tirsdag 1. september 2020

Hvem er jeg? Et fjasefritt innlegg.

Det jeg skriver må jo alltid tas med ei klype salt. Jeg overdriver og setter ting på spissen. Humor er en individuell greie som det er vanskelig å måle. Eller sånn er det vel med det meste som skrives - det noen synes er rørende og dypt, synes andre er pjatt og patetisk, det noen synes er klokt og velskrevet, kan andre mene er selvfølgelig svada, og det som jeg mener er morsomt, kan andre se på som vemmelig vrøvl. 


Dette var egentlig en intro til et litt sånt ekte innlegg fra meg, der jeg ikke skal vrøvle, ei heller prøve å være så fryktelig morsom.


So here we go!



Jeg heter Pia, er 49 år gammel, kommer fra Indre Østfold, bor på Kongsberg, jobber som norsklærer, har fire barn (og nå blir jeg nesten utmattet av å være så privat, men jeg fortsetter...) Jeg liker å skrive, og jeg liker å leike med ord og formuleringer. Jeg har vel alltid likt å skrive. Og 22.oktober kommer boka mi, «Bare Bønna - en engasjert mors perspektiv» og det er jeg så innmari stolt av. (Og her trur jeg at jeg må over til å intervjue meg sjøl, ellers blir det for kleint)


Hvorfor gjør du dette nå?


Altså, jeg har jo skrevet her i Pias verden i mer enn 10 år. Brevene fra den fiktive Bønnas mor slo veldig an, særlig blant lærerstanden, og mange har ymta frempå om bok. Jeg har aldri turt. Jeg tenker som så mange andre at «nei, jeg ække bra nok» eller «Det blir bare pinlig» eller «Jeg vikke prakke orda mine på andre». Men så blir man klokere, da. Eller eldre. Mer trygg på seg sjøl. Får mer tillit og tru på sine egne greier. Så nå gjør jeg det. 


En engasjert mors perspektiv... Er det deg?


Nei! Absolutt ikke! Altså, jeg er engasjert, og jeg synes engasjerte foreldre er bra! Det må jeg få fram. Men det kan bli for mye av det gode. Og noen ganger engasjerer folk seg i litt feil ting. Og det prøver jeg å få fram i boka...



Ja, for det du skriver, kan jo oppleves som krenkende for noen? Du fleiper med en del ting som man vel egentlig ikke bør fleipe med?


Jeg mener at man må kunne spøke om greier uten at folk skriker opp om krenking. For meg er humor at man tør å tråkke litt utafor noen grenser. Satire og ironi kan være vanskelig å forstå.


For meg er det en selvfølge at man skal vise respekt, at alle er like mye verdt og at man skal oppføre seg ålreit. Men det blir kjedelig å skrive akkurat de orda. I boka om Bønna presenteres skolehverdagen gjennom en annen innfallsvinkel, og forhåpentligvis oppnår jeg at folk kan tenke, reflektere, samtidig som de trekker på smilebåndet.


Så du mener at «Bare Bønna» er ei dyp bok?


Nei! Eller jo! 

Altså, den er jo veldig lett skrevet, og som jeg skrev om humor i innledninga: humor er subjektivt, og dette blir en enten-eller-bok: Du kan hikste av latter, eller du kan himle oppgitt med øynene og tenke at «Dette her er da bare patetisk pjatt!». Det er den første gruppa jeg skriver for. Veldig mange synes det jeg skriver om Bønn er morsomt. De vil digge boka. Boka skildrer skolelivet på en humoristisk måte.

Ønsker man å reflektere litt over det jeg skriver, er det mye å tenke på som er mer «dypt». Krenking. Livsmestring. Krav. Oppførsel. Ansvar. Ikke legg skylda på alle andre, ta tak i deg sjøl først!


Synes du ikke det er ille at du harselerer over en sårbar gutt som tydelig sliter på skolen?


Du må nesten lese boka først. Jeg synes ikke Bønna er sårbar, jeg trur han er en kreativ og kul fyr som kommer til å klare seg bra! Eller det veit vi vel egentlig ikke? For alt i boka er jo sett gjennom moras øyne - det er hennes tolkninger og innspill, vi veit jo egentlig ikke hva Bønna mener og tenker. Den som det harseleres over i boka, er mora. Det er hun som kommer desidert dårligst ut. Hun kritiserer, sparker nedover, fordømmer, skylder på alt og alle.


Hvorfor fortsetter du ikke å blogge?


Som jeg sikkert har nevnt utallige ganger opp igjennom åra, er det liksom noe litt kleint ved å blogge. Å skrive er greit. Men blogging innebærer liksom noe mer, du må dele, utlevere deg sjøl på en måte som jeg ikke er komfortabel med. At jeg i dette innlegget er privat, er rett og slett fordi jeg føler at jeg skylder bokkjøperne mine det. Jeg har åpna for salg av boka mi, men vil folk kjøpe av noen de egentlig ikke aner hvem er? Derfor står jeg fram, sånn at dere kan få bli bittelitt kjent med meg.



Åssen er du, da, sånn ellers?


Hjelp, sånne spørsmål er vanskelige. Igjen, jeg er egentlig en privat person. Jeg liker ikke å dele så mye om meg sjøl. Skal jeg prøve å legge bort beskjedenheten, kan jeg si at jeg er smart, reflektert og raus. Kreativ, morsom og sterk. Blant folk er jeg ofte taus, lyttende. Faktisk litt sjenert? Og det kan være vanskelig for folk å tro, fordi jeg også kan framstå som trygg, selvsikker og «kul». (Og jeg er jo det også!) I sosiale settinger kan jeg noen ganger være usikker, og den usikkerheten kan kanskje lett oppfattes som arroganse? Æh, nå er jeg igang med selvransakelse og utlevering, så jeg trur jeg stopper her.


*De fine bildene av meg, er det dyktige Ann Sissel Holthe som har tatt*


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails