fredag 23. desember 2016

God jul!

Da var det den tida på året igjen. Jeg ser på bilder av ungene at årene går. Jeg tror selv at vi voksne ikke blir eldre.
 
Nå kunne jeg ha kjørt årskavalkade, eller jeg kunne skrevet noe fjasete om julefeiring. Jeg kunne ha vist hvordan jeg pakker inn julegaver, og da ville dere garantert ha ledd. Jeg kunne vist et intetsigende bloggbilde av en tekopp med et lite reinsdyr i sølv ved siden av. Men jeg har ikke noe sølvreinsdyr.
Vi har et par katter da. Men de vil ikke posere ved siden av tekopper. De vil sjelden posere, egentlig. Men han ene ble stum av beundring da han så det nydelige juletreet ungene har pyntet med liv og lyst.
 
Jeg nøyer meg med et enkelt God jul.
Gjør noe bra i jula.


tirsdag 20. desember 2016

Jul på ungdomstrinnet

Til lærerne på ungdomstrinnet.

Ja, det er så mange av dere at det er umulig å vite hvem man skal henvende seg til. På barneskolen hadde Bønna en trofast lærer som vi kunne forholde oss til, mens på ungdomsskolen er det kun kaos.
Forrige uke oppdaget jeg at Bønna hadde tentamen. Det hadde ikke blitt sendt ut noe varsel om dette på forhånd. Ingen mail ventet på meg og ikke en skarve SMS hadde dere tatt dere bryet med å sende ut. Hva hvis eleven hadde tenkt til å ta fri for å handle julegaver akkurat den dagen? Eller hva hvis eleven hadde planlagt en velfortjent egenmeldingsdag? Jeg synes virkelig dere bør forbedre rutiner når det gjelder å informere oss foreldre. Dere kan ikke forvente at en trettenåring skal holde styr på disse dagene, og vi har aldri fått noen opplæring på fronter, så hvordan tror dere at vi får vite om disse heldagsprøvene, egentlig?

Noe av gleden med heldagsprøver, er jo at man kan få ha med seg potetgull og at man kan få gå tidlig hjem. Siden vi ikke fikk vite noe om heldagsprøven før jeg kjørte Bønna ned på skolen, fikk vi heller ikke tid til å handle inn noe snacks. Før jeg dro på yoga-timen med min private coach, rakk jeg å bestille en pizza uten løk og sjampignon. Da pizzabudet fra Peppes troppet opp på skolen, ble han avvist ved døra! Bønna måtte gå ut på gangen for å spise pizzaen sin! Jeg finner ikke ord for å beskrive den krenkelsen dette må ha vært! Hvordan har dere hjerte til å la en stakkars anemisk tenåring sitte på gangen, alene, mens han spiser en pizza og skyller ned med Red Bull? Alle de andre fikk sitte i klasserommet og kose seg med potetgull og sjokolade, mens min sønn ble brutalt skjøvet ut fra fellesskapet.

Jeg lurer også på hvorfor dere har kuttet ut juleverksted og andre juledager? Dette har vært koselige tradisjoner Bønna har satt stor pris på, og jeg håper virkelig dere viderefører dette også på ungdomstrinnet. Og når er klassens juleavslutning? Har Bønna fått en rolle i årets juleskuespill? Hvem har vært castingansvarlig ? Jeg ønsker å ta direkte kontakt for å formidle ønsker om Bønnas rolle.

Vi vet av erfaring at de siste dagene kun brukes til tant og fjas, og ønsker at Bønna kan få bruke tiden til noe fornuftig. Vi sender derfor med ham et kredittkort, og ber om at han får gjort ferdig julehandelen i løpet av de siste skoledagene.

Mvh Pia

P.S: Vi må også få si at vi har store forventninger til Bønnas første karakterutskrift, og minner dere om at vi er en ressurssterk familie både når det gjelder økonomi og advokattetthet, så vi ber dere tenke dere om flere ganger før dere setter de endelige karakterene. God jul.

søndag 18. desember 2016

Å bry seg

"Unnskyld meg, men noe så usmakelig som å legge ut om shoppingtips når verden lider!"

Ja, unnskyld meg. Men jeg veit at mange i verden lider. Og jeg veit at de aller fleste av mine lesere veit det.

Jeg mener på ingen måte å være en overflods- og fråtseblogg, og jeg håper at de av dere som har lest bloggen en stund har sett at jeg gjerne oppfordrer til sunne og gode verdier.

Det er liksom så poppis før jul å appellere til givergleden. Jeg antar at det å støtte en veldedig organisasjon er med på å lette folks samvittighet mens de går bananas i sin egen kjøpekarusell. Du svir av en del tusen på julepynt og julemat og julegaver. Og så sper du på med et par hundrelapper til Røde Kors, for da døyver du din egen dårlige samvittighet.

Det er flott med kampanjer og reklame som får oss til å åpne øynene litt og bry oss om andre. Jeg håper at du husker å gjøre det året rundt.

Men la meg nå, rett før jul, få komme med noen tips til hva dere kan bruke noen slanter på.

Jeg tipser gjerne om vinterklær til syriske barn hos Unicef eller vaksiner hos Leger uten grenser.

Jeg tipser om Foruts nettbutikk og jeg tipser om varme støvler hos Redd Barna.

Jeg tipser om skolemateriell fra Røde kors og juleengler fra Plan.

Jeg tipser om rent vann hos Flyktninghjelpen og kvinnepakke til flyktninger hos Care.
Mange barnehagebarn kjenner apekatten Monki.

Om du går inn og støtter noe av dette, eller om du støtter noe helt annet, er helt det samme for meg. Men for den som mottar støtten, betyr det mye. At du engasjerer deg på en eller annen måte oppfordrer jeg deg til å gjøre.

Vi lever i et overflodssamfunn. Da jeg var i Tanzania forrige måned, strålte unger av glede da vi delte ut skolemateriell. Når jeg sier skolemateriell, mener jeg ikke en iPad eller en fancy lunsjboks med matchende termos. Vi delte ut noen simple kladdebøker og noen blyanter. Tenk deg norske barns reaksjon over samme gaven. De blir jo skuffa hvis de får en blyant eller ei kladdebok. I pakkekalenderen. Hadde de fått noe sånt til jul, ville de vel sett på det som hån.

Jeg skjønner at folk blir maktesløse eller tenker at de ikke kan ta innover seg all elendighet, men vi plikter å gjøre noe. Og noe er så mye bedre enn ingenting.

fredag 16. desember 2016

Nettgodsaker

"Kan du ikke dele noe av alle disse godsakene du kommer over på nettet?"
Jo da, det kan jeg. Her kommer noen norske godbiter.

Kjempefine bilder fra Tiril Valeur
 
 
 
Stilige fjøler fra Freywood


Og noen andre morsomme fjøler fra Pikelus.
Veske fra Mokkanikka

Nå gadd jeg ikke mer. Jeg må gjøre meg klar til håndballkampen. Ha en vidunderlig aften!

torsdag 15. desember 2016

Julegalskap.

Nå merker jeg at det blir for mye for meg.

Overalt ser jeg tilbud, rabatter og fristelser. Absolutt alt og alle kjører julekalendere, der det selvfølgelig skjuler seg den herligste fristelse bak hver eneste luke. Du klarer liksom så vidt å unngå å klikke hjem fantastisk flanellsengetøy bak ei luke, og så dukker det opp verdens kuleste kjole bak neste luke.

Jeg oppdager og får lyst på saker og ting som jeg hverken tidligere har hørt om eller hatt lyst på. Et nytt juleservice? Ja, det ønsker jeg meg! En glassengel med LED-lys inni hodet? Ja, den var da fin! Pute i lin, med potettrykk, laget av narkomane? Ja, så sannelig, den var kul! Og sånn holder jeg på.

Jeg tar meg i å legge igjen kommentarer som "Jeg HÅPer det er HÅP for meg!", "Elgskinn, elgskinn, ELGSKINN!" og "Jeg vil ha den i mocca eller burned tan!" og dette må jo bare være sikre tegn på at jeg er på vei utfor stupet, sånn mentalt sett.

