mandag 21. mai 2018

Bønnas konfirmasjon. Og dugnad.

Kjære dere!

Nå har vi endelig begynt å komme til hektene igjen etter Bønnas konfirmasjon! Det ble en minneverdig og fantastisk dag for oss alle, men det er klart at en slik dag tapper oss for krefter.

Jeg må si jeg ble litt skuffet da jeg fikk oversikt over gavebordene. Ikke en eneste hilsen fra skolen? Ikke så mye som en skarve tusenlapp inni et nydelig, hjemmelaget kort? Dette synes jeg er rimelig spesielt. Jeg trodde først at det måtte være en feil, at dere kanskje ikke hadde klart å levere gaven til festlokalet, siden vi tross alt feiret på Ibiza. Men etter en liten ringerunde, forsto jeg at ingen av årets konfirmanter hadde mottatt noe fra dere. Jeg er ikke redd for å si fra, og jeg håper virkelig at dere drøfter dette på neste personalmøte. Det finnes vel knapt en viktigere dag i et menneskes liv enn konfirmasjonen, og så velger dere som skole å overse dette helt. Jeg blir tom for ord, når jeg ser hvor ufølsom og hjerterå den norske skolen har blitt.

Jeg lurer på om det blir sendt ut en liste med oversikt over hva de ulike konfirmantene fikk på dagen sin? Det hadde vært interessant å se hvordan Bønna ligger an i kullet sitt. Jeg vil tippe at han på denne lista troner øverst. Han fikk nærmere en halv million bare i kontanter, i tillegg til en segway, sølvtøy, en kasse årgangsvin og tilskudd til russebuss.

Når det gjelder den litt frekke, ufine mailen jeg fikk ang dropping av dugnad på 17.mai, vil jeg først og fremt vise til dette med konfirmasjonen. Det var en påkjenning, og dere kan da ikke forvente at vi kun to uker senere skal stille på et skolearrangement? Forventer dere for eksempel at en som nettopp har vært gjennom en traumatisk bilulykke skal smøre et flott frokostfat med smørbrød som hun deretter skal levere grytidlig på nasjonaldagen? Hvordan skal hun komme seg til dugnaden, uten bil, uten bein? Hva hvis en person lider av MS, eller har brukket halsen? Trenger da denne personen ytterligere belastninger? Hva hvis en person våkner opp på selveste 17.mai med kraftig elveblest i ansiktet, og at det sprer seg innover i munnen og i åndedrettsorganene? Skal man da møte frisk og opplagt på dugnad? Tenkte meg det, nei! Min oppriktige mening er at dugnadspresset har gått alt for langt!

Selv hadde jeg hatt ansvar for en stor konfirmasjon kun to uker i forveien. Greit at vi hadde outsourcet mye, som for eksempel matlaging, pynting av bord, sangskriving og laging av fotobok, men mye ansvar falt på meg. Outfits. Hår. Deling på sosiale medier. At klassekontakten da kontakter meg, nesten grettent, fordi jeg ikke kom på dugnad og ei heller hadde sagt fra...vel, det sier mer om henne enn om meg. (Hørte forresten av sønnen hennes konfirmerte seg i dress fra Cubus. Og at han ikke fikk mer enn latterlige 32 000 i gave! Der har vi vel grunnen til grettenheten, tenker jeg. Misunnelsen lenge leve!)

Mvh Pia

P.S: For å unngå ytterligere sure mailer, sier jeg herved fra at ingen av oss kan kjøre på klassens skolearrangement neste uke. Jeg skal legge nye negler, mens Roar skal i femtiårslag i helgen og blir neppe kjørbar de neste dagene.

8 kommentarer:

  1. ha,ha, morsom (og på kornet) som alltid :) I dag er det lett å lure på om du har blitt litt inspirert av en "ekte" blogger som, om ikke annet har fått masse klikk på dugnadsinnleggene sine ;)

    SvarSlett
  2. åh herlige Pia, Takk for ditt trøblete møte med verden i din oppdragelse av Bønna! Latterlig leseverdig

    SvarSlett
  3. Endeleg ei ny Bønna historie, ventar stadig i spenning!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails