søndag 12. august 2018

Toleranseruss?

Til lærerne på 10.trinn.

Dere har vel fortsatt ferie noen uker til, men vi er godt i gang med å planlegge Bønnas siste år på grunnskolen. Når sant skal sies, fant vi først ut i forrige måned at Bønna faktisk har et år igjen. Jeg gikk ut fra at man var ferdig etter 9.klasse, slik det var for meg. Så her har skolen forbedringspotensiale. God informasjon er viktig! Det er ikke alle som er såpass ressurssterke som oss, vi fant ut av dette selv. Men dere vil nok oppleve at en del elever møter direkte opp på gymnaset nå i neste uke. 

Nuvel. Jeg skriver ikke dette i bitterhet, jeg skriver i glede. For nå går det opp for meg så mye spennende som ligger for Bønnas føtter! Vi har lenge tenkt på Bønnas russetid, men nå er det endelig på tide å sette i gang på alvor! Vi har i løpet av sommerferien prøvd å få kontakt med de foreldrene vi kunne tenke oss å samarbeide med ang russebuss, men vi har fått liten respons, og ønsker at skolen tar denne ballen videre. Kunne dere sette opp en liste med potensielle kandidater? Vi ser etter det vanlige, de populære elevene der foreldre er rause med merkeklær, spillkonsoller og annet, samtidig som vi vil fylle opp med noen av de upopulære slik at vi vet at finansiering og annet ikke blir noe problem. Kan dere også få tak i noen sånne kakebokser og doruller som vi kan selge? Vi ønsker jo at Bønna skal lære om økonomi oppi dette eventyret.

Bønna forteller at dere straks skal på en såkalt toleransereise. Er reisemålet allerede bestemt? Jeg vil gjerne foreslå en uke til Ibiza eller Kos, som en slags første russetur. Det blir jo absolutt en toleransereise, siden alle på trinnet får være med. Det vil føles trygt og godt for oss foreldre at lærere er med på denne russedebuten. Elevene vil få tid sammen til å finne ut av hvem som bør ha hvilke roller på russebussen, hvem som bør holde seg til vanlig, liten russebil og hvem som faktisk bør bli gåruss. Jeg legger infoen ut på trinnets facebookside, og skriver at dette er bestemt i samråd med skolen. Regner med dere setter pris på et såpass bra initiativ. Vi har fått nok av hint om at vi har vært for passive i alle foregående skoleår, så nå håper jeg dere bli fornøyde.

Mvh Pia

søndag 5. august 2018

Dølt

Dere som har fulgt bloggen ei stund, har vel fått med dere min svakhet for sånne posters eller prints. Eller bilder, heter det vel på norsk.

Nu vel, en stor favoritt er Dølt Interiør.  Der finner du humoristiske bilder, dype bilder og rørende bilder.


Jeg skal ikke si annet en at jeg får gi bort et bilde til en av dere! Gå inn til Dølt Interiør, finn din favoritt, og fortell meg hvilket bilde du gjerne vil ha hvis du blir trukket ut som den heldige vinneren!

fredag 3. august 2018

Til mine lesere

Dere er bra folk.

Jeg har alltid vært, og er nok fortsatt, småflau over denne bloggen. Kaller jeg det ei nettside, er det litt mindre flaut.

Jeg veit ikke helt hvorfor jeg er flau, fordi jeg føler at jeg alltid har fulgt magefølelsen med skrivinga mi. Samtidig veit vi vel alle hvorfor man føler seg flau. Blogging, lissom? En blogger? Det er jo pinlig.

Men så ser jeg på dere lesere. Dere er bra folk. Dere er oppegående, reflekterte, rause, kloke, morsomme. Og da blir jeg ikke fullt så flau over denne bloggen.

«Eh, lissom at du aner hvem som er leserne dine!» Eh, vel, lissom så aner jeg litt. Jeg ser hvem som trykker liker på facebook, jeg ser hvem som kommenterer, hva som kommenteres, hva som deles. Jeg føler det er ekte. Ikke tilgjort. Ikke sånn «Tnåå, verdens skjønneste DU, du har verdens nydeligste negler og dermed er du også en sykt god mor. P.S: Kan du skrive litt om hvordan du kommer deg ut av sengen og hvilket skonummer du bruker? » (Dette var da ingen reell kommentar. Det var bare et slags eksempel fra meg).

Noen av dere har jeg fått god kontakt med. Noen av dere støtter meg, roser meg, trøster meg, backer meg. Dere er bra folk!

Så er det sikkert noen som kun leser litt sånn snokete i smug, kanskje litt for å himle med øynene og tenke «Herregud, for et patetisk og oppmerksomhetssykt menneske!». Men dere er tause. Dere sprer ikke noe vrøvl og dere driver ikke med netthets. Ikke som jeg har fått med meg, i hvert fall.