Heldigvis er jeg såpass sterk at jeg klarer å rive fingeren brutalt bort fra handlekurvknappen. Stort sett.
 

Hvordan takler du alle juletilbud? Blir det for mye for deg?



tirsdag 13. desember 2016

Juletrepyroman?

Heisan Kristian!

I dag tikket det inn en latterlig melding fra skolens rektor om at juletreet ute i skolegården har blitt påtent ved hjelp av parafin, og vi foreldre ble bedt om hjelp til å løse dette mysteriet.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte! Har virkelig ikke skolens ledelse noe bedre å bruke tida på enn en liten uskyldig guttestrek! Hvem tente ikke på noe i sin egen barndom? Vi har hatt mye moro i vår familie når bestefar forteller om alle sine skøyerstreker. Det var langt mer enn en skarve edelgran som fikk gjennomgå på hans tid, for å si det sånn!

Jeg synes det er merkelig at rektor til og med truer med politi i meldingen sin. Meg bekjent er det fullt lovlig å tenne opp bål på denne tiden av året. Rektor frykter da vel ikke skogbrann i desember? Å true foreldre på denne måten rett før jul synes jeg faktisk ikke noe om.

Og hva skal man egentlig med et grantre når det finnes så mye flott i plast? Nei, her bommer rektor totalt, og burde vel egentlig være glad for at noen tok skjea i egen hånd og kvittet seg med det gyselige treet. Stygt og usymmetrisk var det også. Og juletrebelysning fra JYSK er altså så harry at jeg ikke finner ord. Tenk også litt på hvor vanskelige dager Bønna har hatt siden treet ble satt opp i skolegården. Han sliter mye med barnålallergi, og det har vært dager da han ikke har orket å møte opp på skolen.

Hadde jeg vært rektor, ville jeg faktisk ha takket for at noen tok seg bryet med å renske litt opp i skolegården, og jeg ville ha satt pris på at noen kanskje kom med noen innspill til hvordan pynte et estetisk og delikat tre i duse pastellfarger.

Mvh Pia

P.S: Bønna har ikke noe med dette å gjøre. Jeg spurte ham rett ut, og han svarte nei, så da er jo den saken ute av verden for vår del. Jeg vet at Bønna oppbevarer en del små kanner med parafin inne på rommet sitt, men slik er jo gutter i den alderen, de samler jo på alt.

mandag 12. desember 2016

Et ødelagt liv? Og bokstaven D

"Mamma, du ødelegger faktisk livet mitt!" brøler sjuåringen.
Du vet, hun som har vært yndig og enkel fram til hun ble skolebarn. Grunnen til at jeg ødelegger livet hennes, er at hun HATER bokstaven d. D går greit. Men det er den lille der. d.

Jeg skjønner at den kan være kinkig. Og jeg skjønner at man kan bli deppa fordi man ikke får ting helt til. Men å ta av til de grader er litt vanskelig å skjønne.

Etter å ha fått smelt med dører, ropt og grått, roer d-problematikken seg, hun setter seg innbitt og rolig ned og retter på noen d-er i boka. Sånn, ferdig med det. Og vi vil nok oppleve flere hindre på vår vei.

Fra vireta
 
Er du også en ond forelder som noen ganger ødelegger livet til ungene dine?


søndag 11. desember 2016

Kokkelimonke

//Spill sponset av Tactic//

"De quizene dine, altså! Du er sannelig god til å juge!"
Yes! Er det noe jeg elsker, så er det å juge. Eller å skrive kreativt, som jeg liker å kalle det.

Et spill helt etter mitt hjerte, er Kokkelimonke. Har du spilt det? Det går ut på at du skal forklare et ord. Og når jeg sier ord, så snakker vi om veldig merkelige ord. Som HEITI, DØKK eller HJON.
Alle kommer med sin forklaring, som deretter leses opp av en kokkelør. Kokkeløren leser alle forklaringene med stor innlevelse, og kommer også med den ekte forklaringen midt i alt våset. Så gjelder det for de andre å gjette hva som faktisk er det riktige.

