jeg klarte ikke helt å bestemme meg.

Du som blogger: Synes du det er lett å finne på noe å blogge om?

Og du som leser: Synes du alt er like fengende å lese om?

Ha en givende kveld med eller uten idèer!

I avisen.

2012-01-25T20:05:00.000+01:00

I dag holdt jeg på å kjøpe VG. Men jeg hadde hendene fulle, og det fikk holde med det jeg allerede hadde plukka med meg. Det betyr at jeg faktisk går glipp av historien om ei jente som tar solarium en time per dag! Ja, hun er besatt av sol!! Og det er visst noe som heter tanoreksi! Hææ?! Hva gir du meg?! Dessuten kunne de friste med noen bilder av en alligator som møter en katt! Eller en pus, som VG skriver. Jøye meg!!

Jeg tenkte at jeg kunne lese om disse spennende sakene og mye mer inne på VGs nettsider, men der skriver de jo om noe helt annet.

Jeg lurer på hva jeg egentlig har gått glipp av ved å ikke kjøpe VG i dag? En rørende liten historie om en tobarnsfamilie fra Hobøl som har tatt til seg et ekorn med cerebral parese? Noe nytt om Anders? Ti gode tips om hvordan man kan tilberede blomkål?

Nei, jeg innser at det ville blitt for mye for meg. Får holde meg til den mer lette og trivielle blogglesinga.

Jeg hadde gjort meg som journalist.

Egen forside kan alle lage her.

Har du lest noen aviser i dag? Noen gladsaker, eller kun elendighet?

Ha en informativ kveld, med eller uten nyheter!

Amming? Fortsatt?!

2012-01-24T19:44:00.000+01:00

Å amme en liten tass er liksom greit, men når ungen nærmer seg to, er det ikke så stas lenger. Ikke at jeg ammer en toåring, da! Herreguuud, lissom!!

(Okei, da, jeg ammer fortsatt. Og aner ikke hvordan jeg skal slutte)

Hvis noen får høre at jeg fortsatt ammer, kommer de gjerne med en interessant opplysning om at de har sett noen programmer på TVNorge som handler om mødre som ammer sine skolebarn og det som verre er. Og så sier de noe skikkelig artig som for eksempel "Skal du amme til ho blir konfirmant?" mens de humrer godt.

Ha ha ha, ler jeg da. Not.

Jeg, for eksempel, kommer ikke med saklige utsagn som "Skal han bruke bleier fram til han gifter seg?" til de som har fireåringer som fortsatt bruker bleier. Jeg ler ikke hånlig "Skal hun bable seg gjennom grunnskolen?" til de som har toåringer som kun kan si "mææ" og "babb".

Nei, fra nå av skal jeg skjule det faktum at jeg ammer. Sånn at jeg ikke blir sett rart på. (Og så har jeg tre andre som også ble amma et par år hver, og vips ble de normale barn, så jeg er egentlig ganske avslappa. Og er det noe jeg har erfart som mamma, er at det meste er normalt - man har et godt slingringsmonn begge veier både når det gjelder soving, amming, prating, motorikk, bleiebruk. Og mye mer.)

Det er visse emner jeg ikke vil illustrere ved å bruke private bilder.

Derfor låner jeg et bilde av Katie M Berggren.

Hvor lenge ammet du?

Ha en herlig kveld med eller uten bryst!

Om plastilinabruk. Og harde klumper.

2012-01-23T20:17:00.001+01:00

Vi har holdt oss plastilinafrie i åresvis. Men til jul kom det en ny dose. (Fra en eller annen som jeg ikke har fått takka, nettopp fordi at i julegavekaoset opplever man at det blir så mye at man faktisk mister oversikten over hvem som får hva. Fra hvem. Flaut, ja. Men sant.)

Og mens jeg skriver dette, kommer jeg på at jeg heller ikke vet hvem som fikk plastilinaen, men jeg har automatisk gått ut fra at det var til familiens yngste. Var dette faktisk en gave til meg fra for eksempel søstera mi, får jeg takke henne her og nå og si "Ha ha, veldig morsomt du!". Eller skulle det vise seg at dette var en gave fra farmora mi til meg får jeg si "Tusen takk! Kjempeflott! Innertier, som vanlig!".

Men nå sporer jeg av... Back to the plastilina:

Plastilina fenger faktisk mange. Ikke bare toåringer. Guttene har vært veldig hjelpsomme og ivrige når plastilinaen har blitt dratt frem.

Og så har jeg erfart noe interessant. Etter tre gangers bruk legges fortsatt plastilinaen tilbake i sine respektive bokser! De røde, blå, lilla og gule klumpene er fortsatt røde, blå, lilla og gule! Okei, den gule har en del rødspett i seg, men klumpene er forbausende monokrome.

Min tidligere erfaring er at plastilina utrolig fort blir omdannet til en regnbueaktig megaklump med grå innslag. Klumpen slenges på gulvet. Og etter noen dagers gulvligging blir den mangefargede klumpen steinhard. Og ubrukelig.

Er det kjønn, alder eller hva som spiller inn her? Eller har jeg nok en gang fortrengt? Har plastilina faktisk mange måneders levetid hvis man behandler den varsomt?

Ha en fargerik kveld med eller uten modellering!

Hairstyling. Og restavfall.

2012-01-22T20:09:00.001+01:00

Vi renner ikke akkurat ned dørene hos frisøren. Altså, vi har mer enn nok av hår å ta av (bortsett fra mannen, stakkars, som nå har en slags omvendt Brazilian på toppen av hodet). Men når har man egentlig tid til å dra til frisøren? Og, ikke minst, aner du hva det vil koste med litt lett føn og klipp for en fire - fem stykker?

Heldigvis har vi en handy mann i familien. En gang iblant drar han fram utstyret og setter i gang. Han tryller fram de lekreste frisyrer på kun kort tid.

Her skjønner jeg ikke hva som har skjedd med bildet - speilet på badet ble liksom sånn stripete og det ser nesten ikke ut som om det har blitt vaska! Må være blitzen.

Nå som vi endelig har fått søppelkasse utenfor huset, er vi i full gang med avfallsortering, og da lurer jeg veldig på: Håret går vel i restavfall? Eller?

Drar dere til frisør med barna eller satser dere mer på fancy hjemmeklipp?

Her ble det mange spørsmål, men sånn er det jo ofte på en søndagskveld.

Ha en undrende kveld med eller uten hår!

Stemmesanking?

2012-01-21T11:59:00.002+01:00

Jeg føler at jeg ikke når ut til kidsa. De unge bloggleserne. Det er liksom damer pluss/minus førti jeg klarer å trekke. Veldig mye pluss. Og de er ikke de store stemmesankerne. De poster ikke "Stem på denne syyykt morsomme bloggen!" og "Her er det mye heftig shit!" og sånt på Facebook.

Jeg innser at de norske bloggleserne allerede har sine favoritter - who am I, lissom, som skal prøve å få dem til å gå fra å digge de unge, kule motherbloggersa til å like meg. Grandmotherbloggersen. (For all del - jeg er IKKE noen grandmother, altså! Men kunne sikkert glætt vært mora til noen av de unge motherbloggersa. Sånn i teorien)

Okei, jeg måtte tenke nytt. Og kreativt. Klarte jeg ikke å nå den norske ungdommen, måtte jeg prøve utenfor Norge. Og da trengte jeg litt hjelp. Jeg er ganske god i engelsk. Men jeg mestrer liksom ikke helt den kule, fete sjargongen. Sånn på engelsk.

Derfor brukte jeg google translator, som alltid er en solid og stødig venn i nøden. Jeg skrev et kult brev på norsk. Og oversatte det til engelsk. Som jeg nå har maila til all ungdom i engelsktalende land. (Som jeg seffern har samla på ei mailliste. Daah!)
Wish me luck!

Men seriøst - må jeg gå så langt at jeg må poste noe på min private facebookside? Må jeg fortelle om dette på jobb? Vet ikke om jeg takler det. Hva gjør dere andre nominerte?
Jeg fikk mannen til å dele linken til avstemminga på sin facebookside. Han delte Bonka Rakkas link. Og ba folk om å gå inn og stemme på Trine....

Ellers har jeg en sønn som sa "Eh, mamma. Det her er vel ikke akkurat kjempeviktig? Du har jo vunnet før. Det gjør jo ikke noe om du ikke vinner?". Og det er en klok sønn.

Ha en fet dag med eller uten stemmer!

På plass!

2012-01-20T13:44:00.001+01:00

Kaffemaskinen er på plass. Akkurat der den skulle være. Jeg bestemte meg for en Dolce Gusto. Den sto der så fristende og flott på Rema rett ved medisterpølsene. Trodde egentlig at jeg kjøpte en annen maskin enn det jeg gjorde. Men samma det. En Dolce Gusto er en Dolce Gusto.

Det der med å ta sensuelle, delikate interiørbilder funker liksom ikke helt for meg. Jeg prøver. Virkelig.

Fordeler ved denne vidundermaskinen:

1)Man tryller kjapt fram de lekreste kaffedrikker. Selv en åtteåring kan opptre som barista. Og det gjør han mer enn gjerne. Han har pusha kaffe siden jul og mannen går rundt med koffeinoppspilte øyne.
2) Man kan lage kakao på maskinen! Eller chococino, som vi sier. Eller du kan velge Nesquickkapsler.

Ulempe: Blir jo jæskli dyr kakao, spør du meg. Gutta har vært gira og kjørt på med den ene sjokodrikken etter den andre. Nå får vi snart innføre hverdag. Kakaostopp. Havrelefser og alt sånt.

Men jo, da, absolutt stas med kaffemaskin. Så får vi se hvor lenge stasen vil vare.

Har du også anskaffa deg en kaffemaskin? Og synes du den er vidunderlig?

Ha en gira dag med eller uten koffein!

Før. Og nå

2012-01-19T19:49:00.001+01:00

Nå som vi har en toåring som ikke akkurat sover så fryktelig godt eller lenge, tenker vi tilbake på de tider da vi i tillegg til en toåring også hadde en baby. Og en fireåring. Det må jo ha vært et reint helvete.

Men jeg husker liksom ikke at det var det. Jeg mener at det gikk rimelig greit. Det gikk i ett. Det var et eller annet, hele tida. Men man venner seg jo til sånt.

Og så glemmer man så fort. Okei, minnene dukker jo fram når jeg møter svettende mødre og fedre i barnehagen som henter et brølende barn og et spyende barn mens de bærer hylende baby i bæresele. Og dette er FØR de har vært i butikken og handla. (Sånt lærer man etterhvert - du drar ikke i butikken med mange barn rett etter barnehage og før middag. Kamikaze.) Men en del glemmer man. Og det er vel like så greit.

Nå begynner gutta å bli helt normale mennesker, som ~~ofte~~ noen ganger sitter helt i ro med en ipad eller ei bok. De klarer seg selv. De trenger ikke å løftes, pusses eller tørkes. Helt skjønt.

Til slutt må jeg benytte anledningen til å si til alle dere som jeg spiller wordfeud med (eller mot): Skulle dere oppleve at det en gang i blant kommer et helt elendig ord som sa eller tå eller noe lignende som kun gir fire poeng, så kan det være at dere spiller mot en av gutta. Dere trodde vel ikke at selveste JEG lissom legger ord som bare gir fire poeng og sånn?! Hellooo!

Ha en avslappet kveld med eller uten nettspill!

Ukeplan. Og Marco

2012-01-18T18:55:00.000+01:00

Jeg liker ikke sånn voldsom oppmerksomhet. Da blir jeg brydd. Det er ikke det at jeg ikke blir glad eller takknemlig. Men jeg vet ikke helt åssen man skal takle det. Jeg vil føyse ting bort. Jeg liker ofte å holde meg i bakgrunnen.

Våre supre hoppebilder, tatt av dama som kan trylle med kameraet, har blitt poppis hos Ukeplan-Siri. Såpass poppis at hoppebildene våre figurerer på flere ukeplaner. Og jeg har sett meg selv hoppende i bakgrunnen både i ukeblader og på TV. Og akkurat den type oppmerksomhet synes jeg faktisk er stas. At vi synes, liksom, uten at vi gnis utover alt og alle.

Vi henger visst blant annet i en kjøkkenbutikk i Oslo. Der har vi fått dekknavn. Jeg er da Mette, og jeg er gift med selveste Joe. Passende navn på en fra Surnadal, synes jeg. Og så har vi kidsa. Alva gikk greit. Hun fikk aksept, slik som hun alltid ville fått.

Men så har vi gutta. Felix, Mikkel og Marco. Der ble det heftig diskusjon blant brødrene. Alle tre vil nemlig hete Marco, men hvor mange Marcoer (eller Marcos) kan en familie egentlig ha? Marco har skapt splid og konflikt blant brødrene. Men sånt er vi jo vant til.

Har du lagt merke til denne snasne ukeplanen rundt omkring?
eller, et helt annet spørsmål:
Er du flink til å takle mye oppmerksomhet?

Ha en oppmerksom kveld med eller uten eksponering!

Julegaver, lubne lår og vennskap.

2012-01-17T20:42:00.001+01:00

Hjelpes meg!

Det gikk opp for meg at jeg ikke har blogga om en eneste julegave! Jeg legger meg så flat som en med min kroppsfigur kan legge seg flat, og kjører på med, ja nettopp, et interessant julegaveinnlegg.

Denne dukka med sine lubne lår, bustete blondehår og sjarmerende smil måtte jo bare bli toåringens. De to har blitt gode venner, og toåringen både koser og kysser dukka. Okei, noen ganger kastes dukka ned trappa, og en gang har hun blitt knivstukket. Men det er jo sånt venner gjør.

Har du fått vist fram mange av julegavene dine? Lagt ut noen snasne bilder på facebook?

Ha en lubben kveld med eller uten venner!

Morsom?

2012-01-16T20:47:00.001+01:00

Da jeg fikk vite at jeg var nominert i Foreldremanualens kåring om å bli Norges morsomste mammablogger, ble jeg helt i ekstase, kastet fra meg wordfeudbrettet og begynte å skrive vitser. Hver time, presis kvart over, har jeg postet påminnelser, både på min egen facebookside og bloggens facebookside, og bedt folk om å stemme. Koste hva det koste vil. Klarte knapt å konsentrere meg på jobb i dag.

Og nå, istedet for å bake min vanlige mandagsmandelbunn, sitter jeg altså her og skriver. Ja, det er rart hva sånne konkurranser kan få oss helt normale mennesker til å gjøre.

Jeg føler vel litt at kampen står mellom oss treige gæmliser og de unge kule motherbloggersa.
Men jeg ønsker alle lykke til, og dere kan stemme her.

Et morsomt innlegg krever morsomme bilder. Og hva er vel mer morsomt enn bilder av en kvinne med artig utseende. På det ene bildet ser det jo faktisk ut som om jeg har klippet bort deler av ansiktet og limt inn noe helt annet. Det har jeg ikke gjort.

Det siste bildet synes jeg faktisk er riktig så flott.

Ha en morsom kveld med eller uten avstemming!

Home fashion.

2012-01-15T11:04:00.000+01:00

Jeg har jo skrevet at jeg enn så lenge ikke har merket noen stor forskjell på det å ha gutter eller jenter. Men nå er det en greie som vi legger merke til. En interesse vesla har som vi ikke kan huske at guttene hadde. Det gjelder klesskift. Klær. Eller outfits, som jeg i god bloggånd bør skrive.

Toåringen skifter klær. Flere ganger daglig. Hun velger klær selv. Og hun kler på seg helt selv. Nåde den som diskret prøver å snu et plagg slik at det lett kan påsettes korrekt.

Hun setter sammen de lekreste outfits - tydelig at denne jenta har arvet sin mors vidunderlige og ikke minst smakfulle sans for utradisjonelle fargekombinasjoner.

Dagens outfit er en del kjoler. Lag på lag. På lag. En litt for liten tajts i størrelse ett år. Et par fornuftige ullsokker. Og en genser i størrelse tolv år litt uvørent dandert rundt livet.

Er ditt barn opptatt av klesskift?

Ha en skiftende dag med eller uten klær!

Triviell blogging vs kvalitetsblogging?

2012-01-13T11:22:00.000+01:00

Hvem setter agendaen i bloggsfæren?
Hvem skal bestemme hva vi skal blogge om?
Hvem skal bedømme hva som er god blogging eller ei? (Mine tanker om god blogging finner du blant annet her)
Er en politisk, samfunnsengasjert blogg det samme som en kvalitetsblogg?
Kan en hvit interiørblogg være en god blogg? Hva med en tulleblogg? Fagblogg?
Setter vi vanlige bloggere oss sjøl så høyt at vi virkelig tror at det er vi som er veivisere her i samfunnet?

Bloggsfæren er enorm! Den er variert! (Jepp, må bare rope ut akkurat det)
Å forvente at alle skal blogge likt, er vel rimelig meningsløst. Vi kan himle over innholdet i en del blogger. Og gjett om jeg gjør det. Jeg kan himle over makeup og outfits, hvite sinkbaljer fulle av sarte englebarn eller av politisk svada.

Jeg kan synes at akkurat min sjanger er den beste formen for blogging, men jeg kan absolutt verken mene eller forvente at alle skal blogge akkurat som meg.

Hvor artig hadde det vært - at mer enn tre hundre tusen bloggere satt hyperaktive og hissige og hamret løs på tastaturet om det ene nasjonalbudsjettet etter det andre? Eller at tre hundre tusen bloggere viste sine outfits og sine mer eller mindre definerte magemuskler?

