mandag 12. juni 2017

Nå må det bare ut..

Det er noe jeg har tenkt på lenge. I flere år, faktisk. Det har irritert meg, og jeg har tenkt at jeg må skrive det av meg. Men jeg har latt det ligge. Tenk om jeg sårer noen?
Nå har tiden kommet.
Det er noe vi må snakke om.
Nemlig syklister.

Altså, misforstå meg ikke. Syklister er ålreite folk, de, på lik linje med de fleste andre. Syklister har ofte fine allværsjakker. Mange har tights. De har veldefinerte leggmuskler. Og de er sikkert greie både mot dyr og eldre. Så jeg har egentlig ikke noe imot syklister. Bortsett fra den forbaska syklinga!

Jeg kjører bil, og har en hyperaktiv syklist på siden av meg. "Ja ja, han vil kjøre forbi meg på utsida her i førtisonen" tenker jeg raust, og får la ham suse forbi. Nei, da vrenger han brått sykkelen rett foran meg og skal plutselig leke fotgjenger! Bortsett fra at han ikke går! Han sitter jo på sykkelen! Og dette har skjedd såpass mye ganger at nå må vi tørre å snakke om det.

Syklister: dere er syklister! Greit at dere kan leke at dere er en bil eller noe annet motorisert,  og det aksepterer jeg forsåvidt, jeg er for et raust samfunn der vi alle har våre særheter. Men later du som om du er en bil, da må du forholde deg til trafikkregler for bil! Og skal du over et fotgjengerfelt, ja, da må du faktisk gå av sykkelen og fotgjenge! Eller gå, da, som vi også sier.

Du kan i hvert fall ikke holde på å trikse og fikse mellom alle de tre stilartene!  "Hmm, litt sykkelsti nå ja, og DER suser jeg over fotgjengerfeltet, og DER var det rødt lys for biler, men jeg er jo ikke en bil, så jeg kjører på! Og vis fingern til den bilisten som sperrer meg inne, lissom!"

Sorry! Du kan ikke holde på sånn! Det går ikke! For det første er det vel strengt tatt ikke lov og det kan være livsfarlig, i hvert fall hvis du møter en gretten bilist som meg som av prinsipp kun stopper for folk som går over veien i fotgjengerfeltet. (Jeg stopper for folk som jogger også, selv om jeg en gang i blant leker meg tanken på å gi gass når jeg ser en lykkelig veltrent kvinne springe galant i raskt tempo over veien) For det andre leker du faktisk med livet når du driver med den sinnsyke syklinga di over alt. For det tredje provoserer du meg voldsomt med kamikazesyklinga di. Så slapp av litt, lissom!

Pjuu! Det var godt å få dette ut.
Ha en vidunderlig kveld, med eller uten sykkel!


mandag 29. mai 2017

Sårt skilsmisseinnlegg, del 2.

OMG!
Jeg frykter jeg gikk rett i bloggfella, med hjerter og klemz og "takk til fineste du!". Men vet du hva? Det føltes helt rett! Jeg ble oppriktig rørt og glad og trøsta av alle fine kommentarer! Og jeg har veldig godt av å lære meg å ta i mot gode greier, ikke bare flåse og fnyse alt unna.

Så i stedet for å komme med et vannmeloninnlegg jeg snart har skrevet ferdig, fortsetter jeg med enda et innlegg i den samme, såre skilsmissestien. Eller, det vil si, jeg skal ikke utbrodere og klage og tigge om oppmerksomhet eller sympati. Så vi gir oss straks. Men måtte bare få si at det var oppriktig godt for meg å legge ut gårsdagens innlegg. Og det er usigelig godt å vite at mange bra folk har gått den veien jeg er inne på nå, og at de sier at det går bra.

Jeg har det ok, og jeg skylder ungene å være sterk og morsom. Det er sånn jeg vil være. Og det er sånn jeg er. Samtidig som jeg innser at jeg også er den sårbare og triste Pia-versjonen. Den versjonen trenger ikke å komme fram i hytt og pine. Men jeg aksepterer at den er der, den har alltid vært der, og den kommer til å fortsette å være der.

Jeg regner med at jeg straks går over i den mer fjasete bloggstilen. Det er nå det jeg trives mest med.

En siste ting i dette hjerteskjærende blogginnlegget, som viste seg å ikke bli så hjerteskjærende som jeg hadde frykta, er at jeg takker for at jeg har humor. Å spøke om ting funker faktisk bedre enn å kaste seg utfor en foss uten tønne. (Ikke at jeg har prøvd det fosseopplegget. Og ikke har jeg tenkt til å prøve det heller.)

Som vår gode gamle Billy Ocean kanskje ville ha sagt det: "When the going gets tough, the humor get going!" (Og ikke prøv deg med at du aldri har hørt om Billy Ocean! Apropos det, i dag nevnte jeg OJ Simpson i klasserommet, jeg trodde jeg skulle komme med et sykt bra eksempel om et eller annet, og la ut om OJ. Ingen hadde hørt om OJ! Seriøst INGEN! Hvor er verden på vei, spør nå jeg...)

Ha en nydelig kveld, med eller uten ektefelle!

søndag 28. mai 2017

Det å skilles

Jeg tenkte jeg skulle skrive et litt sånn artig og kult innlegg om det å skilles. Men det er ikke mye hverken artig eller kult når det kommer til skilling og sånn. Skilsmisse er faktisk ganske kjipt. Og når man ikke har så lyst til å utbrodere alt om livets tristere sider, så holder man tyst da, og står på der man kan.

Jeg husker før, da ungene var yngre, så kunne jeg slå meg litt sånn hovmodig på brystet da jeg så andre gikk fra hverandre, og jeg kunne tenke "Ja, ja, dem om det! Vi skjønner at ekteskapet har sine nedturer, og vi velger å stå sammen og kjempe, i stedet for å gi opp så lett! Tenk på de stakkars ungene!" Nå eter jeg de orda i meg. Når du klarer å fortsatt holde sammen til tross for nedturer, ja, da har dere fortsatt et ålreit forhold og en felles vilje om å fortsette. Hva når dere ikke lenger har det?

Noe jeg i hvert fall har skjønt, er at å skille seg ikke er for pingler. Har du en åpenlys grunn, som at du er gift med en drittsekk, så er det kanskje enklere. Men når du er gift med en ålreit mann, så er det jaggu ikke lett. Her er det intet drama, ingen heftig krangling. Det er mer...ingenting?

Sjøl føler jeg sorg og skyldfølelse. Ikke fordi jeg og mannen ikke lenger er et ektepar. Men på grunn av ungene. Det å bli mamma ble det aller største i livet mitt. Og jeg har i hele morslivet mitt gjort mitt beste for at ungene skal ha det bra. Det er ikke alltid at mitt beste har blitt så innmari bra. Men sånn alt i alt er jeg fornøyd med åssen jeg har takla mammarollen. Og så veit du at du skal sette deg ned for å fortelle ungene at "Mamma og pappa skal skilles". Gjerne etterfulgt med en liten, kvikk "Hey! Det betyr at vi må selge huset og flytte også!" Skjønner? Ikke artig. Ikke kult. Og jeg har så lyst til å hoppe noen måneder fram i tid og bare se at alt går bra og at alle har det bra og at tinga løste seg. Men enn så lenge må man bare stå i det.
Bilde lånt fra etsy.
 
Når jeg leser sånne skilsmisse-overskrifter har jeg slutta å tenke "What?! Skal de skilles? Så fælt!" Nå tenker jeg mer "Flott for dere! Stå på! Kumbaya! " (Kanskje ikke kumbaya, da, det passa ikke helt inn) Folk har sine grunner til å ta avgjørelser, og andre har ikke innsyn eller oversikt over alle grunner. Og sånn er det.

Nå gjelder det å tenke positivt, ikke sant?

søndag 26. mars 2017

Utydelige rutiner på ungdomsstrinnet

Til lærerne på ungdomstrinnet.

Vi har ikke vært særlig fornøyde med oppstarten på ungdomsskolen, og det viser seg at dere fortsetter med å gjøre Bønnas skolehverdag til en ubehagelig opplevelse. Jeg mistenker dere for å ha snakket med lærene på barneskolen, og dere har sikkert tatt infame beskyldninger fra ustabile lærere for god fisk. Hva med å se Bønna som han er? At noen av lærene på barneskolen hadde problemer med å takle Bønna rent mentalt, sier vel mer om dem enn om ham. Jeg kunne tenke meg å bringe dette videre til menneskerettsdomstolen i Haag. Det ville være interessant å få høre deres syn på hvordan falske rykter kan spre seg fra en skole til en annen, falske rykter som ikke gjør annet enn å ødelegge en velfungerende elevs skolehverdag.

I tillegg til elendige karakterer som dere prakker på ham, har han nå fått såpass mange anmerkninger at dere truer med nedsatt karakter i orden og oppførsel. Jeg blir rystet. Hvorfor gjør dere dette? Hva vil dere, egentlig? Knuse et barnesinn i sin mest sårbare periode, i overgangen fra barn til voksen? Les litt psykologi så kan dere kanskje lære at det er i disse årene at hjernen dannes og at man noen ganger kan finne på litt tull og tøys. Dette er en naturlig prosess! At han har trykket på brannalarmen ved et par anledninger, knust ei toalettskål og punktert dekkene på rektors bil er ikke mer enn man bør regne med blant gutter i denne alderen. Å nedsette en ordenskarakter vil da ikke hjelpe ham?! På barneskolen fikk elevene klare og tydelige beskjeder om hva som var lov og hva som ikke var lov. Jeg har sett i skolens reglement og der står det intet om punktering av bildekk eller toalettskålknusing. Hvordan forventer dere at et barn skal vite forskjell på rett og galt når dere er så lite konkrete?! Hvordan skal en fjortenåring forstå hva dere mener med uønsket adferd? Ønsker dere ikke at Bønna skal snitte hull i medelevers boblejakker, så må jo dette nevnes i forkant! Vi har heller ikke lest hva konsekvensen kan bli hvis skolebøker tas med på gokart-banen og ved et uhell blir innsmurt i gjørme og overkjørt gang på gang til bøkene rett og slett smuldrer opp. Skal Bønna straffes for dette? Nei, her bør dere gjennomgå skolens utydelige rutiner og reglementer.

Et lyspunkt i denne ytterst grå skolehverdagen, er at Bønna har kommet hjem og fortalt at mattelæreren skal ta kontakt med oss angående å få et annet matematikkopplegg for Bønna. Det gleder oss at en av lærerne endelig ser Bønnas potensiale, og vi regner med det er videregående pensum det er snakk om?

Mvh Pia

P.S: Etter en rask telefonsamtale med trinnets matematikklærer, ønsker jeg nå å politianmelde henne. Hun foreslo frekt og freidig at Bønna kanskje burde jobbe med mattebøker fra 4.trinn, siden hun mente at han hadde store hull i basiskunnskapen.  Hva med å tette de hullene, isteden for å plage oss med provoserende samtaler?  Å ringe til oss for å klage og spre ubehag kan hun lett gjøre, mens å lære ham forskjell på pluss og addisjon, nei, se, det tar hun seg ikke tid til! Hva gjør dagens lærere, egentlig, i tillegg til å ha ferie halve året?

tirsdag 21. mars 2017

Haien kommer! Og klesvask.

Jeg har faktisk hatt denne bloggen i snart 8 år. Noe som har forandra seg i disse årene, er at blogging for noen har blitt business. Og folks syn på blogging har vel gått fra ille til verre. Bloggere er avskum, lissom. Falske og overfladiske. Banale og flaue. Glatte og uekte.

Sånn er det jo ikke. Det finnes massevis av blogger der ute, og mye er ekte og bra.
Da jeg begynte å lese blogger, likte jeg å få tips om barneklær og barneutstyr. Jeg oppdaga mye bra. Jeg tror ikke de som delte av sine shoppingerfaringer var kyniske eller falske. De bare delte, uten å forvente noe tilbake.
Sånn kan faktisk fortsatt foregå i dag. Når noen fremhever noe, trenger det ikke å bety at det ligger noen baktanke der. Det kan være så enkelt at man har oppdaga noe kult som man vil fortelle andre om.

Det gjør jeg herved her og nå.

Jeg driver mye med klesvask, for å si det sånn. Ikke at vask på seksti grader, rens av tørketrommelfilter eller klesoppheng er min store hobby. Ikke er det min lille hobby heller. Jeg bare gjør det. Med fire barn blir det ganske mye klesvask. Jeg mistenker noen i familien for å la ganske reine klær gå direkte til skittentøykurven, bare fordi de ikke gidder å rydde bort klærne eller ikke helt veit hva de skal gjøre med dem.