Det som er det morsomste her, er at du kan juge og fable og lage de mest vanvittige forklaringer. Eller du kan moderere deg litt og skrive en forklaring som folk faktisk vil tro på. Tror medspillerne at din forklaring er den rette, drar du inn poeng.
Vet du hva pukkelblaat betyr?

Kokkelimonke passer for større barn, ungdom og ikke minst voksne. Vi har jo en sjuåring som mer enn gjerne vil bli med på alt av spill, men hun blir et svakt ledd her.

Vil du få flere brettspill-tips, kan dere sjekke ut Tid sammen på facebook.
Og seinere i dag bør du sjekke Pias verden på facebook, der kommer en knall-giveaway!

fredag 9. desember 2016

Kremmergen?

"Unnskyld meg, men hvorfor disser du Forever Living?" skrev en indignert leser.

Her må jeg bare legge meg flat og si at Forever Living-forhandlere selvfølgelig er mennesker på lik linje som alle oss andre. OG...hold deg fast!...jeg har hatt en Forever Living mascara OG en Forever Living dagkrem! Og det var helt toppers produkter! Så jeg har egentlig ingen grunn til å disse Forever Living. (Bortsett fra det Aloe Vera-greiene. Seriøst? Drikke Aloe Vera?)

Det jeg kanskje mest hintet til da jeg skrev noe så vulgært som at jeg burde skytes hvis jeg ble Forever Living-forhandler, var mine elendige kremmeregenskaper. Hvis jeg plutselig hadde blitt en forhandler av et eller annet, ville det vært veldig merkelig. Jeg KLARER ikke å selge noe. Altså, jeg markedsfører gjerne for andre. Det er ikke måte på hvor mye jeg egentlig kan skryte av og føyse opp den minste lille ting. Fleece-sokker med reinsdyrmotiv? O la la! En liten julekule laget av bark? Oh, yes! Ei skjærefjøl formet som en fisk? Hvem trenger ikke det, lissom?

Problemet oppstår når denne skrytinga eller oppføysinga liksom skal gagne meg. Da skjærer det seg. Jeg klarer det vel, men inni meg er det noe som protesterer. Jeg veit ikke hvorfor.

For jeg har da tenkt tanken. "Tenk å ta en liten sum for at folk skal få lese Bønna-innlegga mine!". Eller "Hmm, hva med å legge inn littegrann reklame her og der sånn at jeg kunne dratt inn en liten sum?" Men nei da. Jeg skriver for knapper og glansbilder. Eller et armbånd og et brettspill, i disse dager.

Men å gi bort ting ELSKER jeg. Når vi er inne på emnet brettspill - bare følg med, sier nå jeg, for her vil det snart skje STORE saker!

mandag 5. desember 2016

Oppfølgingsproblemer

Noen ganger prøver jeg virkelig å være en god mor. Her om dagen tenkte jeg å vise en sønn kjærlighet og omtanke. Jeg handla inn både en halvliter julebrus og en Smil. Om kvelden ga jeg ham en god klem, og hvisket "Jeg har kjøpt inn litt godsaker som du kan ha med deg på heldagsprøve i morra"

-Takk. Men jeg har ikke heldagsprøve i morra.

"Eh, okei. Men du kan jo ta det med på neste heldagsprøve!", prøvde jeg muntert.

-Vi er ferdige med alle heldagsprøver.

Fader. At det skal være så vanskelig å få fulgt med.
Rakk ikke å ta bilde av Smilen før den var borte. Men fotograferte noe innen samme sjanger.

søndag 4. desember 2016

Svar på quiz

Nei, jeg har hverken blitt PR-ansvarlig for Listelykke, ei heller spiller jeg trompet. Og skyt meg hvis jeg begynner som Forever Living-forhandler.

For mer enn 20 år siden, gikk jeg rundt og bar på en liten krabat i Tanzania.
Og som det ofte går med slike krabater, vokser de opp og blir kjekke, unge menn. I november skulle den kjekke, unge mannen bli pappa for første gang. Ble det ei jente, skulle hun hete Pia. Og jeg måtte selvfølgelig nedover for å få med meg fødselen av denne nye verdensborgeren
Her er de vorende foreldre. Dagen etter jeg tok dette bildet, startet fødselen.


Nå ble det ikke en Pia, men en Michael Jackson. Nesten like stas det, da. Uansett fantastisk med et velskapt barn som har kommet trygt til verden.
En dag etter fødsel.
 
Å komme fra et hjem på ca åtte kvadrat der en liten familie på tre gjør sitt beste, uten innlagt vann og alt det andre vi tar for gitt, hjem til Norge der vi faktisk vasser i absolutt alt, gjør meg litt trist.
Tanzania, som på mange måter er det vakreste landet jeg vet om, har mye å slite med. Her kunne jeg ha skrevet side opp og side ned, men nøyer meg med å si: Tenk om alle hadde fått det utdanningstilbudet vi får i Norge.
Og du som sitter hjemme og ser bilder og leser nyheter: reis. Ta deg en tur ut i verden. Da lærer du garantert et og annet som du ikke kan lære her hjemme.
Dette bildet er absolutt ikke ment å være latterlig. Det er mer et eksempel på store forskjeller, også innen juledekor. Jeg blir flau og tør ikke å fortelle mine tanzanianske venner hvor mye tid og penger vi bruker på noe så trivielt som julepynt her i Norge....


Ha en fredelig andre søndag i advent!

fredag 2. desember 2016

En av ti. Tid for quiz!

Som den observante leser kanskje la merke til, ble det usedvanlig stille her i bloggen i november. Så hva i all verden skjedde?

Vi kjører quiz, i god, gammaldags Pias verden-stil. Det betyr at jeg presenterer en del historier. Som vanlig er det meste kun løgn og bedrag. Kun en historie er sann. Klarer du å gjette hvilken?

1) Etter å ha observert meg selv på videoklipp fra Østlandsk lærerstevne, gikk det opp for meg at det må være en stor sannsynlighet for at jeg har et eller annet syndrom. Jeg har vært innlagt for testing, og vi får se om medikamenter må til for å roe ned min sterke mimikk og mitt overenergiske kroppsspråk.

2) Jeg har blitt hyret inn som PR-ansvarlig for en av Norges fremste forfattere innen liste og lykke-sjangeren, nemlig Gunn Beate Reinton Rulnes. Jeg har lagt opp boksigneringsplan for henne, og jeg har fulgt henne rundt på diverse events. Jeg har blant annet ansvaret for å dandere bøkene hennes på en delikat og innbydende måte, og også å bistå under boksignering hvis Rulton Rusnes får smerter i armen (noe som ofte skjer), hvis hun skulle få hig etter Pepsi Max (der må jeg holde igjen og ikke gi henne hele flaska, for der går det unna, for å si det sånn!) eller hvis forfatteren får behov for en stille stund (da kommer jeg med en ergonomisk pute og et syntetisk pledd). Ralten Rumsnes er en hyggelig og ivrig forfatter, men hun har stort behov for et sterkt støtteapparat rundt seg, og det er en ære å kunne fortelle at jeg er selve grunnsteinen i støtteapparatet. Vil du forresten møte Runken Reisnes i egen person og få oppleve hvor lykkelig og lett hun er på hånden når hun signerer bøkene sine, er det bare å møte opp på Bærums Verk på søndag. Jeg kan også gjerne signere.

3) Jeg har brukt store deler av november til å planlegge tidenes julekalender, som vil starte opp i morra her i bloggen. Det blir sykt fete premier, som sånn ansiktsrulle med pigger, matkasser, ponchoer og barberhøvler designet for kvinner i førtiårene. Så bare følg med!

4) Jeg dro en svipptur til Tanzania for å overvære fødselen av lille Pia.

5) Jeg har reist land og strand rundt for å holde mitt fantastiske foredrag "Mitt perfekte barn", Bedehuset i Båstad, biblioteket på Gjøvik og sidebygningen til Rema 1000 i Ulefoss har vært fylt opp av ivrige tilhørere. På Edwin Ruuds omsorgssenter i Mysen gikk beboerne rett og slett bananas, og for første gang måtte jeg ty til et ekstranummer.