Ofte er det viktigere sysler enn blogging som tar tid.

Jeg setter virkelig pris på mangfoldet innen blogging. Vil jeg lese et dikt, vet jeg hvor jeg finner det. Er jeg i Se og Hør-modus, kan jeg snike meg inn i en eller annen blogg og lese om familiens gleder og sorger. Vil jeg utfordres, informeres eller underholdes, vet jeg at det går an. Vil jeg ha et tips om hvordan jeg skal henge opp bildene på veggen, hva vi skal servere til middag eller hvor jeg kan få kjøpt ålreite vintersko, så vet jeg at en eller annen blogg kan hjelpe meg.

Vi kan synes at det er altfor mye reality på TV, altfor mye rosablogging og altfor mye Cecilia Samartin hos bokhandleren. Men ser du deg litt rundt, oppdager du at det finnes mangfold og variasjon. Det gjelder å velge ut det som passer for deg.

Synes du det er vanskelig å finne gode blogger? Leser du kun en type blogg, eller har du flere favoritter?

Ha en triviell dag med eller uten engasjement!

Dette blogginnlegget ble til etter at jeg leste dette hos Frøken Makeløs. Jeg ble faktisk litt stressa og følte at dette måtte jeg skrive om. Og jeg må med hånden på hjertet si at i mitt tilfelle er det tid det skorter på. Ikke engasjement. Ikke skrivevilje. Men tid. Jeg pleier aldri å bruke begrepet tidsklemme sånn ellers, for jeg mener at familielivet klarer man å få til. Men andre ting må vike. Som skriving. Så dette innlegget har blitt til litt etter litt. Jeg burde vært såpass at jeg førte dere videre til andre blogger - sjekk Camulens innlegg her, og følg hennes linkinger igjen, så har du en del å lese:)

Bokhyllesortering. Et idiotprosjekt?

2012-01-12T21:34:00.001+01:00

Vi har haugevis av bokkasser. Som nå endelig skal tømmes. Og da kunne jeg ikke dy meg. Jeg har sett flere eksempler på at bøker sorteres etter farger. Dette skal gi et ryddig visuelt inntrykk. Og jeg er villig til å gå langt hvis resultatet blir noe ryddig. Blir det visuelt i tillegg, er jo det flott.

Derfor begynte jeg så kjekt å sette på plass noen bøker. Og det begynte ganske greit. Men så oppdager jeg at mange bøker som så visselig hører sammen, faktisk IKKE hører sammen sånn fargemessig. De to første bindene av "Historien om Europa", for eksempel, var begge blå og passet flott sammen. Men så kommer treern. Som er svart! Og må dermed henvises til den svarte seksjonen, klemt mellom klassikere som "Fange hos Satan" og annen høylitterær spenning.

Og hva med sånne spraglete? Hva med flerfargede? Hvor går egentlig skillet mellom brune og beige bøker?

Og hva med barnebøker som jeg tidligere har hatt for seg selv i de nederste hyllene? Er det egentlig heldig at Ludde skal skvises mellom Harry Hole og Napoleon?

Mens jeg sorterer, går det opp et lite lys. For å få til ei ryddig visuell bokhylle må du handle bøker etter farge!! Drit i selve boka!

Når mannen kommer hjem og ser bokprosjektet mitt, begynner han å le. En ganske hånlig og rå latter, hvis jeg skal tolke den. Og det gjør jeg jo.

"Dette gjør du ikke seriøst?! Du gjør det kun fordi du skal blogge om det?"

"Njææi... jeg synes det blir kult, jeg..." prøver jeg meg med.

"Særlig! Dette er jo ikke praktisk i det hele tatt!"

Og han har faktisk litt rett, for en gangs skyld...

Ha en visuell kveld med eller uten bokhyller.

Wordfeudbesettelse

2012-01-10T21:13:00.001+01:00

Agna, åa, løsta, koil, ygga, migens, tjæra, ybb, tub, nupp.....

Jeg holder på å klikke av de wordfeudgreiene. Man belønnes med skarve seks poeng hvis man kommer med et godt og gjennomtenkt norsk ord som kelner eller kantor eller krigssti. Mens nonsensord drar inn enorme summer. Nittisju poeng for tjæra?! Toogseksti for åa?! Og godt over hundre for nabb?!! Nei, vet du hva!

Men jeg klikker, spiller og kaster ut bokstaver i hytt og pine, i håp om å treffe gullåren og oppnå en sånn knallpoengsum som vil få andre wordfeudere til å bøye seg i støvet av beundring. Men enn så lenge skriver jeg se mens jeg dekker på bordet, jeg bokstaverer type mens jeg rører i grøten og jeg slenger ut en aldri så liten cp før kveldstellet. Og blir fornøyd hver gang jeg klarer mer enn femten poeng.

Hva med deg? På wordfeudkjøret?

Ha en besatt kveld med eller uten bokstavspill!

Kvinneblogging. Og barn i sofa.

2012-01-09T20:20:00.001+01:00

Det er jo litt kritikk av oss enkle kvinnebloggere. Som ikke blogger om samfunnsrelaterte problemstillinger, men er mer opptatt av lampeskjermer, bleieutslett og kakeoppskrifter.

Men helloo!! Vi blogger jo om det som fenger!

I dag, for eksempel, hadde jeg valget mellom å blogge om
A) den utrolige nyheten om at primærvalget i USA faktisk kan bli en mormonerduell!! (Hovedoppslag i dagens Aftenposten)

eller

B) Skrive om det totalt uinteressante temaet "Barn i sofa, uten sokker, men med tomflasker."

Og ingen er vel i tvil om hva som vil fenge mest?

Barn, kombinert med interiør, er en innertier. Får du også flettet inn litt om tomflasker, har du faktisk det ultimate blogginnlegg. Du trenger ikke engang å skrive noe. Det holder lenge med et par bilder. Og et hjerte. Men det har jeg glemt hvordan man setter inn.

Har du skrevet eller lest noe interessant i dag?

Ha en interessant dag med eller uten pant!

En vellykket bursdagsgave. Og klikking

2012-01-08T20:18:00.001+01:00

Min kjære fylte år. Og hva gir man egentlig til en som har alt en mann kan drømme om - en ganske så bedårende kone, vakre barn, snasent hus, opptil flere par ullsokker og et kjøleskap fylt av surkål? Jo, han får en facebookkonto! Det måtte være midt i blinken, tenkte jeg, og gjøv løs. Så fikk han utdelt brukernavn og passord, og vi satt oss ned sammen for å se på herligheten.

"Eh...må du sitte sammen med meg?" (Reservert mann)

"Ja, det er jo jeg som kan dette her!" (Eplekjekk kvinne)
......

"Klikk på en venn! " (Belærende kvinne)

"Kan jeg ikke først få se litt hva dette er?" (Spørrende mann)

"Jo, men klikk etter venner.....Klikk da! Du kan jo klikke når du først sitter der......Klikk der!" (Utålmodig kvinne)

"Jeg har aldri sett en facebookside før. Jeg har lyst til å se litt først." (oppgitt mann)

"Ja, men du kan jo bare klikke!! Du må få venner! Det er jo det som er poenget! ....... (oppgitt kvinne)

Klikk på han der, for eksempel! ........Klikk! ......................

Klikk, da!!!" (Hissig kvinne)

Og mannen sendte meg et blikk slik som bare menn kan sende henne som har vært hans hustru gjennom en årrekke, og nei, jeg tenker ikke på et saftig, vellystig blikk, men det helt motsatte.

Så jeg lot ham sitte i fred. Og nå har han skifta passord. Men vi er fortsatt venner! På facebook.

Han ble litt gladere for sarte roser enn for fjesboktilgang.

Er dere ivrige facebookbrukere?

Ha en engasjert dag med eller uten innvirkning!

Stekepanner i bruk.

2012-01-07T18:44:00.000+01:00

Stekepannene fra OBH ble gitt til tolvåringen til jul. Da fikk jeg unna et par gaver til ham.

Så kommer mora mi og sier til ham at "Husk å få med deg stekepannene når du flytter hjemmefra!". Eh, det var ikke helt sånn jeg hadde tenkt det. Akkurat som iPaden som jeg så kjærlig ga til hele familien til jul - det er jo meninga at det skal være mest MITT!

Uansett, stekepannene har vært i bruk. Stekepannene funker fint. Stekepannene er faste og fine i formen. Stekepannene ser kule ut. Og den oransje rommer mye mat. Jeg vet liksom ikke hva mer man kan skrive om stekepanner.

Ismaskinen derimot....Okei, for å være positiv, så får jeg si at tiåringen ble veldig glad for å få den. Han har gleda seg veldig til å diske opp med hjemmelaga is.

Men er det er nyttig dings? En praktisk greie? Noe som kommer til å bli brukt gang på gang?

Eh, nei. Jeg kjøper heller noen liter Hennig-Olsen på Kiwi, for å si det sånn. Litt kjappere og litt billigere.

Ha en matglad dag med eller uten is!

Søskenkjærlighet? Jo, da!

2012-01-06T11:54:00.000+01:00

Det er jo ikke bare elendighet mellom søsknene. Okei, mellom et par av dem er det en del elendighet. Men den yngste har det som plommen i egget. Ingen har noe imot henne.

Hun får service, hun får stimulering, hun får kos, hun får egentlig det meste. Og gutta blir sjokkerte hvis jeg en gang sier nei til henne, eller, enda verre, lar henne ligge på gulvet og skrike fordi hun ikke får en marsipangris til frokost.

Å være to år, kunne rope ut "Nurre!", og umiddelbart har du en der som snurrer deg rundt og opp og ned - det må da være lykke? Å sitte skvist i en nettingkurv fra Ikea og blåse vilt i ei fløyte, mens du blir mer og mer svimmel. Fantastisk.

Og jeg ser fram til den dagen nettingkurven ryker midt i et høyt svev.

Næææt.

Mye heftig lek hjemme hos dere?

Ha en leken dag med eller uten kurv!

Søskenkjærlighet. Og skittentøy

2012-01-05T19:33:00.000+01:00

I nyhuset har gutta fått sin egen avdeling med gutterommene vegg i vegg. Og et eget bad. Og du verden så vellykka det har vært! Okei, litt dunking i vegger, låsing av dodører, stjeling av hårvoks, krangling over egentlig alt mulig og bittelitt uvennskap har det jo vært. En del brøling. Kast av liten sokk. Angiveri. Sladring. Og sutring. Men sånt gjør jo bare et hjem enda mer hjemmekoselig.

Litt sånn optimistisk hang jeg opp dette på guttas bad. I de tider da jeg trodde at skittentøyslenging ville bli det største problemet. Bildet har jeg kjøpt her.

Ha en vennlig kveld med eller uten søskenkjærlighet!

Nyttårsforsett? Og organisering av bilder

2012-01-04T20:24:00.000+01:00

I fjor begynte jeg å organisere bildene mine litt bedre enn det jeg tidligere hadde gjort. Og det er jeg både glad for og stolt av. Å personmerke bildene viste seg å være et sjakktrekk når jeg i desember satt og skulle fikse bildekalendere til besteforeldre. Ved å søke på ungenes navn fikk jeg kjapt fram alle bilder jeg hadde tatt av de fire sammen i løpet av året. Tidligere har jeg bladd og bladd, klikket og lett. Nå poppet bildene bare fram.

1) Jeg velger hvilke personer maskinen skal finne.

2) Og vips har du samtlige bilder med disse fire personene samlet.

Så et tips fra meg når du nå er i gang med 2012-bildene dine - merk dem! Hvordan det kan gjøres på en lettvint måte, kan du lese om i dette innlegget.

Skal du starte prøve deg på et nytt og bedre år, rent sånn billedmessig?
Ha en organisert kveld med eller uten nyttårsforsetter!

Should it stay or should it go?

2012-01-03T20:09:00.001+01:00

Nei, nå får dere gi dere!

Siden begynnelsen av august har det flommet over med juletips, juleidyll, julesnakk, juletrender, julepynt, julepapir, julecupcakes og ribbefett. Så kommer endelig jula. Og så, SCHMOKK (lyd av jul som kastes ut), skal jula plutselig bort!

Jeg har så vidt fått rydda jula INN! Mener dere at den allerede skal UT?!

Dette ble et riktig så flott stilleben, om jeg selv får si det. Se bort fra litt skeive lys. Og så fikk en av sønnene virkelig satt sitt preg på veggen da han friskt og freidig blåste ut de røde lysene.

Nei, her må vi klore oss fast i gamle tradisjoner, og ikke glemme at jula varer helt til påske, femtende dags Knut kaster jula ut og hva nå sånt heter. Vårt tre drysser ikke. Våre julelys er ikke nedbrente. Vår adventsstjerne har ennå ikke tatt fyr. Våre tørre småkaker er ikke oppspist. Og vi har to klementiner igjen.

Ergo, jula får bli.

Litt til.

Eller så er det vel egentlig at vi ikke har hatt tid til å rydde bort noen jul. Til hælga, kanskje?

Har dere bryskt og hjerterått slengt jula ut?

Ha en pyntet kveld med eller uten julestemning!

Husnummer

2012-01-02T20:17:00.000+01:00

Noen av gutta trodde seriøst at jeg hadde bestilt store sifre i polert akryl fra Sverige, kun for at jeg skulle ta snasne 41-årsdagsbilder.

Så opphengt er jeg ikke i min egen bursdag. Men det hadde seg nå slik at vi skulle ha husnummer på nyhuset. Og det husnummeret passet ganske godt til min nye alder.

Derfor ble det sifferposering før sifrene ble smelt opp på veggen.

Så nå har vi et nummerert hus. Vi har postkasse som funker. Men vi sliter litt sånn søppelmessig.

Ellers er alt vel i det nye året.

Og du? Alt vel?

Ha en bra dag med eller uten nummer!

Kavalkade.

2011-12-30T09:45:00.000+01:00

Skal, skal ikke?

Som så mye innen blogging, er det noe som er stas de første gangene, og så blir det mer pes.
En nyttårskavalkade er en sånn greie. Men vi kjører på.

Her kommer et variert utvalg fra bloggåret som straks er omme.

I januar latet jeg som jeg var en toppblogger og svarte på alle leserspørsmål.

Jeg tipset også om hvordan man må gå fram for å vinne viktige bloggawards, og så viste jeg hvordan man kunne få til de lekreste bryn ved å trikse litt med bilder.

I februar var det Rigatur med mannen, og minnene om oss to ikledd disse lekre papirtrusene levde jeg lenge på.

I mars tro jeg til med noen saklige innlegg om gode blogger og om livet generelt, før jeg beviste at jeg nok ikke hadde godt av å sulle hjemme da jeg prøvde meg som sinkhusdesigner. Jepp, skremmende, det der, men enda mer skremmende var det at noen faktisk tok dette seriøst. Vi lever i en gal, gal verden.

Nuvel, galskapen fortsatte 1.april med en aprilspøk som selv mora mi gikk på. Nei, jeg hadde ikke tørna helt, jeg synes bare det var så ustyrtelig morsomt. Og så outa jeg at vi skulle bygge hus.

I mai skrev jeg faktisk litt om 17.mai. Og så hadde jeg et seriøst mammainnlegg.

I juni hadde jeg nok et seriøst mammainnlegg, faktisk. Og så var det spiseinnlegget mitt, da, som lå ute på VG hele helga og førte til leserstorm.

I juli ble det bilder fra Tyrkia, og i august sto jeg fram som bananbåtkvinnen. Det blir det ikke noe av neste år, det kan jeg love dere.

I september kom det famøse Oreokakeinnlegget, og i oktober var jeg veldig stolt da jeg klarte å opprette en egen bloggfacebookside. Dessuten bodde vi noen måneder ute i skogen, og vi var faktisk på noen turer ute i naturen.

I november kjørte vi kokkekamp i familien, vi satte kidsa på lavkarbokur og jeg demonstrerte hvor lett man kan blande bilder.

Desember ble vel mest preget av at vi flytta inn i nytt hus. Og så ble det jul.

Det var det. Kjapp og grei oppsummering. Tok jo bare noen minutter med all den linkinga.

Takk til alle som har fulgt bloggen i 2011! Vi prøver vel et år til?

Ha en uforglemmelig dag med eller uten minner!

Selveste julaften

2011-12-29T10:00:00.002+01:00

Sorry. Dette blir jo elendig blogging. For bloggere bør servere rykende ferske innlegg. Legge ut bilder av årets julegaver mens de pakkes ut. Skrive om ribba mens den fortæres. Vise bilder av juleoutfiten mens den fortsatt sitter stramt rundt kroppen.

Jeg ligger noen dager på etterskudd. Først nå kommer jeg til julas absolutte høydare. Nemlig julaften.

Nå skjedde det ikke så fryktelig mye spennende hos oss på julaften. (I motsetning til alle andre dager i året, som alltid er fylt med action, spenning og romantikk)

Det var liksom det vanlige. Gaver og mat og sukkerinntak.

Nytt av året var at vår undervurderte åtteåring sto fram som en habil kornettist og spilte den ene julesangen etter den andre. Så ble det et ganske seriøst julekonsertinnslag der et par av gutta sang som salige sølvgutter. Og så måtte det seriøse gå over til headbanging, forsøk på å slå en gitar opp i ribbefatet og ufine varianter av de kjære, gamle julesalmene.

Men alle var enige om at det hadde vært en fin aften.

Fornøyd med jula så langt?

Ha en strålende dag med eller uten regn!

