torsdag 31. mai 2018

Sykkelkvinnen!

Jeg skal til Lillebælt! I Danmark! Roper jeg ekstatisk ut.
-Hvor i helvete er Lillebælt?! roper du tilbake, mer irritert.

Det aner jeg faktisk ikke. Men det er vel neri der, som vi sier. I Danmark et sted. Danmark er da ikke så stort?

Sammen med søstra mi reiser jeg ei helg til Danmark. Vi får hotell og restaurantbesøk, i tillegg til reisa med Color Line, alt arrangert og sponset av Visit Lillebælt.

Vi skal på noe som danskene kaller Bridgewalking, og det vil jeg tro er å gå på ei bru. Vi skal også senkes ned 30 meter under havets overflate for å se hvordan denne brua ble konstruert. Akkurat det der med havsenking, som jeg antar skjer inne i en mørk, liten boks, er noe jeg ikke har fortalt min klaustrofobiske søster. Men hun får vær så god stille opp!


Vi skal innom flere aktiviteter når vi er i (på?) Lillebælt, og vi får låne sykler slik at vi kommer oss rundt.

Og her kommer vi til kjernen av dette blogginnlegget: Da jeg fortalte om min vidunderlige reise til Lillebælt, ble jeg hele tiden avbrutt. Av akkurat det samme spørsmålet.

«Til helga skal jeg til Danmark! Se hva jeg skal!» sier jeg entusiastisk og viser noen bilder.
- Eh, kan du egentlig sykle? sier en sønn skeptisk.
"Eh, ja!? Men se, jeg skal opp på den brua og så får jeg gratis mat og..."
- Mamma, seriøst?  Når sykla du sist? Har du sykla etter at jeg ble født? Vær ærlig!

Og jeg føler at min Lillebælt-entusiasme ikke blir delt.

Så ringer faren min. «Æ hører at du ska tel Danmark med søstra di? Og så skal dokker sykle? Men kan du det?» ler han lissom på telefonen.
- Eh, ja! Men vi skal jo ikke sykle så mye, da, sier jeg og prøver å snakke om noe annet.

Men nå begynner jeg å tvile. Kan jeg sykle? Vil Lillebælt-programmet ta knekken på meg? I programmet står det at vi skal sykle i ca 15 minutter fra den brua til hotellet, men tenk om vi bruker en time? Går vi glipp av mye av programmet fordi jeg sykler for sakte?

Har Visit Lillebælt egentlig vært grundige med researchen sin? Ser de for seg at jeg lett og ledig vil sykle rundt på en ukjent del av Danmark, løpe opp på ei bru, og deretter sykle glad videre til neste aktivitet? Med en skrikende, klaustrofobisk søster på sykkelen ved siden av?

Tiden vil vise.

onsdag 30. mai 2018

Nå kan du gjette. Del 2

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde fått en spennende henvendelse, og ba dere gjette hva det gjaldt.

Svaret er.....
.
.
.
.
.
3! Noe reisegreier!

Nå må dere gjette videre! Hva slags reise er det snakk om? Igjen, ti alternativer, kun et alternativ er riktig.

1. Sammen med Forut reiser jeg til et barnehjem i Botswana!

2. Jeg skal teste ut tre store fornøyelsesparker her i Norge! Sommarland i Bø, Tusenfryd og Dyreparken! Here we come!

3. Jeg skal til fjells! Ei hel uke på luksushytte i fjellheimen!

4. Legoland! I fire hele dager! Vi skal bo på Legoland Hotell som ligger rett ved siden av parken. Digg når man blir sliten, da er det bare å stikke inn på det luksuriøse rommet, slappe av litt, og så kaste seg utfor i tømmerrenna eller ta berg-og-dalbanen Polar Xplorer, som faktisk feirer fem års jubileum i år.

5. Ving inviterer meg med til Karpathos! Sommerferien er i boks!

6. Jeg skal på Download festival i Derby! Få møte min favoritt Ozzy Osborne, bo på flott hotell, gå på spa. Wonderful!

7. Jeg skal teste ut Gruvespa på Grand hotell på Kongsberg, både før og under jazzfestivalen. Jeg og barna får fri inngang i to hele uker.

8. Jeg drar til Lillebælt i Danmark! Der skal det bli bridgewalking og clay museum, som det heter på godt dansk. Og så skal jeg sykle gjennom en park.

9. I samarbeid med Lofoten rorbuer drar jeg og ei venninne til Svolvær! Vi skal bo i ei flott rorbu, vi skal på ørnesafari og forhåpentligvis fisker vi en ekte lofottorsk!

10. NSB inviterer oss med på det som må være deres flotteste rute, nemlig Bergensbanen. Det blir flere stopp underveis, blant annet på Flåm og Voss.

Ka du trur? Et av punktene her er faktisk sant, resten er bare oppspinn fra min side.

tirsdag 29. mai 2018

Nå kan du gjette! Del 1.

Et nytt innlegg om Bønna, og svosj var jeg oppe blant fiffen. Du vet, disse som lever av å bake makroner, vise outfits, reklamere for selvbruning og lip fillers.

Det er ikke noe nytt for meg, det der. I de ni årene jeg har hatt denne bloggen, har jeg innimellom beveget meg opp blant de store, men så har jeg kjapt og sikkert kommet meg ned, akkurat der under skuddlinja, utafor blesten og ståket.

Jeg har i alle år holdt meg til min egen blogg, styrt unna flashende bannerannonser og tigging om klikking og deling.

Jeg har takket ja til et samarbeid i ny og ne, mens jeg har takket nei til minst like mye. Noe har sikkert vært dumt, sånn bloggkarrieremessig. Men jeg trur det har vært lurt, sånn personligpiamessig.

Jeg har ikke noe imot litt reklame i ny og ne, jeg. Får jeg tilbud om noe jeg synes passer, så trår jeg til. Gjerne med liv og lyst.

Det er stadig annonsører som tar kontakt. Dessverre treffer ikke alle annonsører helt.

Hos meg burde for eksempel noe slikt sett sitt snitt:

  • spa-basseng-annonsør (Jeg har en sykt stor takterrasse og badevillige barn!)
  • hagefirma (eller heter det kanskje gartner? Jeg har en hageflekk som mangler alt, her får dere absolutt frie tøyler!)
  • maling og beis (og gode beisetips. For her skal det beises. Og det ville jo blitt et kjempespennende blogginnlegg).
Men nei, sånne annonsører glimrer med sitt fravær.

Annonsører som det er mer sannsynlig tar kontakt, er for eksempel:
  • casino (Why?!! Jeg skjønner ikke!)
  • helsekost (eh, javel??)
  • menskopper (sikkert flott, men seriøst? Firebarnsmor på snart femti? Jeg har tre tenåringer, jeg trur ikke at flere fyrrige innlegg om menstruasjon vil slå godt an)
  • mange firmaer eller merker som lyder sånn som Liedl, Jodl, Fritzl eller lignende.

Men noen ganger slenger det inn en fulltreffer. Jeg skjønner ikke helt hvorfor og hvordan de havner inne hos meg, men de gjør nå det. Og jeg blir i ekstase.

Nå har jeg fått en henvendelse som jeg absolutt vil takke ja til. Og jeg elsker quizer og cliffhangere, så nå må dere gjette.

Hva slags henvendelse har jeg fått?

1. Fra et ganske velrennomert ukeblad. Vil jeg bli deres spaltist?

2. Et spillfirma. Vil jeg og kidsa teste ut en rekke spill. Her snakker vi maaaange spill!

3. Noe reisegreier. Blir jeg med på en spennende tur?

4. Det har noe med noen konserter å gjøre...

5. Bli ny-dag! Helt ny! Hår, sminke og ikke minst outfits!

6. Noe elektrogreier. Valgfrie produkter fra et kjent firma. Yey!

7. Jeg sier bare fotball. Og malerier. Og noe søtt....

8. Det har noe med mat å gjøre! Jeg skal ikke gå selveste Trines matblogg i næringa, men dette kan bli et artig alternativ...

9. Kjeler. Kjøkken. Og IKEA.

10. TV! Jeg skal få bli med på et ganske så kjemt reality-program, og føler at endelig går en stor drøm i oppfyllelse!

Okay, folkens, for dere nybegynnere, så er greia sånn at alt dette er bare oppspinn! Bortsett fra et eneste alternativ. Og tusenkroners spørsmålet blir: Hvilket punkt er riktig? Hva slags henvendelse har jeg fått?

mandag 28. mai 2018

Vannrestriksjoner.

For meg ble kommunens vannrestriksjoner en slags Guds hånd. Min «hageflekk» var jo uansett på vei inn i en sikker, tørr død, men nå kan jeg litt skylde på at jeg faktisk ikke har lov til å vanne. Ja, jeg kan late som jeg ofrer meg. Her har du ei som tar en for laget! La de andre få slåss om de få vanndråpene som er tilgjengelig slik at de får opprettholde sine friske, grønne oaser. Mens jeg får nyte mitt lille Sahara.