Jeg får med meg de bra folka. Og derfor er jeg bittelitt stolt av denne bloggen. På grunn av dere.

Litt av grunnen til dette tårevåte innlegget kom av kommentarene i en sånn giveaway. Og det er egentlig litt rart, for der kom det ingen rørende kommentarer. Bare helt vanlige «Ja takk!». Men jeg ser navna, og det er navn jeg har sett så mange ganger før. Det er Hilder og Lener og Heger og Anner, som da har lagt igjen utallige kommentarer i årenes løp, og jeg ser dere og jeg veit at dere er der. Og jeg skulle så gjerne gitt noe til dere alle. Men jeg gir dere et takk.

tirsdag 31. juli 2018

Vil du ha en Personlig almanakk?

#annonse

Et av sommerens høydepunkter, kommer akkurat nå:

Jeg gir bort en personlig almanakk til en av dere! Hæ?! Får det blitt bedre, spør nå jeg.

Du skjønner greia, du kan gå inn på Personlig almanakk og designe din helt unike almanakk.

For meg holder det helt fint med de standardvalgene inne på siden, sånn at du velger forsidebilde, farger på sidene. fører inn bursdager, velger en snasen farge på strikken, osv. Sjekker du #personligalmanakk og #pasquad18 på instagram, ser du folk som designer de lekreste almanakker, og kanskje kan du stjele noen ideer?










Uansett, hvis du vil vinne et gavekort sånn at du kan lage din helt egen personlig almanakk, legger du bare igjen en kommentar her. Eller på bloggens facebookside.
Og jeg trekker en vinner om et par dager.

søndag 29. juli 2018

Escape room

Jeg har vært en tur i Kroatia, og hva var da mer naturlig enn å besøke et Escape room?
Broren min snakka varmt om sånne rom, der du da blir sperra inne i et rom og må løse diverse koder og oppgaver for å komme deg ut. Gutta mine tente umiddelbart, jeg måtte jo late som om jeg tente umiddelbart, og så dro vi. Siden jeg ikke skjønte noen ting av det broren min forklarte, trøsta jeg meg med at jeg sikkert kom til å skjønne noe når jeg kom inn i det rommet.

Det skjedde ikke. Jeg skjønte ingenting.

«Der er det periodiske systemet! og «Trekk fra fødselsdatoen til Da Vinci!» og «Legg sammen de talla under lyset på kartet!» ropte broren min, ungdommene var helt med, og jeg tenkte på om jeg kunne gå ned i solfaktor.

Jeg la merke til masse klær som hang på veggen. «Kanskje vi skal kle oss ut!!» skrek jeg ut med dobbelt så stor innlevelse som de andre når de ropte om de hersens kodene. Og broren min, den omtenksomme, empatiske fyren, som egentlig burde sagt «Eh, vi har rimelig mange koder å knekke, og du vil vi skal bruke tid på å kle oss ut?», sa faktisk «Eh, ja, det kan vi jo gjøre!»

Han visste nok at det var helt meningsløst, men for meg var det lissom en mulighet til å skinne. Kanskje når vi fikk på oss de klærne, så ville rommet bli flombelyst og en rekke koder ville åpenbare seg? Kanskje skuffene ville sprette opp hvis jeg tok en hatt på hodet? Kanskje vi ville høre en dyp, behagelig stemme si over høyttaleranlegget: «Dere har heldigvis med dere en vis kvinne som akkurat nå har løst et avansert oppdrag og satt ny rekord! Hun vil bli belønnet med fotmassasje ved utgangen.»

Men ingenting skjedde, de andre fortsatte med å løse den ene koden etter den andre, og jeg tusla rundt i mitt kostyme. Tok litt på vegger og stirra på en skuff. Prøvde å late som om jeg var en del av gjengen. Plutselig kom vi inn i et nytt rom, de andre fortsatte med kodeløsinga si, så fant de en hellig gral som vi måtte løpe ut med, og vips var opplevelsen over.

Ja ja, da har jeg fått blitt med på det også. Kan skryte av det etter ferien. Har vært i escape room, lissom. Og du?

fredag 27. juli 2018

Norway cup-bekymringer

Hva tenker du på? spør en av mine beste venner, nemlig facebook. Jo da, kan jeg svare, jeg tenker på Norway cup. Og hvilket helvete det er for en mor å sette seg inn i ulike baner og oppsett og kampsteder og tider. Og så må jeg huske på å sende med plaster. Drikkeflaske. Solkrem? Og alt sånn overnattingsgreier, men det får de ta ansvar for sjøl.
Jeg anser meg som rimelig oppegående, men sånne oppsett er faktisk ikke så lett å finne ut av. (Argh! Plutselig slår det meg, som en vedkubbe i magen: kanskje jeg ikke er rimelig oppegående? Herregud! Nå har jeg fått nok en ting å bekymre meg for. )

Livet ass.
Må også finne et passende outfit, tror jeg går for dette. Men jeg skjønner ikke helt det med den flaska. Pink, lissom? Er jeg fargeblind, eller er det en slags kode jeg ikke fatter? Eller er det rett og slett det jeg kunne fastslå for ca 1 minutt siden? #ikkedenskarpesteiskuffen.
I tillegg til dette oufittet, tar jeg også med meg en fotball som jeg skal kalle Wilson. I stedet for en liten fotballaktig hund, lissom.
Bilde lånt fra washingtonapparel.us

Skal du på Norway cup? Ses vi på bane 2LA9? 8 VA11? Eller kanskje rett og slett på 21EK7?
Koder ass.

torsdag 26. juli 2018

Dritt, drugs og diare. En studenttilværelse?

Nå skjer det som skulle skje:  eldstemann blir student og skal flytte på hybel.
Han fikk raskt svar og tilbud om studenthybel, og det aner meg at når noe går så lettvint, kan det være grunner til det.

Vi googler stedet han skal flytte til, og vi får følgende samtale.
Som da er mellom ung sønn som finner info på nettet, og erfaren mor som prøver å være positiv.

«Det står at det ligger midt i dritten!»  - Det betyr at det ligger midt i smørøyet, da er det kjempesentralt! 
«Diare i heisen...» - Herregud, du trenger da ikke å ta heisen!
« En del narkodealere..» - Det takler du fint! Bare unngå å handle, så går det helt fint. 
«Veggdyr..Hva er det? Og kakkerlakker?» - Dyr er bra! Da blir du ikke så ensom.
«Mye bråk fra legevakta..» - Ja men, det er jo bra med legevakt rett ved, da!
«Mamma, det har vært knivstikking og drap der!» - Herregud, sånt er det da over alt!
«Brannalarmen går ofte..det er mye bråk fra gatene...dealere banker på døra om natta...» - Du sover jo ganske tungt?
«Oppkast i inngangen..» - Da tar du bare et langt steg og kommer deg over.

Jeg tror dette kommer til å gå helt fint, sjøl om jeg litt tenker at det nok ville vært annerledes med en trygg studenthybel i Sogndal eller Ørsta. Men pytt sann, de både dreper og driter der også.

Men seriøst, jeg er ikke nervøs, og det er ikke han heller. Jeg vet at jeg sender en forstandig, trygg fyr fra meg. Dessuten, skal du lære noe om verden, må du ut i den.

Farvel. Fra dølt interiør

mandag 2. juli 2018

Supersingelsommer!

Åssen er egentlig sommeren for en middelaldrende singel kvinne?
Oh, baby! Her skal du høre!
Jeg har fulle dager, rett og slett, med masse meningsfulle aktiviteter.

Jeg baker bagels og sylter bær hver morgen, mens jeg ler og slenger hodet kokett bakover og tar massevis av selfies.

Jeg løper mil etter mil oppover bratte bakker, gjerne med sånne traktordekk i tau bak meg. Det synes jeg bare er stas!

Hjemme springer jeg lett og ledig med nypedikyrte føtter over den velstelte, frodiggrønne plenen min. «Der har vi nabolagets pryd!» tenker nok naboene, både om meg og plenen. Jeg luker, planter stauder og ruller meg rundt i krydderhagen.

Morsrollen har jeg aldri taklet bedre. Tenåringsguttene tar seg mer enn gjerne en pause fra Fortnite mens de roper «Mor! Du flotte kvinne! Takk for alt du gjør for oss! Vi unner deg alt godt!» og så rydder de kjapt ut av oppvaskmaskinen og plukker opp håndklær fra badegulvet.

Og beilerne? De står i kø! Frode fra Fredrikstad, Morten fra Måløy, Hassan fra Homs, ja, det er bare å velge og vrake! Det plinges i sjekkeapper, blomsterhavet utenfor inngangsdøra blir større og større, og kjærlighetserklæringer renner inn. Her snakker vi sjekking og hooking på høyt nivå!

Om kvelden står jeg foran speilet og beundrer meg selv, tar bilder av thigh gap og byste, og deler på snap og insta.



Nei da. Ikke helt sannheten, det der. Men jeg har fått manikyr av et par åtteåringer, jeg har vaska klær,  og det er fotball-VM.  Og det er sommer og sol og fri. Det er slettes ikke verst.

Ha en strålende dag, med eller uten negler!

fredag 22. juni 2018

Ferdig med videregående!

I disse dager popper det opp den ene staselige ungdommen etter den andre på sosiale medier. Vi foreldre har visst et veldig behov for å vise fram de flotte ungdommene våre. Men jeg skjønner det jo, det er en enorm stolthet man føler når man har en som har fullført videregående skole, og man får lyst til å rope det ut. Og takket være sosiale medier kan man faktisk rope det ut, uten å bli sett rart på.

Det er rørende å se disse barna man har fulgt i mange år. Finnes det noe vakrere enn 18-19-åringer? De er så flotte alle sammen. Jeg tror ikke at alle av dem veit det sjøl. De tenker at de er for høye eller for lave, for små eller for store, for rare eller ikke bra nok. Men de er flotte. Virkelig.

Sjøl har jeg en flott nittenåring som har spilt seg gjennom en håndfull avslutninger denne uka. Jeg er stolt av alt han har prestert og at han har kommet inn på et studie han har drømt om. Men mest av alt er jeg stolt av at han er akkurat den han er.
Bilde lånt av 3600.no

Gratulerer til alle dere som har en som er ferdig med videregående og skal videre ut i verden! Det er litt rart, ikke sant?

mandag 11. juni 2018

Patetisk mor.

Noen ganger kan det være litt lytt her i heimen, og noen av tenåringene kan ha behov for privacy, som vi sier på godt norsk.

Vel, det skal ikke stå på mora!

Jeg rigger meg til med ipad og store øreklokker, og viser tydelig at jeg trekker meg inn i min egen verden. Jeg skal ikke forstyrre eller være til bry! Jeg sitter rolig med mitt, og enser selvfølgelig ikke hva som skjer rundt meg. Føl dere som hjemme, bare lat som om jeg ikke er til stede, tenker jeg, og skrur opp lyden.

Tenåringen passerer meg med gjestene sine og sender meg oppgitte blikk. Jeg nikker og smiler mildt tilbake. Skrur opp lyden ytterligere, herregud, jeg begynner å bli gammel, jeg har da volumet på maks, men synes det går helt greit. Ingen sprengte trommehinner på denne kvinnen!

Så kommer tenåringen, tar av meg øreklokkene, og skrur ned lyden på ipaden min. «Mamma. Skjerp deg. Du har ikke kobla til øreklokkene»

Ja ja. Jeg skal ha for forsøket.

onsdag 6. juni 2018

Bridgewalking!

*Fortsatt den sponsa turen, i regi av Visit Lillebælt*

Vi skjønte ikke helt hva bridgewalking var, bortsett fra at vi antok at vi skulle gå på ei bru. Stor var gleden da vi ble hjertelig mottatt av hele tre kjekke menn, som skulle være til vår disposisjon. Vi fikk utdelt de flotteste outfits, en slags fengselsaktig onepiece med reimer og belter. Og hjelm.

Så begynte vi å klatre. Oppover selveste Gamle Lillebæltsbro, som binder Fyn og Jylland sammen.

Som de første norske kvinner (ifølge guiden Jesper. Eller var det Jonatan?) skulle vi få bli med under brua for å se hvordan den var konstruert. Og når jeg sier under brua, var det under brua. 30 meter under havoverflaten.

Dansk er jo ikke akkurat verdens enkleste språk å forstå. For eksempel synes jeg at MEST og MINST høres helt likt ut. Og tenk deg at du har klaustrofobi og akkurat er på vei inn i en minimal, trang og bråkete heis som skal føre deg ned i noen celler under brua og under havet. Så sier den joviale Jesper (eller het han Allan?) kjekt: «Nu er I på det MINST trygge stedet i Danmark!». Da fikk vi nesten en synkront panikkanfall, men guiden reddet seg inn ved å gjenta MEST litt mer tydelig.

Vi kom oss trygt ned, fikk foredrag om stålkonstruksjoner og brubygging, og akkurat der må vi innrømme at vi falt litt ut, sånn mentalt. Men vi fikk med oss noe med 2,5 ganger Eiffeltårnet og en som het Thorsen, og så var det opp igjen. 

Og vel der oppe, starta den ekte bridgewalkinga, som faktisk er en stor turistattraksjon der ved Lillebælt. Du må være over 1.40 høy og så må du kunne gå. Ellers passer dette for de fleste, vil jeg tru? Vi hadde en fin tur med fantastisk utsikt, og vi fikk vite litt både om Lillebælt, Fredricia, Carlsberg og andre danske greier. 

Det er ikke mange steder i verden du kan være på Bridgewalking. I tillegg til Lillebælt, kan du gjøre det i Australia og på New Zeeland. Så det er jo enklest å komme seg til Danmark.

Etter vår VIP-guiding, følte vi det litt vanskelig å gi slipp på våre tre nye danske venner. Men vi måtte bare ta farvel.
Helmet is the new black, som de sier på Lillebælt.
Og så syklet vi glade videre.





tirsdag 5. juni 2018

Visit Lillebælt

*Dette innlegget handler om en sponset tur, som man sier på bloggerspråket*

For ei helg! Lillebælt leverte, for å si det sånn!

Jeg får begynne med starten: Jeg fikk en mail fra en fyr, la oss kalle ham Jonas, som inviterte meg med på en unik opplevelse: LillebæltUnplugged. 
«Med denne LillebæltUnplugged-opplevelsen, kommer dere med ned på havets bunn og helt opp på toppen av Den gamle Lillebæltsbros brokonstruksjon, hele 60 meter over Lillebælt. Turen under vann er en unik opplevelse, som offentligheten normalt ikke har adgang til. En liten heis tar dere med ned til bunnen av én av de fire senkekassene som Den gamle Lillebæltsbro hviler på. Dere kommer helt ned i cellene – ca. 30 meter under havets overflate. Etterpå tar dere på Bridgewalking 60 meter over havets overflate. På toppen av Den gamle Lillebæltsbro kiler det i magen når toget kjører over broen og her kan dere nyte den fantastiske utsikten over Lillebælt. Turen avrundes med god mat og dansk kunsthåndverk.
En enestående opplevelse som du vil lenge vil leve høyt på ...»

Skrev Jonas. Og akkurat som deg, skummet jeg bare gjennom. Men jeg fikk med meg at det hadde noe med reise til Danmark og gratis mat å gjøre, og svarte: Yes! Bring it onSå fryktelig mange enestående opplevelser har jeg ikke i hverdagen, så dette blir topp, tenkte jeg. Nå var det dessverre ikke Jonas som ville ha meg med sånn privat. Dette var et opplegg i regi av Visit Lillebælt – Middelfart, Fredericia og Colorline. Så jeg tok med med søstera mi. Og vi hadde det kjempegøy.
Vi dro av gårde med hurtigbåten Color Line fra Larvik til Hirtshals, og så var det hurtigbilen min nedover Danmark, og ca tre timer etter at vi først kjørte våre slitne dekk inn på dansk jord, var vi fremme i Middelfart.

Det er egentlig litt artig det der, å reise av gårde til noe du egentlig ikke har noe forhold til, noe du ikke helt skjønner hva er. Du kan risikere å bli skuffa. Eller du blir positivt overraska. 

Søstrene sisters likte å leke ekte vloggere på turen, og vi har kost oss med posing og snapchatfiltere. Noen av dere fikk kanskje med dere det?


Vi har sykla, vi har hoppa i solnedgang, vi har spist utsøkt mat, vi har ledd. Vi har vært høyt oppe på ei bru med tre kjekke menn (eget innlegg kommer) og vi har vært på keramikkmuseum. Vi reiser gjerne tilbake!

Vi kjører rett og slett bildeshow.

Vi bodde på FænøSund Ferie, som var et digert anlegg med flott beliggenhet rett ved sjøen. 
Vi følte oss som dronninger da vi fikk en lekker treretters middag der om kvelden. 
Jeg vil gjerne få tone ned det sykkelgreiene. Ja, vi sykla. Og ja, vi sykla sikkert mer enn en kilometer. Men vi sykla ikke langt. Ikke mye. Ikke fort. Men området er jo virkelig tilrettelagt for syklister, så selv kløner som oss kan klare seg. Rolige, fine sykkelstier. Ganske så flatt.

Lunsj på Kitzchen ble satt stor pris på.

I tillegg til å være elendige syklister, er vi også elendige kartlesere. Men vi kom oss stolte fram i tide til det som ble lørdagens store høydepunkt, nemlig Bridgewalking. 

Vi var i tillegg innom idylliske Clay Keramikmuseum

Der vi fikk en flott omvisning av hyggelige Henny, vi ble fristet av alt du kunne kjøpe i butikken, og vi fant fred i rolige omgivelser.




 Om kvelden var det på tide med nok et treretters gourmetmåltid, denne gangen på idylliske Restaurant Fænøsund.

Har du besøkt dette området?


torsdag 31. mai 2018

Sykkelkvinnen!

Jeg skal til Lillebælt! I Danmark! Roper jeg ekstatisk ut.
-Hvor i helvete er Lillebælt?! roper du tilbake, mer irritert.

Det aner jeg faktisk ikke. Men det er vel neri der, som vi sier. I Danmark et sted. Danmark er da ikke så stort?

Sammen med søstra mi reiser jeg ei helg til Danmark. Vi får hotell og restaurantbesøk, i tillegg til reisa med Color Line, alt arrangert og sponset av Visit Lillebælt.

Vi skal på noe som danskene kaller Bridgewalking, og det vil jeg tro er å gå på ei bru. Vi skal også senkes ned 30 meter under havets overflate for å se hvordan denne brua ble konstruert. Akkurat det der med havsenking, som jeg antar skjer inne i en mørk, liten boks, er noe jeg ikke har fortalt min klaustrofobiske søster. Men hun får vær så god stille opp!


Vi skal innom flere aktiviteter når vi er i (på?) Lillebælt, og vi får låne sykler slik at vi kommer oss rundt.

Og her kommer vi til kjernen av dette blogginnlegget: Da jeg fortalte om min vidunderlige reise til Lillebælt, ble jeg hele tiden avbrutt. Av akkurat det samme spørsmålet.

«Til helga skal jeg til Danmark! Se hva jeg skal!» sier jeg entusiastisk og viser noen bilder.
- Eh, kan du egentlig sykle? sier en sønn skeptisk.
"Eh, ja!? Men se, jeg skal opp på den brua og så får jeg gratis mat og..."
- Mamma, seriøst?  Når sykla du sist? Har du sykla etter at jeg ble født? Vær ærlig!

Og jeg føler at min Lillebælt-entusiasme ikke blir delt.

Så ringer faren min. «Æ hører at du ska tel Danmark med søstra di? Og så skal dokker sykle? Men kan du det?» ler han lissom på telefonen.
- Eh, ja! Men vi skal jo ikke sykle så mye, da, sier jeg og prøver å snakke om noe annet.

Men nå begynner jeg å tvile. Kan jeg sykle? Vil Lillebælt-programmet ta knekken på meg? I programmet står det at vi skal sykle i ca 15 minutter fra den brua til hotellet, men tenk om vi bruker en time? Går vi glipp av mye av programmet fordi jeg sykler for sakte?

Har Visit Lillebælt egentlig vært grundige med researchen sin? Ser de for seg at jeg lett og ledig vil sykle rundt på en ukjent del av Danmark, løpe opp på ei bru, og deretter sykle glad videre til neste aktivitet? Med en skrikende, klaustrofobisk søster på sykkelen ved siden av?

Tiden vil vise.

onsdag 30. mai 2018

Nå kan du gjette. Del 2

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde fått en spennende henvendelse, og ba dere gjette hva det gjaldt.

Svaret er.....
.
.
.
.
.
3! Noe reisegreier!

Nå må dere gjette videre! Hva slags reise er det snakk om? Igjen, ti alternativer, kun et alternativ er riktig.

1. Sammen med Forut reiser jeg til et barnehjem i Botswana!

2. Jeg skal teste ut tre store fornøyelsesparker her i Norge! Sommarland i Bø, Tusenfryd og Dyreparken! Here we come!

3. Jeg skal til fjells! Ei hel uke på luksushytte i fjellheimen!

4. Legoland! I fire hele dager! Vi skal bo på Legoland Hotell som ligger rett ved siden av parken. Digg når man blir sliten, da er det bare å stikke inn på det luksuriøse rommet, slappe av litt, og så kaste seg utfor i tømmerrenna eller ta berg-og-dalbanen Polar Xplorer, som faktisk feirer fem års jubileum i år.

5. Ving inviterer meg med til Karpathos! Sommerferien er i boks!

6. Jeg skal på Download festival i Derby! Få møte min favoritt Ozzy Osborne, bo på flott hotell, gå på spa. Wonderful!

7. Jeg skal teste ut Gruvespa på Grand hotell på Kongsberg, både før og under jazzfestivalen. Jeg og barna får fri inngang i to hele uker.

8. Jeg drar til Lillebælt i Danmark! Der skal det bli bridgewalking og clay museum, som det heter på godt dansk. Og så skal jeg sykle gjennom en park.

9. I samarbeid med Lofoten rorbuer drar jeg og ei venninne til Svolvær! Vi skal bo i ei flott rorbu, vi skal på ørnesafari og forhåpentligvis fisker vi en ekte lofottorsk!

10. NSB inviterer oss med på det som må være deres flotteste rute, nemlig Bergensbanen. Det blir flere stopp underveis, blant annet på Flåm og Voss.

Ka du trur? Et av punktene her er faktisk sant, resten er bare oppspinn fra min side.

tirsdag 29. mai 2018

Nå kan du gjette! Del 1.

Et nytt innlegg om Bønna, og svosj var jeg oppe blant fiffen. Du vet, disse som lever av å bake makroner, vise outfits, reklamere for selvbruning og lip fillers.

Det er ikke noe nytt for meg, det der. I de ni årene jeg har hatt denne bloggen, har jeg innimellom beveget meg opp blant de store, men så har jeg kjapt og sikkert kommet meg ned, akkurat der under skuddlinja, utafor blesten og ståket.

Jeg har i alle år holdt meg til min egen blogg, styrt unna flashende bannerannonser og tigging om klikking og deling.

Jeg har takket ja til et samarbeid i ny og ne, mens jeg har takket nei til minst like mye. Noe har sikkert vært dumt, sånn bloggkarrieremessig. Men jeg trur det har vært lurt, sånn personligpiamessig.