Pynting av tre

2011-12-28T20:18:00.000+01:00

Gutta begynner etterhvert å bli erfarne trepyntere. De har skjønt at julelys og glitter og kuler bør spres rundt på treet. Alt henges ikke lenger på ei grein.

Og jeg har ingen kvaler ved å slippe dem løs med et tre og fire kasser med pynt.

De startet veldig så rolig og jeg tenkte at "Jøss, dette kan jo bli et minimalistisk og delikat tre!"
Men så fant de den kassa jeg prøvde å gjemme bort, og da jeg så pyntegleden i øynene deres, fikk det bare stå til.

Da toåringen fant en kasse med gamle smekker som hun kjekt begynte å kaste inn i treet, grep jeg rolig inn. Ellers ble vi alle riktig så fornøyde med årets juletre. Og det står fortsatt. Har ikke begynt å drysse engang!

Står treet hos dere fortsatt?

Toåring har funnet fram et drammeglass og ei papirsmekke som hun gjerne vil pynte treet med, mens gutter i bakgrunnen lurer veldig på hvordan den siste kassa med juletrepynt klarte å forsvinne ned på boden. To ganger.

Ha ei fortsatt fin jul med eller uten pynt!

Så altfor sent...

2011-12-27T11:53:00.001+01:00

Her har jeg strevd i hele høst. Jeg har blitt med på skogsturer, vi har kastet løv ved Botanisk Hage i Oslo, vi har hoppet, danset, tent lys og bakt pepperkaker. Alt gjort med kun et mål i sikte - at jeg skulle få tatt det ultimate julekortbildet. Det som utstråler lykke, glede og alt det der.

Det fikk jeg aldri tatt, og årets julekort ble en blandings av litt av hvert.

Så kommer selveste julaften. Kidsa legger seg ned på gulvet. Uten protester, skrik eller spark. Som fire fromme, føyelige lam. De ser inn i kameraet! De smiler!! Er det mulig, spør nå jeg! Takk skal dere ha! (her vurderte jeg et banneord etter dere, men det er tross alt jul)

Og til alle dere som litt oppmuntrende kommer til å skrive "Men dette kan du jo bruke som julekortbilde neste jul!" - I don`t think so. Neste år har minst en endret hårsveis dramatisk, minst en har vokst så enormt at hun/han er ugjenkjennelig, eller minst en har fått ny tannstilling.

Ha en fortsatt fin jul med eller uten fotografering!

Jul, ja!

2011-12-23T21:14:00.000+01:00

Folk koser seg så veldig i desember.
Det er ikke måte på lykke. Man tenner lilla lys så julefryden og juleflammer står i taket. Man er i ekstase over pepperkakebaking. Og du verden så koselig det er med all gaveinnpakking! Kan det bli bedre! Tenk så herlig å sitte og pakke inn et tresifra antall pakker! Bruke time på time på å pynte, lime og klistre små, lekre gaver som senere vil bli revet opp i løpet av sekunder.

Flotte pakkelapper fra Gode klode.

Man vil liksom ikke spolere julegleden ved å nevne alle juleavslutningene, alle julefrokostene, alle grøtfester, nissetog, Luciafeiringer og lyslykter. Alle frister for postlegging av julekort og gaver. Juleantrekk som må være klare. Hus som skal pyntes, vaskes, pusses og lutes. Marsipan og klementiner som skal handles inn og få ligge i fred fram til romjula. Ikke vil man nevne at man blir lettere oppgitt over sin kjæres manglende evne til å se at det faktisk er et par ting som må gjøres før jula ringes inn. Og at ting ikke gjør seg sjøl.

Pyrobarn har moret seg med julelys.

Men, men, jul blir det uansett om alt er i boks eller ei!

Ha ei riktig god - og koselig - jul!

For en dag!

2011-12-22T07:28:00.001+01:00

Eller rettere sagt : For en morgen!

Tenk å bli vekket av en strålende hæppy mann med sterke lunger og fire bedårende, strålende barn.
Av min kjære ble jeg overøst med kyss og kjærtegn, blomster og juveler. Gutta vartet opp med ferske julekaker, nykjernet smør og selvystet ost. Og selve mandelen i grøten var da toåringen spilte en egenkomponert sonate, helt klokkeklart og vakkert, på sin vesle klarinett.

Hvis noen av dere tanninteresserte skulle legge merke til mørke fyllinger nede i tanngarden der, vil jeg bare påpeke at det nok er ei flue som satt på kameralinsa akkurat da bildet ble tatt.

Toåringen hadde dessuten scrappet et nydelig kort og skrevet "To my beloved mother" med sjarmerende skjeve kråketær. Sønnene kastet en stor svibel på meg der jeg lå og veltet meg i senga og alle i familien var enige om at jeg bare blir vakrere og vakrere med årene. Med denne pangstarten MÅ jo dette bare bli en gledens dag.

Og her kunne jeg ha kjørt quiz à la "Hvorfor i all verden har jeg de to sifrene der?"

Okei, da, egentlig er jeg på jobb, og det er ikke en sjel som har ønsket meg gratulerer med dagen. Men, hey! Hvem bryr seg om det, lissom!

Ha en gledens dag med eller uten tall!

Litt julestemning

2011-12-21T20:22:00.000+01:00

Dærsken! Her går det unna! Nå har jeg faktisk fått kjøpt inn to pakker surkål, jeg har fått hengt opp ei adventsstjerne i vinduet, jeg har stirret lenge og vel på åtte kasser med klær, uten at det hjalp stort.

Og så har jeg fått kjøpt denne artige krabaten på halv pris på Jysk. Han synger Jingle Bells når jeg trykker ham i hånda. Og jeg får vel late som om det var en av ungene som absolutt ville kjøpe ham.

Ferdig med julegavene?

Ha en fredelig kveld med eller uten gaver!

Flytting. Og interiørbilder.

2011-12-20T20:17:00.000+01:00

Jeg startet flyttehelga med en tvangstur til IKEA. Da vi kom oss ut derfra, var mannen rimelig blek og pjusk, slik menn ofte kan bli etter en runde på et eller annet varehus. Men så viser det seg at han selvfølgelig får lungebetennelse akkurat når vi skal flytte.

Ja, ja, jeg får bære jeg, da, tenkte jeg. Og jeg bar og bar. Og bar. Og innimellom forbannet jeg alle kasser med lego, alle stoler, alle klesplagg og alle kjøkkenredskaper. Da jeg, etter tre døgn med heftig kassebæring, begynte å synge låter som "You raise me up!" med en litt sånn dyp og vibrerende stemme, skjønte jeg at nå begynte det å bli litt for mye for meg.

Haugene med leker forsvinner ikke selv om man flytter.

Men på en eller annen måte har vi faktisk kommet oss på plass i nyhuset.

Gutta synes vi burde feire nytt hus ved å døgne, vesla har lyst til å dra hjem, min lungesvake mann skrur og skrur innimellom hosteanfallene og jeg skulle ønske jeg kunne trylle.

Men dette blir bra, altså! Vi er storfornøyde, og har et par dager på oss til å fikse jula:)

Er du i rute før jul?

Ha en stressfri kveld med eller uten Josh Groban!

OBH. Og ismaskin

2011-12-19T21:01:00.001+01:00

Som jeg vel så vidt har nevnt, elsker jeg jo gode tilbud. Eller ihvertfall det jeg innbiller meg er gode tilbud.

Jeg meldte meg på dette buzzadorgreiene. Tanken var jo at det skulle strømme på med de lekreste gratisprøver. Og jo, da, man kan være heldig å få tilsendt ei pakke med vaskepulver eller fem truseinnlegg. Men det er liksom ikke de store sakene man kan forvente seg.

Derfor ble jeg i ekstase da jeg fikk tilbud om å få teste to stekepanner og ei wokpanne. Og en iskremmaskin. For akkurat de stekepannene har jeg sett på før, og faktisk ønska meg til jul. (Sånne fargerike fra OBH Nordica) Iskremmaskinen har jeg ikke noe lyst på. Men den fulgte liksom med - det var enten alt eller ingenting.

Riktignok måtte man betale litt over tusen kroner for herligheten. Og det var da jeg begynte å gruble - var dette egentlig et fantastisk godt tilbud, eller var det bare en sleip måte å få solgt noen steikepanner, få prakka på noen en iskremmaskin, OG i tillegg forvente litt gratis PR enten på en eller annen blogg? Eller på facebook.

Men jeg googla priser, og fant ut at det var en bra pris for de produktene. Og, som sagt, oransje stekepanne er jo noe jeg bare må ha. I reklamen står det "Vil du ha en liten fargekick på kjøkkenet?". Og bare der er jeg gira og roper "Seffern! Bring it on!" (Selv om jeg nok ville ha skrevet et lite fargekick...)

Når tiåringen ser reklame for iskremmaskinen på TV og utbryter at "Åh, sånn ønsker jeg meg til jul!" - ja, da faller alle brikkene på plass, og jeg ble overbevist om at jeg hadde gjort noe lurt.

Nå kan ikke jeg teste ut noen av disse produktene før tidligst i romjula. Men de ser flotte ut.

Er du glad i tilbud?

Ha en påvirket dag med eller uten tilbud!
Dette innlegget skrev jeg for en stund siden - vi holder fortsatt på med flytting, skruing, ut-og innpakking.

Helt nytt hus!

2011-12-15T22:16:00.002+01:00

Nå er huset ferdig. Stort sett. Nå flytter vi inn.

Og bare etter å ha vært inne i nyhuset et par timer, innser jeg jo at det aldri vil komme noen ryddige, delikate interiørbilder fra denne kanten. Jeg trodde i min naivitet at NÅ hadde jeg sjansen! Helt nytt hus, tomt, rent, hvitt.... Men det går ikke. Det tar ikke mange minuttene før ungene legger igjen spor.

Nå må jeg prioritere (jfr køppkeikinnlegget). Og jeg vil ikke la meg selv få dårlig samvittighet fordi jeg ikke rekker alt (jfr dette innlegget).

Men jeg må få si tusen takk for alle gode tilbakemeldinger. Og beklager at jeg ikke rekker rundt til alle. Jeg skulle gjerne vært innom for å si hei eller takk eller helskjønt. Men akkurat nå strekker ikke tida til. Vit at jeg setter stor pris på det dere skriver om og til meg.

Kommer selvfølgelig snart tilbake med heftige juleinnlegg, interessante interiørbilder og alt sånt.

Og den flotte billedserien har fått arbeidstittelen "Pia-sitter-litt-apatisk-i-gangen-etter-å-ha-skrudd-sammen-en-stumtjener-og-nå-begynner-hun-allerede-å-bli-litt-lei"

Ha en travel kveld med eller uten flyttekasser!

Julegavetips til svigers. Eller til besteforeldre,da.

2011-12-14T20:32:00.001+01:00

Hva kjøper man egentlig til svigers, var det en som lurte på. Ja, det lurer jeg også på. Men jeg har funnet fram et par tips. Kanskje dumt å oute hva jeg kunne tenke meg å gi til svigers. Men de aner knapt hva en datamaskin er og er neppe her inne og leser. Nå tenker dere at jeg nok vil skrive datamaskin eller noe sånt som mitt første julegavetips. Men det gjør jeg ikke. Jeg tenker først og fremt bøker.

"Til mitt barnebarn" er ei flott utfyllingsbok. Og her slår du liksom to fluer i en smekk: Du gir bort boka til dine barns besteforeldre. Og så ber du om å få boka tilbake neste jul. Ferdig utfylt. Ganske genialt. Det der med å samle på minner er en fin ting. Tida går så fort. Og man glemmer så mye som man tror man alltid vil huske. Å få besteforeldre til å legge igjen noen spor etter seg i form av skrevne ord, er lurt.

En annen bok som er et godt julegavetips, er "Ingen er bare det du ser" fra Kirkens Bymisjon, Da støtter du en god sak, Og du får ei bok til ettertanke.

Jeg må også få nevne boka "Dikt for dagen" som er skrevet av talentfulle Kristin. Mora mi er ei sånn som liker sånne bøker.

Fotobøker er også en ålreit gave. Du smeller inn bilder av kidsa (eller av deg eller av pinnedyret ditt eller whatever) og vips lager du din egen bok. Jeg tar det for gitt at alle kan dette og har prøvd det. Men det er jo ikke sikkert. Hvis du ikke tror du klarer det, er mitt beste tips å prøve. Du finner slike fotobokmaler hos de fleste nettfotobutikker.

En gratis og imponerende løsning er å lage din egen film ved å bruke Windows Movie Maker. Du finner noen fine bilder fra året som har gått, legger til litt musikk, skriver noen ord, og så har du en personlig film. Og særlig for sånne som mine svigerforeldre, som har null datakunnskap, så virker dette veldig imponerende. Jeg vil gå så langt som å si at det kan bli julekveldens store vinner.

Bestemora mi kan risikere å knekke sammen skulle hun fått en sånn film. Hun gir seg ende over hvert år når hun åpner fotokalenderen. Så jeg kan bare forestille meg hvor gira hun ville blitt av en film - dedikert til henne, fra oss.

Mitt siste tips er en fotokalender. Alltid en vinner.

Har dere noe tips til den eldre garde? Og til alle dere gæmliser som er her inne og leser - hva ønsker man seg egentlig når man har nådd en såpass høy alder?

Ha en gammel dag med eller uten gaveidèer!

Om prioriteringer. Om ålreite liv. Og alt det der

2011-12-13T18:12:00.001+01:00

I stedet for å sitte her og skrive, kunne jeg stått på kjøkkenet og bakt en snasen liten cupcake. Eller kanskje heller en crumcake i disse tider. Men det har jeg ikke noe interesse av. Ikke hadde jeg fått det til, heller.

For å ha et ålreit liv, må du føle at du mestrer det. Livet, altså. Og å mestre livet innebærer at du fikser det daglige. Har du barn, blir det en del ekstra du må takle. Og du rekker ikke alt. Selvfølgelig gjør du ikke det.

Det går ikke an å jobbe ti timer daglig, hente barn i barnehagen, følge opp på skolen, rydde, lage mat fra bunnen av, bake brød og sy dine egne designertruser. Som du attpåtil skal stryke daglig. Du rekker jo ikke det! Hvis du i tillegg skal toppe det hele med en cupcake - ja, da tror jeg hele greia lett raser sammen. Livet, altså.

En falsk cupcake. Som kan kjøpes her, hvis du føler trang etter å eie noe slikt.

Herregud, bak nå cupcakes hvis det er det som gir livet ditt mening! Lag din egen økologiske pesto, eller ta pushups mens du hører kidsa i gangetabellen.

Poenget er at du ikke får gjort alt! Og det skjønner vel de fleste? Hvis du skal hekle, bake, dekorere, vaske, pusse vinduer, trene yoga OG stelle negler og hår, rekker du kanskje ikke å jobbe. Eller å synge sammen med ungene dine. Må du jobbe fjorten timer i døgnet, samtidig som du må på dine regelmessige venninnekvelder, litteraturtreff og kjærestehotellweekends, rekker du kanskje ikke å se så mange fotballkamper der førsteklassingen din står i mål.

Her er det en familie som velger å bruke tid på bålbrenning.

Det handler om prioriteringer. Man får til det man selv synes er viktig. Om det er mest riktig, vil nok vi lærde kvinner strides om. For vi liker å fortelle andre om hvordan de bør leve. Livet, altså.

Jobber du fullt, forsømmer du sikkert barna dine. Jobber du deltid, er du rimelig blåst i hue som ikke tenker på pensjonspoenga dine. Dessuten gir du jo andre fulltidsarbeidende fryktelig dårlig samvittighet, fordi du rekker over mer på hjemmefronten enn det de gjør. Og er du såpass idiot at du har valgt å være hjemme, ja da kan du bare ha det så godt.

Tenker du noen ganger at "Huff, jeg burde kanskje heller gjort som henne?" eller "Hvorfor rekker alle andre det der, bortsett fra meg?"

Ha en trygg dag med eller uten prioriteringer!

Jeg har oppdaget One Note!

2011-12-12T20:14:00.000+01:00

Man bruker de dataprogrammene man er vant til å bruke. De man kan. Og de man har bruk for. Noen ganger blir man tvunget til å prøve ut noe nytt. Noen ganger oppdager man faktisk at det nye er ålreit.

I jobbsammenheng bruker jeg mye Word. Litt Power Point. De må du liksom få til. Nå har jeg oppdaget noe som heter One Note. Og det er et ganske fiffig program. Det er som ei notatblokk, bare at det er på dataen. Eh, ja, men kan du ikke si at et word-dokument også er ei slags notatbok, tenker du nok? Nei! Word er litt sånn skikkelig. Med linjeavstand og marg og sånn.

Med One Note begynner du bare å skrive. Hvor som helst. Akkurat som du ville ha skriblet på et ark. I ei notisblokk. Du trenger ikke å fikle, finne fram, trykke, lagre. Du bare skriver. Du kan lett lage ditt eget digitale tankekart.

Hadde jeg vært student, ville jeg elsket One Note. Nå bruker jeg det til å skrive lister. For lister må man ha. Særlig nå rett før jul.

Jeg liker at man lett kan legge inn sånne avkrysningsbokser. Og stjerner og utropstegn og andre passende ikoner.

Jeg har ønskelistene fra ungene på et sånt notat. Og man kan få disse listene rett inn på mobilen - veldig praktisk og greit:)

Sjekk om du har dette på maskinen din, og prøv det ut! (Har du Office på maskinen, har du One Note. Hvis ikke, kan du finne en forenklet, gratis versjon her.)