«Plenen» ser kanskje ikke helt dau ut på dette bildet. Men jeg lover deg! Det knaser under beina mine når jeg tråkker på den.

søndag 27. mai 2018

Bønnas fotballkarriere

Til Bønnas gymlærer!

Jeg vet ikke hvem andre jeg kan henvende meg til. Det gjelder Bønnas fotballag, men siden jeg ikke aner hva hverken laget eller treneren hans heter, ber jeg deg om å ta saken videre.

Bønna kom fortvilt hjem en ettermiddag og uttrykte misnøye fordi han ikke var tatt ut på førstelaget.
Og mammahjertet blør over å se ham så trist, han er jo vant til at vi legger til rette for ham og gir ham det han vil ha. Slik er det jo med disse vidunderlige øyenstenene våre, vet du.

At Bønna sjelden møter opp på trening, har sin naturlige forklaring. Han går en del på skolen, dessuten er han opptatt i sosiale sammenhenger med gode venner. Han spiller også dataspillet Fortnite, så å møte opp fysisk til treninger er vanskelig. Dessuten legger ikke laget opp til transport til og fra treninger, det kan virke som om de mener at ungdommen skal sykle eller gå! Jeg skulle likt å se HMS-planer, forsikringsavtaler og annet hvis de virkelig mener at en tenåring selv må gå eller sykle gjennom både trafikk og ulendt terreng. Vi foreldre er som regel opptatt, og vi trenger dessuten egentid i en ellers så hektisk hverdag, så vi har ikke mulighet til å stille opp med transport.

Bønna har også fått en del ufortjent negativ tilbakemelding de gangene han har møtt på trening eller kamp. At han i forrige uke beklageligvis kom til å skade dommeren, synes jeg det er ufint å kommentere. Tenk deg selv hvis du blir hardt dyttet, mens du har munnen åpen? Det sier seg selv at du vil bite tennene hardt sammen når du plutselig kjenner en annen persons kroppsdel i din munn. Jeg tror neppe Bønna bevisst gikk etter dommerens halspulsåre i den hensikt å skulle skade noen. Heldigvis gikk det bra denne gangen. Bønnas tenner er like fine som før, han har kun opplevd litt ømhet i øvre gom.

At Bønna stadig får tilsnakk for språkbruk synes jeg blir helt latterlig. Vi snakker fotball! Og tenåringer! Vis meg den tenåringen som ikke æreskrenker eller skjeller ut med- og motspillerere! Dette er da en naturlig del av det å være tenåring! At han kan finne på å kaste drikkeflasker eller kjegler etter trenere er jo bare hans måte å få ut litt frustrasjon på. La ham rase litt fra seg, og så bør dere ha en iskald Red Bull og en pose Sørlandschips lett tilgjengelig, så tror jeg Bønna vil roe seg rimelig kjapt. De andre på laget må heller ikke le, sende blikk eller si noe slik at Bønna kan føle seg mobbet. Samtidig er det viktig at han blir inkludert og får være en viktig del av fellesskapet.

Uansett, jeg lurer på om du kan ordne opp slik at Bønna får spille? Og gi beskjed om at han vil være spiss. Han vil selv velge hvilke kamper han vil stille på og han vil gjerne se an hvem andre som er på laget. Ikke særlig gøy å havne på et taperlag med alle de retarderte, som Bønna pleier å si;)

Ha en strålende dag i varmen!

Mvh Pia

P.S: Vi tar oss alle en tredagers denne uka, det er meldt strålende vær og vi vil benytte de varme dagene på hytta på Hvaler.  Jeg er usikker på om Bønna orker å bli med, men siden vi ikke er hjemme, blir det umulig for oss å få ham opp og av gårde på skolen. Dette regner jeg med at skolen har full forståelse for.

fredag 25. mai 2018

Øvelseskjøring. En mors største lykke.

Noe som følger med det å ha tre tenåringer, er at det blir ganske mye øvelseskjøring.

Om vinteren tør jeg jo knapt å kjøre sjøl, så da blir det minimalt med øvelseskjøring. Da legger jeg vel opp til at ungene blir like glade i og trygge på vinterføre som mora...

Men med bare veier, ja, da blir det øvelseskjøring i hytt og pine! Med en trygg, rolig og behersket mor!

