søndag 19. april 2020

Koronakaniner? Og frykt.

Jeg merker at jeg bare MÅ mene noe om Korona. Nå kan dere jo ta dette jeg skriver like lite seriøst som så mye annet bullshit dere leser på sosiale medier. Men jeg tenker CHILL!! Altså, ikke chill når det gjelder å følge myndigheters råd om håndvask og distansering og sånn. Men chill med all den frykten og ryktespredninga! 

Ja da, vi snakker pandemi og krise og seriøse saker her. Og nå har myndigehetene prøvd å oppdra oss. Du har sikkert fått med deg dette med håndvask? Og du har sett de hjelpelinjene inne i butikkene der de minner deg om å holde avstand? At vi skal unngå kontakt med folk i risikogruppa? At vi skal unngå store folkemengder? Du har sett at arrangementer og reiser og konserter er avlyst? Veldig mye er stengt? Alt dette blir gjort av en grunn. For å få kontroll og oversikt og begrense smittespredning.

Men så skjønner du kanskje også at et samfunn ikke kan stenges helt for evig og alltid? Vi er avhengige av at ting skal gå rundt. Vi må jobbe! 

Sjelden er jeg stoltere av å være norsk når jeg ser hvordan myndighetene står fram i kriser. Jeg ser trygge og tydelige ledere, som tar folk på alvor, som prøver å opplyse og trygge, men samtidig realitetsorientere. For dette er jo noe nytt. Ingen kan vite akkurat hvor mange som får Korona, hvor mange som dør, hvor lenge dette vil vare. Men så er det forskning og sånn da, og det er noen som veit mer og skjønner mer enn andre, og de må vi høre på og stole på.

Nå åpner barnehager og deretter 1.-4.klasse. Det er jo supert! Men jeg ser mange er livredde og skriver at barn er prøvekaniner og kastes ut i krigen og det som verre er.

Hør her. Jeg skjønner at du engstelig i visse tilfeller. Er du for eksempel en sengeliggende 87-åring bør du kanskje ikke sende toåringen din i barnehage. Har du en femåring med kreft, store cyster i lungene og som samtidig brygger på en kraftig forkjølelse, holdes jo barnet hjemme. Er du over 70 år, har Downs syndrom og jobber i barnehage, skjønner jeg at du ikke har så lyst til å gå tilbake til jobb akkurat i disse tider. Men det jeg nevnte nå, er jo spesielle tilfeller! Andre, som har ålreit helse og det meste er på stell, kan faktisk begynne på skolen eller i barnehagen. 

«Ja, men de kan jo smitte våre kjære syke og gamle!» roper da noen. «Ja, men, skjønner du», roper jeg tilbake, «det er nå all den derre håndvaskinga og distanseringa og sånn kommer inn i bildet, det vi har øvd oss på i noen uker nå!» HVIS nå barnet ditt skulle bli smitta, og HVIS du der hjemme skulle bli smitta via barnet ditt, så smitter ikke du dine hjertesyke foreldre. Hvorfor? Fordi du ikke oppsøker dem! Du skal jo holde deg unna folk i risikogruppa! Det har da vært et mantra hele tida! 

Du smitter heller ikke kollegaen din på kontoret fordi du holder avstand, du er nøye med håndhygiene og skulle du bli sjuk så drar du hjem! Skjønner du? Hvis en åtteåring skulle få Korona på skolen, så drar hun ikke direkte på håndballturnering med overnatting og smitter femti andre, fordi alt sånt er avlyst! Og dagens åtteåringer er ganske så opplyste når det gjelder smittevern, så de hverken nyser eller hoster på andre, og de vasker hender så det står etter og de veit at de ikke skal kaste seg rundt halsen på besteforeldrene sine akkurat nå. Nå kan vi slippe litt opp, fordi nå veit vi mer om hva vi kan gjøre for å forhindre smitte. 

«Men hvorfor åpner barnehager mens vi ikke kan få feire 17.mai som vanlig eller dra til Sverige på harryhandel?» spør noen og da tenker jeg at nå kverulerer du. Eller så er du litt dum.

Og ja da, det er alltid noen som vil bryte noen regler og det er alltid noen som vil bli smitta og det er alltid noen som vil dø, og sånn er lissom livet. Det er her mange kommer trekkende inn med hvor mange som dør av vanlig influensa og da blir noen provosert fordi at Korona er jo noe heeelt annet, og ja, det er det. Men dette med influensa eller trafikkulykker eller at 18 000 barn daglig dør i verden pga sult, trekkes inn for at vi skal få litt perspektiv på ting. Men jeg ser jo at det med perspektiv ikke helt funker for alle. De som er livredde for å sende sunne treåringer i barnehage, er merkelig nok ikke like livredde for å ta barna med på en biltur, la dem gå i trappa eller leike på kjøkkenet. Sannsynlighetsregning er ikke noe for alle. 

Folk må få føle frykt, for det er ikke så lett å styre følelsene sine. Men vi bor faktisk i et av verdens beste og tryggeste land. Jeg stoler på at myndighetene vil oss vel. Jeg veit at barnehager og skoler gjør sitt beste for å gjøre hverdagen så trygg og bra som mulig. 

Og husk at akkurat som man kan spre frykt og usikkerhet, kan man også spre trygghet. 


Lykke til med barnehage- og skolestart!

4 kommentarer:

Related Posts with Thumbnails