mandag 11. juni 2018

Patetisk mor.

Noen ganger kan det være litt lytt her i heimen, og noen av tenåringene kan ha behov for privacy, som vi sier på godt norsk.

Vel, det skal ikke stå på mora!

Jeg rigger meg til med ipad og store øreklokker, og viser tydelig at jeg trekker meg inn i min egen verden. Jeg skal ikke forstyrre eller være til bry! Jeg sitter rolig med mitt, og enser selvfølgelig ikke hva som skjer rundt meg. Føl dere som hjemme, bare lat som om jeg ikke er til stede, tenker jeg, og skrur opp lyden.

Tenåringen passerer meg med gjestene sine og sender meg oppgitte blikk. Jeg nikker og smiler mildt tilbake. Skrur opp lyden ytterligere, herregud, jeg begynner å bli gammel, jeg har da volumet på maks, men synes det går helt greit. Ingen sprengte trommehinner på denne kvinnen!

Så kommer tenåringen, tar av meg øreklokkene, og skrur ned lyden på ipaden min. «Mamma. Skjerp deg. Du har ikke kobla til øreklokkene»

Ja ja. Jeg skal ha for forsøket.

onsdag 6. juni 2018

Bridgewalking!

*Fortsatt den sponsa turen, i regi av Visit Lillebælt*

Vi skjønte ikke helt hva bridgewalking var, bortsett fra at vi antok at vi skulle gå på ei bru. Stor var gleden da vi ble hjertelig mottatt av hele tre kjekke menn, som skulle være til vår disposisjon. Vi fikk utdelt de flotteste outfits, en slags fengselsaktig onepiece med reimer og belter. Og hjelm.

Så begynte vi å klatre. Oppover selveste Gamle Lillebæltsbro, som binder Fyn og Jylland sammen.

Som de første norske kvinner (ifølge guiden Jesper. Eller var det Jonatan?) skulle vi få bli med under brua for å se hvordan den var konstruert. Og når jeg sier under brua, var det under brua. 30 meter under havoverflaten.

Dansk er jo ikke akkurat verdens enkleste språk å forstå. For eksempel synes jeg at MEST og MINST høres helt likt ut. Og tenk deg at du har klaustrofobi og akkurat er på vei inn i en minimal, trang og bråkete heis som skal føre deg ned i noen celler under brua og under havet. Så sier den joviale Jesper (eller het han Allan?) kjekt: «Nu er I på det MINST trygge stedet i Danmark!». Da fikk vi nesten en synkront panikkanfall, men guiden reddet seg inn ved å gjenta MEST litt mer tydelig.

Vi kom oss trygt ned, fikk foredrag om stålkonstruksjoner og brubygging, og akkurat der må vi innrømme at vi falt litt ut, sånn mentalt. Men vi fikk med oss noe med 2,5 ganger Eiffeltårnet og en som het Thorsen, og så var det opp igjen. 

Og vel der oppe, starta den ekte bridgewalkinga, som faktisk er en stor turistattraksjon der ved Lillebælt. Du må være over 1.40 høy og så må du kunne gå. Ellers passer dette for de fleste, vil jeg tru? Vi hadde en fin tur med fantastisk utsikt, og vi fikk vite litt både om Lillebælt, Fredricia, Carlsberg og andre danske greier. 

Det er ikke mange steder i verden du kan være på Bridgewalking. I tillegg til Lillebælt, kan du gjøre det i Australia og på New Zeeland. Så det er jo enklest å komme seg til Danmark.

Etter vår VIP-guiding, følte vi det litt vanskelig å gi slipp på våre tre nye danske venner. Men vi måtte bare ta farvel.
Helmet is the new black, som de sier på Lillebælt.
Og så syklet vi glade videre.





tirsdag 5. juni 2018

Visit Lillebælt

*Dette innlegget handler om en sponset tur, som man sier på bloggerspråket*

For ei helg! Lillebælt leverte, for å si det sånn!