Er du avhengig av listeskriving?

En leser ga meg tilbakemeldig om at hun hadde prøvd å laste ned Windows Live Fotogalleri herfra, men det gikk ikke. Trøbler du med noe av Microsofts programmer eller du har spørsmål, kan jeg anbefale Microsofts facebookside. Der får du gode og saklige svar på det meste innen data. (Og så har de en saftig julekalender gående;)

Ha en systematisk dag med eller uten lister!

Lamaze

2011-12-11T22:11:00.000+01:00

Synes det er så artig å skrive ord som inneholder bokstaven Z. Altfor lite av det på norsk.

Men en Lamazetrekning helt på tampen her.

HegeS får en lekeorm fra Lamaze.

Klemz, Piaz

Jeg svarer faktisk på spørsmål! Del 3

2011-12-11T14:17:00.002+01:00

Morsomme Whitebite kom med et spørsmål. Om hvordan vi med fire barn rekker over alt - både fritidsaktiviteter, lekser og blogging.

For det første: Det er akkurat de tinga der vi rekker. Familieliv er jo det vi driver med. Det er ikke noe særlig med tid til overs. Det er ikke tid til koselige kafèturer, heftige tapaskvelder, litteraturkvelder eller vindusvask. Akkurat blogging er en glimrende hobby i så måte - du kan blogge med unger til stede, du kan blogge litt til og fra, du kan hamre ned noen ord når du har tid, spare det, og publisere det ved en senere anledning.

Ungenes fritidsaktiviteter er en prioritering vi gjør. Vi velger å engasjere oss i det de er opptatte av. Vi er opptatte av det de gjør. Men jeg ser jo at vår interesse og engasjement dabber litt av for hvert barn - vi melder ikke vesla på noe dansekurs med det første, for å si det sånn. Men når hun begynner på skolen, vil vi oppfordre også henne til å bli med på noe - fotball, håndball, teater eller speider - et eller annet.

Vi bruker ikke det faktum at vi har fire barn som noen unnskyldning for ikke å stille opp på noe. Vi har valgt å få fire barn, og skjønner dermed at vi får mer å gjøre enn folk med to. Det er ikke alltid det er praktisk mulig for oss å få til alt, men stort sett går det greit. Å ha kjøreordninger med venner hjelper mye. Skrive lister. Føre opp alt i kalenderen. Holde oversikten.

Når det gjelder lekser, er vi heldige. Det skjønner dere kanskje - jeg kunne ikke sitte her og fjase om familien min, eller å komme med såkalte kloke mammaråd hvis vi var en komplett dysfunksjonell gjeng. Gutta har gode arbeidsvaner, og de klarer leksene fint på egenhånd. Dette letter selvfølgelig vår foreldrerolle veldig. Hadde jeg hatt to-tre barn med lærevansker eller adferdsproblemer, hadde vi neppe fått nummer fire. Og jeg hadde sikkert tørna for lengst.

Å gjøre ting sammen med ungene er noe vi tar oss tid til.

Jeg skal ikke ta så veldig ære for at ungene er som de er. Man blir født med en del egenskaper, evner og talenter. Men vi har nå prøvd å innføre gode arbeidsvaner fra første stund. Ved å stimulere, lese, leike, synge og tulle med ungene, er de kanskje bedre rusta til å møte skolehverdagen. Vi har vært til stede, vi har fulgt opp, vi har vært konsekvente. En god del ting blåser vi i. Og så konsentrerer vi oss om de viktigste tinga. Og etterhvert går mye av seg selv. Her hos oss.

Rydding og orden, for eksempel, er ikke vår sterke side.

Det er ikke lett å svare på sånne spørsmål uten å virke skrytete eller overlegen. Hvis jeg framstår sånn, så er det ikke meningen. Vi har absolutt våre dårlige sider, vi har masse vi ikke får til og vi har masse vi ikke fikser. Akkurat som alle andre. Men siden noen spør, prøver jeg å svare.

Ha en ærlig dag med eller uten tid!

Dør på plass

2011-12-10T20:52:00.002+01:00

Nå er døra på plass. Snekkeren ristet smånervøst på hodet og spurte mannen min "Er du helt sikker på detta?". Og mannen min nikket nok like smånervøst og sa noe sånt som "Det er kona, veit du!" Og så blunka han sikkert. Eller himla med øynene.

Jeg skjønner ikke helt hva de egentlig vil fram til. For jeg synes døra er kul. Skikkelig kul. Jeg ser jo at vi vil slite med julepynting. Men vi kommer til å få litt av en Halloween!

Ha en knall kveld med eller uten dør!

Nesten suksess.

2011-12-10T08:10:00.001+01:00

Jeg var så stolt. Så kry. Så fornøyd. For inne på wordle hadde jeg fått til å lage et eget Pia-print. Eller bloggordbilde. Eller hva jeg nå skulle kalle det. Jeg skrev inn ord, fiksa fonter og farger og oppsett. Så skulle det smelles stort opp her inne på bloggen. Som en slags dekorasjon. Et kreativt uttrykk.

Så kom dette fislegreiene her.

Ja,ja, jeg er fornøyd med at jeg kom såpass langt som jeg gjorde.

Du får prøve du, og se om du får til noe større.

Ha en prøvende dag, med eller uten størrelse!
Edit: Ha ha, dette er et innlegg jeg har hatt liggende lenge. I over et år, faktisk. Og når jeg trykker på bildet, kommer jeg faktisk inn til det store, opprinnelige bildet! (Okei, ikke så interessant for dere, men nå ble jeg litt i ekstase!)

Og nå kan du få en babyleke!

2011-12-09T08:20:00.002+01:00

Jeg fikk en babyleke i posten. Men siden jeg ikke har noen baby, og siden jeg absolutt ikke planlegger å få en, velger jeg å gi den videre til en av dere.

Og her snakker vi ikke om en vanlig, simpel babyleke. Her snakker vi Lamaze!

Du kan lese mer om Lamaze og sjarmerende design og gjennomført kvalitet og alt sånt her.

Vi hadde faktisk en fargerik, knitrende Lamaze-blomst, som var veldig populær da vesla var lita. (Eller var det en sommerfugl vi hadde?) Uansett, i mitt hode har Lamaze virkelig ålreite leker for småtasser.

I posten dukket det opp en slags orm. Som slår til med en liten gladlåt når du trykker den på hodet. Vesla synes dette var midt i blinken for henne, og jeg måtte rive leken ut av hennes armer. For hun er liksom ikke i målgruppa lenger. Nå står ormen trygt og godt og venter på å bli sendt til en av dere.

Er du lei av ungemaset? Sleng til dem en leke fra Lamaze!

Har du en baby? Venter du en baby? Eller kjenner du en baby som du skal gi en julegave til? Da legger du igjen en kommentar her, og vi trekker en heldig vinner på søndag.

Ha en lekende dag med eller uten ormer!

Bare vis fingeren

2011-12-07T19:29:00.000+01:00

Med fire barn og en (tilsynelatende) periodevis dement mann, er jeg ute etter praktiske løsninger i det nye huset.

En ting jeg har fått for meg må være noe genialt, er en fingeravtrykkslås. Altså at du bare legger fingeren din på låsen, og voila, døra åpnes. Du slipper å lete etter nøkler, du slipper å irritere deg over nøkler som er borte, du slipper å finne lure og trygge gjemmesteder for nøkler, sånn som under dørmatta.

Fra Biolock

Når jeg prøver å google fingeravtrykkslåser, kommer jeg inn i forum hvor slike løsninger diskuteres. Men det folk henger seg opp i, er sikkerheten. At banditter kan kutte av fingrene dine og sånn, og deretter komme seg inn i huset. Jeg ~~driter i~~ er mindre opptatt av sikkerheten. Og hvor sannsynelig er det at folk står klare med kniven utafor døra vår, på hugget etter en eller annen fingertupp? Ja, da, jeg vet at noen av dere snusfornuftige snurper munnen sammen og tenker "Du skal ikke spøke om sånt!!", men jeg trenger jo ikke å tenke katastrofe hele tida. Jeg er ute etter det praktiske.

Her er en annen variant. Ikke bry dere om bilen og den tannlause, tyske ungen. Det er låsen jeg er opptatt av.

Dette må da være lurt? Eller? Og virker en sånn lås? I kulda, for eksempel?
Noen erfaringer?

Ha en praktisk dag med eller uten fingre!

Bad. Til besvær. Eller begjær. (Og en Holmegaardvinner)

2011-12-06T21:23:00.000+01:00

Jeg er vel det man kaller en sucker etter tilbud. Er det halv pris av rød pris av søtti prosent på Lindex, kjenner jeg tårene presse på. Og jeg MÅ bare kjøpe en liten capribukse i str to år. Som kanskje kan bli brukt en finværsdag i romjula.

Jeg kom over et baderomskupp. En baderomsinnredning som var satt ned med nærmere åtti prosent!

Nå er det jo en grunn til at de setter ned baderomsinnredninger såpass mye. Enten er det noe træl, eller så er det stygt. Vel, dette var ikke noe træl. Innredningen er laget av Corian! Ekte Corian! Dere vet, dette vidunderlige komposittmaterialet, som består av 2/3 naturlige mineraler og 1/3 akryl samt pigment. Dette materiale som har enestående holdbarhet og som egner seg for eksklusiv design både i private boliger og i offentlig innredning. (Okei, innrømmer at jeg har brukt litt copy/paste her. Men det var så vakkert og imponerende skrevet av Corianfolka)

Her er innredningen slik den sto i butikken. Pyntet med den lekreste baderomspynt. På vårt bad vil nok pynten mer bestå av en sokk, to Pondusblader, en dorullhylse og et par kronestykker.

Ulempen med denne innredningen er nok den duse, pastellgrønne fargen. Såpass spesiell at jeg ikke finner den i fargekartet lenger. Dust og pastellgrønt er ikke helt min tekopp. Det hørte med en veldig spesiell vask også. En sånn flat vask der spruten nok vil stå. Men den så fancy ut, altså. Akk, så upraktisk. Men fancy. Og veldig mye nedsatt i pris. Og når noe er såpass nedsatt prismessig, går jeg fra å være skeptisk til å nesten elske det.

Kom igjen, nå, si noe om dette smakfulle badet! Du trenger ikke å disse det helt, for vi har kjøpt det og skal ha det. Og nå er det montert fast på badet i huset.

¤¤¤¤¤

Og sånn helt på tampen trakk jeg en vinner av Holmegaardjulepynten. Gudskjelov ble det lett å telle seg fram til den nest siste som var Maya. Grattis til deg - send meg adressen din:)

Ha en delikat aften med eller uten bad!

Gladsaker!

2011-12-05T20:47:00.001+01:00

Mandag er vel ikke akkurat rosinen i pølsa. Og jeg har sikkert mer enn nok av klaging og syting å komme med. Men det er på en måte litt hyggeligere med noen gladsaker. Derfor har jeg samlet sammen en rekke gladsaker fra den siste uka. Egentlig er det vel bare gladsaker for meg, da. Sikkert bare irriterende for dere. Men skitt au, her kommer de:

En bloggleser gjorde meg målløs da hun troppet opp med et lass med ferske boller og kringler.

Hittegods i Oslo hadde mobiltelefonen min!

Vi har fått trapp i nyhuset! Om halvannen uke flytter vi inn!

Jeg vant blant annet sånne kule fargerike lyskuler fra butikken 13!

Og bare sånn for å gni det inn, så fikk jeg beskjed om at jeg vant en bluse i alma og lukkes julekalender:)

Har du en gladsak å komme med?

Ha en glad mandag med eller uten sak!

Julegavetips til gutter. Skolegutter.

2011-12-04T19:45:00.001+01:00

Ja, ja, jeg får komme med det jeg har. Etter suksessen med julegavetips til toåring, kommer jeg med nye julegavetips. For store skolegutter. Jeg har ikke peiling på jenter.

Mens det var lett å komme med tips til en toåring, er det mer kinkig ettersom de vokser til. En toåring blir fra seg av lykke over noen puslespillbiter eller et par ark. En tiåring kan være mer sær i sine ønsker.

Disse tipsene blir ikke helt generelle. For jeg har selvfølgelig tatt utgangspunkt i mine egne barn. Og det er ikke sikkert deres ønsker matcher ditt barn. Sånn er det bare. Men kanskje finner du et og annet tips.

Lego er populært. Min åtteåring synes Ninjago er fantastisk. Skjønner ikke helt hvorfor. Men så er ikke jeg i målgruppa. Pirates of the Caribbean-lego er også populært.

Bøker er alltid en flott gave, uansett alder. Mia i Myra har en flott bokoversikt over bøker som kan passe en åtteåring her. Bøker mine gutter liker, er for eksempel En pingles dagbok og bøkene om Percy Jackson. Faktabøker er også populære. Guiness rekordbok. Vitsebøker. Tegneseriebøker som Tommy & Tigern. Pondus.

Deodoranter. Gutter trenger sånt etterhvert. Virkelig.

T-skjorter. På Threadless finner du kule t-skjorter til greie priser. Ulempen er at det kan ta lang tid å få dem tilsendt. Men kjapper du deg, burde det gå før jul. Håper jeg.

Bilde hentet fra Threadless.

Gutta mine er opptatt av musikk. Og det er det flere som er. Inne på Etsy får du både kjøpt plekter og gitarstropper med navn. (Søk etter guitar picks og guitar straps). Trommestikker er forbruksvare her i huset.

Sangtekster og besifring til noen av årets topplåter. Fra Notebutikken.

Sportsutstyr. Fotballstrømper. Leggskinn. Drikkeflaske. Sånt trenger mange gutter.

Filmer. Ringenes Herre er spennende for de større gutta. De siste Harry Potter-filmene står på ønskelista.

Ellers har jeg en som har skrevet opp tvangstrøye og stålgebiss på sin ønskeliste, men vet ikke hvor aktuelt det er blant andre tiåringer...

Har du tips til de litt større gutta?

Ha en flott kveld med eller uten ønskelister!

Jeg svarer faktisk på spørsmål! Del 2

2011-12-04T09:24:00.000+01:00

Jeg merker at denne "Jeg svarer faktisk på spørsmål!"-tittlen kan få meg til å framstå som litt snurt. Jeg roper det liksom ut. Det er ikke meningen. Men jeg er jo mer den typen, liksom. Utropstegn i stedet for hjerter.

Men jeg fikk nok et spørsmål. Fra Anonym. Som skriver på dialekt. Men det tar vi på strak arm! Her er spørsmålet:

-Korr hi du fått ti kleian te liss-snuppa di hænn ? Heildressen å huva va jo bære kjæmpe søt :)

Og her kommer svaret. Klærne er kjøpt fra ei som heter Hege som står bak Løv Design. Hun har ikke engang en blogg. Men du finner henne på Epla her, og på Facebook her. Jeg kjenner henne ikke. Men jeg falt for klærne hennes da jeg så dem for første gang.

Kjolen har faktisk passet fra hun var baby og fram til nå.

Og takket være deg og ditt spørsmål, anonym, fikk jeg nok en anledning til å vise fram noen fine bilder:)

Ha en kjølig søndag med eller uten klær!

Julepynt. Fra Holmegaard. Til deg.

2011-12-02T15:34:00.000+01:00

Etter Rosendahlinnlegget har dere ventet i vill spenning. Og her kommer den. Rosendahlgiveawayen. Som egentlig er en Holmegaardgiveaway.

Hva kan du vinne? Ikke en, ikke to, men TRE eksklusive juleornamenter. Ei kongle, en fugl og en blomst. I glass. Fra Holmegaard sin Celebrate Collection.

Dere kjenner rutinen: lik på facebook, elsk bloggen, stå på hodet og send meg en cupcake, så er du med i trekninga. Eller kanskje egentlig bare legg igjen en kommentar under her. Jeg er ikke så kravstor. Det er bare å slenge seg med selv om du ikke har blogg.

Vi trekker på tirsdag, tenker jeg. Så du rekker å få pynten på plass før selveste julekvelden.

Ha en flott fredag med eller uten glass!

Å, Rosendahl, å Rosendahl!

2011-12-02T09:15:00.000+01:00

Jeg fikk en pakke. Tilsendt på jobben. Fra selveste Rosendahl. Og mine kolleger ble i ekstase. For Rosendahl er visst noe veldig eksklusivt. Sånn som folk sparer på og sånn.

Og jeg fikk faktisk noe flott. Noe som jeg gjerne skulle tatt snasne bilder av. Men jeg er dårlig på interiørfotografering, sånn en mørk ettermiddag.

Jeg fikk ei skjærefjøl. Laget av bambus. Jeg har på forhånd satt meg ganske mye inn i bambusgulv, og vet at bambus er saker! Vår kokkesønn kastet seg over bambusfjøla og sa at den skal han bruke. Og det skal han. Han er oppgitt over mine plastfjøler fra IKEA - de ødelegger nemlig knivene, sier han.

I tillegg fikk jeg også to krus. Som heter Moment krus. De kan romme kaffe, te og pepsi max. Sikkert gløgg også, med det har jeg ikke fått testa ut ennå.

Rosendahl sa jeg kunne gi bort noe fra pakken.

Fjøla er allerede i bruk. Krusene vil jeg ha sjæl. Men det var enda noe mer i pakken! Som jeg gir bort til en av dere. Men i god bloggertradisjon krever det eget innlegg. Coming up.

Spent nå? Og skal jeg rett og slett kjøre blogglotteri seinere i dag?