Jeg har ikke noe imot litt reklame i ny og ne, jeg. Får jeg tilbud om noe jeg synes passer, så trår jeg til. Gjerne med liv og lyst.

Det er stadig annonsører som tar kontakt. Dessverre treffer ikke alle annonsører helt.

Hos meg burde for eksempel noe slikt sett sitt snitt:

  • spa-basseng-annonsør (Jeg har en sykt stor takterrasse og badevillige barn!)
  • hagefirma (eller heter det kanskje gartner? Jeg har en hageflekk som mangler alt, her får dere absolutt frie tøyler!)
  • maling og beis (og gode beisetips. For her skal det beises. Og det ville jo blitt et kjempespennende blogginnlegg).
Men nei, sånne annonsører glimrer med sitt fravær.

Annonsører som det er mer sannsynlig tar kontakt, er for eksempel:
  • casino (Why?!! Jeg skjønner ikke!)
  • helsekost (eh, javel??)
  • menskopper (sikkert flott, men seriøst? Firebarnsmor på snart femti? Jeg har tre tenåringer, jeg trur ikke at flere fyrrige innlegg om menstruasjon vil slå godt an)
  • mange firmaer eller merker som lyder sånn som Liedl, Jodl, Fritzl eller lignende.

Men noen ganger slenger det inn en fulltreffer. Jeg skjønner ikke helt hvorfor og hvordan de havner inne hos meg, men de gjør nå det. Og jeg blir i ekstase.

Nå har jeg fått en henvendelse som jeg absolutt vil takke ja til. Og jeg elsker quizer og cliffhangere, så nå må dere gjette.

Hva slags henvendelse har jeg fått?

1. Fra et ganske velrennomert ukeblad. Vil jeg bli deres spaltist?

2. Et spillfirma. Vil jeg og kidsa teste ut en rekke spill. Her snakker vi maaaange spill!

3. Noe reisegreier. Blir jeg med på en spennende tur?

4. Det har noe med noen konserter å gjøre...

5. Bli ny-dag! Helt ny! Hår, sminke og ikke minst outfits!

6. Noe elektrogreier. Valgfrie produkter fra et kjent firma. Yey!

7. Jeg sier bare fotball. Og malerier. Og noe søtt....

8. Det har noe med mat å gjøre! Jeg skal ikke gå selveste Trines matblogg i næringa, men dette kan bli et artig alternativ...

9. Kjeler. Kjøkken. Og IKEA.

10. TV! Jeg skal få bli med på et ganske så kjemt reality-program, og føler at endelig går en stor drøm i oppfyllelse!

Okay, folkens, for dere nybegynnere, så er greia sånn at alt dette er bare oppspinn! Bortsett fra et eneste alternativ. Og tusenkroners spørsmålet blir: Hvilket punkt er riktig? Hva slags henvendelse har jeg fått?

mandag 28. mai 2018

Vannrestriksjoner.

For meg ble kommunens vannrestriksjoner en slags Guds hånd. Min «hageflekk» var jo uansett på vei inn i en sikker, tørr død, men nå kan jeg litt skylde på at jeg faktisk ikke har lov til å vanne. Ja, jeg kan late som jeg ofrer meg. Her har du ei som tar en for laget! La de andre få slåss om de få vanndråpene som er tilgjengelig slik at de får opprettholde sine friske, grønne oaser. Mens jeg får nyte mitt lille Sahara.

«Plenen» ser kanskje ikke helt dau ut på dette bildet. Men jeg lover deg! Det knaser under beina mine når jeg tråkker på den.

søndag 27. mai 2018

Bønnas fotballkarriere

Til Bønnas gymlærer!

Jeg vet ikke hvem andre jeg kan henvende meg til. Det gjelder Bønnas fotballag, men siden jeg ikke aner hva hverken laget eller treneren hans heter, ber jeg deg om å ta saken videre.

Bønna kom fortvilt hjem en ettermiddag og uttrykte misnøye fordi han ikke var tatt ut på førstelaget.
Og mammahjertet blør over å se ham så trist, han er jo vant til at vi legger til rette for ham og gir ham det han vil ha. Slik er det jo med disse vidunderlige øyenstenene våre, vet du.

At Bønna sjelden møter opp på trening, har sin naturlige forklaring. Han går en del på skolen, dessuten er han opptatt i sosiale sammenhenger med gode venner. Han spiller også dataspillet Fortnite, så å møte opp fysisk til treninger er vanskelig. Dessuten legger ikke laget opp til transport til og fra treninger, det kan virke som om de mener at ungdommen skal sykle eller gå! Jeg skulle likt å se HMS-planer, forsikringsavtaler og annet hvis de virkelig mener at en tenåring selv må gå eller sykle gjennom både trafikk og ulendt terreng. Vi foreldre er som regel opptatt, og vi trenger dessuten egentid i en ellers så hektisk hverdag, så vi har ikke mulighet til å stille opp med transport.

