søndag 8. september 2019

Mine hverdager


Jeg tenkte at det ville vært sykt interessant for dere å få et innblikk i en snasen og singel kvinnes hverdagsliv.

Jeg står opp i femtiden, mediterer, smører meg inn med olivenolje og kamilleekstrakt, og så er det noen kilometer på tredemølla mens jeg hører på podcasts om mindfullness og miljøvern. 

Så baker jeg scones og vannbakkels, moser noen plommer, og filer neglene. 
Barna vekkes, frokost inntas, vi setter oss i hestesko og synger sammen, og så vandrer de alle glade og lette på skuleveg. Du vet, sånn et steg hit og et steg dit.

Jeg jogger ned på jobb, og utfører arbeidet på min vanlige, lystige måte. Så jogger jeg hjem, slenger en nøttestek i ovnen, og gyver løs på lett husarbeid, som boning av gulv og vask av gardiner. Kanskje jeg rekker en runde med kantklipperen også.

Jeg tar imot barna med åpne armer, og de forteller meg gladelig alle detaljer fra skoledagen. Latteren sitter løst, og det er tydelig at de setter stor pris på meg. Vi koser oss med middag, tente kandelabre og dype samtaler.

Ettermiddagstimene går med til yoga, retrosøm og kurs i livsmestring. 

Så løper jeg en times tid med et par traktordekk rundt halsen, før jeg kommer hjem og lager min egen kefir. Kropp og ansikt smøres inn med hårfjerningsmiddel og selvbruningskrem, og så stuper jeg til sengs.

Og sånn går nu dagan.

(Og til dere som tror på alt dette, kan jeg opplyse om at det vel ikke er en eneste detalj her som er sann. Bortsett fra det med kantklipperen. Og at jeg stuper til sengs.)




fredag 6. september 2019

Endelig helg!

Jeg var så godt i gang, og så ble det stille.

Det var ikke noe annet som skjedde enn hverdagen. For den kommer BÆNG! In your face! og det er bare å henge med på jobb og klesvask og bursdagsinvitasjoner og fotballtreninger og middagsinnkjøp. Mailer som kommer og busser som går. Avtaler som glipper og penger du aldri får. (Fritt etter Di Derre, det siste her;)

Når man føler at man har tusen ting på tapetet, sier det seg sjøl at man ikke rekker over alt. Og da må noe vike. Jeg synes jeg har blitt flinkere akkurat på det området - å la oppgaver ligge, å ta noen snarveier, å akseptere at jeg ikke får med meg absolutt alt.

Jeg setter faktisk pris på de hektiske og heseblesende hverdagene. Men jeg trenger virkelig de rolige og planløse helgene.

Så er det dette med å skrive uten å være så privat, men jeg kan vel få si at livet er bra og at alt det der om at «ting ordner seg!» som folk sier som trøst, faktisk er helt sant.

Ha en strålende helg!



Related Posts with Thumbnails