Not.

Jeg går opp i falsett i hver rundkjøring, jeg leter febrilsk etter bremser som ikke eksisterer på min side, og jeg holder meg krampeaktig fast i hver sving.

«Her må du passe deg!», «Har du sett i speilet!» og «Har du egentlig kontroll nå?» gjentas hyppig. Gjerne med litt høy og skingrende stemme.

Jeg roper «Iiiiiiiiii» gjennom sammenbitte tenner og ansiktet mitt lyser av frykt når vi møter busser eller trailere.

Når syttenåringen friskt begynte å rygge inn på en parkeringplass, ble det rent for mye for meg, og jeg brølte som om det var et ekspresstog vi holdt på å kjøre inn i.

«Mamma. Jeg ser i speilet. Og jeg har kontroll.» sier den rolige sønnen. Men jeg har ikke kontroll! Og jeg føler at øvelseskjøring også kommer på den ganske lange lista over «mammagreier som jeg ikke helt fikser».

Og du? Nyter hvert minste minutt med en uredd tenåring i bilen?


torsdag 24. mai 2018

When life gives you lemons...

"Jeg synes det var forferdelig det bildet du la ut om de sitronene. At man ikke skulle lage lemonade, men heller levere sitronene tilbake til livet. Og så skulle du brenne ned livets hus. Det er da grusomt!"

Greit, husbrenning er grusomt. Og jeg oppfordrer ingen til å brenne ned hus, uansett hvor sinna du måtte bli. Men jeg liker nå sånne sarkastiske greier. Jeg synes faktisk mye er veldig morsomt. Når jeg kommer over sånne rare visdomsord, sitter jeg gjerne for meg sjøl og ler så magen rister. Og hvis ungene mine passerer, ser de på meg med medlidenhet i blikket.

Her er flere «Når livet gir deg sitroner, lag lemonade!»- varianter:





onsdag 23. mai 2018

Sykt trøtt. Og samfunnets normer.

Jeg er sykt trøtt, ass! sier trøtt tenåring.
Ja, men du må jo legge deg litt tidligere, sier fornuftig mor.
Jeg NEKTER å innrette meg etter samfunnets normer og regler! sier trøtt tenåring.


Eh, ja vel, nei da så...
Bilde lånt fra anna tyrrell, etsy

tirsdag 22. mai 2018

Konfirmasjon nummer 3!

Tre strake konfirmasjoner! Nå kan jeg virkelig slå meg selv på brystet og skryte av all min konfirmasjonserfaring.

Jeg trenger ikke å komme med gode konfirmasjonsråd, det er bare å google konfirmasjon og pias verden, så får du alt servert på et fat.

Også denne gangen fulgte vi mine egne tips og råd, og nok en gang klarte vi å gjennomføre en fin fest.

En liten tvist denne gangen, var at vi hadde festen dagen før seremonien. Spenstig? Ja da! Og absolutt helt greit, på mange måter. Da kan du få et lokale som helt sikkert er utleid på de faste konfirmasjonsdagene. Pluss at det var veldig behagelig å ha seremoni, og deretter dra hjem og spise rester i uformelle og rolige omgivelser. Skjønner at dette ikke funker for alle, men det er absolutt noe som går an.

Quiz ble en slager også i år, og akkurat som i de to første konfirmasjonene våre, var det ikke konfirmantens lag som gikk av med seieren. For konfirmanten ante ikke hvilken ukedag han ble født på, han visste ikke hvor mye han veide som baby og ikke husket han at hans drøm som fireåring var å bli gammel, sitte i rullestol og skyte med bazooka.

Da er det vel bare å kjøre bildeshow. Fra en kul konfirmasjon i et ganske spesielt lokale....
Den staselige hovedpersonen i farfars flotte bunad.

Gaming på gammelt vis

Staute storebrødre holder tale
Jeg er jo en sucker for sånne snasne kaker
Lillesøster og kusine regjerte i baren
Helt siden jeg så et slikt fruktfat i fjor, har jeg kjent et hig etter å bestille. Og nå var tiden inne! Verdens flotteste melon fra Galaged kitchen.

Litt mer gaming.










mandag 21. mai 2018

Bønnas konfirmasjon. Og dugnad.

Kjære dere!

Nå har vi endelig begynt å komme til hektene igjen etter Bønnas konfirmasjon! Det ble en minneverdig og fantastisk dag for oss alle, men det er klart at en slik dag tapper oss for krefter.