Bønna har også fått en del ufortjent negativ tilbakemelding de gangene han har møtt på trening eller kamp. At han i forrige uke beklageligvis kom til å skade dommeren, synes jeg det er ufint å kommentere. Tenk deg selv hvis du blir hardt dyttet, mens du har munnen åpen? Det sier seg selv at du vil bite tennene hardt sammen når du plutselig kjenner en annen persons kroppsdel i din munn. Jeg tror neppe Bønna bevisst gikk etter dommerens halspulsåre i den hensikt å skulle skade noen. Heldigvis gikk det bra denne gangen. Bønnas tenner er like fine som før, han har kun opplevd litt ømhet i øvre gom.

At Bønna stadig får tilsnakk for språkbruk synes jeg blir helt latterlig. Vi snakker fotball! Og tenåringer! Vis meg den tenåringen som ikke æreskrenker eller skjeller ut med- og motspillerere! Dette er da en naturlig del av det å være tenåring! At han kan finne på å kaste drikkeflasker eller kjegler etter trenere er jo bare hans måte å få ut litt frustrasjon på. La ham rase litt fra seg, og så bør dere ha en iskald Red Bull og en pose Sørlandschips lett tilgjengelig, så tror jeg Bønna vil roe seg rimelig kjapt. De andre på laget må heller ikke le, sende blikk eller si noe slik at Bønna kan føle seg mobbet. Samtidig er det viktig at han blir inkludert og får være en viktig del av fellesskapet.

Uansett, jeg lurer på om du kan ordne opp slik at Bønna får spille? Og gi beskjed om at han vil være spiss. Han vil selv velge hvilke kamper han vil stille på og han vil gjerne se an hvem andre som er på laget. Ikke særlig gøy å havne på et taperlag med alle de retarderte, som Bønna pleier å si;)

Ha en strålende dag i varmen!

Mvh Pia

P.S: Vi tar oss alle en tredagers denne uka, det er meldt strålende vær og vi vil benytte de varme dagene på hytta på Hvaler.  Jeg er usikker på om Bønna orker å bli med, men siden vi ikke er hjemme, blir det umulig for oss å få ham opp og av gårde på skolen. Dette regner jeg med at skolen har full forståelse for.

fredag 25. mai 2018

Øvelseskjøring. En mors største lykke.

Noe som følger med det å ha tre tenåringer, er at det blir ganske mye øvelseskjøring.

Om vinteren tør jeg jo knapt å kjøre sjøl, så da blir det minimalt med øvelseskjøring. Da legger jeg vel opp til at ungene blir like glade i og trygge på vinterføre som mora...

Men med bare veier, ja, da blir det øvelseskjøring i hytt og pine! Med en trygg, rolig og behersket mor!

Not.

Jeg går opp i falsett i hver rundkjøring, jeg leter febrilsk etter bremser som ikke eksisterer på min side, og jeg holder meg krampeaktig fast i hver sving.

«Her må du passe deg!», «Har du sett i speilet!» og «Har du egentlig kontroll nå?» gjentas hyppig. Gjerne med litt høy og skingrende stemme.

Jeg roper «Iiiiiiiiii» gjennom sammenbitte tenner og ansiktet mitt lyser av frykt når vi møter busser eller trailere.

Når syttenåringen friskt begynte å rygge inn på en parkeringplass, ble det rent for mye for meg, og jeg brølte som om det var et ekspresstog vi holdt på å kjøre inn i.

«Mamma. Jeg ser i speilet. Og jeg har kontroll.» sier den rolige sønnen. Men jeg har ikke kontroll! Og jeg føler at øvelseskjøring også kommer på den ganske lange lista over «mammagreier som jeg ikke helt fikser».

Og du? Nyter hvert minste minutt med en uredd tenåring i bilen?


torsdag 24. mai 2018

When life gives you lemons...

"Jeg synes det var forferdelig det bildet du la ut om de sitronene. At man ikke skulle lage lemonade, men heller levere sitronene tilbake til livet. Og så skulle du brenne ned livets hus. Det er da grusomt!"

Greit, husbrenning er grusomt. Og jeg oppfordrer ingen til å brenne ned hus, uansett hvor sinna du måtte bli. Men jeg liker nå sånne sarkastiske greier. Jeg synes faktisk mye er veldig morsomt. Når jeg kommer over sånne rare visdomsord, sitter jeg gjerne for meg sjøl og ler så magen rister. Og hvis ungene mine passerer, ser de på meg med medlidenhet i blikket.

Her er flere «Når livet gir deg sitroner, lag lemonade!»- varianter:





Related Posts with Thumbnails