Uansett, en hvit skittentøydunk i plast har blitt godt brukt. Den er slitt. Begynner å gå i oppløsning. Det betyr ikke at jeg skal la den vandre heden ennå, men jeg har nå så smått begynt å tenke på at en endring må til. Dunken må etter hvert få hvile. Og noe nytt må få innta baderomshjørnet.

"Herregud, kom til poenget! Hva er det kule du skal fortelle om? Et nytt tørketrommelfilter? Nye klesklyper? En ny hvit plastdunk?"

Nei! Men en haidunk! Sjekk disse da, var ikke de bare verdens kuleste? Med skarpe sølvtenner!

Alle bilder lånt fra Uczarczyk


Sånn. Det var det innlegget, lissom.

Ha en skitten kveld, med eller uten tenner!

søndag 19. mars 2017

Snapchatfiltere

Jeg himler med øya når jeg ser damer på min egen alder seriøst bruke det snapchatfilteret med blomsterkrans i håret og store, glinsende øyne. Seriøst lissom? Synes du det er flott? Og hvis ja, er det ikke litt kleint å presentere deg sånn?

Men vi har alle våre lik i lasten. (Eller heter det skjeletter i skapet?)

Og jeg må bare her og nå innrømme at jeg digger den engelen på snapchat! (Nå er jeg ikke ironisk. I motsetning til det meste annet jeg skriver. Prøver bare å advare stakkars nye lesere. Sikkert ikke lett å dumpe innom denne bloggen og prøve å bli klok på det jeg skriver. Er jeg seriøs lissom? Eller bare stokk dum? Nu vel)
Engelen er kjempesøt!
Jeg vet ikke om det ville vært passende å bruke et slikt bilde i en mer proff sammenheng. Facebookprofilbilde? Som vedlegg i en CV? Hmmm. Skeptisk.

Her har jeg laget en snasen collage med bloggvennlige ord som enjoy your life og beautiful.

Må nesten gå så langt som å si at jeg elsker det englefilteret. Se så søt man blir! Dessverre slettes kun ansiktshuden ut, foreldet halshud forblir mer autentisk. Men skitt la gå.
Ha en himmelsk dag, med eller uten engler!

lørdag 18. mars 2017

En skrekkelig opplevelse!

Altså, det siste døgnet kunne by på en uvirkelig og surrealistisk hendelse.

La meg starte fra begynnelsen.

Jeg har ikke vært innom bloggen i år. "Why not?", spør sikkert ivrige, gjerne engelsktalende lesere.
Ja, nå kan du lure, svarer nok jeg. Lite blogglyst, antageligvis. Og hvor kult er det egentlig å være sånn hobbyblogger i disse dager. Det var skamfullt å si at man blogga for sju år siden, og jeg kan love deg at det ikke er særlig bedre nå. Blogger du, er du vel egentlig enten stokk dum eller en kynisk løgner og manipulator. De betegnelsene liker jeg ikke å få på meg.

Ok, kom til poenget i denne ulidelig spennende bloggposten din!
Vel, en kjær bloggleser, la oss kalle henne Amelia fra Hobøl, sendte meg en bekymringsmelding. "Hva skjer med bloggen din! Har du blitt hacka?"

Jeg iler skrekkslagen inn i bloggen, i den grad man kan ile inn i en blogg. OG DER OPPDAGER JEG AT HELE PIAS VERDEN ER BORTE!! RADERT! ELIMINERT! (Sorry, caps lock måtte bare brukes)

Isteden var det en spansk skoside som hadde sett sitt snitt til å knabbe min side. Og jeg takker gud for at det var frekke spanske sko, ikke frekke franske kjønnsorganer som hadde inntatt selveste Pias verden.

Nå skal det være retta opp, og jaggu meg sitter jeg og skriver. Og det er jo litt kjekt.

Jeg tror sannelig jeg skal dukke opp seinere i kveld, gjerne med en rabattkode på jeans og hair extensions til dere kjære lesere.

Kødda.

fredag 17. mars 2017

Slutten lissom?

Hva skjer a?
Når du klikker deg inn på det som du trudde var din egen blogg, og så står det bare Zapatos Zapatillos og masse annet om Zapatos og jeg ikke aner hva Zapatos betyr og håper bare ikke piasverden har blitt en luguber sex-side eller noe sånt.
#denfølelsen
#hvaihelveteerzapatos?
#åja,noeskogreier

Livet ass.
Related Posts with Thumbnails