Jeg må si jeg ble litt skuffet da jeg fikk oversikt over gavebordene. Ikke en eneste hilsen fra skolen? Ikke så mye som en skarve tusenlapp inni et nydelig, hjemmelaget kort? Dette synes jeg er rimelig spesielt. Jeg trodde først at det måtte være en feil, at dere kanskje ikke hadde klart å levere gaven til festlokalet, siden vi tross alt feiret på Ibiza. Men etter en liten ringerunde, forsto jeg at ingen av årets konfirmanter hadde mottatt noe fra dere. Jeg er ikke redd for å si fra, og jeg håper virkelig at dere drøfter dette på neste personalmøte. Det finnes vel knapt en viktigere dag i et menneskes liv enn konfirmasjonen, og så velger dere som skole å overse dette helt. Jeg blir tom for ord, når jeg ser hvor ufølsom og hjerterå den norske skolen har blitt.

Jeg lurer på om det blir sendt ut en liste med oversikt over hva de ulike konfirmantene fikk på dagen sin? Det hadde vært interessant å se hvordan Bønna ligger an i kullet sitt. Jeg vil tippe at han på denne lista troner øverst. Han fikk nærmere en halv million bare i kontanter, i tillegg til en segway, sølvtøy, en kasse årgangsvin og tilskudd til russebuss.

Når det gjelder den litt frekke, ufine mailen jeg fikk ang dropping av dugnad på 17.mai, vil jeg først og fremt vise til dette med konfirmasjonen. Det var en påkjenning, og dere kan da ikke forvente at vi kun to uker senere skal stille på et skolearrangement? Forventer dere for eksempel at en som nettopp har vært gjennom en traumatisk bilulykke skal smøre et flott frokostfat med smørbrød som hun deretter skal levere grytidlig på nasjonaldagen? Hvordan skal hun komme seg til dugnaden, uten bil, uten bein? Hva hvis en person lider av MS, eller har brukket halsen? Trenger da denne personen ytterligere belastninger? Hva hvis en person våkner opp på selveste 17.mai med kraftig elveblest i ansiktet, og at det sprer seg innover i munnen og i åndedrettsorganene? Skal man da møte frisk og opplagt på dugnad? Tenkte meg det, nei! Min oppriktige mening er at dugnadspresset har gått alt for langt!

Selv hadde jeg hatt ansvar for en stor konfirmasjon kun to uker i forveien. Greit at vi hadde outsourcet mye, som for eksempel matlaging, pynting av bord, sangskriving og laging av fotobok, men mye ansvar falt på meg. Outfits. Hår. Deling på sosiale medier. At klassekontakten da kontakter meg, nesten grettent, fordi jeg ikke kom på dugnad og ei heller hadde sagt fra...vel, det sier mer om henne enn om meg. (Hørte forresten av sønnen hennes konfirmerte seg i dress fra Cubus. Og at han ikke fikk mer enn latterlige 32 000 i gave! Der har vi vel grunnen til grettenheten, tenker jeg. Misunnelsen lenge leve!)

Mvh Pia

P.S: For å unngå ytterligere sure mailer, sier jeg herved fra at ingen av oss kan kjøre på klassens skolearrangement neste uke. Jeg skal legge nye negler, mens Roar skal i femtiårslag i helgen og blir neppe kjørbar de neste dagene.

søndag 20. mai 2018

Livet. Og bloggen.

Jeg har flere ganger stirret på bloggen min med det samme blikket en tenåring sender en full oppvaskmaskin. Hva er dette, lissom? Hvordan funker dette? Settes den på automatisk og hvordan tar man ut innholdet? Eller funker det bare å stirre, så ordner det seg sjøl?
Nå ville ikke ta ut noe innhold fra bloggen, jeg ville rett og slett inn! Det er da min blogg! Men jeg har ikke skjønt åssen i huleste jeg skulle komme meg inn. Sånn går det, når man lar visse ferdigheter ligge brakk. Alt går i dvale.

Men har jeg bestemt meg for noe, klarer jeg det, og etter utallige trykkinger og koder kom jeg inn i det aller helligste.

«Hva har skjedd, da, Pia, det siste året?» lurer du nok spent på. Njæ, ikke stort, svarer jeg kjekt. Har skilt meg, flytta, på en måte oppretta et lite reisebyrå, arrangert en konfirmasjon, barbert en katt....du veit, det vanlige.

Og du, da?








Related Posts with Thumbnails