Ha en gavmild dag med eller uten julepynt!

Jeg svarer faktisk på spørsmål!

2011-12-01T19:11:00.001+01:00

Jeg prøvde meg en gang på en sånn spørsmålsrunde. Da fant jeg på alle spørsmåla sjøl. Men nå har jeg faktisk fått spørsmål, sånn på ekte, inne på facebooksiden. (Jeg juger ikke, sjekk sjøl)

Jeg legger vel ikke akkurat opp til så mye spørsmål og svar i bloggen min. Og ikke har jeg så lyst til å svare på alt mulig. Men nå skal jeg sannelig gjøre det. Siden det er advent og greier.

Så her kommer tre spørsmål fra ei som heter Mette. Og jeg svarer så godt jeg kan. Seriøst.

1) Hvordan syns du de første månedene med nyfødt barn var?

-Jeg synes ikke de første månedene med nyfødt barn er superstas. Altså, misforstå ikke, jeg har hver gang vært glad og takknemlig over å ha fått flotte, fine barn. Jeg har kost meg. MEN. Jeg synes den første tida er strevsom. Masete. Det går i ett. Ingen av mine barn har lagt seg rolige til og sovet i timesvis. Det har vært byssing, pupping, trilling, bæring, pupping og pupping. Nå som vesla har passert to år, letner det. Hun sover stort sett hele natta (sammen med foreldrene...). Hun prater og gjør seg forstått. Du får noen stunder for deg sjøl.

Men det er klart det er noe helt eget ved disse bittesmå, helt ferske...

2) Hvordan er det å ha jente kontra gutter?
-He he, det vet jeg nesten ikke. Det har ikke vært så enorme forskjeller ennå. Vesla liker Sabeltann, puslespill og lekemat, akkurat som guttene gjorde. Hun synger og prater og hopper og roper. Sånn som guttene gjorde. Vi leser om Pippi, Emil og Ludde. Akkurat som vi gjorde for guttene. Det eneste har vært klærne - jeg synes det har vært fantastisk å handle små kjoler. Og det har jeg gjort til gagns....

3) Kan du ikke fortelle litt om hvordan familien din er, er det en morsom, en smart, en vilter, en stille..? :)

- Akkurat sånne spørsmål synes jeg er vanskelige. Jeg har ikke noe ønske om å skrive så veldig mye at "han er sånn og sånn" og "hun er sånn". Det har noe med respekt og tillit å gjøre - jeg har ikke lyst til å dele absolutt alt om mine barn. Men jeg kan jo svare på denne måten, og si at blant barna våre finner du minst en som er morsom, kreativ, et skuespillertalent, musikalsk, sutrete, gira på dataspill, ikke opptatt av dataspill, litt pysete, kjempemodig, tøff, robust, munnrapp, lynende skarp, elsker matte, hater matte, sta, vimsete, a-menneske, b-menneske, hissig, veslevoksen, somlete, kjapp, pratsom, bokorm, langsur, høflig, kosete, aktiv, sporty, lat, rotete, skoleflink, omsorgsfull, kverulant, selvstendig.

Alle fire er ulike. Samtidig som de har en del til felles. Og alle fire har sine positive og negative sider.

Sånn. Nå har jeg prøvd å være imøtekommende. Personlig. Uten å ta av helt. Håper jeg.

Hvis du har mer enn et barn - er de ulike?

Ha en personlig dag med eller uten spørsmål!

Cellofan. Og lei.

2011-11-30T21:15:00.000+01:00

Jeg føler at jeg drukner i julekalendere. Det er jo julekalendere overalt, på alle skjermer, i alle kanaler, i alle kroker og kriker. Jeg merker at jeg er bittelitt kalenderlei allerede før kalenderlukene sprettes. Og så er jeg bittelitt blogglei, og tror at jeg heller bruker resten av kvelden på å rulle meg selv inn i cellofan. Sånn at jeg er klar til ektemannens julekalender.

Det kan bli en tøff desember.

Skal du følge med på en julekalender? På TV? På fjesboka?

Et barn som ikke er så opptatt av kalenderluker. Enn så lenge.

Ha en travel kveld med eller uten kalender!

Og har du et blogginnleggønske - bring it on! Så dedikerer jeg kanskje et blogginnlegg til deg.

Kjell og jeg.

2011-11-29T18:59:00.002+01:00

Jeg har tidligere hatt en date. En date med Kjell. Egentlig heter han Ove eller Hans-Petter eller noe sånt, men av en eller annen merkelig grunn føler jeg for å kalle ham Kjell.

Nå har jeg hatt en ny date. Med Kjell. Han har målt opp vinduene, vi har lagt planer for videre progresjon. Det blir - hold dere fast! - lameller! (Nå jubler noen av dere, mens andre kaster PCen i gulvet av oppgitthet)

Jeg stolte på Kjells ekspertise. Særlig der vinduer er skrå, er det liksom lameller som måtte til. Sa Kjell.

Nok en gang var jeg så idiot at jeg tenkte at "Phu! Nok et valg fjernet fra mine skuldre!" Men, nei da, nå måtte vi diskutere lystetthet og strukturer og farge. Jeg prøvde meg litt sånn jarlsbergaktig med "Lamell er lamell!" og ""Hvitt er hvitt". Jeg orka ikke å stå der å bla i timesvis. Så hypp er jeg ikke på Kjell. Jeg pekte på noe hvitt og sa "Vi tar det der".

Kjell skal komme igjen om noen uker og montere lamellene. Jeg gleder meg. Ikke til selve Kjell, men til det lamellopphenget. Jeg har aldri eid lameller før. Jeg skjønner knapt hva lameller er.

Har du funnet fram julelamellene?

Ha en interessant kveld med eller uten oppheng!

Fem julegavetips til en toåring.

2011-11-28T20:24:00.001+01:00

Folk som leter etter nyttige tips på nettet, havner som regel inn i en eller annen blogg. Og ofte får jeg dårlig samvittighet for dem som søker visdom, og forviller seg inn hit.

Derfor slår jeg til med et innlegg der tittelen faktisk henspeiler på blogginnholdet. Ikke noe visvas. Ikke noe fjas. Kun tips.

I dette enormt interessante blogginnlegget kommer jeg med fem julegavetips til en toåring. Julegavetips som jeg trekker ut av mitt eget erme. Jeg har ingen seriøse undersøkelser eller tester som jeg kan slå i bordet med, og jeg blåser i hvor man kjøper dette. Jeg prøver bare å være hjelpsom.

Bøker.
Jeg har tipsa om gode bøker her og her. Jeg leste en gang at noen skrev at det var en god idè å gi ei bok som en ekstragave til jul. Det synes jeg er noe stort tull. Ei bok er ikke en ekstragave som du liksom må prakke på ungen oppå alle plastlekene. Ei bok er en flott gave. Gir du ei bok, er du klok.

Lekemat.
Alle mine barn har vært opphengt i lekemat. Med lekemat kan man fantasere, servere, mekke og lage. Det finnes lekemat i plast, i ull, i stoff, og i papp.

Duplo.
Jeg har vært mamma snart i tretten år,og vet at Lego er en slager. Etterhvert som barnet blir større, er nok lego mer en guttegreie, men for en toåring er disse store legoklossene spennende, lærerikt og trygt, uavhengig av kjønn.

Tegnesaker.
Enhver toåring burde ha tilgang til blanke ark og fargestifter til. Sier ikke noe mer.

Og når jeg skulle komme med tips nummer fem, ble jeg usikker på om jeg skulle nevne dukketeaterdyr, plastilina, fingermaling, Pippi-kopp eller en liten Luddefigur.

Har du noen tips til en toåring? Synes du det er vanskelig å finne passende gaver til barn?

Ha en gavmild dag med eller uten idèer!

Bildene er hentet fra Ikea, Lego, Slå på ring og Alveslottet.

Tapetsvar.

2011-11-27T12:38:00.000+01:00

Jeg la jo opp til en førjulsthriller uten like da jeg la ut bilder av mange tapeter og ba dere gjette hvilken tapet vi skulle ha.

Så hvilken tapet valgte vi? Og på hvilken vegg blir det tapet?

Vel, her er tapeten. På kjøkkenveggen. No more undring, no more neglebiting, no more søvnløse netter- dere har fått svaret og kan gå inn i adventstida uten all denne tapetgrublinga.

Ha en fredelig søndag med eller uten stake!

Vår adventsstake ligger nemlig nedpakka i en eller annen flytteeske, et eller annet sted...

Boktips. Eller kanskje ikke...

2011-11-26T12:38:00.000+01:00

Jeg er jo tilhenger av å gi barn bøker til jul. Ellers også. Men denne boka, om den slemme hesten med det flotte navnet Latawnya, som lærer seg å si nei til narkotika, kommer jeg ikke til å kjøpe. Altså, jeg synes det er bra å si nei til narko, og jeg har intet imot hester. Men jeg føler ikke at denne boka helt treffer.

Lurer på om det finnes flere bøker i samme serie? Om Shasweena, the naughty pig som lærer seg å si nei til alkohol? Eller om Leroy C, the naughty dog som lærer seg å si ja til prevensjon?

Ha en spesiell dag med eller uten narkomane hester!

Seriøs blogg. Og seriøs dag.

2011-11-25T19:52:00.001+01:00

Må bare tipse om en blogg. Dessverre er den helt fri for giveaways, og jeg har ikke sett en eneste oppskrift på rosa cupcakeglasur. Men bloggen er helt ny, da, så det kan jo dukke opp!

Og så poster jeg dette på en dag som denne, som faktisk er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. (Massiv bruk av preposisjoner, men det er nå slik denne dagen omtales av FN)

For midt i våre flotte fredager, alle våre herlige fjesbokstatuser, alle koselige adventsforberedelser og all irritasjon for eller mot hjemmeværende husmødre, kakebaking, pappapermisjoner og norsk kvinnekamp, så er det på sin plass å minne om verden utenfor.

Illustrasjon lånt fra Mammadamen, som ga Care litt bloggstarthjelp:)

Grattis med ny blogg, Care!

Ha en super kveld uten vold!

Sur? Og glad!

2011-11-25T08:53:00.001+01:00

Noen ganger har man litt kortere lunte, og når en gutt sitter ved matbordet og har et megasurt oppsyn kun fordi han har blitt snakket til, blir jeg irritert. "Skjerp deg! Du er åtte år! Ikke vær så sur!" Freser jeg.

Den sure underleppa er der fortsatt, jeg stønner høyt og oppgitt, og alle fortsetter å spise. Bortsett fra vesla, som avvæpner alle ved å si: "Jeg er to år! Jeg er glad!"

Jepp, hun er glad. Men hun har sine stormer, hun og...

Ha en glad dag med eller uten leppe!

Matpakker

2011-11-24T19:59:00.000+01:00

Det er en del ting jeg gjerne skulle gjort sammen med ungene. Mye fordi jeg gjerne ville sett gleden i ansiktene deres. Som for eksempel å hente dem rett etter skolen og dra til Disneyland. Det hadde vært kult.

En annen ting som ville vært kult, er å sende med dem matpakker som jeg fant inne i denne bloggen.
Tenk deg gleden, overraskelsen, fryden når de åpner det litt skjeve plastlokket på Batmanmatboksen. Og istedet for to med salami, finner de griser og blomster!

"Det er jo bare å prøve sjøl!" sier de av dere som elsker å spikke små figurer av kokte egg og som vet hvordan man tilbereder quionoa. Men for meg er det ikke så enkelt. Jeg gikk faktisk så langt at jeg leste litt om hva disse matpakkene inneholdt. Men da jeg måtte lese om ingredienser som shiro miso og aragula, stakk jeg heller inn på Facebook og trykka "liker" på noen statusoppdateringer. Bare sånn for å avreagere.

Bilder fra bento zen. Ta en titt og bli mektig imponert.

Lager du snasne matpakker? Eller må kidsa smøre seg et eller annet sjøl?

Ha en estetisk dag med eller uten matpakke!

Tap. Og avskåret fra samfunnet

2011-11-23T20:30:00.000+01:00

Du skjønner ikke helt hvor glad du er i noe før det er borte. Dette har jeg brutalt fått erfare de siste dagene.

La oss gå litt tilbake i tid:

Fra Microsoft fikk jeg en ny, kul mobiltelefon jeg skulle prøve ut. En Samsung Omnia. Veldig fancy. Litt for fancy for meg. Jeg hadde, etter snart et års bruk, endelig fått satt meg inn i HTCens finesser. Jeg var ikke ute etter en ny mobil. Herregud, jeg hadde jo så og si en ny mobil!

Men så skulle jeg inn til Microsoft på et møte. Og da fikk jeg et spark bak. Jeg MÅTTE sette meg inn i den Samsungtelefonen. Jeg skulle møte de andre Microsoftbloggerne. Og jeg, som den eldste (ja, ja, gni det inn!), ville liksom ikke skille meg ut. Jeg ville få til like mye som de andre. Så da begynte jeg.

Og så viste det seg at Samsungen var riktig så grei å bruke. Jeg klarte å fikse det sånn at alle e-poster både fra hotmail-kontoen og fra gmail-kontoen kom fykende inn på mobilen. Jeg fiksa på en innstilling, og vips hadde jeg et helt album med bilder inne på telefonen - bilder jeg tidligere hadde maila til mora mi ved å bruke noe som heter SkyDrive. (Det der får jeg forklare hva er seinere).

Og ikke minst oppdaga jeg en fiffig kalender, der jeg faktisk veldig enkelt kunne legge inn avtaler. Selv avtaler jeg hadde lagt inn i kalenderen på dataen min kom fram på mobilen! Men det jeg faktisk ble mest glad i, var den enkle skjermen. Den hadde sånne store ikoner. Det ble ikke noe knoting og tafsing og knasting. Det var enkelt å navigere seg rundt.

Mobilen har sikkert massevis av andre funksjoner også, men det var nå dette jeg rakk å bli begeistret for. Såpass begeistret ble jeg, at jeg følte meg klar til å la Samsungen bli MIN telefon. Ja, den ble så MIN at jeg følte meg helt trygg da jeg forrige helg skulle reise til Bergen. Jeg hadde alt av info på mobilen. Billetten. Massevis av bilder fra nyhuset som jeg skulle vise fram. Og alle avtaler lå kjekt inne i kalenderen.

Det siste jeg rakk å legge inn, var en avtale om et bloggtreff i Oslo. Så måtte jeg skynde meg å pakke sammen saker og ting, få en sønn til å samle sammen blader og gullfiskkjeks, og så kastet vi oss av toget. (Det sto da i ro). Og når jeg ser lokaltoget fyke videre mot Eidsvoll, oppdager jeg at mobilen er borte. Den ligger igjen i setet. Den må ha sklidd ut av lomma mi.

Vi kom oss til Bergen, men jeg har følt meg avskåret fra samfunnet siden denne hendelsen. Jeg venter i spenning på at effektive Hittegods skal sende meg en gladmail. Mannen min tror jeg vil vente forgjeves. Jeg makter ikke så mange flere dager uten mobil. Og jeg aner ikke åssen jeg skal få sagt dette til Microsoft.

Hva gjør jeg nå? Må jeg bite i det sure eplet og skaffe meg et nytt sim-kort? Får jeg et helt nytt mobilnummer? Og kommer Microsoft til å bli rasende?

Ha en isolert kveld med eller uten telefon!

Tid for kalender. Igjen

2011-11-22T19:27:00.001+01:00

Nå er det i gang igjen. Dette styret med julekalender og jakten på de ultimate kalendergaver. Jeg skrev om dette i fjor. Og tenker det samme i år.

Jeg skjønner at man vil glede ungene sine. Og visst er det stas å se tindrende barneøyne og lubne små barnehender som river opp en liten innpakket blu-rayspiller klokka seks om morran den første desember.

Skal du hele tiden toppe det du ga forrige gang, sliter du. Ære være de ungene som fortsatt blir glade og takknemlige over å få en twist.

Ungene mine jubler ikke hvis de får en knapp, et glansbilde eller fire makaroni. Jeg prøver å prente inn i dem hvor heldige de er som vokser opp i Norge, hvor mye noen ytterst få har, og hvor ufattelig lite de fleste har. Men det når ikke helt inn.

Jeg har, som flere andre, valgt å kjøpe Redd Barnas julekalender i år. Det blir greit nok for ungene, det blir noe nytt, og ikke minst letter man samvittigheten bittelitt ved at man faktisk støtter Redd Barna.

Og du? Har du svidd av flere tusen på årets adventskalender? Og synes du virkelig det er en glede å pakke inn alle disse smådingsene?

Ha en overflødig dag med eller uten småpakker!

Glad i smør? Og lavkarbo

2011-11-21T20:15:00.002+01:00

Vi har selvfølgelig kasta oss på lavkarbobølgen.

Eller, ikke vi da, vi lar selvfølgelig kidsa prøve ut alt sånt først. Vi bomma litt da vi lot dem prøve ut bendelorm på kapsel. Men man må prøve og feile! Alt for å følge med i tida, mener nå jeg!

Nå kan jo onde, uvitende tunger hevder at lavkarbo kun er et blaff, liksom, og de hevder at om et par år er det noe annet vi snakker om. Hello, lissom!

At et vanlig, sunt kosthold kan være like så bra som lavkarbo nekter jeg å tro på.

Nå er det bare å slenge til ungene ei pakke smør til frokost og kvelds. Lettvint og greit. Smøret skylles ned med fløte, og til middag får de kotelettrand.

