Sånn er det jo ikke. Det finnes massevis av blogger der ute, og mye er ekte og bra.
Da jeg begynte å lese blogger, likte jeg å få tips om barneklær og barneutstyr. Jeg oppdaga mye bra. Jeg tror ikke de som delte av sine shoppingerfaringer var kyniske eller falske. De bare delte, uten å forvente noe tilbake.
Sånn kan faktisk fortsatt foregå i dag. Når noen fremhever noe, trenger det ikke å bety at det ligger noen baktanke der. Det kan være så enkelt at man har oppdaga noe kult som man vil fortelle andre om.
Det gjør jeg herved her og nå.
Jeg driver mye med klesvask, for å si det sånn. Ikke at vask på seksti grader, rens av tørketrommelfilter eller klesoppheng er min store hobby. Ikke er det min lille hobby heller. Jeg bare gjør det. Med fire barn blir det ganske mye klesvask. Jeg mistenker noen i familien for å la ganske reine klær gå direkte til skittentøykurven, bare fordi de ikke gidder å rydde bort klærne eller ikke helt veit hva de skal gjøre med dem.
Uansett, en hvit skittentøydunk i plast har blitt godt brukt. Den er slitt. Begynner å gå i oppløsning. Det betyr ikke at jeg skal la den vandre heden ennå, men jeg har nå så smått begynt å tenke på at en endring må til. Dunken må etter hvert få hvile. Og noe nytt må få innta baderomshjørnet.
"Herregud, kom til poenget! Hva er det kule du skal fortelle om? Et nytt tørketrommelfilter? Nye klesklyper? En ny hvit plastdunk?"
Nei! Men en haidunk! Sjekk disse da, var ikke de bare verdens kuleste? Med skarpe sølvtenner!
Alle bilder lånt fra Uczarczyk
Sånn. Det var det innlegget, lissom.
Ha en skitten kveld, med eller uten tenner!