Jeg får begynne med starten: Jeg fikk en mail fra en fyr, la oss kalle ham Jonas, som inviterte meg med på en unik opplevelse: LillebæltUnplugged. 
«Med denne LillebæltUnplugged-opplevelsen, kommer dere med ned på havets bunn og helt opp på toppen av Den gamle Lillebæltsbros brokonstruksjon, hele 60 meter over Lillebælt. Turen under vann er en unik opplevelse, som offentligheten normalt ikke har adgang til. En liten heis tar dere med ned til bunnen av én av de fire senkekassene som Den gamle Lillebæltsbro hviler på. Dere kommer helt ned i cellene – ca. 30 meter under havets overflate. Etterpå tar dere på Bridgewalking 60 meter over havets overflate. På toppen av Den gamle Lillebæltsbro kiler det i magen når toget kjører over broen og her kan dere nyte den fantastiske utsikten over Lillebælt. Turen avrundes med god mat og dansk kunsthåndverk.
En enestående opplevelse som du vil lenge vil leve høyt på ...»

Skrev Jonas. Og akkurat som deg, skummet jeg bare gjennom. Men jeg fikk med meg at det hadde noe med reise til Danmark og gratis mat å gjøre, og svarte: Yes! Bring it onSå fryktelig mange enestående opplevelser har jeg ikke i hverdagen, så dette blir topp, tenkte jeg. Nå var det dessverre ikke Jonas som ville ha meg med sånn privat. Dette var et opplegg i regi av Visit Lillebælt – Middelfart, Fredericia og Colorline. Så jeg tok med med søstera mi. Og vi hadde det kjempegøy.
Vi dro av gårde med hurtigbåten Color Line fra Larvik til Hirtshals, og så var det hurtigbilen min nedover Danmark, og ca tre timer etter at vi først kjørte våre slitne dekk inn på dansk jord, var vi fremme i Middelfart.

Det er egentlig litt artig det der, å reise av gårde til noe du egentlig ikke har noe forhold til, noe du ikke helt skjønner hva er. Du kan risikere å bli skuffa. Eller du blir positivt overraska. 

Søstrene sisters likte å leke ekte vloggere på turen, og vi har kost oss med posing og snapchatfiltere. Noen av dere fikk kanskje med dere det?


Vi har sykla, vi har hoppa i solnedgang, vi har spist utsøkt mat, vi har ledd. Vi har vært høyt oppe på ei bru med tre kjekke menn (eget innlegg kommer) og vi har vært på keramikkmuseum. Vi reiser gjerne tilbake!

Vi kjører rett og slett bildeshow.

Vi bodde på FænøSund Ferie, som var et digert anlegg med flott beliggenhet rett ved sjøen. 
Vi følte oss som dronninger da vi fikk en lekker treretters middag der om kvelden. 
Jeg vil gjerne få tone ned det sykkelgreiene. Ja, vi sykla. Og ja, vi sykla sikkert mer enn en kilometer. Men vi sykla ikke langt. Ikke mye. Ikke fort. Men området er jo virkelig tilrettelagt for syklister, så selv kløner som oss kan klare seg. Rolige, fine sykkelstier. Ganske så flatt.

Lunsj på Kitzchen ble satt stor pris på.

I tillegg til å være elendige syklister, er vi også elendige kartlesere. Men vi kom oss stolte fram i tide til det som ble lørdagens store høydepunkt, nemlig Bridgewalking. 

Vi var i tillegg innom idylliske Clay Keramikmuseum

Der vi fikk en flott omvisning av hyggelige Henny, vi ble fristet av alt du kunne kjøpe i butikken, og vi fant fred i rolige omgivelser.




 Om kvelden var det på tide med nok et treretters gourmetmåltid, denne gangen på idylliske Restaurant Fænøsund.

Har du besøkt dette området?


Related Posts with Thumbnails