Og vi foreldre nynner lykkelige på Wet Wet Wets gamle, gode slager "Lowcarb is all around"

Er du på karbokjøret?

Ha en høy dag med eller uten karbohydrater!

Tusen takk for gode kaffemaskintips i forrige innlegg. Tror jeg vet hva min kjære skal få til jul...Kan ikke røpe mer her, siden han leser bloggen min.

Kaffemaskinvalg.

2011-11-18T10:25:00.002+01:00

Vi må ha en kaffemaskin. Ikke at vi er så hekta på kaffe her i familien. Det er vel cirka en av oss som er såpass voksen at han drikker kaffe. Men kaffemaskiner virker så kule, liksom! Jeg er fascinert av de kapslene. Og så drømmer jeg om at også jeg kjekt kan spørre en gjest "Vil du ha en kaffekopp? En kaffe makkilakki, kanskje? Eller en med kremet skum?" (Okei, jeg må lese litt om sånne kapsler. Og om kaffe generelt. Jeg vet ikke så mye om kaffetyper. Men jeg er ivrig, jeg har et godt hode og jeg lærer fort. Så dette kan bli bra!) Og så finner jeg fram en liten gyllen kapsel og så bare helt plutselig kan jeg servere et eller annet i en eller annen kopp. Fantastisk!

En annen sterk grunn til at vi rett og slett MÅ ha en kaffemaskin, er kjøkkentegningen vår. Da de tegnet vårt nye kjøkken, tegnet de kjekt og friskt inn en kaffemaskin. Og en fruktkurv. Og det er da disse små detaljene barna våre har hengt seg opp i. De blåser i overskap eller kolonialskuffer eller pyrolyseovn. De skal ha kaffemaskin og fruktkurv. Og de skal plasseres akkurat der de er tegnet inn.

Jeg har merket av hvor kaffemaskinen skal stå.

FruFly hadde et innlegg om kaffemaskiner. Jeg trodde jeg skulle finne hjelp der. Men det ble en salig blanding av Nespresso og Dolce Gusto og Bosch. Det aner meg at Nespresso er mest poppis. Men en Nespresso er jo ikke kun en Nespresso. Du har Citiz og Pixia og Essenza. Og det merker jeg blir for mye for meg.

Derfor spør jeg dere - hva kan dere anbefale? Vi er ute etter en kaffemaskin som ikke akkurat kommer til å bli hyppig brukt. Og vi vil lage kakao med den. Og kom ikke her med at det er så mye enklere å lage seg sånt på gammelt vis! Vi SKAL ha maskin!

Ha en undrende dag med eller uten kaffe!

Kakeblogger?

2011-11-17T20:04:00.002+01:00

Mitt vidunderlige oreokakeinnlegg har faktisk blitt et av mine mest populære innlegg. Og nye stakkarer som er på utkikk etter nydelige kakeoppskrifter havner kanskje akkurat her inne når de googler oreokake. Da kan de umiddelbart få et ganske feilaktig inntrykk at jeg skriver en slags passionforbaking-blogg. Det er jo fullstendig feil.

La meg knuse alle deres mesterbakerillusjoner en gang for alle. Sjekk denne snasne kaka. Som jeg så kjekt smalt sammen. På en hverdag.

Jeg pleier ikke å bake på hverdager. Ikke på så mange andre dager heller. Men det hadde seg slik at korpset skulle ha en såkalt kakeøvelse. Og jeg overhørte tilfeldigvis at nå var det en av mine sønner som skulle ha med kake. Vi har aldri tidligere hatt med kake, og jeg frykter det er fordi kakemeldingene antageligvis stopper når de når en sønn. De bringer ikke sånt videre. Og vi er sikkert uglesett - de eneste foreldrene som aldri kommer med herlige kaker. På kakeøvelser.

Men på denne kakeøvelsen skulle de få se! Her skulle de få se hvilke foreldre som virkelig stiller opp, og sender med den herligste kake et korps kan ønske seg!

Kaka blei steinhard. Som å tygge gråstein. Og så var den ca en cm høy. Overhode ikke luftig.

Sønnen dro forsiktig opp en Browniesmiks fra skuffen og sa oppmuntrende "Vi har jo denne!" Jepp, det har vi.

Jeg kan ikke annet enn å skylde på den nye ovnen.

Ha en hard dag med eller uten bakst!

Cupcakebloggers.

2011-11-16T20:22:00.000+01:00

Er vi bloggere som cupcakes? Kvalmende søte, rosa, usmakelige? Uten innhold? Tjaaa...

Det er mye overfladisk pjatt. Det er mye søtt. Kos. Og tekopper. En del hjerter. Outfits. Og varme klemmer til alle, ikke minst.

Men under all den syntetiske icinga, bak tyllgardinene og inni sinkbøttene kan man faktisk finne oppegående damer med tanker i hodet, vett i panna og meninger i munnen. Men det kommer kanskje ikke helt fram i bloggen.

Er det egentlig et poeng å prøve å framstå som en intellektuell, belest blogger? Jeg, for eksempel, har sjelden tid, lyst eller overskudd til å skrive om feminismens tilbakeslag, døve voldtektsmenn eller om NAVs kampanje om sykefraværsoppfølging. Jeg fjaser, pludrer og pjatter. Det kunne sikkert vært spennende for meg å komme med en lang avhandling om ammehistorikk i Norge fra 1970-åra og fram til nå. Med kildehenvisninger, passende bilder og balanserte drøftinger. Men det er adskillig lettere å legge ut bilde av en pepperkake, skrive de få, men fengende ordene "Herlige pepperkaker!" og så slenge det ut på verdensveven.

En cupcake. Som jeg en gang bestilte.

For det er den lette bloggsjangeren som slår an. Sånn er det jo ellers i samfunnet også. Small talk, pludring og trivialiteter fenger. Se og Hør utklasser Klassekampen. Skal vi danse får høyere seertall enn Urix. Intetsigende husmorblogging fenger mer enn kritisk samfunnsanalyse. Sånn er det bare.

Samtidig må jeg innrømme at det ikke er noe stas hvis mine lesere får et inntrykk av at jeg er fullstendig idiot. Blåst i hue. Emptyhead, som vi sier på godt norsk.

Jeg tror jeg har funnet en bloggform som passer meg. Jeg prøver innimellom å komme med noe saklig, enten veldig tydelig eller ganske så innpakka i fjas. Men jeg trives med den lette stilen. Bloggsjangeren.

Hva synes du? Framstår bloggere generelt som tanketomme små vesener? Og hva med deg? Er du stokk dum?

Ha en fjasete dag med eller uten innhold!

Miserabel pynting. Og pepperkakeformvinner.

2011-11-15T18:43:00.000+01:00

Jeg skulle prøve meg på en fiffig måte å presentere vinneren av pepperkakeformene.

Men resultatet ble ikke helt sånn som jeg hadde sett for meg.

Jeg skulle servere den lekreste snakkeboblepepperkake, dekorert etter alle kunstens regler. Men sånn kritthvit, nesten selvlysende glasur. Nydelige snirklete siffer. Og et intrikat mønster. Sånn som jeg ser andre bloggere får til.

Jeg fikk ganske fint til 2-tallet. Men da 9-ern liksom fløyt sammen til en blass spytteklyse, ga jeg opp.

Tallet er 29. Randi vinner 15 valgfrie pepperkakeformer fra nettopp Pepperkakeformer.

Og snakkebobleformen funker helt fint, det er bare min miserable baking som gir et uheldig utseende.

Prøvde å dandere pepperkaka på en juleserviett. Men det gjorde bare vondt verre.

Er du en racer innen dekor?

Ha en talentfull dag med eller uten glasur!

Bildetips!

2011-11-14T20:04:00.001+01:00

Jeg satt og grublet på å skrive et eller annet om hjernedøde bloggere, cupcakes og feminisme.

Men jeg kom liksom ikke i mål.

Og derfor blogger jeg om noe helt annet. Og det er jo det som er kjekt med blogging - man blogger om det man vil, det som faller en inn, det man er motivert for å skrive om, og det man har tid til å skrive om.

Via Kari kom jeg over denne geniale siden.

Og jeg elsker den!

Man redigerer, legger til effekter, smeller på rammer. Lett som en plett!

Og utrolig morsomt!

Prøv selv her.

Ha en morsom kveld med eller uten cupcakes!

First Lego League. Og ny sveis.

2011-11-13T19:51:00.001+01:00

First Lego League. En kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge.

Et proft opplegg der ungdommene virkelig tas på alvor.

Legoroboter skal bygges, programmeres og kjøres.

Forskergrupper står foran et dommerpanel og presenterer nye og smarte løsninger på problemer de selv har definert.

Lagene jobber for at de skal bli lagt merke til gjennom aktiv profilering.

Du kan lese mer om First Lego League her.

Og jeg er veldig stolt av min sjuendeklassing og alle i klassen hans. De ble nominert i tre kategorier, og vant to av dem.

Og til de av dere som ~~driter i~~ ikke er så veldig interesserte i hva First Lego League er, så får dere et bilde av tolvåringen. Som etter mange år som langhåra kul dude valgte å bli korthåra. Men fortsatt like kul.

Ha en kunnskapsrik kveld med eller uten teknikk!

Ooops!

2011-11-12T20:43:00.000+01:00

Spørs nok om vi ikke må gjennom en ny julekortbildesession.

Det er ikke mannens kroppshår.

Hva har skjedd?

Ha en annerledes kveld med eller uten hår!

Hobbyskifte.

2011-11-11T09:05:00.001+01:00

Jeg har klart å holde på en hobby i over to år nå. Mens toåringen er mer ustabil. Der hun en dag digger å smuldre opp kjeks og legge smulene i lommer og støvler, er det plutselig trykking av tannkremtuber som er artig dagen etter. Kasting er forsåvidt en hobby hun har hatt et års tid, men objektene hun kaster varierer jo.

Hun har mistet litt av interessen for dopapir, og mer gått over til å rive ferdigbretta håndklær ned fra hylla. Og akkurat nå er det tegning hun har kastet seg over. Med stor iver.

Nå må jeg være en hyperengasjert mor for å klare å tolke hva hun egentlig tegner. Men selv har hun kontroll, og forteller glatt hvem som er hva og hvor.

Særlig innen prikking synes jeg hun har talent. Hun prikker, til tider veldig hardt og intenst, og resultatet blir da de flotteste ...ja, et-eller-annet.

Så får vi se hvor lenge hun har denne interessen. Om et par dager er det vel geocaching som er in. Eller hesteskokast.

Har du en hobby?

Ha en glad dag med eller uten tusj!

Julekortbilder - en oppklaring.

2011-11-10T14:13:00.000+01:00

Når dere så julekorttrikset mitt fra i går, så trodde dere kanskje at jeg vil sende ut et sånt bilde til venner og kjente før jul.

HELLO, lissom! Daaah!

Akkurat som jeg vil sende ut et bilde der kidsa IKKE har matchende outfits! Og akkurat som jeg vil vise fram at noen av ungene stikker ut i sokkelesten, mens andre har på grelle støvler som er satt på feil fot!

Å, nei, du! Julekort som sendes fra dette hjemmet kommer til å sette alle i dyp og seriøs julestemning. Det kommer til å bli et bilde spekket med julegrøt, reinsdyr, engler, nisser og en og annen dverg som daler diskret ned i skjul. Og blir det ikke snø, leier vi glatt inn snøkanonen fra skisenteret.

Tar du skikkelige julebilder, eller er du fornøyd bare det blir et bilde, lissom?

Ha en livlig dag med eller uten julestemning!

Julekorttips: å blande bilder.

2011-11-09T20:23:00.000+01:00

Jeg har tidligere vist dere noen bilderedigeringstriks. Enkle saker. Men det er nok for meg.
Her kommer et nytt, fiffig triks.

Jeg har i hele år prøvd å ta julekortbilde av ungene. Det er liksom en slags eksamen for oss småbarnsforeldre. Det skal vise fram mest mulig lykke og kjærlighet og vellykkethet. Ungene MÅ for guds skyld se bra ut. Og det er jo jæskla lett.

Jeg tror jeg begynte allerede i romjula i fjor. Da tok jeg faktisk noen ålreite skudd av de fire. Men så forandrer de seg! I løpet av et år forandrer de seg masse! Særlig de minste. Spesielt innen områdene hår og tenner. Fjon blir til hår, og det kommer tenner der det tidligere var luft, og luft der det tidligere var tenner.

Så når du oppdager i november at du faktisk ikke har det ultimate julekortbilde, må du bare gjennom det. Fotoshooten fra helvete. Med en mor som stresser, lokker, freser og kommanderer. Og en far som roer, hjelper og gir opp.

Når ungene tilslutt stikker av for godt, sure, grinete og oppgitte, sitter du igjen med minst femti bilder. Kanskje hundre, hvis du har vært løs med fingeren. Men du blir ikke fornøyd. På akkurat DET bildet ser alle strålende ut, bortsett fra han som geiper. På DET bildet var de jo kjempesøte, bortsett fra han som viser rompa. Og på DET bildet var de aldeles bedårende, bortsett fra at et barn faktisk mangler.

Det er her redigeringstrikset kommer inn i bildet.
Du kan sette sammen to bilder. Bruke det beste fra begge bildene. Og kombinere det sånn at du får et vellykka resultat. Litt juks, men hey! Hva gjør man ikke for å få ~~det ultimate julebildet~~! et bilde der alle fire ser nogenlunde normale ut.

Tre av fire holder i det daglige. Men det holder ikke til julekort.

Ikke så verst her, men vi må jo få se veslas bedårende ansikt.

Så hva med å blande disse to bildene?

Jeg markerer de to bildene jeg vil mikse, trykker på "opprett" og deretter "bildeblanding"

Programmet spør meg hva jeg liker best. Jeg har jo veldig sansen for han øverste, men her prøver vi den blide versjonen nederst.

Og vips - kjapt og greit! Et flott resultat!

Har du tatt årets julekortbilde?

Ha en manipulerende dag med eller uten triks!

Jul i november! Pepperkakeformer til deg?

2011-11-08T18:59:00.000+01:00

Vi har allerede kommet langt ut i november, og jeg har ikke skrevet et eneste juleinnlegg! Det er nesten skammelig.

For å gjøre opp for meg, gir jeg like så godt bort 15 pepperkakeformer til en av dere. Eller, ikke jeg, men Cathrine og Jan, som driver den svenske webbutikken Formina. Eller Pepperkakeformer, som butikken heter på norsk.

Ta en titt i butikken - der finner du alle mulige slags former! (Innen rimelighetens grenser, dere som er ute etter noe småfrekt får lete et annet sted)

Vi gleder oss til å bake snakkeboblepepperkaker, løvepepperkaker og haipepperkaker.

Finner du en favorittform?

Legg igjen en kommentar her, og om ei uke trekker vi en heldig vinner som får 15 valgfrie pepperkakeformer fra - nettopp - Pepperkakeformer.

Ha en formfull kveld med eller uten pepper!

Femstjerners middag. Behind the scenes

2011-11-07T19:10:00.000+01:00

Er det bare lykke og idyll når dere slipper alle til på kjøkkenet, undrer dere. Nei, det er det ikke. Det skjer mye heftig. Og mye artig. Hvis man klarer å se det artige i det heftige.

Her kommer noen bilder fra vårt femstjerners prosjekt som av naturlige grunner ikke ble publisert da jeg presenterte menyene. Det hadde liksom ikke tatt seg ut.

Her bryter nesten en kokk sammen,

etter å ha blitt utsatt for kraftig kritikk etter sin delegering av grønnsakskutting.

Vi andre i familien mener det er juks å la en annen gyve løs på gulrøttene.

Og vi truer kokken til å ta seg sammen.

Kokken får trøst og støtte av sin datter. Hun har et godt hjerte, og tilgir sin far.

Mens mor er opptatt av å fotografere kokken, tar toåring seg til rette på kjøkkenet.

Noen egg gikk i gulvet.

For å få de perfekte bloggbilder,

burde jeg be tiåringen om å slippe noen flere egg mens jeg fotograferte.

Men vi fikk nøye oss med å fotografere egg som tørkes bort.

Toåring tar seg til rette nok en gang. Sulten river nok i tarmene, og hun tyr til en halvkilo margarin.

Ikke noe kritikkverdig her, men sjekk kjøkkenbenken.

(Jepp, jeg vet at den nesten alltid ser sånn ut. Men bare nesten)

Mannen får kritikk nok en gang, denne gangen er det dessertvalget som det stilles spørsmål om.

Men han avviser kontant alle innspill.

Ha en perfekt kveld med eller uten lykke!

Bilderedigering. Og bildeblogger

2011-11-06T20:14:00.000+01:00

Jeg har tidligere kommet med et par bilderedigeringstips her og her.

Dette er ment for de av dere som ikke kan stort. Eller som tror de ikke kan stort. Det er så mange dyktige fotografer og redigerere der ute, og jeg skal ikke kaste meg inn blant dem. Men jeg synes det er ålreit å vise at man faktisk kan endre litt på bilder ved å bruke enkle gratisprogrammer (som mange av dere allerede har på dataen deres)

Jeg sitter ofte bare og leker meg inne i Windows Live Fotogalleri.

Orginalbildet er det øverste. Og de andre her har jeg fikset litt på. Kjapt og egentlig uten mål og mening. Men bilder kan faktisk endre stemning og uttrykk hvis man bare justerer litt på farger, for eksempel.

Hvilken variant likte du best?

