fredag 30. september 2016

Hva var det i pakken?

Jeg hadde jo bestemt meg for å troppe opp i outfit fra Klingel, uansett hva det nå skulle være. (Her bør du lese forrige innlegg om Klingelkvinnen for å henge med).
 
Det viste seg å ikke være et snasent kjøkkenforkle for modne kvinner som dukket opp. Det var faktisk en poncho.
Min gode (og eneste) bloggoutfitfotograf, husets sjuåring, tar jo mest bilder som dette.
 
Men plutselig fikk hun inn et blinkskudd.

Nå ser jeg på tipsene til hvordan style din poncho at jeg bommer på en god del. Egentlig det meste.
Men ponchoen var helt fin den. Sjuåringen har spurt om hun kan få den når den blir for liten for meg. Jeg får jo håpe det tar en stund før man vokser ut av en romslig poncho.

mandag 19. september 2016

Klingelkvinnen?

Det er ikke bare kidsa som synes at mora begynner å bli gammel. Også de som driver med markedsføring på nett har oppdaget meg. "Lubben middelaldrende kvinne uten særlig klessans?" har de kanskje googlet, og så popper Pias verden opp.

Det er dårlig med sånn sponsing av klær for mitt vedkommende. Jeg husker at jeg en gang fikk en tights. I velur. Den var fin, den. Litt slaskete i strikken har den blitt, men den er fortsatt i bruk i de seneste kveldstimer. Jeg har fått noen snasne nattkjoler. I fjor fikk jeg forespørsel om jeg ville motta en badedrakt fra en nettbutikk som het Klingel. Jeg sjekka bare den badedrakta, og jeg synes den var riktig så flott. Det synes jeg fortsatt.

Nå har jeg på nytt fått forespørsel om jeg vil ha et plagg fra denne Klingel. Jeg ble jo litt skeptisk da jeg gikk inn i nettbutikken og sjekka hva slags klær de egentlig hadde. Det er tydeligvis litt eldre kvinner som er målgruppa. Men skitt au, jeg skal ikke være kresen.
Her har jeg laget en liten collage. Er nå disse klærne noe for meg, undrer jeg? Er disse klærne for noen som helst, egentlig? Jeg tror jeg aldri har sett sånne klær blitt brukt. Jeg ser kvinnene poserer på kjøkkenet, det er kanskje der slike klær brukes?

Som dere kanskje skjønner av min første collage, føler jeg at jeg har rett til å bli litt skeptisk. Men men. Jeg er ikke kranglevoren eller utakknemlig. Får jeg tilsendt en sånn snasen outfit, bør jeg for skams skyld ha det på meg. Kanskje det kan være passende antrekk når jeg skal holde det derre foredraget i Oslo i november?

Men, som vi alle vet, en nettbutikk kan ha flere sider. Jeg så rett og slett forbi kjøkkenoutfitsa, og fant flere kjoler som jeg kunne ha gått med. Så nå er jeg spent på hva jeg egentlig får i posten? Hva tror du? (Kanskje får jeg ingenting hvis Klingelfolka leser dette...)


Kjære Klingelfolk, ikke bli i harnisk over min harselering over kjøkkenoutfits i første avsnitt. Disse kjolene her kunne jeg helt fint ha gått med, uten å ha følt meg som kjerring. Seriøst.

billettmerke: "venter spent"

søndag 18. september 2016

Flau over mora

Mamma, dette er bare sykt flaut!

Dagens tema, og det som selvfølgelig er sykt flaut, er den musikken jeg hører på. Jeg hører da IKKE på Tor-Gunnars eller Fred-Ingvars eller Tor-Martins. Ei lytter jeg til Abba eller Boney M.  Jeg hører rett og slett på mye musikk sånn som ungdommen likar. Jeg hører på P3 i bilen. Og det er sykt flaut. Jeg skjønner det. Det er ikke alt som er kvalitetsmusikk, og eldste sønnen mener at man ikke bør høre på musikk som settes sammen på en synth eller med et dataprogram. Femtenåringen synes ikke jeg skal høre på musikk som inneholder ord som fuck. For han mener at jeg nærmer meg femti, og bør holde meg unna ungdomssmusikk.

Jeg prøver å fortelle at jeg IKKE nærmer meg femti, og at alle fritt kan høre på den musikken de vil. Men jeg når ikke fram. Det ER sykt flaut at jeg hører på sånn musikk. Ferdig snakka.

søndag 11. september 2016

Bønna endelig klar for ungdomsskolen!

Til Bønnas lærer (tror det var 7c?)

Heisan! Nå er vi hjemme igjen fra en deilig og velfortjent Syden-tur! Det var godt for oss alle å lade batterier før et hektisk skoleår starter. Bønna var blant annet på en tre ukers mindfullness-camp i Tyrol i juli, og det ble viktig for ham å få kommet til hektene igjen. Beklager at vi ikke ga beskjed om at Bønna ble borte de to første ukene av skoleåret, men jeg regner med at det går seg fort til. Han er en særs intelligent gutt, og hva utgjør vel to uker i et lang skoleliv? Læreren på barneskolen var rett og slett helt nazi når det gjaldt fravær, og det var jo merkelig siden alt de drev med der kun var tant og fjas. Men nå er vi gudskjelov ferdige med den delen av livet, og gleder oss til å starte med blanke ark og en god del tegnestifter.