6) Jeg har blitt forhandler av fantastiske produkter fra Forever Living og kan ikke vente med å få delt Aloe Veraens utrolige egenskaper med dere!

7) Jeg har lagt min sjel i å skape den flotteste julekalender ever. Kun det beste er bra nok for mine barn. Det førte dessverre til senebetennelse i begge armer og langtidssykemelding.

8) Jeg har blitt så veldig opptatt av ølbrygging, og har brygget og brygget den siste måneden. Men nå har jeg gått lei.

9) Jeg og sjuåringen har vært på SPA i Gdansk.

10) Jeg sa ja til å spille trompet under en julekonsert, og har hatt min fulle hyre med å øve. Jeg aner ikke hvordan dette vil gå, men håper publikum viser velvilje de tre minuttene jeg skal være i aksjon.

Oki doki. Som sagt er det meste her kun tant og fjas. Men et av punktene stemmer. Klarer du å gjette hva som er riktig?

torsdag 1. desember 2016

Nedtur på nedtur

Kjære Else- Beth!

Jeg skriver til deg i stor og bunnløs fortvilelse. Det vi trodde skulle bli en gedigen opptur for oss alle, viser seg å være et helvete, for å si det rent ut. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen har vært som å gå fra pest til kolera. Ungdomsskolen viser null vilje til forståelse eller vennlig kommunikasjon. De er tydelig ute etter å ta Bønna. På samtlige prøver de har hatt, jeg gjentar PÅ SAMTLIGE! har Bønna kun fått enere bortsett fra i trommespill der han fikk en sterk toer.
Vi var inne til samtale med læreren i KRLE fordi Bønna angivelig hadde skrevet noe tull og tøys på en prøve. Det var kun uskyldige tenåringsstreker, men læreren virket helt mentalt syk der han bablet om rasisme og hets og truende ytringer. Herregud, de er tretten år! Det er sånn de skriver i den alderen! Dessuten har Bønna aldri vært interessert i hverken K, R eller LE, og jeg regner med at det er dette læreren reagerte mest på. Jeg etterspurte læreren hva slags kompetanse han egentlig har innen KRLE. Har han master i K eller R kanskje? Nei, det hadde han visst ikke. "Men jeg har en kvartårsenhet i sløyd!" sa han og blunket jovialt til meg, og da ble jeg helt satt ut. Prøvde han å være morsom eller var han bare rett og slett frekk?

Jeg håper du kan ta kontakt med skolens ledelse for å sette dem litt på plass. Forklar dem også om Bønnas situasjon, at han er en sårbar og god, men også særs kvikk og intelligent gutt.

Vi har virkelig stilt opp dette skoleåret (bortsett fra de to første ukene da vi var i Syden. Og den turen til New York i forbindelse med høstferien.) Bønna kommer ofte på skolen, han er ren og flott i tøyet, han går til byens beste frisør hver fjerde uke, og han har med seg de nydeligste skolelunsjer. Med dessert. Dette er en gutt som rett og slett har alt. Og så behandles han , og vi, på denne måten. Det er en skam for velferds-Norge.

Jeg håper, Else-Beth, at du kan ta saken videre. Jeg makter ikke mer. Vi har vært positive og imøtekommende fra første stund, men nå sier kroppen stopp. Både jeg og Roar er høysensitive, og vi bør ikke stille på flere møter med negative vibrasjoner.

Mvh Pia

P.S: Vi har hørt rykter om en slags toleransetur som vil finne sted i 10.klasse. Det synes jeg høres flott ut, og vi ønsker at Bønna skal lære å vise større toleranse for grønnsaker. Han tolererer godt ketsjup, hvetemel i vaffelform og det meste av kjøttdeig. Jeg vet om et All-Inclusive hotell på Ibiza der lunsjbuffeten er glimrende for de som sliter med ulik intoleranse, og mitt forslag er at toleranseturen legges dit. Jeg kan gjerne bli med, men har ikke kapasitet til å ta ansvar for noen elever.
Related Posts with Thumbnails