Til slutt her kommer jeg med ei liste over blogger der kvinnen bak virkelig kan sin fotokunst - ta en titt og bli inspirert.

Fotograf Bjervig

Tanja Myrbråten

Drømmefabrikken

Heidi Klingsheim

Siwan

Vingesus og julebrus

Ha en fotogen kveld med eller uten farger!

En epleskrinvinner er trukket!

2011-11-06T13:28:00.000+01:00

Da tar vi bølgen for Mona, som jeg kjapt trakk ut som vinner av et gavekort fra Epleskrinet. Jeg har telt forfra og bakfra, og jeg er rimelig sikker på at det er Mona som la inn kommentar nummer 71.

Grattis til deg. Og hæppy søndag.

Femstjerners middag. Del åtte. Resultater!

2011-11-05T20:46:00.000+01:00

Jeg tror at vi for en gangs skyld dropper småpjatt og hopper rett på svarene.

Litt småsnurt er jeg jo fordi noen trodde at jeg IKKE kunne lage potetmos fra pose. Jeg legger vel opp til at jeg noen ganger fortjener et retardertstempel i panna. Men denne gangen hadde jeg virkelig lagt meg i selen, altså. Jeg marinerte reker i timesvis. Jeg var kjempestolt. Men så var det dette pjattet jeg skulle droppe,da....

Here we go.

Tapaskjeks med tilbehør, spagettipølser og New Yorker: Åtteåring.

Omelett, kylling og ris og belgiske vafler: Tiåring

Brokkolisuppe, indrefilet og bringebærmousse: tolvåring.

Reker, salat, eplekake: meg

Laks, suppe, multer og is: mannen

Ellers så må jeg få nevne at jeg tok mannen på fersken under hans matdag. Han satt og løste sudoko mens tolvåringen kuttet grønnsaker. Jeg laget alt sjøl. Men vant jeg? Nei.

Kommer vi til å gjøre dette igjen? Sikkert. Særlig gutta synes dette er stas. Jeg synes det blir mye oppvask. Men de kommer seg, alle de mannlige familiemedlemmene.

Denne gangen var det faktisk mange av dere som tippet riktig, og jeg har ingen annen premie å gi dere enn vann i munnen.

Gjettet du rett?

Ha en sulten kveld med eller uten mat!

Femstjerners middag. Del sju

2011-11-04T19:26:00.000+01:00

Fem menyer. Fem kokker. Hvem har laget hva?

I løpet av dagen blir dere servert fem menyer.

Din oppgave blir å gjette hvem som står bak menyen.

Er det ivrig åtteåring?

Munnrapp tiåring?

Talentfull tolvåring?

Herlig, sprudlende og ikke minst intelligent førtiåring?

Eller mann, treogførr?

Først ble vi servert reker som var marinert i hvitløk og chilli. Noen synes dette ble for sterkt, mens jeg gladelig spiste opp alt som ble til overs.

Hovedretten imponerte og slo an hos alle.

Det var en lun salat (altså først en kald, vanlig salat, og så tar du oppi stekt kylling og bacon. Siden dette er varmt, blir liksom salaten lun)

Pasta var det også oppi salaten. Noen klagde på for lite kjøtt.

Til dessert ble det nystekt eplekake med rosiner. Og vi fikk brukt opp resten av boksen med vaniljeis. Vaniljeis har vært en gjenganger i denne runden av femstjerners middag.

Hvem tror du står bak denne menyen?

Femstjernes middag. Del seks

2011-11-04T16:34:00.000+01:00

Fem menyer. Fem kokker. Hvem har laget hva?

I løpet av dagen blir dere servert fem menyer.

Din oppgave blir å gjette hvem som står bak menyen.

Er det ivrig åtteåring?

Munnrapp tiåring?

Talentfull tolvåring?

Herlig, sprudlende og ikke minst intelligent førtiåring?

Eller mann, treogførr?

Til forrett ble fikk vi en herlig brokkolisuppe. Toppet med appelsinskall, havregryn og en bagettdings som var sprøstekt. Som visst kalles crostini, ifølge kokken. Nydelig synes de voksne. Ikke så nydelig, synes barna. (Det var denne retten som ble sammenlignet med svetten fra Mor Teresas lår. Ikke at jeg orker å tenke på hvordan noen klarer å få den assosiasjonen...)

Hovedretten var indrefilet av svin, surret med bacon. Innimellom tror jeg det var lurt inn både ost og hvitløk. Kjøttet ble servert på en seng av potet- og blomkålpurè.

Dette er smakte himmelsk. Kjøttet var nydelig og purèen var nydelig. Vi skulle gjerne hatt mer! Det eneste minuset var kanskje at vi manglet litt tilbehør.

Til dessert fikk vi en bringebærmousse OG bringebæris. Toppet med mynte og sjokolade. Nydelig, synes de fleste, mens andre synes det ble litt mye og litt mektig.

Hvem tror du står bak denne menyen?

Femstjerners middag. Del fem

2011-11-04T13:48:00.000+01:00

Fem menyer. Fem kokker. Hvem har laget hva?

I løpet av dagen blir dere servert fem menyer.

Din oppgave blir å gjette hvem som står bak menyen.

Er det ivrig åtteåring?

Munnrapp tiåring?

Talentfull tolvåring?

Herlig, sprudlende og ikke minst intelligent førtiåring?

Eller mann, treogførr?

Denne kokken slo til med noe som hørtes ut som noe flott til forrett. Tapaskjeks med tilbehør.

Og, jo da, det var delikat lagt opp på en tallerken, og de salte Salinaskjeksene gikk unna. Men vi hadde kanskje gitt mer poeng hvis tilbehøret var mer variert.

Hovedretten ble en innertier hos de under førti. Denne retten ble funnet i en blogg, og kokken ville veldig gjerne prøve ut dette med å stikke spagetti gjennom pølser, og så koke dem.

Spagettipølsene ble servert sammen med potetmos. Kokken glemte dessverre å lese alt som sto bakpå posen når Mills herligheter skulle tilberedes. Når man ikke leser det aller første ordet som er "kok", blir potetmosen ikke helt vellykka.

Margarin, vann, salt, potetmospulver og melk ble en slags potetmos. Men den ble kald. Og ikke akkurat supergod.

Men så dro kokken det hele i land med en nydelig dessert - en New Yorker. Som da er vaniljeis, krem og jordbær.

Hvem tror du står bak denne menyen?

Femstjerners middag. Del fire

2011-11-04T10:58:00.001+01:00

Fem menyer. Fem kokker. Hvem har laget hva?

I løpet av dagen blir dere servert fem menyer.

Din oppgave blir å gjette hvem som står bak menyen.

Er det ivrig åtteåring?

Munnrapp tiåring?

Talentfull tolvåring?

Herlig, sprudlende og ikke minst intelligent førtiåring?

Eller mann, treogførr?

Kokken la opp til en knallstart ved å bake eget brød til forretten.

I tillegg til nydelig brød, fikk vi røkelaks og eggerøre.

Noen likte best brødet, noen likte best egget og ikke så mange likte laksen. Det var vel egentlig vi voksne som spiste den.

Kokken prøvde å trekke ekstrapoeng ved å servere saft til måltidet.

Til hovedrett fikk vi grønnsakssuppe med kjøtt. Og brød til.

Desserten var multer i et glass. Og vaniljeis i et annet. Isen gikk unna. Multene gikk ikke så unna.

Hvem tror du står bak dette?

Femstjerners middag. Del tre

2011-11-04T08:02:00.000+01:00

Fem menyer. Fem kokker. Hvem har laget hva?

I løpet av dagen blir dere servert fem menyer.

Din oppgave blir å gjette hvem som står bak menyen.

Er det ivrig åtteåring?

Munnrapp tiåring?

Talentfull tolvåring?

Herlig, sprudlende og ikke minst intelligent førtiåring?

Eller mann, treogførr?

Forretten besto av en omelett. Med både skinke og ost. Kokken hadde nok et ønske om å få omeletten til å se ut som pannekaker, men det ble ikke så lett.

Retten falt i smak hos alle. Mange i vår familie elsker omelett.

Til hovedrett fikk vi servert stekte kyllinglår med ris og saus. Kyllinglårene var ferdig på pose, og det gjaldt kun for kokken å varme dem opp. Ris måtte kokes, og Bretagne kyllingsaus fra Toro slår alltid an hos oss.

Til dessert fikk vi servert vafler. Ikke vanlige vafler, nei, men belgiske vafler. Med is.

Vi fikk faktisk vafler til kveldsmat også.

Hvem tror du har laget dette?

Facebooksiden. Og mannens manglende engasjement

2011-11-03T20:03:00.000+01:00

Jeg ble ganske så stolt da jeg klarte å lage en egen Facebookside for bloggen min. Å klare å krysse av riktig er mer enn nok for meg.

Jeg ble paff da jeg så hvor mange som la seg til. Spesielt det at de fleste som legger seg til er folk som jeg ikke aner hvem er. Eller folk som absolutt ikke blogger. Men det var jo nettopp det som var poenget. Facebooksiden er ment som et tilbud til de som er mye på fjesboka og lite i blogger.

Jeg måtte jo opprømt fortelle mannen om min bloggfacebookdebut:

-Gjett hva jeg har gjort!!!

Han svarte ikke, men tenkte vel et av følgende:

"Du har kjøpt enda en ny kjole til toåringen"
"Du har latt deg rive med i en eller annen nettkampanje og vips har du meldt deg på noe du ikke burde ha meldt deg på"
"Du har vel kjøpt et eller annet. Et møbel på finn. Et par sandaler som du aldri vil bruke men de var på 70 %. Ei bok du skal gjemme bort og finne fram rett før jul. Men da har du glemt at du faktisk har boka. Og så låner du den på biblioteket isteden"

-Jeg har lagt ut bloggen på Facebook!

Mannen viste ikke den samme entusiasme som meg. Ikke ropte han "WOW!! Så fett! Syyykt stilig, assa!" og ikke tok han bølgen.
Han sa bare:

"Skreiv ikke du for en stund siden at sånt bare var teit, da?"

Plutselig skiftet min sinnstemning fra å være stolt til å bli snurt:

-Eh, nei, jeg, skreiv jo ikke det! Jeg skreiv jo at...at...herregud, jeg skreiv jo ikke det, da! Du er lissom så negativ du! Du synes vel det er litt kult at jeg prøver meg ut på Facebook og sånn?

"Couldn`t care less."
Sa han ikke. Men det lyste ut fra øynene hans.

Det blir vel ikke så mange artige anektoter eller livlige limericks på Pias verdens facebookside. Men du er velkommen til å trykke "Liker". Mannen min gjør det ikke. Men han er jo innom bloggen daglig uansett.

Jeg la inn en sånn kode, og vips kom verdens største "FOLLOW US!" her ute på siden. Med bilder og navn og greier. Det var ikke helt meningen. Jeg skal prøve å få til en litt mer diskret dings.

Er din mann (eller kone eller kjæreste eller mor) opptatt av blogginga di?

Ha en stolt dag med eller uten liking!

Gardinhjelp

2011-11-02T19:50:00.001+01:00

Kvinner i min alder er jo så fryktelig opptatte av gardiner og sånt. Bortsett fra meg. Jeg er faktisk minimalt opptatt av gardiner. Jeg har hele tida sagt at vi ikke skal ha noen gardiner i det nye huset. Men nå som jeg begynner å skjønne hvordan huset ser ut inni, ser jeg at vi noen steder må ha et eller annet foran vinduene. Gardiner. Eller lameller eller screens eller solskjerming eller hva nå ting heter.

Tar veldig gjerne i mot forslag, tips og råd.

Kreativ arkitekt er glad i hjørner, og det har ført til at alle gutta får to vinduer hver. I et hjørne. De bør vel få gardiner? Eller rullgardiner? Men hvordan blir opphenget her?

Et bad. Med vinduer. Vi bør vel skåne naboer og forbipasserende for syn av nakne kropper. Hvordan?

Skrå vindu i stua. Flotte greier. Men hvordan skjerme for innsyn på mørke kvelder?

Nå, kloke kvinner, kan dere øse ut av dere all deres lamellvisdom og gardinerfaringer.

Ha en spørrende dag med eller uten oppheng!

Femstjerners middag. Del to

2011-11-01T20:44:00.000+01:00

Nå er vi godt i gang med prosjektet "Femstjerners middag".

Åtteåringen var ivrig. Igjen ville han frese en entrecote i panna, men siden han absolutt ikke vet hva ordet entrecote eller frese betyr, og har minimal kunnskap om pannebruk, fikk vi veileda ham til å velge noe enklere.

For litt av greia med et sånt matprosjekt er jo at de skal fikse det sjøl. (Og derfor er husets toåring diskvalifisert fra å være med. Greit at hun er for seg. Men å kreve at hun skal smelle sammen en liten waldorfsalat sånn på strak arm, synes jeg blir for drøyt.)

Ellers så langt har mannen skuffet meg veldig på et par punkter, og kommer neppe til å gå seirende ut av denne familiekonkurransen. Men vi har hatt noen deilige retter.

Vi har hatt en rett som ble beskrevet som "Dette smakte verre en svette fra Mor Teresas lår!" Ikke en fin kommentar. Og nei, det var ikke vi voksne som sa det.

Men ellers har vi hatt et rolig gemytt, kjøkkenet ser fortsatt greit ut, og et par kokker har ennå ikke vært i aksjon. Men når alle har gjort sitt, kommer resultater. Og oppsummeringer. På fredag, tenker jeg.

Ha en rolig kveld med eller uten søl!

Det ultimate blogginnlegg?

2011-11-01T07:28:00.000+01:00

Jeg har klart å ligge under radaren lenge.

Men i forbindelse med dette Microsoftgreiene, måtte jeg gjennom et intervju med selveste lokalavisa.
Og i påvente av at artikkelen skulle komme på trykk, har jeg grublet på det ultimate blogginnlegg.
For når det plutselig står om meg i lokalavisen, aner det meg at en del folk som vet hvem jeg er kommer til å snuse innom denne bloggen.

Og da, akkurat den dagen, burde jeg slå til med tidenes blogginnlegg.

Et innlegg der jeg framstår som intellektuell og reflektert, men også sjarmerende, vittig og vis.

Et innlegg blottet for fjas, sjikane og sinkhus.

Et innlegg fylt av varme, visdom og spissfindigheter. Gjerne ispedd litt lokalpolitikk på en humoristisk og småfrekk måte.

Et innlegg der jeg freser over kutt i Kongsbergbudsjettet, et innlegg der jeg taler varmt om amming og der jeg viser fram hvordan man kan tove de lekreste julekuler (akkurat som jeg kan det...)

Et innlegg som skal få selveste rådmannen til å sprute glovarm kaffe utover skjermen - ikke sånn "Herregud! Er denne kvinnen ansatt hos oss?!", men mer sånn "Wow! Er denne kvinnen ansatt hos oss!?"

Et innlegg som skulle fått folk til å nikke og tenke og le. Gjerne klaske seg litt på lårene. Kanskje felle noen tårer. Et innlegg som skulle fått alle lærere til å bli henrykte. ~~Et innlegg som skulle fått de~~ ~~blinde til å se, de lamme til å gå~~ (styr deg litt, nå!)

Et innlegg som skulle fått alle til å sukke henført over de nydelige og delikate bildene.

Og gjett om det har vært enkelt! Og har ikke det ultimate innlegg blitt publisert ennå, vel, da skriver jeg vel fortsatt.

Har du skrevet noe som har vært skikkelig bra? Eller blir det mest vas?

Ha en sjenert dag, med eller uten publisitet!

Tre minutter. Tre antrekk

2011-10-31T20:25:00.000+01:00

Oppgaven lød: Vis meg tre halloweenantrekk i løpet av tre minutter.

Da fikk vi Dracula....

...lavkarbomonsteret...

...og kosedyrmonsteret.

Nå lever vi i esker og bokser. Jeg gidder ikke å leite etter det vi har av kapper og sverd og parykker. Jeg gidder heller ikke å bruke tusen kroner på å handle halloweenkostymer med tilhørende plasteffekter. Men med kreative barn, noe svart velour og teaterblod, ble det halloween i år også.

Feirer dere halloween?

Ha en skummel kveld med eller uten monstre!

Gavekort til deg?

2011-10-30T17:53:00.000+01:00

Noen elsker disse blogglotteriene. Mens andre får ikke himlet nok med øynene over fenomenet.

Det er jo ledd i en markedsføring, det skjønner vel alle. For eksempel her får Epleskrinet litt omtale, mens jeg får gleden av å føle meg som julenisse. Lenge før desember. Og en av dere kan får stikke av med et gavekort på 500 kroner fra selveste Epleskrinet. En win-win-win-situasjon, ville jeg ha kalt det. Hvis jeg hadde kalt det noe.

Jeg har tidligere nevnt Epleskrinet her.
Og ta dere gjerne en titt inn i butikken og drøm om hva du ville brukt opp noen hundringser på. Sjøl har jeg sansen for klærne fra Småfolk. Og Ej Sikke Lej.

Og mens jeg sitter og sjekker Epleskrinets nettbutikk, faller jeg fullstendig for disse flotte klærne fra Dundelina. Kjolen er lekker, det ser jo alle. Men vi digger ullbuksa!

Hva ville du ha kjøpt?

Legg igjen en kommentar, og du blir med på trekning om ei uke. Du kan gjerne være ålreit mot Epleskrin-Vibeke og trykke "liker" på hennes facebookside. Hvis du er av den ålreite typen, da.