Vi gleder oss til første møte med ungdomsskolen, og jeg har forstått det straks er et foreldremøte. Vi som foreldre stiller selvfølgelig, og jeg kan gjerne ta med en mugge ferskpresset tomatjus. Som foreldre vet vi at det er utrolig viktig å engasjere oss fra første stund. Vi har selvfølgelig vært på banen i alle Bønnas skoleår, men det er jo nå det virkelig gjelder, ikke sant? Vi gleder oss veldig til Bønnas første karakterer, som vi regner med blir liggende i toppsjiktet.

Jeg har noen innspill til hva vi kunne ta opp på et slikt foreldremøte.

Noe jeg kunne tenke meg å ta opp så tidlig som mulig, er dette med russebuss. Hvordan velges russebussgruppene? Vi har klare føringer på hvem vi ønsker Bønna skal dele buss med. Vi støtter ham selvfølgelig økonomisk, men det er vel en fordel om vi får satt i gang med en slags pengeinnsamling? Det blir kanskje oss mødrene som må gjøre en innsats, så vidt jeg vet er det ikke lov med barneslaveri i dette landet;)  Hva med byttekvelder der vi selger vesker og klær vi har gått lei av? Eller at vi arrangerer en champagnefrokost hver måned der alle betaler pr kuvert og overskuddet går til russebusskassa? Jeg regner med at dere har kompetanse og erfaring her, men jeg vil bare at dere skal vite at vi er positive og stiller opp når det gjelder dette! Det ville være trist om vår sønn havnet i russebuss sammen med noen som strengt tatt ikke er så motiverte for russetiden, og vi ønsker å være i forkant her.

Skoleball. Når blir det? Hvilke kriterier legges til grunn for å bli årets skoleprins? Er det valgfritt hva man ønsker av transport? En fetter av Roar jobber i oljeindustrien og har et par helikoptre stående nå, kunne det vært aktuelt som transportmiddel til og fra ballet? Kunne vi få sett på menyen i forkant, det kan tenkes jeg har noen innvendinger der.

Før foreldremøtet har jeg forberedt en liten powerpoint med bilder fra Bønnas fødsel fram til nå, for å skape et humant og hyggelig bilde av Bønna. Jeg håper det kan bli satt av en times tid slik at vi får fortalt litt om Bønna og hans situasjon. Det er ikke alltid lett å være ungdom med glutenintoleranse og uren hud i disse dager.

Mvh Pia

P.S: Nå kommer Bønna og påstår hardnakket at det er 8.klasse han har startet i? Jeg merker jeg blir litt forvirret nå, jeg mener å huske at vi startet ungdomsskolen i 7.?

lørdag 10. september 2016

Sju på rappen

Hvorfor har du så lite bilder i bloggen nå for tiden? Andre bloggere gjør seg flid med fotografering, mens du?!
Det er nå skrivinga som er min greie. Ikke fotograferinga. Jeg prøver å ha et eller annet bilde til hvert innlegg, men så var det denne tida da. Og plis ikke sammenlign meg med folk som faktisk har blogger som yrkestittel. Dette er kun en hobby!

Hobby? Alle bloggere er kjøpt og betalt, og de sponses hele tiden!
Igjen, det er forskjell på de som ER bloggere, og de som driver med blogging. Det er enormt mange som skriver blogg. Det er ikke mange som tjener på bloggen sin. Jeg har ikke annonselenker, jeg har ikke reklamebannere og jeg tjener ingenting. Noen ganger har jeg takket ja til en liten dings. Noen ganger har jeg takket ja til noe som jeg har valgt å gi videre til en av dere. Det er ikke verre enn det.

Før hadde du sykt mange bilder av ungene dine. Har du fått en lærepenge, nå, eller, siden du ikke eksponerer dem lenger?
Jeg hadde ikke sykt mange bilder av ungene før. Jeg mener jeg hele tida har eksponert dem med måte. Jeg angrer ikke på det jeg har lagt ut, og jeg har heller ingen skrupler mot å legge ut bilder av dem nå. Grunnen til få bilder er vel like mye det jeg svarte på første spørsmål - jeg har ikke tid til å ta så mange bilder. Det er faktisk noe jeg har lært gjennom alle de åra jeg har blogga - det er tull å ta bilder og filme absolutt alt ungene er med på. Vær til stede isteden. Hvor ofte gidder jeg å dra fram bilder fra syttenåringens andre juleavslutning? Aldri.