Ha en ålreit kveld med eller uten barneklær!

Ting tar form.

2011-10-30T08:26:00.000+01:00

Det flislegges, sparkles og pusses. Nå gjør vi ikke dette selv. Vi har nok med ryddinga. Og alle bestemmelser. Jeg har lært at 1,1 tonn med fliser ikke går inn i min bil.

Badet har vi klart å holde nøytralt med hvite vegger og koksgrå fliser. Mens innredninga blir et utstillingsbad vi fikk til 70% avslag. Da kan dere jo ane hvordan det ser ut...

Her står jeg på en måte inne i kjøleskapet og tar bilde mot spiseplassen. Vesla beundrer ei bøtte med sparkel.

Stupet ned der skal fylles med en trapp.

Og denne gutten skal byttes ut med en ovn.

Veranda blir det også. Ikke helt sikkerthetsklarert ennå.

Ha en super dag med eller uten nybygg!

Ny runde. Femstjerners middag.

2011-10-29T09:11:00.000+02:00

Da kjører vi på igjen. Etter massivt press fra gutta. Det blir nytt femstjerners middagsprosjekt i heimen. Du kan lese om vårt forrige prosjekt her.

Konklusjonen den gang var jo at det var vellykka. Men at det krever litt av oss voksne.
Igjen har vi forklart guttene at de må planlegge godt på forhånd - det nytter ikke plutselig å stå der med en kylling og en halv vårløk under armen og brøle "MAMMAAA! Hva skal jeg gjøre nå?!"

Og så krever vi at de skal rydde etter seg. Sette inn i oppvaskmaskinen. Tørke opp hvis de søler.

Så får vi se, da.

Jeg og min kjære synes det er pes med forretter og desserter og sånn. Men vi får gjøre vårt beste.

Fem kokker. Fem måltider. Coming up.

Ha en matglad dag med eller uten kokker!

Og så var det stolen, da...

2011-10-28T13:19:00.000+02:00

Okei, nå begynner det å bli stakkarslige innlegg. Når også jeg legger ut bilder av en stol. Veldig show and tell. Ganske så uinteressant for de fleste.

Men for alle de der ute som faktisk elsker lenestoler. For de ti-tolv personene som har grublet veldig på det utfordrende spørsmålet : "Hva slags lenestol har Pia egentlig kjøpt?"

Her kommer svaret:

En brukt stol fra Ikea. Kjøpt via finn.no. Det er med en sånn fotskammel også, men den legger jeg ikke ut på verdensveven - kan jo ikke utlevere alt, lissom!

Til de av dere som trodde jeg hadde funnet et eller annet snasent på loppemarked, og så redesignet hele greia - sorry, dere overvurderer mine evner og ferdigheter.

Handler du noe på finn.no?

Ha en fornøyd dag, med eller uten kupp!

Møbler. Og stolvalg.

2011-10-27T19:54:00.000+02:00

Når man bygger et helt nytt hus, ville det vært stilig med nye møbler. En gjennomført og feiende flott stil. Men hvem har råd til det, lissom? Nå trenger vi noen nye møbler, og vi har jo allerede bestilt en gigasofa som kommer til å fylle opp mesteparten av stua. Så da trenger vi ikke flere møbler inn dit.

Noen sier at man jo kan kjøpe møbler etterhvert, i samme stil, sånn at det til slutt blir en helhet. Men de siste møblene vi kjøpte var et salongbord, spisebord og skjenk. I gulnet eik. Som jo var en hit for noen år siden. Når vi nå vil fylle på med flere møbler, velger vi vel ikke gulnet eik? Ergo blir det jo aldri noen helhet.

Nå er det en stol jeg har drømt om. En sånn god og behagelig stol som skal stå litt for seg sjøl. I et lesehjørne. Og igjen ville jeg ha noe behagelig. Samtidig som det skulle se litt ålreit ut.

Denne synes jeg er nydelig å sitte i. Pluss at jeg synes den er kul. Men så var det prisen, da...

Peel fra Varier

Denne så kul ut. Og god. OG den var på halv pris på Bolia! Men så fikk jeg prøvesitte den. Og den var ikke så utsøkt som jeg hadde trodd.

Sion fra Bolia

Og da jeg for en gangs skyld var på Bolia, måtte jeg prøvesitte det de hadde av stoler. Og denne var ganske god. Men vil den komme på halv pris?

Liva fra Bolia

Denne har de på Bohus her i byen. En utstillingsmodell. I oransje. Som jeg krysser fingrene for vil bli solgt råbillig siden det tross alt er en utstillingsmodell. For denne liker jeg.

Denne karen heter Baloo og finnes på Bohus.

Mens jeg drev research i forkant av dette flotte stolinnlegget, dukket det opp noe interessant. Og før dette innlegget blir publisert, har vi faktisk skaffet oss en lenestol.

Hva tror du vi har gjort? Hva slags stol har vi trått til med?

Ha en behagelig dag, med eller uten lenestol!

Hot? Eller G?

2011-10-26T21:00:00.001+02:00

Nei, dette er ikke et innlegg med seksuelle undertoner. Det skal handle om det vi på god, gammaldags norsk kaller for mail. Sånn elektronisk post, vet dere.

Jeg har jo blitt en sånn Microsoftblogger. Altså, jeg jobber ikke for Microsoft. Men de har spurt om jeg kan teste ut diverse programvare og sånt. Jeg lærer mye, og det er bra. (Hvordan dette Microsoftopplegget startet, kan du lese om her)

Når jeg oppretta en Hotmailkonto dukket det opp et bilde av meg og greier. Og jeg får oppdateringer fra Facebook. Dette kan bli for mye for meg.

Folka inne på Microsoft er jo hyppe på at vi skal bruke Hotmail. Ihvertfall teste det ut. Sjøl har jeg brukt Gmail i noen år. Jeg vet ikke hvorfor. Det bare ble sånn, liksom. Jeg fikk meg en google-konto, oppretta en Gmailadresse, og siden har jeg blitt der.

Hotmail? Jeg får litt assosiasjoner til hotline. Og akkurat det tiltaler meg ikke så mye. Men selv om du velger Hotmail, kan du få en mailadresse som slutter med live.no. Hvis du synes det lyder bedre.

Nå har jeg lovt Microsoftfolka at jeg skal sjekke ut Hotmail. Og det har jeg begynt med. Kanskje finner jeg ut at det er vanvittig mye bedre enn Gmail, kanskje finner jeg ut at det spiller ingen rolle hva slags mail du bruker, eller kanskje finner jeg ikke ut noe som helst.

Hva med deg? Bruker du Hotmail? Eller Gmail? Eller noe annet? Hvorfor bruker du akkurat det?

Ha en hot dag med eller uten mail!

Fra hjertet.

2011-10-25T20:18:00.000+02:00

Blogging er en fin hobby. Blogging gjør meg glad. Jeg nevner jo titt og ofte at jeg ikke er så for all denne skrytinga og klemzinga. Og jeg trøbler litt med å takle ros. Men selvfølgelig setter jeg pris på tilbakemelding. Vi liker alle å bli sett. Noen vil bli SETT av alt og alle, hele tiden. Noen synes det er greit trekke seg litt tilbake. Men alle liker å bli sett. Alle setter pris på ålreite tilbakemeldinger.

Jeg har ikke så mye jeg kan vise fram som jeg kan få skryt for. Jeg har ikke noe jeg har sydd eller hekla eller malt. Jeg er ikke spesielt kul på håret og jeg har ikke så voldsomt mange snasne outfits. Men bloggen min er jeg stolt av. Faktisk. Jeg har vært flau over å blogge. Jeg har synes det har vært flaut når temaet blogging har kommet på banen og jeg har ofte krympet meg og tenkt "håper de ikke vet om meg!" eller "håper jeg ikke blir nevnt".

Men så finner jeg ut at flere personer som faktisk vet hvem jeg er, leser bloggen min. De fleste nevner det ikke. Men de spytter ikke på meg og de kaster ikke hånlige blikk eller tomater når jeg kommer på jobb.

Nå kan jeg si at jeg er glad i bloggen min. Jeg er glad i å skrive. Og jeg er fornøyd med det jeg produserer her. Jeg synes ikke lenger at det er så stakkarslig å blogge. For jeg har møtt rimelig mange oppegående damer (og en og annen mann) som blogger.

Og jeg blir så innmari glad når ukjente bloggere som Anna legger igjen en rosende kommentar for første gang, når Guro sender meg en oppløftende mail eller når Ellen sender meg en kjærlighet på pinne. Og når Elin skriver innlegg som dette. Og her kunne jeg fortsatt å linke i det uendelige, men dere skjønner at det ikke går. (Jeg prøvde en gang å gjøre det her... Gjør ikke det igjen, for å si det sånn...)

Takk skal dere ha. Dere er med på å skape min blogg. Og jeg må få lov til å skrive sånne innlegg innimellom.

Og knakk du ikke sammen i tårer over dette innlegget, så knekker du ihvertfall nå.

Om det så er i tårer eller latter.

For jeg har dandert noen godterigreier i hjerteform.

På rosa bakgrunn.

Nå snakker vi!

Ha en hjertelig flott kveld med eller uten takknemlighet!

Å sløse bort deler av sitt liv.

2011-10-24T21:49:00.000+02:00

Tiåringen skulle tilbringe to dager på hornseminar. Altså han skulle spille valthorn sammen med andre glade hornister.

Selv jeg kan jo innrømme at det er en rimelig sær ting å bruke ei hel helg på. Men nå vil jeg vel ikke akkurat si at det hornet og den tiåringen tilbringer så enormt mye tid sammen. Han løper ikke akkurat lett og ledig hjem fra skolen og kaster seg over valthornet. Å bli med på et sånt seminar tenkte vi ville bli supert - da fikk han jo faktisk øvd mer enn han vanligvis gjør i løpet av et år.

Han sa det var greit at vi meldte ham på, og han skulle av gårde med flere han kjente.

Men når selve hornseminaret nærmet seg, begynte han å få kalde føtter.

"Hvorfor må jeg sløse bort ti timer av mitt liv på dette?!", spurte han oppgitt. Og før vi rakk å komme med svadabegrunnelser, fortsatte han "Jeg kunne heller brukt tiden på åpenlys spilling og krigsstatistikk!"

Og her er jeg på nippet til å klikke "Eh..javel?"

Eksempel på valthorn som vel ikke akkurat slites ut.

(Hvis tiåringens dirigent leser her : seffer`n øver`n! Dag ut og dag inn!)

Ha en åpenlys natt med eller uten spilling!

Bør barnet være hjemme mer enn et år?

2011-10-23T20:42:00.000+02:00

Trude Mostue uttalte seg om det å ha barna hjemme de første årene. Og mange hisser seg opp. Sånn er det alltid når man snakker om små barn. Om barnehager. Om amming. Om permisjoner. Om pappaer og mammaer og delinger.

Hvis noen skulle helt enkelt hevde at små barn har det aller best hjemme sammen med foreldrene, synes jeg ikke er en hårreisende påstand.
(Dere trenger ikke å komme med hissige spørsmål som "Hva hvis man en er psykisk syk alenemor?!" eller "Hva hvis barnet aldri noensinne never ever treffer andre barn?!" eller "Hva hvis begge foreldrene vil sulte ihjel, miste jobben og bli kastet på gata hvis de velger å forlenge permisjonen?!" Jeg snakker sånn generelt. Jeg snakker om ganske vanlige foreldre med ganske vanlige barn. Altså sånne som det tross alt er flest av.)

Men i tillegg til hva som er best for barnet, har man også faktorer som foreldrenes ønsker og behov. Økonomi. Jobb. Og det er her det begynner å bli touchy. Det er ikke så lett å stå fram å si at man faktisk holder på å klikke av å gå hjemme med en masete ettåring. Det er ikke så lett å si at man faktisk synes det er deilig å levere barnet i barnehagen og vite at nå er det noen andre som tar seg av fingermaling og sangleiker noen timer. Akkurat som det ikke er så lett å si at man synes synd på de tause, resignerte ettåringene som krabber rundt i barnehagen fra halv åtte til halv fem.

Vi er sårbare når det gjelder foreldrerollen. For mange av oss er det liksom litt av greia med livet. Kanskje det er HELE greia med livet. Å være usikker på om de valgene man tar er de riktige, er ikke så stas.

Man må være forsiktig hvordan man formulerer seg. Hvis Trude Mostue uttaler at man ikke burde få barn hvis man ikke har anledning til å bli hjemme de første tre årene - klart at folk blir provoserte.

Nå synes jeg ofte det er bra at folk blir provoserte. Det skaper debatt. Det skaper engasjement. Og folk begynner å tenke. Trude har klart å skape en debatt, og det synes jeg faktisk er flott.

Vi har barn som har begynt i barnehage før de fylte et år. Og vi har barn som startet i barnehage etter de fylte to år. Ingen har blitt noe mer skadet enn andre. Alle har tilsynelatende klart seg like bra. Alle er friske og oppegående, trygge og kjappe, sosiale og empatiske.

For oss var det riktig det vi gjorde da. Og for oss er det riktig det vi har gjort nå.

Man tar noen valg, og de valgene man tar, blir de rette. For deg.

Hva tenker du er det beste for de aller minste? Hisser du deg opp over de som gjør andre valg enn deg selv?

Ha en trygg dag, med eller uten opphisselse!

Tortillafotografering

2011-10-23T09:23:00.000+02:00

Det finnes jo så mange rekvisitter (eller props som vi jo sier) som kan være med på å gjøre fotograferinga mer spenstig. Gyngehester, sinkbaljer og noe smijernsgreier er jo veldig trendy. Dandere pastellfargede dolokk i bakgrunnen ser jeg noen synes er stilig. Å kle på kidsa hekleluer og tyllskjørt er en sikker vinner. Suppler gjerne med sløyfer. Kanskje en liten cardigan?

Hvem trenger englevinger når man har tortilla, spør nå jeg! Fly high, baby!

Vi prøvde oss med en tortilla. Og du verden så mange blinkskudd vi fikk! (Det der var ironi)

Nå merker jeg at jeg snart må få satt inn støtet og prøve å ta noen julekortbilder. Sånn seriøst.

Ha en opptatt dag med eller uten tortilla!

Folkeskikk? Og anonyme.

2011-10-22T16:19:00.000+02:00

Morsomme Kåfjordolga fikk et innlegg slengt ut på VG nett, og deretter fulgte et voldsomt trøkk. Jeg leste gjennom kommentarene, og det begynte bra. Folk var engasjerte. Det er fint. Folk er uenige. Det er normalt.

Men så ser jeg på de siste kommentarene. Og må virkelig himle med øya. Seriøst. Der kommer det kommentarer som jeg på ironisk vis kunne kalt interessante og ...ehh... underholdende. Eller jeg kunne provosert omtalt dem som idiotkommentarer så latterlige at jeg nesten ikke finner ord. Hadde den som skriver sånne kommentarer stått fram med navn, ville jeg bare ha oversett dem. Når man støter på noe som provoserer, er det oftest klokest å overse. Gå videre.

Men det irriterer meg at folk som skriver sterke meninger ikke tør å stå fram med et navn. Å skjule seg bak en anonym profil er feigt!

Sjekk denne strålende kommentaren. Fra en som absolutt ikke er en taper, nei! Sakset fra Kåfjordolgas blogg.

Denne herlige fyren, som da ikke er en taper, vil ikke ha en norsk kjæreste. Han kan nemlig få bedre. Og det tviler jeg ikke på. Hvem vil ikke ha en sympatisk, oppegående og vellykka fyr, som denne godgutten helt sikkert er? Fryktlig dumt at han skjuler seg bak "anonym", for ellers ville jo slike kommentarer vært en magnet for de herligste kvinner. Synd han opplever norske jenter som trash. Men motsetninger tiltrekker hverandre....

Eller denne koselige kommentaren, som jeg tipper er skrevet av den samme mannen. Eller av en som har de samme holdningene som han første anonyme. Men hey, hva vet jeg?

Noen spesielle konklusjoner har jeg ikke i dette innlegget.
Klart vi kunne ha snakka litt om folkeskikk.
Oppførsel.
Respekt.
Feighet.
Hva man kan tillate seg når man uttaler seg anonymt på nettet.

Men jeg lar disse kommentarene tale for seg sjøl.

Har du sett kommentarer som disse, enten i din egen blogg eller hos andre?

Ha en respektfull dag, med eller uten tapere!
Og et konkret tips til de opplever å få uønska kommentarer fra anonyme - gå inn under "innstillinger" i bloggen din, klikk på "kommentarer" og så endrer du innstillingene slik at anonyme ikke kan legge igjen kommentarer. Jeg har sjøl gjort det i perioder med mye trøkk - linkes det fra VG fører det ofte med seg ymse kommentering. Folk kan få skrive og mene akkurat hva de vil. Men at anonyme lirer av seg slibrigheter og dritt synes jeg ikke er så innmari kult.

Hvem får dørskiltet?

2011-10-21T11:32:00.000+02:00

Det er ikke lett dette med trekninger.

Egentlig er det jo veldig lett - det er bare å trekke en lapp eller la noen si et tall eller bruke random.org. Men så er det dette med å overbevise folk om at det ikke er den sjette trekningen man egentlig foretar, for å finne den man sjøl vil skal vinne....

Jeg prøvde ut en versjon i dag tidlig før gutta stakk på skolen.

Og vinneren får sende meg en mail, så skal jeg formidle kontakt med Ukeplan-Siri.

Ha en fin fredag med eller uten dørskilt!