Men hva tenker du om å legge ut bilder av barn?
Åra med blogging har nok ført til at jeg har blitt mer bevisst på hva jeg legger ut. De første åra så jeg ikke noe negativt ved å legge ut bilder av ungene. Som jeg skreiv i forrige svar, angrer jeg ikke på det jeg har lagt ut. Og ungene har fram til nå klart seg fint, ingen sjikane eller psykiske problemer på dem på grunn av moras utlevering. (Det er klart - senskader kan vise seg om noen år...) Men jeg tar jo ting til meg. Når veldig, veldig mange advarer mot å dele bilder av barn, skjønner jeg jo at det er noe man bør tenke på. Så jeg tenker på det. Og jeg ser at det er vel egentlig ikke så nødvendig å skulle dytte ungene inn og ut i den store verdensveven. De kan få gjøre det sjøl, hvis de ønsker det. Mora trenger ikke å gjøre det. Men igjen, hvis man bruker hodet og tenker over hva man gjør og hvorfor man gjør det, så ser jeg ingen grunn til å være hysterisk over å legge ut bilder av barna sine. Jeg kommer sikkert til å dele flere bilder av ungene mine. Men trenger ikke samtidig å skrive fullt navn pluss dele en eller annen privat eller intim greie.

Du, dette huset som dere bygget og så plutselig ble det lagt ut til salgs. Hva skjedde egentlig??
Ha ha, vi fikk et innfall. Det var et idyllisk småbruk i sentrum som var til salgs. Vi hadde lyst på det. Men egentlig ikke mer lyst på det enn det huset vi bor i nå. Så vi slo det først fra oss. Men så klarte vi ikke å la småbruket ligge, og vi tenkte skitt au, vi kan vel prøve og se, får vi langt over takst for huset vårt, har vi jo gjort det bra økonomisk. Så vi la ut vårt hus til salgs. Vi fikk ikke inn bud på over takst. Vi fikk ikke en gang bud til takst. Og da kutta vi ut. For vi har et supert hus, og det var absolutt ikke sånn at vi ville selge til en hver pris. Vi sjekka markedet, liksom. Det er ikke sikkert dere skjønner hva jeg prøver å forklare her, så for å gjøre det kort: Vi selger ikke huset. Vi flytter ikke.

Hvorfor skriver du ikke om Bønna? Det er jo derfor folk vil lese bloggen din!
Jeg kan ikke skrive om Bønna hele tida. Og så er det noe med å bruke opp alle ideer og å gå lei. Jeg har liksom fulgt Bønna gjennom samtlige årstider og begivenheter, det blir bare å melke gamle tanker, synes jeg, hvis jeg fortsetter å skrive om ham. Men nå har jeg latt Bønna ta steget fra barneskolen til ungdomsskolen, så da kan det vel dukke opp noen flere ideer i ny og ne.

Kunne du ikke lagt ut noen snasne tips om hvordan man lager granola?
Nei. Jeg vet faktisk ikke hva granola er.

tirsdag 6. september 2016

Foredrag, faktisk!

I løpet av de åra jeg har blogga, har det dukket opp diverse forespørsler. Avis. TV. Foredrag. Jeg sier alltid nei. Som oftest fordi jeg ikke har lyst. Eller så tør jeg ikke. En sjelden gang har jeg tenkt "Åh, akkurat det hadde jo vært litt spennende, da!".  Men så feiger jeg ut.

Jeg ble spurt om å holde et foredrag under Østlandske Lærerstevne, som finner sted i november. Jeg hadde bittelitt lyst, men samtidig tør jeg jo ikke. Så jeg svarte nei. Jeg ble bedt om å vurdere det litt mer. Men hva var vitsen i det? Jeg tør jo ikke. Og når det er ting som man har litt lyst til, men samtidig er redd for, er det jo tryggest å si nei, ikke sant? For tenk om man dummer seg ut. Tenk om alle stirrer på deg og tenker KOKO! Tenk om ingen skjønner at jeg prøver å være morsom. Tenk om folk klapper litt sånn høflig, reiser seg underveis, sukker høyt, stiller ubehagelige spørsmål? Nei, da er det bedre å feige unna først som sist.
Veldig stolt av den kursbeskrivelsen der.
 
Så hørte jeg om en mannlig kollega som også hadde blitt spurt om å holde foredrag. Han sa selvfølgelig ja med en gang. Så gøy! Tenkte han sikkert. En erfaring rikere. En utfordring. Sjansen til å prøve noe annet. Det er så mange menn som bare hopper i det. De er ikke nødvendigvis flinkere enn oss damer. Men de bare tør, de, uten de dumme hvahvishvorfor?

Greit. Han turte. Da skal jaggu meg jeg også tørre. Så jeg sa JA.

Nå skal jeg da holde et foredrag om samarbeid hjem-skole. Et underholdende et. På to timer. Jeg trodde vi snakka sånn et kvarter. Det hadde jeg fiksa. Men to timer blir sikkert flott. Og jeg skal jaggu meg klare det.

Og det hadde vært veldig hyggelig om noen av dere kom. Så dere kan utstråle varme og vennlighet, lissom.
OMG

Til de av dere som seriøst kommer - det skal bli et bra foredrag, altså. Jeg tenker så det knaker. Bønna-quiz og et rykende ferskt Bønna-brev blir det i hvert fall.
Related Posts with Thumbnails